Det gode liv - Hansakontoret

Det gode liv
ved Nosteboden
Våre historier går i år langt tilbake i tid. Veldig langt.
Det er 183 år siden det sist ble drevet papegøyeskyting
i Bergen og ca 513 år siden man første gang skjøt papegøyer
i Bergen. Den gang i Skivebakken. I år er det også
ca 104 år siden Kong Haakon ankret opp utenfor Nøste-
boden og reiste ut i Sandviken for å hilse på Madam
Felle. Og hele 96 år siden sist keiser Wilhelm II kastet
anker samme sted. At det er 411 år siden Chistian Kvart
skjøt papegøyer i Bergen og tredje året siden vi her på
Nøsteboden delte ut de første stambord og feiret den
Europeiske språkdagen forundrer oss. Det er som om det
skulle vært i går.
Velkommen til vårt arrangement 26 september.

.
Den Europeiske Srakdag
Tradisjonen tro på Nøsteboden
Illustrasjonen du ser
her har ingenting med
papegøyevinger å gjør.
Det er et språkkart.
Den Europeiske språkdagen på Nøsteboden
Språkdagen vi arrangerer her på Nøsteboden markeres 26. september i
over 40 europeiske land. Hvert år. Dette skyldes at Europarådet besluttet
å gjøre den 26.september til en årlig språkdag på Nøsteboden i Bergen
og i resten av Europa. Arrangementet som i år også blir en tradisjon i
Bergen, ettersom det har vært markert i hele 3 år, er en direkte
videreføring av Det europeiske språkåret som startet i 2001.
Har du hørt at de skal begynne med
pappegøyeskyting hos Jägermeiseren
St. Hubert på Nøsteboden og at premien
kanskje blir en sykkel.
Stakkers fugl.
Glad jeg er et
sykkelsete.
Formålet med markeringen er:
Vise allmennheten betydningen av å lære språk
og å bidra til flerspråklighet i samfunnet
Øke bevisstheten om det språklige og
kulturelle mangfoldet i Europa
Motivere europeiske innbyggere til å lære
flere språk
Informere om språklæring
Støtte opp om og oppmuntre til livslang
læring av språk
Synliggjøre mulighetene som ligger i flerspråklighet
Bidra til mobilitet i Europa
På nettstedet til Nosteboden.no er det lagt ut link til
Fremmedspråksenteret som igjen har lenker til nedlastbare
informasjonsbrosjyrer om Språkdagen på engelsk,
tysk, fransk og esperanto, samt lenker til informasjon
m.v. på Europarådets nettsider.

Ingenting er det
det engang var
Tittel på en sang av HP GUNDERSEN.
Mange har spurt oss om hva det gode liv er. Heldigvis er det
enkelt å forklare. Det gode liv er det vi lever her på Nøstet,
Sydnes, Nordnes og i resten av Bergen. Her gjennopp-
frisker vi gamle tradisjoner. Her ifra forteller vi våre egne
historier om fortid og fremtid. Så griper vi nåtiden og gjør
den til dagen vi lever i. Her på Nøsteboden har vi grepet
den Europeiske Språkdagen og deler den med Bergens
innbyggere.
Men tilbake til det det engang
var. Ingenting. Absolutt ingenting
er det det engang var, det
vil aldri bli det, og slik vil det
alltid være.
Når vi nå er gått i gang med å
restaurere Norges eldste husrekke
tilbake til det det engang
var, vet vi samtidig at det aldri
kan bli slik.
Nøstegaten ca 1900.
Selv under kyndig veiledning av riks, byantikvar og andre spesialister blir
ingenting det det engang var, men det blir noe vi kan være stolt av å ha bevart
for fremtiden.
Nosteboden
...et 351 års gammelt kulturminne
Nøsteboden 32 er ikke
bare unik og fredet. Den er
også den siste gjenværende
sjøboden på Nøstet. Boden
som ble reist på 1600 tallet,
sannsynligvis rundt 1645,
var i svært dårlig forfatning
før Roger Iversen
startet rehabiliteringen.
Arbeidet Roger Iversen har
gjennomført med påholden hånd
fra havnevesenet og rådgivning
fra byantikvar og antikvariske
myndigheter, har fått hederlig
omtale og er premiert med blant
annet Haalands Vernepris.
Nå har han sammen med Arne
Veidung satt i gang restaurering
av husene rett over gaten
fra Nøsteboden. Norges eldste
husrekke.
Les mer om dette lenger bak i
på side 10 og 11.

Helt Konge
Jagermeisteren St-Hubert på Nøsteboden
overtar tradisjonen med papegøyeskyting i Bergen
Om å skyte gullfuglen
Du har sikkert hørt utrykket «han har skutt gullfuglen».
I dag brukes uttrykket vanligvis om folk som har vært
heldig eller oppnådd noe ikke alle andre oppnår. Hva
man oppnår eller er heldig med kan nær sagt være hva
som helst. Du har vunnet kjærlighet, forretninger, tipping
eller et annet lotteri. Men det har ikke alltid vært
slik. Utrykket kommer fra «han har skytt papegøyen»
som igjen kommer fra fortidens populære fugleskytting.
Helt Konge øst for Kong Oscarsgate
For oss her på Nøsteboden har det alltid vært viktig å
grave etter røttene til det vi lurer på. For spesielt interesserte
kan det kanskje være av interesse å vite at
uttrykket «det å skyte papegøyen» oppsto øst for Kong
Oscarsgate i et område som ble kalt «Skiven». I sin tid
var dette hellig grunn ettersom området var endel av
Nonneseter kloster som var et Benedikinerkloster for
kvinner. Skytebanen lå da på et sted de den gang kalte
«Jerusalem». Siden har man funnet ut at dette stedet lå
mellom Danckert Krohns Stiftelsen og Skivebakken.
Klosteret ble opprettet allerede på 1100-tallet. I 1497
vet vi at 3 tyske håndverkere fikk tillatelse til å bruke
denne hellige grunnen til papegøye- og fugleskyting.
Dette var en konkurranselek de hadde med seg fra
Europa der den var meget populær. Etter sigende kommer
opprinnelig «pappegøyeskyteskikken» fra Afrika,
men ble brakt til Holland med slaveskip. Ettersom det
ikke var nevneverdig med papegøyer i Holland nøyde
man seg med å skyte andre fugler. Hanseatene brakte
skikken til Bergen og Skiven i Nonneseter kloster.
Christian IV
Helt Konge av Norge, Danmark, Island,
Grønnland og Færøyene
Hvorforabbedissen,ellerkanskjedetvarbiskopenskulle
gi fra seg en tomt til noe så ukristelig som fugleskyting
forstår vi ikke. Ja, kanskje det var derfor klosteret kom
på andre hender i 1547? Ikke vet vi. Men det vi vet er at
det 45 år før Nøsteboden ble bygget, nærmere bestemt
i 1599, ble avholdt en skytekonkurranse på Skiven.

Kong Cristian IV.
I denne konkurransen som også ble kalt «skivespillet»
og besto i å skyte om kapp mot skiver deltok selveste
kong Christian IV. Han var kommet helt fra Danmark
for å delta i konkurransen. Til orientering kan det nevnes
at Christian Kvart var nødt til å abdisere fra tronen bare
tre år etter Nøsteboden ble bygget i 1645. Vi vil også
påpeke at abdiseringen ikke har noe med byggingen
av Nøsteboden å gjøre. Han måtte abdisere fordi han
døde 28. februar 1648. Som er 2 dager etter at Roger
Iversen, innehaveren av Nøsteboden ble født 360 år
etter og 1648 år og 2 dager etter selveste Jesus ble født,
om man da tar hensyn til endringen i de forskjellige
kalendere. Men tilbake til papegøyeskytingen.
Skiven eller fuglen, som ble beskutt i Bergen var som
oftest en Papegøye som ble tjoret fast i toppen av en
stolpe. Andre stede benyttet man også ørner. Når man
slapp opp for fugler benyttet man seg av andre skiver.
Derav navnet Skivebakken. I 1599 da kong Christian
IV deltok, har vi hørt at førstepremien i konkurransen
var å bli utnevnt til Fuglekonge i Bergen. Utover
dette fikk vinneren både pengepremier, seks alen med
stoff, noen spd. og mange andre verdifulle gjenstander.
Kanskje også en medalje. Men alle medaljer har en
bakside.
There’s no such thing as a free lunch
Vinneren måtte betale festmåltidet som fulgte etter
konkurransen. Når Det Hanseatiske kontor i Bergen
skjøt papegøyer i Skivebakken benyttet de en fugleskive
av tre. Denne kan fremdeles beskues i gesellkleven på
Det Hanseatiske Museum på Tyskebryggen. Avhengig
av hva som var oppfunnet ble det benyttet våpen som
pil og bue, gevær og armbrøst. Da vi var liten benyttet
vi vanlig sprettert. Papegøyeskytingen ble en svært utbredt
konkurransesport for menn i alle samfunslag.
I 1651 flyttet man papegøyestangen til Nordnes. Siste
gang man hører noe om papegøyeskyting var i 1667.
Den gang deltok statsholder Gyldenløve. Men skikken
fortsatte selv om det ikke var noen som ordnet med
organiserte skytinger. Med bakgrunn i en artikkel Knut
L. Espelid hadde i Bergens Tidende 16.juni 1951 og
jubileumsboken «Trondhjems Skytterlag gjennom 100
år» utgitt i 1961, vet vi at i Bergen ble papegøyeskytingen
holdt i hevd av «Det Bergenske Skyde- Selskab
som ble stiftet i 1769 og ble lagt ned i 1824»: De første
årene denne foreningen besto har en ikke så mange
opplysninger om, men vi vet at de fortsatte som sine
forfedre.
Men fra 1790 kan vi via protokoller med deres regnskap,
samt en del andre dokumenter om Skyde- Selskapets
aktiviteter, lese om dens virksomhet, ja faktisk
helt til 1824 da selskapet blir oppløst. Det høytidlige
«Det Bergens Skyde- Selskap» ble ledet av to direktører
med stiftsmannen som deres høye beskytter. Dette
tyder på at det ikke var «hvermannsen» som kom inn
i dette sluttete selskap. Inngangen var som i Bibelen,
vanskelig å komme igjennom for de fleste, og med det
bli tatt inn i varmen fra det lukkete selskap.
Embetsstanden og
det høyere borgerskap
Først måtte de innvoteres av selskapets medlemmer
deretter måtte de eventuelle «nyss» opptatte betale en
meget høy årlig avgift. For å sette denne avgiften litt i
perspektiv kan vi fortelle at i 1822 utgjorde avgiften 20
spesidaler, samt 2,5 spesidaler i tillegg for nye medlemmer.
En ufattelig høy pris for å være med i det gode selskap,
spesielt når en tenker på at en vanlig arbeidsmann
den gang hadde en årslønn på rundt 30-40 spesidaler.
Årsaken til den høye avgiften var enkel, de ville ikke ha
inn «hvermannsen», og det klarte de lett, for selskapet
besto for det meste av folk fra embetsstanden og det
høyere borgerskap.
Nå var det ikke mulig for kvinner å komme inn i «Det
Bergens Skyde-Selskap», ja naturlig nok, siden de på
den tid hadde et helt annet syn på kvinner enn vi har i
dag. Skyde-Skapets medlemmer drev i stor grad med
selskapelige sammenkomster, og der fikk kvinnen være
med, helt frem til 1800 da de ble utelukket fra det gode
selskap fordi det ifølge protokollene, ikke var «nogen
fornøyelse» å ha dem med!

En sølvpapegøye i grønt bånd
Vi vet at den årlige fugleskytingen foregikk frem til
1787 på Sydneshaugen, men deretter foregikk det på
Selskapets nye «skydebane» på Nygård. Den årlige
skytingen ble som alt annet fulgt i et fast mønster, ja
faktisk helt frem til den siste skytingen, som forgikk i
de tre siste dagen av juli i det herres år 1824. Når fuglestangen,
og teltene var reist kom selskapets herrer,
som i 1824 telte 15, iført på sin venstre bryst side, en
sølv papegøye i grønt bånd.
Nå var de opphøyete herrene klar, og startet gjennomføringen
av selskapets tradisjonelle seremonier,
noen av dem er ikke kjent lengre. Først skulle fjorårets
mester, som i 1823 var bakermester Søren Martens, behørigst
beæres med en gedigen kanonsalutt. Når kanondrønnene
hadde lagt seg, og glassene med brennevin
var skjenket, startet stadsmusikant Perschy med sine
svenner opp musikken. Ja for uten god musikk og fine
edle drikkevarer ble det liksom ingen ordentlig festlighet
over årets kongeskyting. På samme måte som en
gjør i dag under forskjellige festligheter.
Skytingen startet med fjorårsmesteren
Først ut med sitt gevær for å skyte papegøyen var
fjorårets mester Søren Martens, og det var tydelig at
han var i slag. Så fulgte i tur og orden de to direktører
for Selskapet, deretter stiftamtmann Christie før resten
av medlemmene slapp til i oppsatt nummer rekkefølge.
Det var jo klart at de som måtte stå så lenge å vente
kanskje tok litt for mye av drikkevarene, og derfor havnet
bakerst på resultatlistene.
Dette året skjøt Postmester Sæbye så godt ved å skyte
ned fuglens krone at han vant en sølv strøteskje, som
han sikkert satte stor pris på, og som han senere kunne
berette om og vise til sin dyktighet. Niels Lunde skjøt
bort halsen og ringen og vant to utvendig forgylte begre,
som han var veldig stolt over. Dagen etter begynte
skytingen etter at alle hadde skålt for fedrelandet
og særdeleshet for Bergen. Nå var det Conradus
Kroepelien som ble den store skytter og han vant en
innvendig forgylt terrinøse. Hva han sener brukte denne
terrinøsen til vites ikke, men høyt verdsatt var den.
Årets mester avgjøres og festen starter
Den tredje og siste dagen startet på samme måten som
den foregående med gode drikkevarer og hylninger
til Bergen. Denne dagen skal tittelen Fuglekongen
avgjøres og stemningen er nervøst å spent. Denne
dagen skyter fjorårets mester av kongeplaten med høyre
vinge og rumpe. Dette medfører at Søren Martens
igjen blir Fuglekonge for andre året på rad, det han ikke
vet er at han også skal bli den siste. Martens premie er
formidabel, han får et dusin sølv spiseskjeer laget av
gullsmed Kahrs til en verdi av 40 spesidaler, som jo
faktisk var en hel årslønn for en arbeider.
Etter at avgjørelsen var falt, starter selskapet opp med
å skyte på skiver, der det ble delt ut mange andre premier,
ja ikke andre premie, men mange premier. Da
hele skyekonkurransen var over, kom kanskje riset bak
speilet, Martens måtte by hele selskapet, i sin kraft av å
bli Fuglekonge, på mat og drikke. Rundt bordet satt der
mange anerkjente fra datidens Bergen med høy aktelse.
Som generalløytnant Lowzov på Bergenhus, justitiarius
Schydtz, konst, stiftamtmann Schydtz, konst. biskop
Brun og ikke minst magistratpresident Klagenberg.
Disse personene som var høyt aktet i Bergen drakk og
festet til neste dag, nei disse høyaktet personen spyttet
ikke i glasset som vi sier i dag. Under festen ble det
skålt mange ganger for de kongelige, ja både for kongen,
dronningen, prins og prinsesse, som det hør bør for
slike høyaktige og guds utvalgte mennesker. Sangene
runget ut over byen og med skudd fra batteriene visste
hele Bergen at nå festet Fuglekongen og «Det Bergenske
Skyde-Selskap». Det Bergenserne heller ikke visste
at det var siste gang de også skulle høre sangene og
salutten. Nå kan de fleste av oss glede seg for nå starter
i denne gamle tradisjonen opp igjen der nede på Nøstet,
men for dem som levde sist en Fuglekonge ble kåret, er
det for sent!
Pengesystemet
Spesidaler
Speciedaler (av lat. species, skikkelse, form, art) i Danmark-
Norge betegnelse for det utmyntede dalerstykket i sølv.
Spesidaleren ble senere hovedmynten i det norske myntsystem
av 1816, og var delt i 5 Ort à 24 Shilling. Ved overgangen til
kronemynt i 1874 ble 1 Spesidaler = 4 kr.
Shilling
Forkortelse (for Solidus, romersk mynt, brukt som lat. oversettelse
av Shilling), britisk myntenhet inntil 1971, = 1/20
Pund Sterling = 12 Pence. Myntenhet i flere afrikanske land.
Ort
(Eng. Kvart) Tysk og skandinavisk vekt og myntbetegnelse
med høyst forskjellig verdi etter tid og sted. I Norge var Orten
på 1700-tallet betegnelse for 24 Shilling, som var 1/4 daler
kurat. Ved den i nyførte spesiesmyntfot. I 1816 ble orten 24
shilling satt til 1/5 spesidaler. På Østlandet kaltes den oftes
mark.
Pund
Pund kommer av det latinske ordet Pounds og er en
foreldet enhet for vekt. Det norske skålpund var lik 498 gram.
(Foredle metaller 468 g.) og det var oppdelt i 2 merker = 32
lodd = 128 kvitin = 512 ort = 8192 as = 141072 g.
De betydde også 1 skipperpund = 20 lispund = 320 pund. Det
kølnske pund spilte en viktig rolle i handlende i Norden fra
1200-tallet og i mange hundre år, var lik ca.0,468 kg.
(Jfc kølnske mark) ved overgangen fra pund til kilogram
var det norske pund lik 9498113.

Reiste keiser Wilhelm II pa .
signingsferd i Norge hvert ar?
Det tror vi. Det vi vet imidlertid helt sikkert er at han
bestemte seg for å kaste anker like utenfor Nøsteboden
og Sukkerhusbryggen allerede året etter
han ble keiser i Tyskland. Altså i 1889.
Foruten i 1905, da bergenseren Peter Christian
Hersleb Kjerschow Michelsen, løsrev Bergen
og resten av Norge fra det svenske broderfolket,
besøkte keiseren Bergen hvert år.
Det skrives også at han i 1905, det året han ikke var i Norge,
besøkte Stockholm for å trøste kong Oscar II for løsrivelsen og for
å stoppe ham i forsøk på å angripe Norge.
Når først Keiser Wilhelm var i Norge ble han her gjerne i flere
måneder. Ja han styrte faktisk Tyskland fra båten sin som lå ankret
opp i Puddefjorden, som forøvrig er en 3500 meter lang avstikker
fra byfjorden i Bergen. Puddefjorden starter ved Nordnespynten
og går inn til store Lungegårdsvann. En mer presis beskrivelse av
ankerplassen der Tyskland ble styrt fra er «litt utenfor Nøsteboden
og Sukkerhusbryggen». Keiser Wilhelm II besøkte Bergen hvert
år frem til august 1914. Han ble da kalt hjem til Tyskland grunnet
utbruddet av første verdenskrig.
Når keiseren var i Bergen benyttet han seg av en sjalupp for å
komme seg i land. Enten gikk ferden til Damsgårdsiden eller til
Keiserskipet på Puddefjorden utenfor Nøsteboden.
Keiser Wilhelm II
.
En av etterkommerne?

Sukkerhusbryggen. Keiseren likte å bevege seg inkognito
og snakke med folk. Helst uten å gi seg tilkjenne.
En dag paraplymester Eriksen gikk ut i hagen sin stod
det en tysk offiser utenfor hagegjerdet og beundret
blomstene hans. De to kom i snakk og paraplymester
Eriksen spurte den tyske offiseren om han ikke kunne ta
en bukett roser med til keiseren. Jeg er keiseren, svarte
offiseren. Paraplymakeren inviterte da keiseren inn til
en kopp te, rødvin, og bød på en sigar. Det ble snakket
med keiseren om både løst og fast.
Keiseren ville gjerne vite hvem som eide
den 477 meter høye Løvstakken og de andre
fjellene rundt Bergen. De snakket også
om været og paraplymester Eriksen sa at
det var på grunn av bergensværet han hadde
valgt å bli paraplymaker. Keiseren skrøt av
de vakre rosene Eriksen hadde i hagen og
fortalte at dette var bestemorens ynglingsblomster.
Da keiseren gikk fikk han med seg
en av paraply i tillegg til en stor bukett med
roser.
Når vi først er på Damsgårdsiden av Puddefjorden
kan vi ikke unngå å fortelle deg om
en annen kuriositet. Det ligger fremdeles en
tysk sjalupp på Damsgård. Men den ligger
på land. Bak Damsårdstuen, ved siden av
tanksen Donald Sutherland brukte under en
av sine filminnspillinger. Her ligger sjalup-
Keiserskipet utenfor Nøsteboden.
pen til selveste Adolf Hitler. Den fra Tirpitz. Nok en
kuriositet er at både tanksen og sjaluppen eies av Roger
Iversen på Nøsteboden. Når de ligger bak Damsgårdstuen
skyldes dette at søsteren Anita, som eier og driver
Damsgårdstuen ikke får Roger til å hente dem. Han sier
at det ikke er plass utenfor Nøsteboden.
Men tilbake til keiseren. Ettersom Norge ikke fikk sin
egen konge før i 1905 oppsto det den reneste keiserkultusen
i Bergen og på Vestlandet. Når keiseren besøkte
paraplymester Eriksen i Nygårdsvik første gang skyltes
dette at paraplymesteren alltid hilste keiseren med flagget
når keiserbåten «Hohenzollern» fulgt av etterettningsskip,
torpedobåter og panserskip kom inn fjorden.
Hele familien Eriksen og mange fra området sto ved
Grotten som var eiendommens utsiktspunkt. Her vinket
de og ropte «Leve keiseren» Det er derfor ikke rart at
keiseren forsøkte seg på et inkognitobesøk.
Etter at keiseren ble kjent med paraplymaker Eriksen
besøkte han paraplymesteren hver gang han var i Bergen.
En annen gang keiseren var på besøk hos paraplymesteren
fortalte en tjenestepike ham at det i pakterhuset
bodde en som nå hadde fått sitt 16 barn. Det
ville keiseren se nærmere på. Da han kom tilbake til
keiserskipet sente han en skipskiste som var fylt til randen
med pølser, kjøtt, frukt, grønnsaker og mange andre
gosaker. I tillegg en 50 kroner seddel. Keiseren ble
fadder til barnet som fikk navnet Victoria. Barnet døde
imidlertid etter kort tid, men noen år etter fikk hun en
ny datter som også ble kalt Victoria og fikk keiser Wilhelm
som fadder.
Til sammen fikk denne kvinnen 18 barn hvorav 14
vokste opp. Når barnet ble kalt Victoria skyldes det at
Keiseren ville at barnet skulle kalles opp etter keiserens
egen bestemor som var dronning Victoria av Stor
Britannia.

Kong Cristian IV.
Det syntes av en eller annen grunn denne kvinnen var
fornuftig. Utsiktplassen Grotten ble siden døpt om til
Keiser Grotten.
På en annen av turene sine i Bergen forsøkte keiseren
å spasere inkognito fra Sukkerhusbryggen og Nøsteboden,
ned til Torgalmenningen. Det greide han. Her
handlet han hos Sølvsmed Hammer og Buntmaker
Brandt som lå der Dickens ligger i dag.
Plutselig ble han oppdaget og måtte «flykte» tilbake til
skipet sitt. Da sies det at turen gikk via Vaskerelven og
at han gjemte seg i barbersalongen til Wiederstrøm til
gatene var tom.
Inspirasjonen Keiser Wilhelm II ga Wiederstrøm og
andre barbersalongene førte også til at fagbladet Den
norske Barber & Frisør i sin marsutgave i 1908 hadde
en egen artikkel om «Hvordan forme en knebelsbart».
Knebelsbarten eller keiser Wilhelm mustasjen som vi
har valgt å kalle den her på Nøsteboden, og i områdene
rundt Sukkerhusbryggen, er helt unik. Den ble oppfunnet
av keiseren selv. Han ville nemlig ikke ha en slik
vill mustasje som bestefaren keiser Wilhelm I hadde
og fikk derfor komponert sin egen mustasje. Ettersom
han het Wilhelm ønsket han at barten skulle se ut som
en W.
Dette besøket ble satt pris på og Wiederstrøm anla selv
en keiser Wilhelm mustasje.
A. Wiederstrøms salong i Vaskerelven 1.
Bård Kjersem, Oldermann i «Det glade Bergen».
En som har tatt litt av...

Helt Konge pa Nostet
Det at Arne Veidung i FAV Gruppen og
Roger Iversen på Nøsteboden har tatt initiativet
til å restaurere Norges eldste husrekke
gjør at vi tar vare på Bergen på tilsvarende
måte som Det Glade Bergen og
Salgs- og Reklameforeningen i sin tid gikk
inn og sa at vi må ta vare på Bryggen og
fortalte politikerne at det ikke passet med
skyskrapere som bystyret den gang ville
bygge. Man unngikk den gang at Bryggen
ble jevnet med jorden og at skyskrapere
ble bygget.
Denne gang er heldigvis myndighetene med oss. Riksantikvaren
og byantikvaren reddet Norges eldste husrekke
fra å bli pinneved. Kulturlandskapet, eller bebyggelsen
er gjerne et mer egnet ord, ble fredet og ivaretatt.
Meningen er nå å gjøre denne delen av Nøstegaten til et
kulturelt sentrum med teater, museum, gallerier, musikk
og folkeliv. Det nye Hansakontoret i Bergen som har
fast tilholdssted på Nøsteboden, har nå også etablert seg
med kontor i Nøstegaten 39. Hvordan dette ender vet vi
ikke enda ettersom alt er i støpeskjeen. Men formannen
i Det nye Hansakontoret som er Erik Blindheim
Andersen har uttalt at han en vakker dag, eller natt når
ingen ser ham, vil døpe den broen som går dra Nøsteboden
til Hurtigrutekaien for Tyskebryggen. Dette
ønsker han ettersom
Bergen Kommune har
bestemt at bryggenavnet
skal beholdes ved vågen,
slik at andre byer som
har brygger med navnet
Bryggen ikke får være
alene om det. Han mener
det kan være en god ide
slik at vi får bevart navnet
Tyskebryggen for etterslekten.
For å makte å
etablere Nøstegaten som
Bergens nye kultursentrum
trenger vi hjelp fra
både by og riksantikvar,
fylkeskonservator, byplanleggerne,
Bergens
innbyggere og næringsliv.
1958.
.
Sukkerhusbryggen for 100 år siden?
Hvordan det hele utvikler seg kan du til en hver tid lese
om på www.heltkonge.net. Her vil Bergens mest kjente
«byhistorieblogger» Dag-Geir Bergsvik Knudsen holde
deg orientert gjennom Kongebloggen.

Slik skal det bli. Nøstegaten ca 1900.
Kongeriket
Skal et kongerike fungere må det ha innbyggere. Vi har
derfor valgt å knytte til oss mennesker som føler seg
trygg på historisk grunn, eller på en eller annen måte
arbeider med kommunikasjon, slik at det blir et lite
kongerike her på Nøstet. Vi vil etablere en organisasjon
av mennesker som er opptatt av både Bergen og Nøstet.
Foruten at disse menneskene som alle arbeider med
kreativitet, kommunikasjon og ideutvikling, skal de nå
være med å utvikle ideer til miljøene og hva husene kan
inneholde. Kongeriket inkluderer i dag menneskene
som har tilholdssted og er tilknyttet miljøet rundt
Nøstegaten 32 – 39 – 41 – 43 – 45, 45 b og Nøstetorget
2 - 8.
Mer om dette kan du lese om på www.kongriket.info.
Her vil også de forskjellige innbyggerne bli presentert.

Indianeren
Sitting Bull satt .
nesten alltid pa huk
Han ville helst ikke reise seg fordi
fanget hans forsvant.
Bildet du ser av Sitting Bull her stående sammen
med William F. Cody er fra 1880 og viser en av de få
gangene Sitting Bull reiste seg.
William ble så glad da han
reiste seg at han ga Sittig
Bull hatten sin. Det er litt
Sitting Bull i oss alle, fangene
våre forsvinner når
vi reiser oss. Derfor er det
alltid lurt å bli sittende og
bare å sitte i egne tanker,
nyte roen og vite at fanget
er der det skal være. For å
hjelpe folk å vite hvor de
har fanget sitt har vi her
på Nøsteboden valgt å gi fra oss
stambord til personer som liker å ha kontroll
over fanget sitt.
Disse har .
allerede fatt
sine Stammtisch
Trond Mohn
Tryggve Fett
Christian Rieber
Paul Christian Rieber
Truls Synnestvedt
Hermund Linde
Anders Haaland
Christine Neumann
Holst
Johan Fredrik
Kroepelien
Jan Henrik Wiese
Bodil Friele
Ane Martens-Nilsen
Familien Jæger
Christer Fasmer
Bjart Nygaard
Bjarne Rieber
Hans Dankert Krohn
Johan Frederik
Mowinckel
Familien Bollmann
Wenche Myhre
Tor Endresen
Jan Eggum
Arne Veidung
Tyske Ambassade
Goethe-Institut
Tysk Handelskammer
Den tyske konsul
i Bergen
Torsdagklubben
Kurt Nilsen
Helge Jordal
Elgen
Øyvind Elgenes
Kurt Oddekalv
Jim Helldal
Sissel Kyrkjebø
Helge Nilsen
Rune Larsen
Rangvald Hommen /
Dag-Geir Bergsvik
Knudsen
Hansakontoret.no
Disse er innstilt
til Stammtisch
i 2010
Gunvald Isaksen
Gunnar Staalesen
Espen og Thostein Selvik
Den Romanske konsul
i Bergen
Romanske Ambassade
Fuglekongen
Kjegleklubben Kyrre
Helt Konge ReKlame