Tidligere gitte eksamensoppgaver Jus og militærmakt ... - Forsvaret

Tidligere gitte eksamensoppgaver
Jus og militærmakt (JMA)
2009-2012
Oslo, 11. desember 2012
Forsvarets høgskole

Forsvarets Forsvarets høgskole
høgskole
Fag: Fag: Jus Jus og og militærmakt militærmakt (JMA)
(JMA)
Dato: Dato: 3. 3. desember desember 2012
2012
Kl: Kl: 0900 0900 - 1200
Tillatte hjelpemidler:
Konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan inneholde under- og
overstrekninger av enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og
rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Samtlige spørsmål skal besvares.
Artikkelen nedenfor er hentet, og oversatt fra, engelsk Wikipedia. Original artikkel er
vedlagt på side 3.
Side 2 av 37
Eksamen
Eksamen
Armenia var et sovjetisk transportskip under andre verdenskrig ombygd for å frakte både
sårede soldater og militær last. Skipet hadde opprinnelig blitt bygget som et passasjerskip
for trafikk på Svartehavet, og var et av de første passasjerskip bygget i Sovjetunionen.
Armenia ble senket 7. november 1941 av et tysk He 111 torpedobombefly, mens skipet
evakuerte flyktninger og sårede militære og ansatte fra flere av sykehusene på Krimhalvøya.
Det er anslått at mellom 5000 og 7000 mennesker døde i forliset, inkludert opptil
2000 uregistrerte passasjerer. Det var bare åtte overlevende. Disse ble plukket opp av et
eskortefartøy. Det var røde kors malt på begge sider av skipet, men korsene ble ignorert av
pilotene under angrepet.
Denne hendelsen fant sted før Genevekonvensjonene av 1949 med senere tilleggsprotokoller
trådte i kraft. Besvar spørsmålene nedenfor etter gjeldende Krigens folkerett.
Spørsmål 1
Identifiser minst to mulige brudd på krigens folkerett i artikkelen.
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Spørsmål 2
Identifiser hvem som kan bli straffet for bruddene på krigens folkerett du har beskrevet i spørsmål
1.
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Spørsmål 3
Forutsett at de åtte overlevende blir plukket opp av et tysk fartøy.
Har de åtte overlevende krav på krigsfangestatus?
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.

Vedlegg 1: Soviet hospital ship Armenia
Side 3 av 37
The Armenia was a transport ship operated by the Soviet Union during World War II to carry
both wounded soldiers and military cargo. It had originally been built as a passenger ship for
operations on the Black Sea, one of the first passenger ships constructed in the Soviet Union.
Armenia was sunk on 7 November 1941 by German torpedo-carrying He 111 aircraft while
the ship was evacuating refugees and wounded military and staff from several of Crimea’s
hospitals. It is estimated that between 5,000 and 7,000 people died in the sinking, including up
to 2,000 unregistered passengers on board the ship. [1] There were only eight survivors, who
were picked up by an escort vessel. There were red crosses painted on both sides of the ship;
however, they were ignored by the pilots during the attack. [2]

Forsvarets høgskole
Fag: Jus og militærmakt
Dato: 9. september 2012
Kl: 0900 – 1200
Tillatte hjelpemidler:
Konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan inneholde under- og
overstrekninger av enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og
rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Samtlige spørsmål skal besvares.
Legg til grunn at Storestat og Lilleland er medlemmer i FN og parter til de fire
Genevekonvensjonene, med tilleggsprotokoller. De er også parter til Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen.
Side 4 av 37
Eksamen
Høsten 2012 forsøkte Storestat å ilandsette store militære styrker på øyen Lilleland. På grunn av
været ble operasjonen mislykket. Flere stater fordømte handlingen som en krigshandling i strid
med FN-pakten. I FN var det mange og lange diskusjoner om operasjonen, men siden Storestat var
fast medlem i Sikkerhetsrådet kom det ingen formell uttalelse fra FN.
Forsvarsministeren i Storestat ble intervjuet om operasjonen på TV. Han uttalte:
Lilleland prøvde å løsrive seg fra Storestat for 28 år siden i en voldelig borgerkrig som varte
i over tre måneder. Her ble flere lojale politifolk og soldater drept. Storestat har aldri
akseptert løsrivelsen, og vi anser Lilleland for å være en provins av Storestat. Vi har ventet
tålmodig på at denne konflikten skulle løse seg med diplomatiske midler, men dette har
vist seg å være nytteløst. Vi så ingen annen utvei enn å legge fysisk makt bak vårt krav.
Dessverre var været til hinder for en vellykket operasjon.
Jeg har merket meg at enkelte hevder at dette var en handling i strid med FN-pakten. Siden
Lilleland ikke er en stat kan ikke dette være tilfelle. FN-pakten skal fremme fred mellom
stater og den brytes ikke dersom en stat håndterer sine interne anliggender. Jeg vil minne
om at Storestat har et flere hundre år gammelt territorielt krav på Lilleland. Kun en million
av Lillelands befolkning er urbefolkning. Resten av Lillelands 10 millioner innbyggere er
etniske storestatere. Lilleland er også en øy som delvis ligger i Storerstats territorialfarvann,
kun 3 nautiske mil fra Storestats fastland. Sist, men ikke minst, er Lilleland ikke medlem av
FN, noe som må ses på som et absolutt bevis på at Lilleland ikke er en egen stat.

Side 5 av 37
Det alvorlige her er at opprørsbevegelsen senket to av våre fartøy utenfor Lilleland.
Dessuten skjøt de flere av våre skipbrudne soldater mens de var i havsnød utenfor Lilleland.
Begge deler er straffbart etter både Storestats interne rett og etter folkeretten.
Lillelands president ble konfrontert med forsvarsministerens uttalelse og hadde følgende
kommentar:
Spørsmål 1
Det kan ikke herske tvil om at Lilleland løsrev seg fra Storestat den 3. april 1984. Dette er vår
nasjonaldag, og den feires hvert år med store militærparader over hele øyen. 30 av verdens
stater har anerkjent oss og vi har gode forbindelser med langt flere stater.
Det er for så vidt riktig at vi ikke er medlem i FN, men grunnen til dette er at Storestat har
blokkert alle våre forsøk på å få medlemskap. Det er også riktig at Lillelendere og
Storerstatere er ett og samme folk med samme språk og kultur, men det betyr ikke at vi bor
i samme stat. Faktum er at vi har levd i fred og fordragelighet med andre stater i området i
snart 30 år.
Hva angår senkningen av fartøyene finner jeg uttalelsene noe spesielle da det må være
åpenbart at dette var lovlige krigshandlinger. På den annen side beklager vi at vi måtte
skyte mot vårt broderfolk i Storestat, men soldater som ikke har overgitt seg er militære
mål. Disse kan skytes så lenge de ikke har overgitt seg.
Er Lilleland en selvstendig stat?
Spørsmål 2
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Klassifiser konflikten?
Spørsmål 3
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Forutsett at konflikten er en internasjonal, væpnet konflikt
Var senkningen av fartøyene og skuddene mot soldatene i tråd med krigens folkerett?
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.

Forsvarets Forsvarets høgskole
høgskole
Fag: Fag: JUMA JUMA
JUMA
Dato: Dato: Dato: 22. 22. juni juni 2012
2012
Kl: Kl: 0900 0900 - 1200
Tillatte hjelpemidler:
Konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan inneholde under- og
overstrekninger av enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og
rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Samtlige spørsmål skal besvares.
Teorioppgave:
Spørsmål 1
Side 6 av 37
Eksamen
Eksamen
Gjør rede for når medlemmer av de væpnede styrker ikke er militære mål i en internasjonal, væpnet
konflikt.
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Praktikumsoppgave:
Legg til grunn at Storestat og Lilleland er medlemmer i FN og parter til de fire
Genevekonvensjonene, med tilleggsprotokoller. De er også parter til Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen.
For 6 år siden angrep Storestat Lilleland. Krigen viste seg å bli totalt utmattende for begge sider og
2 års krigføring resulterte i at begge sider avsluttet kamphandlingene uten noen formell
våpenhvile eller fredsavtale. Resultatet av krigen medførte kun mindre grenseendringer til lands,
men Storestat fikk kontroll over en liten øygruppe nord for Lilleland og Storestat som før
krigsutbruddet hadde vært en ubestridt del av Lillestans territorium.
Lilleland tok opp saken i FN. Der fikk Storestat massiv kritikk, men et formelt vedtak ble det ikke
enighet om. Behandlingen i FN fikk store oppmerksomhet i Lillelands medier. Det ble der hevdet at
Storestat var en krigshisser. Det ble også slått stort opp at lokalbefolkningen på øygruppen de siste
årene var blitt tvunget til å oppgi sin tilhørighet til Lilleland. Storestat hadde blant annet forbudt
det lokale språket, en dialekt av Lillelands offisielle språk, og samtlige innbyggere har blitt tvunget
inn i Storestats statskirke.
Som følge av manglende vedtak i FN tok Lilleland saken i egne hender. I løpet av noen uker våren
2012 angrep de øygruppen og fikk raskt kontroll over den.

Side 7 av 37
Storestat hevdet at angrepet var i strid med folkeretten. Lilleland motsatte seg dette og hevdet at
angrepet i realiteten var en forlengelse av krigshandlingene som startet for 6 år siden. Videre
hevdet de at behandlingen i FN viste at angrepet var berettiget og at Storestats behandling av
befolkningen på øygruppen gav tilstrekkelig rettslig grunnlag for angrepet.
Spørsmål 2
Var Lillelands angrep på øygruppen i tråd med FN-pakten?
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Under offensiven våren 2012 opprettet Lillelands væpnede styrker en stor krigsfangeleir. Hit ble
alle medlemmer av Storestats væpnede styrker sendt i fangenskap. I samme leir ble det også
plassert en del byråkrater tilhørende Storestats lokaladministrasjon for øygruppen. Dette var
personer som ikke hadde noen tilknytning til øygruppen, men som hadde kommet fra Storestat til
øygruppen for å gjennomføre Storestats politikk på øygruppen.
Byråkratene krevde å bli sluppet fri da de ikke hadde gjort noe galt. Major Lars Holm,
kommandanten i krigsfangeleieren, bestred dette da byråkratene hadde deltatt aktivt i
stridighetene ved å gjennomføre lovverk som åpenbart var i strid med menneskerettighetene.
Dessuten viste han til Tilleggsprotokoll I artikkel 45 der det står at tilfangetatte personer skal anses
å være krigsfanger dersom det er tvil om deres status.
Spørsmål 3
Kan byråkratene anses å være krigsfanger?
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.

Forsvarets høgskole
Fag: Jus og militærmakt
Dato: 4. juni 2012
Kl: 0900 – 1200
Tillatte hjelpemidler:
Konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan inneholde under- og
overstrekninger av enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og
rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Samtlige spørsmål skal besvares.
TEORIOPPGAVE
Spørsmål 1
Gjør rede for når Forsvaret kan bruke militærmakt mot egne borgere i fredstid.
Gi to eksempler på hvordan bruk av militærmakt i praksis kan brukes mot egne borgere.
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
PRAKTIKUMSOPPGAVE
Side 8 av 37
Eksamen
Krigen mellom Lilleland og Storestat fikk en brå slutt da en FN-ledet militær styrke intervenerte
med hjemmel i FN-paktens artikkel 42. Intervensjonen kom som følge av mistanke om etnisk
rensing av sivilbefolkningen på begge sider i konflikten. Flere av de politiske lederne i Lilleland og
Storestat ble satt under etterforskning for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Etterforskningen av tidligere president i Lilleland, Peder Ås, viste at han var ansvarlig for flere
krigsforbrytelser. Tiltale ble siden tatt ut og både aktoratet og president Ås fikk lagt sin sak frem for
domstolen. Enkelte av handlingene var domstolen imidlertid i tvil om var krigsforbrytelser og av
den grunn ba de om en bredere juridisk utredning av handlingene.
Du er utreder i den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag, og har fått i oppdrag å vurdere
om en angrepsordre gitt av presidenten var i strid med krigens folkerett.
Presidenten beordret den 25. oktober 2011 et angrep på en liten landsby i Lilleland rett ved
grensen mellom Storestat og Lilleland. Angrepet resulterte i at 97 sivile ble drept og 48 ble alvorlig
såret. Kun 3 medlemmer av Storestats væpnede styrker ble drept og kun 1 alvorlig såret.

Side 9 av 37
Etterforskningen avdekket at det kun befant seg et lite lag på 7 personer fra Storestats væpnede
styrker i landsbyen.
I følge aktoratet var angrepet åpenbart i strid med krigens folkerett. Aktoratet påpekte under
rettsforhandlingene at angrepet i hovedsak ble rettet mot den del av landsbyen der etniske storere
bodde. Ingen etniske lillelendere ble drept eller såret. Angrepet var, i følge aktoratet, i realiteten
etnisk rensing av storere. Videre var laget fra Storestats væpnede styrker et sanitetslag som hadde
fått i oppdrag om å etablere en sanitetsleir i utkanten av byen.
President Ås bestred at dette var en krigsforbrytelse. Han påpekte for det første at sanitetslaget
ikke hadde skilt seg ut med genferkorset, og det var derfor ingen synlig forskjell på disse soldatene
og andre ordinære soldater i Storestats væpnede styrker. Laget hadde følgelig ikke beskyttelse som
et sanitetslag, selv om presidenten for så vidt aksepterte at han på angrepstidspunktet var klar over
at det var et sanitetslag. President Ås hevdet at det var genferkorset som gav beskyttelse, ikke hans
kunnskap om lagets oppgaver og gjøremål.
For det andre mente president Ås at målet for angrepet ikke bare var medlemmene av Storestats
væpnede styrker, men også en radiostasjon som i følge etterretningen befant seg i landsbyen. Det
var, i følge president Ås, på dette tidspunktet i krigen uhyre viktig å avskjære all
radiokommunikasjon for å forhindre Storestats fremrykning inn i Lilleland. Aktoratet bekreftet
under rettsforhandlingene at det gikk rykter om en radiostasjon i området, men at dette viste seg å
kun være desinformasjon fremsatt av Storestats væpnede styrker.
Spørsmål 2
Spørsmål 3
Lovlige mål:
a) Var medlemmene av Storestats væpnede styrker lovlige mål i henhold til krigens
folkerett?
b) Var den angivelige radiostasjonen et lovlig mål?
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Lovlig angrep: Forutsett at både medlemmene av Storestats væpnede styrker og den
angivelige radiostasjonen var et lovlig mål.
Var angrepet i strid med krigens folkerett?
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.

Forsvarets høgskole
Fag: Jus og militærmakt
Dato: 15. juni 2012
Kl: 0900 – 1200
Side 10 av 37
Tillatte hjelpemidler:
Konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan inneholde under- og
overstrekninger av enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og
rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Samtlige spørsmål skal besvares.
Spørsmål 1
Eksamen
Gjør rede for forbudet mot bruk av menneskelige skjold og hvordan bruk av menneskelige skjold
påvirker den annen parts muligheter for angrep.
Spørsmål 2
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Ta utgangspunkt i vedlagte og gjør rede for det rettslige grunnlaget for bruk av militærmakt under
øvelse Gangsås i november 2011. Grunnloven § 99 er vedlagt.
Spørsmål 3
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
I artikkelen uttaler nestkommanderende ved 2. bataljon på Skjold, major Jan Helge Dale:
I Forsvaret har vi vært fokusert på rene krigsoppdrag og det er dette vi har brukt tid til å øve
på. Nå har vi endelig fått tid og anledning til å øve på bistand til sivile myndigheter her til
lands. Dette er vi svært fornøyd med.
Gjør rede for hvilke regler som kommer til anvendelse i ”rene krigsoppdrag” og i ”bistand til sivile
myndigheter”.
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.

Grunnloven § 99
Side 11 av 37
Ingen maa fængslig anholdes, uden i lovbestemt Tilfælde og paa den ved Lovene
foreskrevne Maade. For ubeføiet Arrest, eller ulovligt Ophold, staa Vedkommende den
Fængslede til Ansvar.
Regjeringen er ikke berettiget til militær Magts Anvendelse mod Statens Medlemmer,
uden efter de i Lovgivningen bestemte Former, medmindre nogen Forsamling maatte
forstyrre den offentlige Rolighed og den ikke øieblikkelig adskilles, efterat de Artikler i
Landsloven, som angaa Oprør, ere den trende Gange lydelig forelæste af den civile
Øvrighed.

Forsvarets høgskole
Fag: Jus og militærmakt
Dato: 2.3 - 2012
Kl: 0900 – 1200
Side 12 av 37
Tillatte hjelpemidler:
Konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan inneholde under- og
overstrekninger av enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og
rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Samtlige spørsmål skal besvares.
Eksamen
Oppgaven skal løses etter gjeldende folkerett. Legg derfor til grunn at USA var medlem av FN og
part til de fire Genevekonvensjonene, med tilleggsprotokoller, og Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen på tidspunktet for bombingen av Hiroshima og Nagasaki.
Spørsmål 1
Gjennomfør en proporsjonalitetstest av de to bombingene av Hiroshima og Nagasaki.
Ta utgangspunkt i den vedlagte artikkelen fra Wikipedia.
Spørsmål 2
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Hvilke forpliktelser, jf TP I artikkel 57, hadde US Army og de enkelte involverte soldatene i
forbindelse med bombingen av Hiroshima og Nagasaki?
Ta utgangspunkt i den vedlagte artikkelen fra Wikipedia.
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.

Forsvarets høgskole
Fag: Jus og militærmakt
Dato: 9/12 - 2011
Kl: 0900 – 1200
Tilletne hjelpemiddel:
Konvensjonssamling(ar). Konvensjonssamlinga(ne) kan innehalde alle typer under-og
overstrekingar og dessutan tilvisingar til andre føresegner og rettsavgjerder.
Konvensjonssamlinga kan ikkje innehalde eigne stikkord og notat.
Alle spørsmåla skal svarast på.
Teorioppgåve:
Side 13 av 37
Eksamen
Spørsmål 1
Gjer greie for mogelege brot på ulike rettslege grunnlag (heimlar) som kan tenkjast dersom
ein stat bruker giftig gass som krigføringsmiddel i ei internasjonal, væpna konflikt.
Grunngje svaret, og vis til relevant(e) heimel/heimlar.
Praktikumsoppgåve:
Legg til grunn at Storestat og Lilleland begge er medlemmer i FN og partar til dei fire
Genèvekonvensjonane, med tilleggsprotokollar. Dei er óg partar til Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen.
Tilhøvet mellom Storestat og Lilleland er svært godt. Det kjem difor som ei svært stor overrasking
at ein person, som har stole forsvarshemmelegheiter frå Lilleland, verker å tilhøyre Storestat sine
væpna styrker. Vedkommande vert fengsla, men nektar å oppgje kven han er og kva han eigentleg
heiter. Oberstløyntnant Ås leier avhøyret, men kjem ingen veg. Etter eitt døgn med intensive
avhøyr, konkluderer han med at fangen er ein godt trena spion som tilhøyrer ei anna statsmakt.
Oberstløyntnant Ås gir opp, og ber Lilleland si E-teneste om å ta over. E-tenesta sin
avhøyrsspesialist, kaptein Kirkerud, tek over avhøyra umiddelbart.
Storestat si E-teneste får informasjon om at oberstløyntnant Ås har overført ansvaret for avhøyra til
kaptein Kirkerud. Storestat si forsvarsleiing vert svært bekymra då dei får denne meldinga. Dels er
dei redde for at det vil verte brukt tortur mot personen som er tatt til fange. Den sterkaste
bekymringa er likevel at fangen er major Holm, medlem av Storestat sine væpna styrker. Storestat
sine væpna styrker ser ingen annan utveg enn å sende inn eit spesialtrena lag for å fri major Holm.
Dette for å unngå at han sprekk i avhøyra og kompromitterer Storestat. Operasjonen er vellukka,
og laget vender attende til Storestat med major Holm.

Side 14 av 37
Major Holm bukka likevel under for kaptein Kirkerud sine avhøyr før han vart fridd. Heile
operasjonen har vore følgt og dokumentert av Lilleland si E-teneste. Dei kan dokumentere at laget
frå Storestat har drepe to medlemmer av Lillesand sine væpna styrkar og såra fire. Vidare har
aksjonen ført til betydelege materielle skadar på både sivile og miliære objekt. Det oppstår full krise
mellom Lilleland og Storestat. Lilleland kansellerer alle avtaler statane imellom, alle diplomatiske
samband tek slutt og grensa vert stengt.
Spørsmål 2
Gjeld heile eller deler av Genèvekonvensjonane med tilleggsprotokollar i konflikta mellom
Lilleland og Storestat?
a) før redningsaksjonen
b) under redningsaksjonen
c) etter redningsaksjonen
Grunngje svaret, og vis til relevant(e) heimel/heimlar.
Lilleland sitt statsadvokatembete tok ut tiltale mot kaptein Kirkerud nokre månader etter
redningsaksjonen. Ifølgje tiltala hadde kaptein Kirkerud utøvd tortur mot major Holm under
avhøyr. Statsadvokaten viste til ei nyleg avsagt avgjerd i Den europeiske
menneskerettighetsdomstol der ei avhøyrsmetode lik den kaptein Kirkerud brukte overfor major
Holm vart skildra slik:
”Metoden medfører både fysiske og psykiske belastninger av et slikt omfang at metoden
åpenbart er å anse som tortur.”
Kaptein Kirkerud erkjende dei faktiske tilhøva, men hevda at han ikkje kunne dømmast. Han hadde
berre utført ordre, og kunne ikkje vite at avhøyrsmetoden han brukte var tortur. To år tidlegare vart
Kirkerud opplært i denne avhøyrsmetoda på eit kurs der han fekk opplyst at metoda var både
effektiv og lovleg.
§ 24.
Spørsmål 3
a) Kan kaptein Kirkerud verta dømt?
Grunngje svaret, og vis til relevant(e) heimel/heimlar.
Lagt ved følgjer Militær straffelov (1902) $ 24 som vi går ut frå at er identisk med Lilleland si
militære straffelov.
Foresattes Befaling i Tjenesteanliggender fritager den undergivne for Straf, uden forsaavidt som han
overskrider Befalingen, eller han har indseet eller klarlig maatte have indseet, at han ved Befalingens
Udførelse medvirker til en retsstridig Handling. I ethvert Fald kan Retten nedsætte Straffen under det for
Handlingen bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart.

Forsvarets høgskole
Fag: Jus og militærmakt
Dato: 9/12 - 2011
Kl: 0900 – 1200
Side 15 av 37
Tillatte hjelpemidler:
Konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan inneholde under- og
overstrekninger av enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og
rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Samtlige spørsmål skal besvares.
Teorioppgave:
Eksamen
Spørsmål 1
Gjør rede for de forskjellig rettslige grunnlagene (hjemlene) som kan tenkes overtrådt av en
stat som bruker giftig gass som krigføringsmiddel i en internasjonal, væpnet konflikt.
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Praktikumsoppgave:
Legg til grunn at Storestat og Lilleland begge er medlemmer i FN og parter til de fire
Genevekonvensjonene, med tilleggsprotokoller. De er også parter til Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen.
Forholdet mellom Storestat og Lilleland er meget godt. Det kommer følgelig som en meget stor
overraskelse at en person, som har stjålet Lillelands forsvarshemmeligheter, synes å tilhøre
Storestats væpnede styrker. Vedkommende blir fengslet, men nekter å oppgi hvem han er og hva
han egentlig heter. Oberstløytnant Ås leder avhøret, men kommer ingen vei. Etter et døgn med
intensive avhør, konkluderer han med at den tilfangetatte er en godt trent spion tilhørende en
annen statsmakt. Oberstløytnant Ås gir opp, og ber Lillelands E-tjeneste om å overta. E-tjenestens
avhørsspesialist, kaptein Kirkerud, overtar avhørene umiddelbart.
Storestats E-tjeneste får informasjon om at oberstløytnant Ås har overført avhørsansvaret til
kaptein Kirkerud. Storestats forsvarsledelse blir meget bekymret når de får denne meldingen. Dels
er de redde for at det vil bli brukt tortur mot den tilfangetatte. Den sterkeste bekymringen er
imidlertid at den tilfangetatte er major Holm, medlem av Storestats væpnede styrker. Storestats
væpnede styrker ser ingen annen utvei enn å sende inn et spesialtrenet lag for å befri major Holm,
for å unngå at han sprekker i avhørene og kompromitterer Storestat. Operasjonen er vellykket, og
laget vender tilbake til Storestat med major Holm.

Side 16 av 37
Major Holm bukket imidlertid under for kaptein Kirkeruds avhør før han ble befridd. Hele
operasjonen har blitt fulgt og dokumentert av Lillelands E-tjeneste. De kan dokumentere at laget
fra Storestat har drept to medlemmer av Lillelands væpnede styrker og såret fire. Videre har
aksjonen medført betydelige materielle skader på både sivile og militære objekter. Det oppstår full
krise mellom Lilleland og Storestat. Lilleland kansellerer alle avtaler statene imellom, alle
diplomatiske forbindelser opphører og grensen stenges.
Spørsmål 2
Gjelder hele eller deler av Genèvekonvensjonene med tilleggsprotokoller i konflikten
mellom Lilleland og Storestat?
a) før redningsaksjonen
b) under redningsaksjonen
c) etter redningsaksjonen
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Lillelands statsadvokatembete tok ut tiltale mot kaptein Kirkerud noen måneder etter
redningsaksjonen. I følge tiltalen hadde kaptein Kirkerud utøvd tortur mot major Holm under
avhør. Statsadvokaten viste til en nylig avsagt avgjørelse i Den europeiske
menneskerettighetsdomstol der en avhørsmetode lik den Kaptein Kirkerud brukte overfor major
Holm ble beskrevet slik:
”Metoden medfører både fysiske og psykiske belastninger av et slikt omfang at metoden
åpenbart er å anse som tortur.”
Kaptein Kirkerud erkjente de faktiske forhold, men hevdet at han ikke kunne dømmes. Han hadde
kun utført ordre, og kunne ikke vite at avhørsmetoden han brukte var tortur. To år tidligere hadde
Kirkerud blitt opplært i denne avhørsmetoden på et kurs der han fikk opplyst at metoden var både
effektiv og lovlig.
§ 24.
Spørsmål 3
a) Kan kaptein Kirkerud dømmes?
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Vedlagt følger Militær straffelov (1902) § 24 som forutsettes å være identisk med Lillelands
militære straffelov.
Foresattes Befaling i Tjenesteanliggender fritager den undergivne for Straf, uden forsaavidt som han
overskrider Befalingen, eller han har indseet eller klarlig maatte have indseet, at han ved Befalingens
Udførelse medvirker til en retsstridig Handling. I ethvert Fald kan Retten nedsætte Straffen under det for
Handlingen bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart.

Forsvarets Forsvarets høgskole
høgskole
Fag: Fag: Jus Jus og og milit militærmakt
milit ærmakt
Dato: Dato: 03/10 03/10 -2011 2011
Kl: Kl: 0900 0900 0900 - 1200 1200
Side 17 av 37
Eksamen
Eksamen
Tillatte hjelpemidler:
Konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan inneholde under- og overstrekninger av
enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen
kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Samtlige spørsmål skal besvares.
Teorioppgave:
Spørsmål 1
Hvordan kan engasjementsregler (Rules of Engagement) begrense bruken av militærmakt?
Vis med eksempler hvordan dette kan gjøres i praksis.
Vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Praktikumsoppgave:
Legg til grunn at Storestat og Lilleland begge er medlemmer i FN og parter til de fire
Genevekonvensjonene, med tilleggsprotokoller. De er også parter til den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen.
Det har vært konflikt mellom statene Lilleland i nord og Storestat i sør i flere år. Det har vært flere
trefninger mellom Lillelands og Storestats væpnede styrker. Konfliktens intensitet har variert over tid
uten at noen av partene til konflikten har ansett konflikten for å være en væpnet konflikt.
En ettermiddag oppdager kaptein Kirkerud i Lillelands væpnede styrker en konvoi tilhørende
Storestats væpnede styrker, mindre enn én kilometer fra grensen til Lilleland. Han melder fra om
dette til Lillelands grensevakt. Grensevaktsjefen, oberstløytnant Ås, tar umiddelbart kontakt med
ham og ber om nærmere informasjon om konvoien. Kaptein Kirkerud informerer oberstløytnant Ås
om at konvoien består av fem lastebiler og seks pansrede kjøretøyer. Siden det er presenning over
lasteplanet, er det umulig å si om lastebilene har last eller frakter personell. Oberstløytnant Ås blir
meget provosert over det han hører og beordrer angrep på konvoien.
Kaptein Kirkerud iverksetter angrepet, men det mislykkes. I lastebilene sitter 100 soldater fra
Storestats spesialstyrker, og de tar rask kontroll over situasjonen. De overlevende medlemmene av
Lillelands væpnede styrker blir tatt til fange. Kaptein Kirkerud henvender seg til
øverstkommanderende i konvoien, Major Holm, og krever å bli behandlet som krigsfange. Major

Side 18 av 37
Holm avviser dette med den begrunnelse at det ikke er en internasjonal, væpnet konflikt mellom
Lilleland og Storestat. Slik han ser det er de tilfangetatte kriminelle, som uten forvarsel har skutt og
drept flere av Storestats borgere.
Spørsmål 2
Har de tilfangetatte status som krigsfanger?
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Oberstløytnant Ås får beskjed om at angrepet mislyktes. Han beordrer derfor sine soldater til å gå
over grensen til Storestat i et storstilt angrep for å ta ut konvoien og befri Kaptein Kirkerud og hans
menn. Konvoien må flykte sørover som følge av angrepet, men unnslipper Lillelands væpnede
styrker. Under flukten kjører ett av de pansrede kjøretøyene til Storestat seg fast i en myr.
I kjøretøyet er det montert en ny og avansert teknologi som gjør kjøretøyet tilnærmet umulig å
oppdage fra fly. Major Holm har fått ordre om at dette under enhver omstendighet ikke kan komme
Lillelands væpnede styrker i hende. Det finnes ikke tid til å demontere teknologien og det er ikke
aktuelt å la kjøretøyet bli stående med utstyret i. En gruppe nomader kommer over dem mens de
forsøker å få løs kjøretøyet. Nomadene er kjent for å hyppig krysse grensen mellom Lilleland og
Storestat, og er ved flere anledninger tatt for å stjele militært utstyr.
Major Holm ber om forsterkninger slik at han kan sikre det viktige kjøretøyet. Storestats operative
hovedkvarter opplyser at forsterkninger er på vei, men at de ikke vil rekke frem før bakkestyrkene
tilhørende Lillelands væpnede styrker når frem til det fastkjørte kjøretøyet.
Major Holm ser kun to mulige løsninger på problemet. Han kan ødelegge kjøretøyet med den
avanserte teknologien og fortsette retretten sørover. Alternativt kan han forskanse seg rundt
kjøretøyet og håpe på det beste, til forsterkningene kommer. Første alternativ vil være politisk
uspiselig og han avviser det raskt. Det andre alternativet vil forhindre nomadene fra å få tak i
kjøretøyet. På den annen side vil det med ganske stor sannsynlighet medføre at samtlige i konvoien
blir drept i sammenstøt med Lillelands bakkestyrker da konvoien er helt ubeskyttet i det åpne
myrlandskapet.
Ingen av alternativene fremstår som aktuelle, men da det ser som mørkest ut, kommer Major Holm
opp med en plan. Han beordrer samtlige av nomadene skutt. Siden de stjeler, eller har tenkt til å
stjele, militært utstyr, deltar de aktivt i stridighetene og er således lovlige mål, jf tilleggsprotokoll I
artikkel 51 nr 3. Siden beordrer han sine menn til å forskanse seg i et skogholt nord for myren. Her vil
de, i ly av skogen, kunne holde stand mot Lillelands væpnede styrker til forsterkninger kommer.
Spørsmål 3
Drøft om noen av de tre alternativene er i henhold til Genèvekonvensjonene med
tilleggsprotokoller.
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.

Forsvarets Forsvarets høgskole
høgskole
Fag: Fag: Jus Jus og og og militærmakt
militærmakt
Dato: Dato: 27/6 27/6 - 2011
Kl: Kl: 0900 0900 - 1200
Side 19 av 37
Eksamen Eksamen
Eksamen
Tillatte hjelpemidler:
Konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan inneholde under- og overstrekninger av
enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen
kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Samtlige spørsmål skal besvares.
Teorioppgave:
Spørsmål 1
Hvilke rettslige grunnlag (hjemler) kan påberopes av en stat for å lovlig bruke militærmakt
overfor en annen stat?
Vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Praktikumsoppgave:
Legg til grunn at Storestat og Lilleland begge er medlemmer i FN og parter til de fire
Genevekonvensjonene, med tilleggsprotokoller. De er også parter til den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen.
Det er en internasjonal, væpnet konflikt mellom Storestat og Lilleland. Konflikten har pågått i tre
uker. Storestat har fått fullt luftherredømme over Lilleland og bomber alle militære mål. Storestats Etjeneste
har fått sikker informasjon om at Lilleland utvikler et bakteriologisk våpen ved Lillelands
universitet, biologisk fakultet. Storestats overkommando ber Luftforsvaret om å ødelegge det
bakteriologiske våpenprogrammet. Den eneste måten å få til dette på, er å ødelegge selve våpenet
(bakteriene) på Lillestats universitet. Det er også nødvendig å drepe vitenskapsmennene som utvikler
våpensystemet. Dersom vitenskapsmennene slipper unna, kan de starte opp produksjonen et annet
sted da produksjonskostnadene er små.
E-tjenesten påpeker at angrepene på bakteriene og vitenskapsmennene må skje samtidig, for å
forhindre at vitenskapsmennene går i dekning. For å få til dette må Lillelands universitet bombes i
arbeidstiden. For å være helt sikre på at bakteriene ikke spres som følge av angrepet, er det besluttet
å bruke Missilen FIRE-X10, et brannvåpen som vil eksplodere i laboratoriet og deretter antenne hele
bygningen. Missilen vil være målstyrt, slik at sannsynligheten for feilbombing er minimal.
Følgende skader er forventede følger av bombeangrepet:

Som en følge av eksplosjonen i laboratoriet:
• Det bakteriologiske våpensystemet
• Laboratoriet
• 3 vitenskapsmenn
• 2 vitenskaplige assistenter
• 3 sekretærer
Som en følge av brannen:
• Lillelands universitet, det biologiske fakultet
• Omtrent 15 studenter og ansatte ved fakultetet
Spørsmål 2
Hvilke av skadene nevnt ovenfor, er sivile følgeskader?
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Spørsmål 3
Er angrepet mot våpensystemet og vitenskapsmennene i tråd med krigens folkerett?
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Side 20 av 37

Forsvarets Forsvarets høgskole
høgskole
Fag: Fag: Jus Jus og og militærmakt
militærmakt
Dato: Dato: 20/6 20/6 20/6 - 2011
Kl: Kl: 0900 0900 - 1200
Side 21 av 37
Eksamen Eksamen
Eksamen
Tillatte hjelpemidler:
Konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan inneholde under- og overstrekninger av
enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen
kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Samtlige spørsmål skal besvares.
Teorioppgave:
Spørsmål 1
Gjør rede for hvordan folkeretten begrenser en stats mulighet til å anvende krigføringsmidler
(våpen).
Vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Praktikumsoppgave:
Legg til grunn at Storestat og Lilleland begge er medlemmer i FN og parter til de fire
Genevekonvensjonene, med tilleggsprotokoller. De er også parter til den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen.
Storestat og Lilleland har i lengre tid vært i konflikt. Storestat hevder at det katolske mindretallet i
Lilleland blir dårligere behandlet enn den protestantiske majoriteten. Lilleland nekter for dette og
viser til at Lilleland er et demokrati der alle beslutninger har forankring i Lillelands befolkning.
I en folkeavstemming i Lilleland blir det, med et knepent flertall, besluttet å innføre et
straffesanksjonert forbud mot katolisisme. Det blir siden vedtatt en lov som pålegger alle landets
innbyggere å konvertere til protestantisme. Konverteringen kan tvinges igjennom av Lillelands
myndigheter, med makt om nødvendig.
De katolske innbyggerne i Storestat blir rasende da resultatet blir gjort kjent. De viser til at
religionsfrihet er en menneskerettighet etter den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 9.
Det blir gjennomført flere store demonstrasjoner i Storestat til støtte for Lillelands katolikker, og krav
fremmes om at Lillelands katolske minoritet må befris fra det protestantiske tyranniet. Flere
meningsmålinger viser at mellom 80 og 90 % av Storestats befolkning ønsker en militær invasjon av
Lilleland for å sikre Lillelands katolske minoritet. Storestats president er usikker på om hun skal
imøtekomme befolknings krav. Hun henvender seg derfor til sin folkerettsavdeling og spør om
Storestat lovlig kan invadere Lilleland for å sikre den katolske minoriteten et minimum av rettigheter.

Side 22 av 37
Storestats folkerettseksperter utarbeider raskt et notat der de fremholder at dette er uproblematisk.
De viser til at religion flere ganger er brukt som begrunnelse for konflikter stater imellom. De hevder
videre at et land også har anledning til å bruke makt i et annet land dersom det gjøres av
humanitære grunner. Slike operasjoner er godkjent av FN, for eksempel i Libya. Avslutningsvis hevder
de at Storestat er militært overlegne Lilleland, og en krig vil derfor være raskt overstått. De sivile
følgeskader vil med andre ord være minimale.
Notatet blir lekket til WikiLeaks, og fredsaktivistene i gruppen ”Fred For Alltid” reagerer på innholdet.
Gruppen påpeker at krig alltid er en vederstyggelighet. De stiller seg også tvilende til invasjon av
humanitære grunner, da en krig aldri er humanitær selv om denne krigen forventes å få minimalt
med sivile følgeskader. De påpeker videre at det er en prinsipiell forskjell på en operasjon med FNmandat
og en operasjon der en stat intervenerer uten FN-mandat.
Spørsmål 2
Kan Storestat lovlig invadere Lilleland for å sikre den katolske minoriteten et minimum av
rettigheter?
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Storestats president føler seg presset til å etterkomme innbyggernes krav og erklærer motvillig krig.
Storestat er militært overlegne, og etter tre uker er Lillelands hovedstad omringet. Storestats
væpnede styrker beslutter å ikke invadere byen, da de sivile følgeskader forventes å bli for store. De
innfører isteden en beleiring av byen i et forsøk på å sulte ut Lillelands væpnede styrker, og opplyser
at beleiringen ikke vil bli opphevet før Lilleland har overgitt seg betingelsesløst. Ingen tillates å forlate
byen og det bygges en provisorisk mur rundt byen. I tillegg legges et minefelt av kjøretøyminer og
anti-personellminer rundt byen for å sørge for en effektiv håndhevelse av blokaden.
Lilleland kapitulerer noen dager senere.
Spørsmål 3
Er måten denne beleiringen gjennomføres på, i tråd med krigens folkerett?
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.

Forsvarets Forsvarets Forsvarets høgskole
høgskole
Fag: Fag: Jus Jus og og militærmakt
militærmakt
Dato: Dato: 10/6 10/6 - 2011
Kl: Kl: 0900 0900 - 1200
Side 23 av 37
Eksamen Eksamen
Eksamen
Tillatte hjelpemidler:
Konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan inneholde under- og overstrekninger av
enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen
kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Samtlige spørsmål skal besvares.
Teorioppgave:
Spørsmål 1
Gjør rede for forbudet mot bruk av menneskelige skjold og hvordan bruk av menneskelige
skjold påvirker den annen parts muligheter for angrep.
Vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Praktikumsoppgave:
Legg til grunn at Storestat og Lilleland begge er medlemmer i FN og parter til de fire
Genevekonvensjonene, med tilleggsprotokoller. De er også parter til den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen.
Det er full krig mellom Storestat og Lilleland. Storestats væpnede styrker er på fremmarsj, og
Lillelands infanteri må trekke seg tilbake. Tilbaketrekkingen skjer til dels ukoordinert, og enkelte
enheter blir hengende etter. De enhetene Storestats væpnede styrker tar igjen, overgir seg uten
motstand. Alle tilfangetatte medlemmer av Lillelands væpnede styrker blir sendt til avhør i en sentral
krigsfangeleir i nærheten av Storestats militære hovedkvarter.
En av soldatene som blir tatt til fange er etterretningsoffiser. Oberstløytnant Ås i Storestats væpnede
styrker får informasjon som tilsier at denne etterretningsoffiseren sitter på meget verdifull
informasjon. Det er snakk om informasjon som vil medføre at Lilleland må kapitulere og at krigen
derfor vil kunne avsluttes raskt.
Oberstløytnant Ås beordrer at etterretningsoffiseren ikke skal sendes til den sentrale
krigsfangeleiren, men at han skal avhøres på stedet. Han gir også ordre om at alle midler må tas i
bruk for å sikre rask tilgang til informasjonen.

Side 24 av 37
Etterretningsoffiseren nekter å la seg avhøre. Han krever å bli sendt til den sentrale krigsfangeleiren
sammen med de andre krigsfangene. Han er av den oppfatning at det er forbudt å skille ham fra de
øvrige soldatene i troppen hans. Dessuten mener han at krigsfanger ikke kan holdes tilbake i
kampsonen.
Kaptein Kirkerud skjønner at han må gå hardere til verks for å få etterretningsoffiseren til å snakke.
Han kjenner til noen effektive torturmetoder, men er usikker på om han kan ta dem i bruk. Kaptein
Kirkerud tar av den grunn kontakt med juridisk rådgiver, major Holm.
Major Holm slår opp i Storestats engasjementsregler for krigføringen i Lilleland:
”Krigsfanger skal avhøres av kompetent personell ved ankomst til nærmeste krigsfangeleir.
Er det sannsynlig at en krigsfange har informasjon om forhold av særlig interesse, kan
avhøret foretas umiddelbart etter tilfangetakelsen. Befalshavende er i slike tilfeller autorisert
til å benytte de midler de finner hensiktsmessige for å innhente informasjonen.”
Engasjementsreglene er vedtatt på høyeste nivå i Storestats væpnede styrker og godkjent av
Storestats regjering. Major Holm forklarer for kaptein Kirkerud at engasjementsregler er instrukser
fra overordnede. Disse plikter underordnede å følge. Han legger til grunn at regjeringen har vurdert
engasjementsreglene opp mot øvrig regelverk, og han påpeker at et forbud mot tortur i fredstid ikke
nødvendigvis betyr at det ikke kan tenkes tilfeller i krigstid der det vil være legitimt å bruke ekstreme
virkemidler, inkludert tortur. Major Holm konkluderer derfor med at engasjementsreglene må forstås
slik at kaptein Kirkerud står helt fritt til å velge avhørsmetode. Han har ingen problemer med å
forsvare denne løsningen da dette vil spare tusenvis av sivile liv, ettersom dette med all
sannsynlighet vil medføre at krigen kan avsluttes.
Spørsmål 2
a) Kan etterretningsoffiseren nekte å la seg avhøre?
b) Kan etterretningsoffiseren kreve å bli flyttet til den sentrale krigsfangeleiren?
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Spørsmål 3
Drøft Major Holms rettslige vurdering.
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.

Forsvarets Forsvarets Forsvarets høgskole
høgskole
Fag: Fag: Jus og og militærmakt
militærmakt
Dato: Dato: 2/5 2/5 - 2011 2011
2011
Kl: Kl: 0900 0900 - 1200
1200
Side 25 av 37
Eksamen Eksamen
Eksamen
Tillatte (og nødvendige) hjelpemidler:
Konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan inneholde under- og overstrekninger av
enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen
kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Alle spørsmål skal besvares
Den militære stormakten land A og det mindre landet B har en rekke år hatt et anstrengt
naboforhold. Stridens kjerne står om et omstridt område. Dette omstridte området ligger innenfor
land Bs territorium, nær land Bs grense til land A. Det omstridte området har store oljeforekomster.
Land A mener de har et historisk krav på området, noe som blir avvist av land B. Land A ønsker at
oljeforekomstene skal deles mellom land A og land B, og at området på sikt skal innlemmes i land A,
men dette motsetter land B seg. Områdets innbyggere ønsker også å forbli under land B.
Som ledd i den mer og mer spente situasjonen trapper land B ned sin handel med land A. Land A på
sin side svarer med å øke presset mot land B og starter en serie militærøvelser uten forhåndsvarsling,
rett ved grensen mellom land A og land B. Militærøvelsene gjennomføres i 3 uker i sammenheng,
uten å krenke grensen. Likevel foregår de så nær opp mot grensen at land B føler seg truet. Land B
oppfatter disse militærøvelsene som en provokasjon.
Spørsmål
1. Kan land A lovlig drive med militærøvelser rett ved grensen mot land Bs territorium?
2. Hvilke bestemmelser i FN-pakten gjelder?
Begge stater A og B er medlem av FN og har undertegnet alle 4 Geneve-konvensjoner med
tilleggsprotokoller.
1. mai er en helligdag i land B. Alle sivile har fri, og få av landets militære styrker er på jobb. Tidlig om
morgenen sender land A ut et fly med en spesialstyrke som hopper ut i fallskjerm over land B.
Hensikt er å sabotere land Bs viktige datasentraler slik at landets infrastruktur og økonomi skal bli
satt tilbake. Land A vil med dette tvinge land B til å forstå at land As krav om å innlemme det
omstridte grenseområdet må tas på alvor.
Land Bs sanitetsbataljon, som er de eneste av Bs militære styrker som ikke har fri 1. mai, har lagt ut
på en dagsmarsj for å trene sanitet. De observerer fallskjermstyrken fra land A som kommer fra lufta,
og bestemmer seg raskt for å åpne ild. 8 fallskjermsoldater omkommer i lufta, mens 4 blir skadet og

Side 26 av 37
tatt til fange av sanitetsbataljonen når de har landet. Land A bringer saken inn for FNs sikkerhetsråd,
som må ta stilling til følgende:
Spørsmål
3. Er fallskjermjegere i lufta lovlige mål?
4. Kan sanitetspersonell åpne ild mot fallskjermjegerne?
5. Kan de 4 skadete fallskjermjegerne som blir tatt til fange anses som krigsfanger etter 3.
Genevekonvensjon?
Begrunn svarene i spørsmål 3-5 med å drøfte relevante bestemmelser i Geneve-konvensjonene med
tilleggsprotokoller.

Forsvarets Forsvarets høgskole
høgskole
Fag: Fag: Jus Jus og og militærmakt
militærmakt
Dato: Dato: 29/4 29/4 - 2011
2011
Kl: Kl: Kl: 0900 0900 - 1200 1200
1200
Side 27 av 37
Eksamen
Eksamen
Tillatte hjelpemidler:
Konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan inneholde under- og overstrekninger av
enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen
kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Samtlige spørsmål skal besvares.
Teorioppgave:
Spørsmål 1
Gjør rede for den norske regjerings adgang til å bruke militærmakt overfor norske borgere.
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Praktikumsoppgave:
Legg til grunn at Storestat og Lilleland begge er medlemmer i FN og parter til de fire
Genevekonvensjonene, med tilleggsprotokoller. De er også parter til den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen.
Storestat og Lilleland har vært i krig i flere måneder. Storestat er på offensiven, og kravet fra
forsvarsstaben er at Lillelands hovedstad skal være inntatt i løpet av to måneder. Storestats 3.
panserdivisjon har fått ordre om å rykke fremover gjennom en skog sør for Lillelands hovedstad. Det
er 50 kilometer med tett skog, og fremrykkingen har vist seg å være vanskelig ettersom Lillelands
infanteri lett kan manøvrere mellom trærne. Storestats 3. pansedivisjon må imidlertid kjøre på
veiene. Dette gjør dem sårbare for bakholdsangrep og veibomber.
På vei nordover blir Storestats 3. panserdivisjon påført store tap. Oberstløytnant Ås spør av den
grunn taktisk ekspert, kaptein Kirkerud, om hva som kan gjøres for å sikre fremrykningen. Kaptein
Kirkerud foreslår å bombe skogen med brannbomber slik at skogen brenner ned. Fremrykningen kan
da skje i åpent terreng. Oberstløytnant Ås’ juridiske rådgiver, Major Holm, reagerer på dette, da det
etter hans syn er forbudt å gjøre skogen til et mål i seg selv. Kaptein Kirkerud påpeker at dette er
eneste mulighet for å innta Lillelands hovedstad innen to måneder og at Lillelands væpnede styrker
helt sikkert vil være i skogen når bombene slippes. Lillelands væpnede styrker er lovlige mål, og
Kaptein Kirkerud mener derfor at angrepet kan gjennomføres. I tillegg blir skogen driftet industrielt
og brukes som råvare for Lillelands papirindustri. Siden kamphandlingene har satt Lillelands
papirindustri ut av drift, har det ikke lenger noen betydning om skogen brenner opp.
Oberstløytnant Ås blir overbevist av Kaptein Kirkerud, og han beordrer at skogen skal bombes med
brannbomber slik at det blir lettere for 3. panserdivisjon å rykke frem.

Spørsmål 2:
Er oberstløytnant Ås’ ordre i tråd med krigens folkerett?
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.
Side 28 av 37
Spørsmål 3:
I følge kaptein Kirkerud vil Lillelands væpnede styrker helt sikkert være i skogen når bombene
slippes.
Ville et brannbombeangrep direkte mot disse være lovlig ifølge krigens folkerett?
Begrunn svaret, og vis til relevant(e) hjemmel/hjemler.

Forsvarets Forsvarets høgskole
høgskole
Fag: Fag: Jus Jus og og militærmakt
militærmakt
Dato: Dato: 27/9 27/9 - 2010 2010
Kl: Kl: 0900 0900 - 1200
Side 29 av 37
Tillatte (og nødvendige) hjelpemidler:
Konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan inneholde under- og
overstrekninger av enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og
rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Alle oppgavene skal besvares.
Eksamen Eksamen
Eksamen
En fredsavtale mellom staten Andes og staten Ural ble signert 18. februar 2009. Krigen hadde da
vart i syv år. Et viktig element i fredsavtalen var at partene erkjente at begge parter hadde brutt
krigens folkerett. Videre var partene enige om at en uavhengig sannhetskommisjon skulle
undersøke alle påstander om brudd på krigens folkerett og dokumentere og publisere sine funn.
Som én av mange juridiske rådgivere for Sannhetskommisjonen er du blitt bedt om å vurdere flere
innmeldte hendelser som har kommet inn til Sannhetskommisjonen. Ditt mandat er å gjennomgå
den enkelte innmeldte hendelsen og konkludere om krigens folkerett er overtrådt eller ikke. Du blir
bedt om å begrunne og eventuelt hjemle (vise til rett traktatbestemmelse) din konklusjon.
Oppgave 1
Flere av Urals soldater har meldt inn en hendelse som fant sted 25. august 2005. I følge soldatene
omringet Urals soldater en tropp fra Andes. Troppen klarte imidlertid å flykte etter at de først
hadde skapt full forvirring blant Urals soldater ved å lage en korridor av tåregass gjennom Urals
rekker.
Er krigens folkerett overtrådt i dette tilfellet?
Hvorfor/Hvorfor ikke?
Begrunn svaret.
Oppgave 2
Innbyggerne i en landsby i Andes har skrevet et brev til Sannhetskommisjonen der de hevder at
Ural handlet i strid med Tilleggsprotokoll 1 artikkel 54 i perioden 3. mars 2004 – 9. mars 2004.
Ifølge innbyggerne slo et ukjent antall soldater fra Urals væpnede styrker opp en leir rundt
landsbyens brønn. To av landsbyens innbyggere oppsøkte soldatene etter fire dager. De ba om å få
tilgang til brønnen slik at innbyggerne og deres husdyr slapp å tørste. Soldatene i leiren sa at de
kunne hente vann fra myra og jaget landsbyens utsendinger ut av leiren, og det ble løsnet skudd i
deres retning uten at noen ble såret.
Er krigens folkerett overtrådt i dette tilfellet?
Hvorfor/Hvorfor ikke?
Begrunn svaret.

Side 30 av 37
Oppgave 3
Veteranforeningen i Andes har på vegne av enkelte av sine medlemmer opplyst
Sannhetskommisjonen at Urals væpnede styrker den 23. november 2003 gjennomførte et meget
kraftig angrep på en liten tropp tilhørende de væpnede styrkene i Andes. Troppen var satt til å
vokte en bro over elven Pampas og var totalt uforberedt på angrepet. Veteranforeningen mener at
et angrep med pansrede kjøretøyer og flystøtte ikke på noen måte kan anses å være militært
nødvendig når motstanden kun er en liten tropp på 30 soldater utstyrt med lette avdelingsvåpen.
Er krigens folkerett overtrådt i dette tilfellet?
Hvorfor/Hvorfor ikke?
Begrunn svaret.

Forsvarets Forsvarets høgskole
høgskole
Fag: Fag: Jus Jus og og militærmakt
militærmakt
Dato: Dato: 3/5 3/5 - 2010
Kl: Kl: 0900 0900 0900 - 1200
Side 31 av 37
Tillatte (og nødvendige) hjelpemidler:
Konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan inneholde under- og
overstrekninger av enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og
rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Enten:
Gjør rede for hva og hvem som er lovlige mål og hva og hvem som ikke er lovlige mål
Eksamen Eksamen
Eksamen
Begrunn og eksemplifiser svaret. Legg særlig vekt på de tilfeller der det kan være vanskelig å trekke
skille mellom lovlige og ikke-lovlige mål
Eller:
Ta utgangspunkt i de to vedlagte artiklene fra Aftenposten og svar på samtlige spørsmål:
A) Gjør kort rede for skillet mellom væpnede og ikke-væpnede konflikter.
B) Hva måtte en norsk regjering gjøre før den beordret de norske væpnede styrkene til å utøve
makt tilsvarende den maktbruk de thailandske væpnede styrkene har utøvd?
C) Finn argumenter i artiklene som taler for at demonstrantene kan anses som lovlige mål.
Grunnloven § 99. 2 ledd
Grl § 99. 2 ledd: Regjeringen er ikke berettiget til militær Magts Anvendelse mod Statens
Medlemmer, uden efter de i Lovgivningen bestemte Former, med mindre nogen Forsamling
maatte forstyrre den offentlige Rolighed og den ikke øieblikkelig adskilles, efterat de Artikler i
Landsloven, som angaa Oprør, ere den trende Gange lydelig forelæste af den civile Øvrighed.

Forsvarets Forsvarets høgskole
høgskole
Fag: Fag: Jus Jus og og militærmakt
militærmakt
Dato: Dato: 19/3 19/3 19/3 - 2010
Kl: Kl: 0900 0900 - 1200
Alle spørsmål skal besvares.
Eksamen Jus og militærmakt, 19. mars 2010, 3 timer
Side 32 av 37
Eksamen
Eksamen
Tillatte (og nødvendige) hjelpemidler:
Konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan inneholde under- og overstrekninger av
enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen
kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
FN-paktens § 51 følger vedlagt.
Det politiske klimaet mellom statene Orinoco og Missouri har vært spent helt siden Missouri for over
10 år siden forbød all bruk, kjøp og salg av trevirke produsert i Orinoco. Missouri begrunner
importforbudet med at treviket er hentet ut av de truede edeltreskogene i Orinoco. Trevirke er
Orinocos største eksportvare og forbudet ble ikke godt mottatt av Orinocos befolkning. Begge stater
er medlemmer av FN og mener at konflikter stater imellom skal håndteres i FN. Konflikten har derfor
aldri eskalert til voldsbruk, men det har vært flere tilfeller der de to staters væpnede styrker har
krenket hverandres territorialfarvann og luftrom.
Høsten 2009 tilspisset konflikten seg som følge av et stort tollbeslag av tollvesenet i Missouri. Et
fraktskip fullastet med edeltre fra Orinoco ble tatt i å losse trevirke ment for det illegale
edeltremarkedet i Missouri. Etter intenst diplomati ble statene våren 2010 enige om en felles
forsoningsavtale, men mistroen statene imellom var fortsatt veldig stor.
Den 5. juni 2010 seilte en destroyer tilhørende Orinocos væpnede styrker inn i Missouris
sjøterritorium. Ved kystartillerifortet St. Nikolas ble samtlige torpedoer armert og torpedoene ble
siktet inn på destroyeren. Etter en stund konkluderte kommandanten på fortet med at destroyerens
gjennomfart var uskyldig. Han ga derfor ordre om at armeringen skulle fjernes og at torpedoene
skulle settes i standard posisjon. Ved et uhell ble imidlertid ordren misforstått og torpedoene avfyrt.
Destroyeren ble truffet av tre torpedoer og skipet gikk ned i løpet av minutter. Kun en liten del av
mannskapet ble berget. Totalt omkom 174 personer.
Det ble erklært to dagers landesorg i Orinoco. Den 7. juni 2010 holdt presidenten i Orinocos en
flammende tale i parlamentet der han hevdet at angrepet på destroyeren var et angrep som utløste
en selvforsvarsrett i henhold til FN-pakten artikkel 51. Han hadde av den grunn beordret de væpnede
styrkene til å bruke den nødvendige makt for å kaste det sittende regimet i Missouri og innlemme
Missouri i Orinoco. Militære operasjoner ble igangsatt samme dag.

Spørsmål 1: Hadde Orinoco en selvforsvarsrett?
Begrunn svaret.
Spørsmål 2: Klassifiser konflikten
Begrunn svaret.
Side 33 av 37
Til tross for at Orinocos væpnede styrker var markant overlegne Missouris væpnede styrker klarte de
ikke å rykke innover på Missouris territorium. Presidenten i Orinoco ba Forsvarssjefen om å
undersøke hvordan dette kunne ha seg. Forsvarssjef presenterte sine funn for presidenten den 20.
juni 2010. Det viste seg at Missouri hadde en stående ordre til saniteten om å bistå sitt lands
etterretningstjeneste på den måte etterretningen til enhver tid fant hensiktsmessig. Gjennom
saniteten var følgelig Missouris væpnede styrker til enhver tid informert om Orinocos
troppebevegelser.
Spørsmål 3: Kan saniteten bistå etterretningstjenesten på denne måten?
Begrunn svaret.
Forsvarssjefen kunne også informere presidenten at Missouri vinteren 2009 hadde gått til innkjøp av
store mengder nytt og sofistikert militært materiell. Dette ble nå daglig losset av i Missouris eneste
havneby, Missouri City. Importen hadde medført at Missouris væpnede styrker var langt bedre
utrustet enn Orinocos væpnede styrker.
For å sikre en effektiv avslutning av konflikten beordret presidenten i Orinoco forsvarssjefen å bombe
havnen i Missouri City slik at all lossing av militært materiell ble umuliggjort. Forsvarssjefen påpekte
at til tross for økningen i importen av militært materiell utgjorde sivil lossing i havnen for tiden 30 %
av trafikken og at Orinoco i tillegg kun i svært begrenset grad kunne importere via land eller luft. Han
sa seg imidlertid enig i at bombing av havnen på sikt ville redusere Missouris militære kapasitet.
Spørsmål 4: Er presidentens beordring lovlig?
Begrunn svaret.

Forsvarets Forsvarets Forsvarets høgskole
høgskole
Fag: Fag: Jus Jus & & militærmakt
militærmakt
Dato: Dato: 27/11 27/11 - 2009 2009
Kl: Kl: 1200 1200 - 1500
Eksamen Jus og militærmakt, 27. november 2009, 3 timer
Alle spørsmål skal besvares.
Tillatte (og nødvendige) hjelpemidler: konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan
Side 34 av 37
Eksamen Eksamen
Eksamen
inneholde under- og overstrekninger av enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og
rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Praktisk oppgave
Klassifisering av konflikt. Ansvar for å følge ordre. Straffrihetsgrunn.
Myndighetene i landet A har etter valget på ny president store problemer med å stagge nasjonale
opprørsgrupper som ikke støtter den lovlig valgte presidenten. Opprørerne besitter våpen og er godt
organisert. Veibomber og terror rettet mot ledende sivile og militære medfører at mange liv går tapt.
As væpnede styrker og politi står maktesløse. Urolighetene er av et slikt omfang at myndighetene ber
FN stille en flernasjonal styrke for å bistå. I en resolusjon av fredag 27. november beslutter FNs
sikkerhetsråd med grunnlag i FN-pakten kapittel VII å opprette en flernasjonal styrke som med ”all
necessary means” skal bistå landet A i å sikre stabilitet og demokratiutvikling.
Du er rådgiver i det norske fellesoperative hovedkvarter som har fått ordre om å sende et norsk
styrkebidrag til landet A. Sjefen for hovedkvarteret lurer på hvilke regler de må forholde seg til. Han
ber deg redegjøre for følgende:
1) Hva slags type konflikt er dette og hvilke regler kommer til anvendelse?
Norge sender et styrkebidrag til den flernasjonale styrken som settes inn i landet A med FN-mandat.
Den norske lagfører X leder en patrulje som skal identifisere og pågripe opprørere. Lagfører X har
hatt en times innføring i krigens folkerett for lenge siden da han var inne til førstegangstjeneste, og
mener at alle metoder er tillatt for å innhente informasjon. Han har fått med seg at FN mandatet gir

Side 35 av 37
rett til å benytte ”all necessary means” og forklarer patruljens deltagere at dette betyr at ”alt er lov -
målet helliger middelet”. Derfor beordrer han patruljens deltagere å gi enhver opprører som kommer
i deres nærhet og som tas til fange ”røff behandling, så de forstår at dette er alvor”.
Du er soldat i lagfører X sin patrulje og synes ikke dette virker helt riktig. Du diskuterer med en
medsoldat for å komme frem til svar på følgende spørsmål:
2) Hva slags status har de tilfangetatte opprørerne og hvilke regler skal de behandles etter?
3) Er det riktig av lagfører X å si at ”alt er lov - målet helliger middelet”? Hvilke prinsipper i
krigens folkerett regulerer dette?
Soldat Y er sykepleier i Sanitetsbataljonen, og er sendt ut som en del av den norske kontingenten til
den flernasjonale styrken. Han bærer det røde korset på armen og ønsker å bidra slik at han kan
utføre de gjerninger som fremgår av legeetiske prinsipper. På et møte ønsker han å klargjøre sin
rolle, og sier til de andre i den flernasjonale styrken at han ikke skal gå vakt i leiren eller bemanne
avdelingsvåpen. Sjefen for den flernasjonale styrken oberstløytnant Z tar soldat Y tilside etter møtet,
og sier at dette er feil, hans stående ordre er at alle må bidra til å løse de oppgaver som styrken er
satt til, og sanitetspersonell skal bidra på lik linje med alle andre.
4. Du er soldat Y og har tatt med deg samlingen med Genevekonvensjoner til et nytt møte
med obersløytnant Z. Hvilke regler i 1. Genevekonvensjon og 1. Tilleggsprotokoll kan du vise
oberstløytnant Z som angir hvilke handlinger sanitetspersonell kan og ikke kan gjøre?

Forsvarets Forsvarets høgskole
høgskole
Fag: Fag: Jus Jus & & militærmakt
militærmakt
Dato: Dato: 30/11 30/11 - 2009
Kl: Kl: 0900 0900 - 1200
Eksamen Jus og militærmakt, 30. november 2009, 3 timer
Alle spørsmål skal besvares.
Tillatte (og nødvendige) hjelpemidler: konvensjonssamling(er). Konvensjonssamlingen(e) kan
Side 36 av 37
Eksamen Eksamen
Eksamen
inneholde under- og overstrekninger av enhver art, samt henvisninger til andre bestemmelser og
rettsavgjørelser. Konvensjonssamlingen kan ikke inneholde egne stikkord og notater.
Deloppgave 1: Teoretisk oppgave:
Forklar i hvilke situasjoner fellesartikkel 3 i Genevekonvensjonene kommer til anvendelse. Gi
eksempler. Redegjør deretter kort for hva bestemmelsen regulerer og hva den ikke regulerer.
Deloppgave 2: Praktisk oppgave
Klassifisering av konflikt.
Demokratistaten Romeo har en 100 km lang sørlig grense mot diktaturstaten Juliet. Etter langvarig og
høylytt politisk uenighet mellom de to landene om hvem som skal arrangere VM på ski i 2010,
invaderer Romeo nabolandet Juliet natt til fredag 27. november ved å sende store bakkestyrker over
grensen og overta kontroll over Juliets hovedstad. Utad erklærer Romeo at dette ikke er krig, bare en
markering av historiske uavklarte områder. Mange stater fordømmer handlingen, og presiserer
samtidig at grensen mellom Romeo og Juliet er internasjonalt anerkjent og dermed ikke kan anses
som ”uavklart”. Juliet sier ingenting offentlig, men landene i området følger utviklingen med
bekymring.
Forsvarsledelsen i Juliet ber deg, som juridisk rådgiver, om å avklare følgende:
1. Hvilken type konflikt er dette?
2. Hvilke regler kommer til anvendelse i en slik konflikt?
Lovlige mål. Grunnleggende prinsipper.
Ettersom situasjonen gradvis forverres hersker det allmenn fortvilelse blant befolkningen i Juliet, og
sivilisten Max, som er borger i landet Juliet, ønsker å bidra frivillig til å hjelpe sitt land. Han

estemmer seg for å bruke nettene til å kjøre ammunisjon og våpen ut fra hjemmet sitt nær
Side 37 av 37
kampsonen frem til Juliets styrker som har stort behov for mer forsyninger. Dette gjør han hver natt,
mens han om dagen går til jobb som vanlig som bonde.
Romeos etterretning begynner etter hvert å fatte interesse for Max, og følger hans bevegelser fra en
operasjonspost i nærheten. Når de får nok informasjon til å være sikre på at han faktisk kjører
forsyninger, anbefaler de hærsjefen i Romeo å ”nøytralisere” Max. De begrunner dette med at
forsyningene hans bidrar til å holde både moralen og kampkraften oppe hos fienden, det vil si Juliets
styrker.
Hærsjefen er imidlertid usikker på om dette vil kunne bryte krigens folkerett, og spør deg som er
hans juridiske rådgiver om følgende:
3. Er Max et lovlig mål? Begrunn svaret.
4. Hvis ja, hvilke tiltak vil du anbefale for å stanse Max? Redegjør for de grunnleggende prinsipper i
krigens folkerett for bruk av militær makt under væpnet konflikt.
5. Hvis Max blir tatt til fange, hvilken status vil han ha?