Se utdrag fra boken i PDF-format her - Guds og Kristi kirke

12
Er Gud Kristus
hans ord oppfattet som spott fordi han tilgav synd, tok imot tilbedelse og ville gjøre
seg Gud lik. I skarp kontrast til Kristus står engelen Gabriel og apostlene som nektet
å ta imot tilbedelse, men i stedet henviste til ham som var sann Gud.
Særlig fariseerne og de skriftlærde var ute etter Jesus på grunn av hans krav på
å være guddommelig. ‘Før Abraham var, er jeg.’ Joh. 8:58, uttalte Jesus til jødene.
Dette forårsaket en dramatisk scene der hans landsmenn tok opp steiner for å drepe
ham. Reaksjonen var ikke tilfeldig, for den jødiske lov krevde dødsstraff for gudsbespottelse
(3. Mos. 24, 10 - 16, 23). Årsaken var at Jesus anvendte et gresk uttrykk
som i Septuaginta (LXX - grest oversettelse av Det gamle testamente) var i bruk
som Jehovah.
Ved sin reaksjon viste jødene at de oppfattet Jesu ord som blasfemi. For han påberopte
seg egenskaper som kun tilkom Gud. En lignende situasjon er gjengitt i
Joh. 10,33, der det sies at de ville steine ham fordi han gav seg ut for å være Gud.
Et annet klart bevis på at Kristus er Gud, finner vi når vi sammenligner Det
gamle og Det nye testamente. Da Septuaginta-oversettelsen kom ca. år 200 f.Kr.,
ble de guddommelige navn Jehovah og Elohim oversatt til gresk med henholdsvis
Kurios og Theos. Kristus brukte disse navnene om Faderen. I Joh. 17,3 kaller han
Faderen Theos, og i Luk. 10,21 Kurios. Men de samme titler brukte også andre om
Kristus. Englene som sang for hyrdene, kaller ham Kristus Herren. Luk 2:11. Tvileren
Tomas utbryter: ‘Min Herre og min Gud.’ Joh. 20,28. For å understreke denne
sannhet sier Kristus selv.’Dere kaller meg Mester og Herre, og dere gjør det med
rette, for jeg er det.’
Enda mer interessant blir det når vi sammenligner en rekke tekster i Det nye
testamente som er sitert fra det gamle. Satan var i ferd med å friste Kristus, og for
å stoppe ham uttaler Jesus: ‘Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.’ Matt. 4,7.
Her siterer han 5. Mos. 6,16. Ordene Herren og Gud tilsvarer Jehova og Elohim,
navn og titler som hører Guddommen til.
Hvis Kristus ikke var Gud, kunne han aldri ha brukt Jehovah og Elohim om seg
selv.
Sammenligner vi Sal. 45,7.8 med Heb. 1,8.9, finner vi at Kristus er omtalt som
Gud, og at uttalelsen kommer fra Faderen. Også her er Kristus ved sin tittel nevnt
som den selv-eksisterende Gud. Vi kan godt forstå hvorfor fariseerne ba Jesus
irettesette disiplene som ropte: Velsignet i Herrens navn er Kongen, han som kommer!’
Men Jesus svarte: ‘Dersom de tier, skal steinene rope!’ Luk. 19,38.40. De
ropte det som sant var. Det var fariseerne som tok feil, for han var virkelig Gud. Johannes
skriver: ‘Han er den sanne Gud og det evige liv.’ 1. Joh. 5,20.
Noen vil ha det til at Kristus er Gud fordi Faderen har oppreist ham til det, men
at han ikke er Gud fra evighet av. Dette stemmer ikke med føgende utsagn fra
profeten Esias: ‘I er mine vitner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, for
at I skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er Gud; før meg ble ingen Gud blitt til,
og etter meg skal det ingen komme.’ Es. 43,10.
Men hvordan kan Kristus være den ‘eneste’ (Joh. 3:16) og den ‘førstefødte’
(Kol. 1:15)? Kristus ble født da han ble menneske, han er den eneste av sitt slag.