Se utdrag fra boken i PDF-format her - Guds og Kristi kirke
Se utdrag fra boken i PDF-format her - Guds og Kristi kirke
Se utdrag fra boken i PDF-format her - Guds og Kristi kirke
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Hva sier Bibelen?<br />
Rett din tro etter Bibelen, ikke Bibelen etter din tro<br />
Den nye pakten<br />
kainos diathekes<br />
<strong>Guds</strong> <strong>og</strong> <strong>Kristi</strong> <strong>kirke</strong><br />
ekklesia theos christos
Hva sier Bibelen?<br />
Rett din tro etter Bibelen, ikke Bibelen etter din tro<br />
Omslag: Puslespill,<br />
symbol for Bibelen som et gedigent puslespill<br />
der du må få én brikke på plass om gangen<br />
for å få et klart <strong>og</strong> forståelig totalbilde<br />
<strong>Guds</strong> <strong>og</strong> <strong>Kristi</strong> <strong>kirke</strong><br />
ekklesia theos christos<br />
Utgiver: Jordly, Inc<br />
Distribusjon: www.jordly.com<br />
ISBN: Softcover 978-1-4797-2656-1<br />
Ebook 978-1-4797-2657-8<br />
Copyright Arne Jordly, 2012<br />
Alle rettigheter forbeholdt
Innledning<br />
Mange hevder at det er umulig for oss mannesker å forstå Bibelen. Ja, mange såkalt<br />
kristne er faktisk stolte over at de ikke forstår den. ‘Bibelen er ingen kunnskapskonkurranse!’<br />
hevder de. ‘Sann gudstjeneste er basert på tro!’ Sant nok, men er det<br />
da det samme hva vi tror? Kan vi dermed tolke Bibelen slik det passer oss selv,<br />
eller må vi forholde oss til at Bibelen er <strong>Guds</strong> ord, hans faste plan <strong>og</strong> vilje?<br />
Svaret gir seg egentlig selv! Men da må vi jo vite hva <strong>Guds</strong> plan <strong>og</strong> vilje er. Og den<br />
finner vi verken hos opphøyde prester i Den norske <strong>kirke</strong> eller hos noen av de<br />
karismatiske fabelpredikantene, men bare i Bibelen! De fleste kristne er enige i<br />
dette. Likevel bruker de ofte Bibelen bare som grunnlag for egne fablerier!<br />
Men hvordan skal vi da gå frem for å forstå Bibelen? Er det ikke sant som så mange<br />
sier, at det er komplett umulig å forstå den? Nei, det er langt <strong>fra</strong> sant! Gud har gitt<br />
oss denne <strong>boken</strong> for at vi skal forstå den, <strong>og</strong> for at vi skal kunne følge med etter<br />
hvert som utviklingen frem til opprettelsen av <strong>Guds</strong> rike går sin faste, bestemte <strong>og</strong><br />
u<strong>fra</strong>vikelige gang.<br />
Da er det praktisk å betrakte innholdet i Bibelen som et gedigent puslespill der det<br />
er viktig å få alle brikkene på rett plass for å få et så klart bilde av dens innhold som<br />
mulig. Og da er ett forhold viktigere enn noe annet: Vi må tro det vi leser der for<br />
at vi skal forstå dens innhold. Det nytter ikke å lese Bibelen for å få den til å passe<br />
inn med Pavens, Lut<strong>her</strong>s eller andre menneskers lære, for vi har ingen garanti for<br />
at de har forstått den. Det er blitt slik i dag at de fleste ‘tolker’ Bibelen ut <strong>fra</strong> det<br />
de selv mener. Slike tolkninger fører oftest på ville veier i forhold til Bibelens budskap.<br />
Vi må forstå den — ikke tolke den!<br />
Men hvordan kan vi være sikre på om vår forståelse er korrekt? Den er grei. Når<br />
du er kommet så langt i din bibelforståelse at du vet at Bibelen ikke på noe punkt<br />
motsier seg selv, da har du forstått den! Men vær klar over at det kan ta tid. Bibelen<br />
er ikke en bok som du kan lese igjennom <strong>og</strong> så legge den til side som en bok du har<br />
lest ferdig. Men vær klar over at mange av oversettelse heller ikke alltid stemmer<br />
med Bibelens opprinnelige innhold!<br />
Artiklene i denne <strong>boken</strong> er basert på mange års intense studier av Bibelen. De er<br />
samlet til en bok i den gode hensikt å gjøre en rett bibelforståelse lettere tilgjengelig<br />
for den som er interessert. Men tro endelig ikke det du leser før du har kontrollert<br />
med Bibelen om dette stemmer med det som står skrevet!<br />
Det er bare Bibelen som gir rett svar.<br />
Arne Jordly<br />
3
4<br />
Innhold<br />
Er Gud Kristus ............................................................................ side 006<br />
Tre ord — yehovah, yehowda, yehowshuwa’ ........................... “ 050<br />
Treenighetslæren med kommentarer ......................................... “ 054<br />
<strong>Guds</strong> trone ................................................................................... “ 059<br />
En Satans løgn ............................................................................. “ 062<br />
Mennesket Jesus Kristus ............................................................ “ 069<br />
I <strong>Guds</strong> bilde ................................................................................. “ 070<br />
Om dåpen .................................................................................... “ 071<br />
I Jesu navn ................................................................................... “ 073<br />
Dere har aldri kjent meg ............................................................ “ 075<br />
Vær modne, for deres Far i himlene er moden ........................ “ 079<br />
Gr. aggelos — engel eller budbringer ...................................... “ 081<br />
Peters nøkler til himlenes rike .................................................. “ 085<br />
Den rike mannen <strong>og</strong> Lasarus ...................................................... “ 093<br />
Som på Noahs tid ................................................................... ..... “ 098<br />
Rikets sønner ................................................................................ “ 099<br />
Hvem døde på korset/stauren .................................................... “ 102<br />
Død i kjøttet, levende i ånden ...................................................... “ 104<br />
<strong>Guds</strong> <strong>og</strong> <strong>Kristi</strong> <strong>kirke</strong>/menighet .................................................... “ 114
Gjenopprettelsen ........................................................................... side 116<br />
<strong>Guds</strong> rike ........................................................................................ “ 120<br />
Om blodets hellighet ...................................................................... “ 126<br />
Teltet i ødemarken ........................................................................ “ 136<br />
Teltet, tabernaklet, templet — den ytre forgården ................. “ 141<br />
Den første oppstandelsen, I .......................................................... “ 144<br />
Den første oppstandelsen, II ........................................................ “ 148<br />
Jødenes tid — De sytti uker ......................................................... “ 150<br />
Folkeslagenes tid — De sju tider ................................................. “ 155<br />
Den falske profeten, den lovløse, antikrist <strong>og</strong> rovdyret ............. “ 159<br />
Rovdyret <strong>fra</strong> avgrunnen ............................................................... “ 166<br />
Kains merke — <strong>Guds</strong> merke — Rovdyrets merke .................... “ 173<br />
<strong>Guds</strong> to vitner ............................................................................... “ 176<br />
Gresshoppene <strong>fra</strong> avgrunnen ...................................................... “ 185<br />
<strong>Guds</strong> himmelske presteskap ........................................................ “ 200<br />
Det himmelske mysterium .......................................................... “ 206<br />
Bibelen i et nøtteskall ........................................................................ “ 233<br />
Bibelen i kortversjon ........................................................................ “ 237<br />
Hva er sann gudstjeneste? .......................... Av Sverre Løype Dyrsk<strong>og</strong> “ 245<br />
5
6<br />
Den første av fire hjørnesteiner til en fullmoden bibelforståelse:<br />
Er Gud Kristus?<br />
Alle oversettelser <strong>fra</strong> gresk til engelsk er hentet <strong>fra</strong> Strong’s Hebrew/Greek.<br />
Vi er <strong>her</strong> direkte inne på det sentrale spørsmålet i treenighetslæren: Noen hevder<br />
at da Maria <strong>fra</strong> Magdala <strong>og</strong> de andre kvinnene etter Jesu oppstandelse kastet seg<br />
ned foran føttene hans (<strong>og</strong> tilba ham), (MAT 28:09. <strong>Se</strong> <strong>og</strong>så LUK 24:52) beviser<br />
Kristus at han er Gud den allmektige, fordi han ikke avviste hennes tilbedelse, for<br />
i Skriften står det: ‘Herren din Gud skal du tilbe, <strong>og</strong> ham alene skal du tjene.’ (LUK<br />
04:08 etter sitat <strong>fra</strong> 5MO 06:13) Dette er den samme grunnargumentasjon som<br />
katolikkene bruker i sin opphøyelse av jomfru Maria, nemlig: Gud er Kristus <strong>og</strong><br />
Maria er <strong>Kristi</strong> mor. Dermed blir jomfru Maria <strong>og</strong>så <strong>Guds</strong> mor, jfr. <strong>Guds</strong> moders<br />
<strong>kirke</strong>! <strong>Se</strong> ROM 01:25 <strong>og</strong> 2TE 02:09.<br />
01. Det greske ordet som blir brukt i grunnteksten, er proskuneo.<br />
Proskuneo, verb = bøye seg ned foran i ærbødighet, kaste seg ned foran føttene på<br />
i respekt, ære. Ordet har utviklet seg <strong>fra</strong> grunnbetydningen av ‘å slikke sin <strong>her</strong>res<br />
hånd’ (som en hund). I De greske skriftene blir ordet brukt hele 60 ganger i 54 vers,<br />
men aldri i betydningen tilbe. Ordet for å tilbe er proseuchomai som blir brukt bare<br />
10 ganger i De greske skriftene. Proskuneo blir brukt om å vise ærbødighet overfor<br />
både Gud <strong>og</strong> Kristus, eller en hvilken som helst annen person man ønsker å vise<br />
ærbødighet, selvfølgelig med unntak av der hvor ærbødigheten/ærefrykten tilhører<br />
Gud. (ÅPB 10:25, 19:10, 22:08) Når proskuneo i norske tekster blir oversatt med<br />
tilbe, stemmer dette ikke overens med ordets opprinnelige betydning på gresk.<br />
LUK 04:08: For det står skrevet: Du skal tilbe Herren din Gud, <strong>og</strong> ham alene skal<br />
du tjene.’<br />
Gresk: grapho proskuneo kurios theos monos latreuo<br />
Her blir proskuneo oversatt med tilbe i tråd med god bibeltradisjon.<br />
Ordets betydning <strong>fra</strong> gresk til engelsk: proskuneo, pros-koo-neh’o; meaning: to<br />
kiss, like a d<strong>og</strong> licking his master’s hand; to fawn or crouch to, i. e. (lit. or fig.)<br />
prostrate oneself in homage, (do reverence to, adore): - worship.<br />
02. En annen form for tilbedelse/lovprising er eul<strong>og</strong>eo.<br />
Et annet ord som blir brukt i De greske skriftene, er eul<strong>og</strong>io. (LUK 24:53) Hvis vi<br />
sammenligner LUK 24:52 med LUK 24:53, (<strong>Se</strong> tabell) ser vi at grunnteksten bruker<br />
ordet eul<strong>og</strong>io i tilbedelse <strong>og</strong> lovprising av Gud. Dermed skiller disse to versene<br />
klart mellom Gud <strong>og</strong> Kristus i valg av ord, selv om dette ikke er konsekvent gjennomført<br />
i De greske skrifter. Ordet eul<strong>og</strong>io blir blir <strong>og</strong>så brukt i betydningen vel-
Er Gud Kristus 7<br />
signe, altså om både den velsignelse som kommer <strong>fra</strong> Gud, eller går til Gud. Ordet<br />
blir <strong>og</strong>så <strong>og</strong>så brukt om Kristus, da underforstått at all sann velsignelse kommer <strong>fra</strong><br />
Gud den allmektige <strong>og</strong> ikke direkte <strong>fra</strong> hans Sønn Jesus Kristus, men ved ham.<br />
LUK 24:53, Norsk King James: ‘Og de var stadig i templet <strong>og</strong> priste <strong>og</strong> lovet Gud.<br />
Amen.’<br />
Gresk: enanti hieron aineo eul<strong>og</strong>io theos amen<br />
Ordets betydning <strong>fra</strong> gresk til engelsk: eul<strong>og</strong>io, yoo-l<strong>og</strong>-eh-o; to speak well of, i.e.<br />
(religiously) to bless (thank or invoke benediction upon, prosper): - bless, praise<br />
03. Ordet for påkallelse er epikaleomai.<br />
Dette ordet blir brukt i den greske grunnteksten om både Gud <strong>og</strong> Kristus, alt etter<br />
hvem man påkaller. Noen påstår at dette ordet bare viser til Gud, men det er ikke<br />
tilfellet. (GJE 07:59, ROM 10:12) Ordet betyr <strong>og</strong>så kalle, (hete, gi navn) i tillegg<br />
til etternavn, kallenavn.<br />
Ordets betydning <strong>fra</strong> gresk til engelsk: epikaleomai. ep-ee-kal.eh-om-ahee; to entitle,<br />
by impl. to invoke (for aid, worship, testimony, decicion, etc.): - appeal (unto),<br />
call (on); surname.<br />
04. Ordet for den sanne gudstilbedelse/gudstjeneste er latreuo.<br />
Ordets betydning <strong>fra</strong> gresk til engelsk: latreuo, lat-ryoo’o; from latris (a hired menial);<br />
to minister (to God), i.e. render religious homage: - serve, do the service,<br />
worship(-per).<br />
05. Ordedt for den praktiske tjeneste/hjelp er diakoneo, jfr. forskjellen mellom<br />
gudstjeneste/<strong>kirke</strong>tjeneste <strong>og</strong> mellom prest/diakon.<br />
Ordets betydning <strong>fra</strong> gresk til engelsk: diakoneo, dee-ak-on-eh-o; to be an attendant,<br />
i.e. wait upon (menially or as a host, friend or (fig.) teac<strong>her</strong>; techn. to act as<br />
a Chr. deakon: — (ad-) minister (unto), serve, use the office as a deacon.<br />
<strong>Se</strong>lv om det kan være interessant å skjelne mellom betydningen av proskuneo,<br />
eul<strong>og</strong>eo <strong>og</strong> epikaleomai hva tilbedelsen angår, er ikke disse orden av avgjørende<br />
betydning i forholdet mellom Gud <strong>og</strong> Kristus. For Jesus siterer ikke sin Far bakvendt.<br />
Han sier ikke: Herren din Gud skal du tjene, <strong>og</strong> ham alene skal du tilbe,’ slik<br />
mange tolker dette bibelverset. Nei, i MAT 04:10 sier han: ‘Herren din Gud skal<br />
du tilbe (ære), <strong>og</strong> ham alene skal du tjene.’ Derfor blir ordet tjene avgjørende i<br />
forholdet mellom Gud <strong>og</strong> Kristus, for hvis ordet tjene blir brukt i like stor grad om<br />
Kristus som om Gud den allmektige, kan argumentet om at Gud er Kristus, fordi<br />
han tillot <strong>og</strong> bli tilbedt/tjent, ha et fastere fundament. Derfor vil ordet tjene være<br />
av helt avgjørende betydning for vår forståelse av Gud/Kristus. Det greske ordet<br />
for tjene er latreuo. Det blir brukt 21 ganger i 20 vers i Den greske grunnteksten.
8<br />
Er Gud Kristus<br />
Dette ordet blir bare brukt i betydningen å tjene/tilbe Gud, <strong>og</strong> aldri om Jesus<br />
Kristus! Ordet blir riktig nok i GJE 07:42, ROM 01:25 <strong>og</strong> HEB 08:05 brukt om det<br />
som ikke direkte viser til Gud den allmektige, men da under den klare forståelse at<br />
dette er falsk tilbedelse/tjeneste. Men likevel, kan dette stemme? For allerede i<br />
neste vers, i MAT 04:11, King James, står det om Jesus: ‘Da forlot djevelen ham,<br />
<strong>og</strong> engler kom <strong>og</strong> tjente ham.’ Korrekt, men dette er en annen form for tjeneste.<br />
Ordet som blir brukt <strong>her</strong>, er ikke latreuo, men diakoneo. (<strong>Se</strong> tabell) Latreuo står<br />
bare for den sanne gudstjenesten, mens diakoneo står for den praktiske hjelpetjenesten.<br />
Igjen; sammenlign gudstjeneste/<strong>kirke</strong>tjeneste eller prest/diakon.<br />
NB! Det kan lett føre til forvirring at norske bibeloversettere ikke konsekvent skiller<br />
mellom den opprinnelige betydningen av disse ordene, for i den greske grunnteksten<br />
kommer det klart frem. Derfor blir den bibelske grunnsannhet som blir presentert<br />
av Gud ved Moses, bekreftet av Jesus Kristus <strong>og</strong> gjentatt av Jesu halvbror<br />
Jakob, ugjendrivelig: ‘Jehovah din Gud er Den eneste!’<br />
A. <strong>Guds</strong> klare bud til Moses i 5MO 06:13: ‘Du skal tilbe Herren din Gud, <strong>og</strong> ham<br />
alene skal du tjene!’ Det samme blir bekreftet av Jesus overfor Satan i MAT<br />
04:10 <strong>og</strong> LUK 04:08.<br />
B. Hva svarte Jesus da han ble spurt hvilket som var det største bud i loven i MAR<br />
12:29? Han sa: ‘Det største bud i loven er dette: Hør Israel, Jehovah din Gud! Jehovah<br />
er Den eneste! Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele<br />
din sjel, av all din forstand, <strong>og</strong> av all din kraft. Dette er det største budet!<br />
C. Og hva sier så Jakob, Jesu halvbror, om dette i JAK 02:19? ‘Du tror at Gud er<br />
Den eneste. Du tror rett! Det tror <strong>og</strong>så demonene, <strong>og</strong> de skjelver!’<br />
KONKLUSJON:<br />
Ordet latreuo blir bare brukt om den sanne (eller falske) gudstjenesten, <strong>og</strong><br />
aldri, ikke en eneste gang, om Jesus Kristus! Ordet er i alle sammenhenger<br />
forbeholdt Gud den allmektige <strong>og</strong> henspeiler aldri på Jesus Kristus som en del<br />
av denne guddommeligheten! Derfor kommer det helt klart frem at treenighetslæren,<br />
slik den fremstilles i Konkordie<strong>boken</strong>, aldri har vært, <strong>og</strong> heller aldri<br />
kommer til å bli, en del av Bibelens grunnsannheter.<br />
I tillegg kommer det faktum at treenighetsfilosofien ikke var en del av den kristne<br />
forkynnelse før i år 390 e.Kr. (etter <strong>kirke</strong>møtet i Kartagena) da den romerske keiser<br />
krevde en slik tilføyelse etter at kristendommen var blitt statsreligion i Romerriket.<br />
(Vi vet jo alle ut <strong>fra</strong> dagens situasjon i Norge at <strong>Guds</strong> ord må ‘gi tapt’ i forhold til<br />
statsmakten, jfr. spørsmålet om abort, kvinnelige <strong>og</strong>/eller homofile prester <strong>og</strong> <strong>kirke</strong>tjenere.)<br />
Dette krevde keiseren for å roe ned opprør i hedenske provinser, særlig<br />
Egypt, der innbyggerne nektet å godkjenne en religion med bare én Gud, <strong>og</strong> særlig
Er Gud Kristus 9<br />
ikke Israels Gud, ettersom samtlige av deres religioner bestod av forskjellige former<br />
for treenige guddommer. (Ikke bibelsk, men historisk begrunnet.)<br />
Det er helt klart ar treenighetslæren, denne greske (hedenske) filosofi, (Platon) aldri<br />
har vært en del av <strong>Kristi</strong> lære. Tvert imot, Jesus sier ved flere anledninger at hans<br />
Far er større enn ham, jfr. MAT 24:36, JOH 05:19, JOH 14:28, 1KO 08:06, 2KO<br />
05:28. Sammenlign så med punkt 06, 24 <strong>og</strong> 25 i Konkordie<strong>boken</strong>. Er det sann gudstilbedelse<br />
å drive hans enbårne, el. eneste, Sønn Jesus Kristus til løgner? Om fariseerne<br />
<strong>og</strong> overprestene: ‘Først slo de i hjel <strong>Guds</strong> enbårne Sønn, Jesus Kristus. Deretter<br />
tilba de Gud.’ Kan slik gudstilbedelse gi velsignelse?<br />
Hva så med Jesu uttalelse i JOH 10:30: ‘Jeg <strong>og</strong> Faderen vi er ett?’ Les JOH 17:21<br />
inngående, <strong>og</strong> glem det aldri! Der står: ‘Jeg ber om at de alle må være ett i oss, slik<br />
du, Far, er i meg <strong>og</strong> jeg i deg, at <strong>og</strong>så de må være ett med oss, for at verden skal tro<br />
at du har sendt meg.’ Betyr det faktum at ‘alle troende skal være ett med Gud slik<br />
Kristus er ett med Gud, at de blir Gud den allmektige? <strong>Se</strong>lvfølgelig ikke! Ikke mer<br />
enn Kristus. Det betyr at Gud, Kristus <strong>og</strong> menigheten skal utgjøre ett fellesskap i<br />
den sanne tro, ‘for at verden skal tro at du har sendt meg.’<br />
‘BARE GUD SKAL DU TJENE’<br />
Gjennom treenighetslæren blir det forkynt at Gud den allmektige, hans enbårne<br />
Sønn Jesus Kristus <strong>og</strong> deres felles kraft <strong>og</strong> væremåte, Den hellige ånd, er én <strong>og</strong><br />
samme person. Men samtidig er de tre forskjellige personer!<br />
I Andre tessaloniker advarer Paulus på det sterkeste mot denne læren. Han kaller<br />
den ‘et løgnens under.’ Og han har sannelig sine ord i behold, for hvis dette ikke<br />
er et løgnens under, finnes det ikke noe løgnens under! Og i sitt andre <strong>og</strong> aller siste<br />
brev til sin nærmeste venn <strong>og</strong> medarbeider Timoteus skriver Paulus i 2TI 04:04,<br />
NKJ: ‘Og de vender ørene sine bort <strong>fra</strong> sannheten, <strong>og</strong> de skal vende seg til myter.’<br />
Denne villfarelsen har ført til at det er blitt vanlig å korsfeste Gud istedenfor<br />
Jesus. Særlig gjelder det Den norske <strong>kirke</strong> gjennom treenighetslæren.<br />
En kvinnelig prest* som forkynte at det var Gud som døde på korset, forklarte det<br />
slik da hun ble spurt hvem som reiste ham opp <strong>fra</strong> de døde: ‘Som Den allmektige<br />
Gud hadde han kraft til selv å reise seg opp <strong>fra</strong> de døde. Og han regjerte selvfølgelig<br />
<strong>fra</strong> himmelen samtidig som han lå død i graven! *Sitat <strong>fra</strong> kapellan Valborg<br />
Sinnes på hennes kontor i Sveio rådhus tirsdag den 25-05-2004, kl. 12:10.<br />
I MAT 04:10, Norsk king James, sier Jesus til Satan ’Herren din Gud skal du tilbe,<br />
<strong>og</strong> bare ham skal du tjene.’ Ordet for å tjene er latreuo på gresk. Det blir i De<br />
greske tekster kun brukt om Gud den allmektige, <strong>og</strong> aldri om hans enbårne Sønn<br />
Jesus Kristus. Hvis du gidder å sette deg inn i tabellen på neste side, vil du se hvor<br />
klart Bibelen skiller mellom Gud <strong>og</strong> Kristus — uten unntak.
10<br />
proskuneo = ære; blir<br />
brukt 60 ganger i følgende<br />
54 vers i på gresk<br />
MAT 2:2, 2:8, 2:11,<br />
4:9, 4:10, 8:2, 9:18,<br />
14:33, 15:25, 18:26,<br />
20:20, 28:9, 28:17<br />
MAR 5:5, 15:9<br />
LUK 4:7, 4:8, 24:52<br />
JOH 4:20, 4:21, 4:22,<br />
4:23, 4:24, 9:38, 12:20<br />
GJE 7:43, 8:27, 10:25,<br />
24:11<br />
1KO 14:25<br />
HEB 1:6, 11:21<br />
ÅPB 3:9, 4:10, 5:14,<br />
7:11, 9:20, 11:1, 11:16,<br />
13:4, 13:8, 13:12, 13:15,<br />
14:7, 14:9, 14:11, 15:4,<br />
16:2, 19:4, 19:10, 19:20,<br />
20:4, 22:8, 22:9<br />
diakoneo = hjelpe; blir<br />
brukt 40 ganger i 32<br />
vers i De greske tekster<br />
MAT 4:11, 8:15, 20:28,<br />
25:44, 27:55<br />
MAR 1:13, 1:31, 10:45,<br />
15:41<br />
LUK 4:39, 8:3, 10:40,<br />
15:41<br />
JOH 12:2, 12:26<br />
GJE 6:2, 19:22<br />
2KO 3:3, 8:19, 8:20<br />
ROM 15:25<br />
FLM 1:13<br />
HEB 6:10<br />
1TI 3:10, 3:13<br />
2TI 1:18<br />
1PE 1:17<br />
Er Gud Kristus<br />
eul<strong>og</strong>eo = velsigne; blir<br />
brukt 42 ganger i følgende<br />
40 vers i på gresk<br />
MAT 5:44, 14:19, 21:9,<br />
23:39, 25:34, 26:26<br />
MAR 6:41, 8:7, 10:16,<br />
11:9, 11:10, 14:22<br />
LUK 1:28, 1:42, 1:64,<br />
2:28, 2:34, 6:28, 9:16,<br />
13:35, 19:38, 24:30,<br />
24:50, 24:51, 24:53<br />
JOH 12:13<br />
GJE 3:26<br />
1KO 4:12, 10:16, 14:16<br />
GAL 3:9<br />
ROM 12:14<br />
EFE 1:3<br />
HEB 6:14, 7:1, 7:6, 7:7,<br />
11:20, 11:21<br />
JAK 3:9<br />
sebomai = tilbe; frykte<br />
blir brukt 10 ganger i<br />
følgende vers i De<br />
greske tekster:<br />
MAT 15:9<br />
MAR 7:7<br />
GJE 13:43, 13:50,<br />
16:14, 17:4, 17:17, 18:7,<br />
18:13, 19:27<br />
proseuchomai = be,<br />
(om, til, for); blir brukt<br />
90 ganger i 82 vers:<br />
MAT 5:44, 6:5, 6:6,<br />
6:7, 6:9, 14:23, 19:13,<br />
23:14, 24:20, 26:36,<br />
26:39, 26:41, 26:42,<br />
26:44<br />
epikaleomai = påkalle;<br />
brukt 38 ganger i følgende<br />
32 vers i på gresk<br />
MAT 10:3<br />
LUK 22:3<br />
GJE 1:23, 2:21, 4:36,<br />
7:59, 9:14, 9:21, 10:5,<br />
10:18, 10,32, 11:13,<br />
12:12, 12:25, 15:17,<br />
15:22, 22:16, 25:11,<br />
25:12, 25:21, 25:25,<br />
26:32, 28:19<br />
1KO 1:2, 1:23<br />
2KO 1:23<br />
ROM 10:12, 10:13,<br />
10:14<br />
HEB 11:16<br />
2TI 2:22<br />
HEB 11:16<br />
1PE 1:17<br />
latreuo = tjene; blir<br />
brukt 21 ganger i de 20<br />
følgende vers i De<br />
greske tekster<br />
MAT 10:3<br />
LUK 1:74, 2:37, 4:8<br />
GJE 7:7, 7:42, 24:14,<br />
26:7, 27:23<br />
ROM 1:9, 1:25<br />
FIL 3:3<br />
HEB 8:5, 9:9, 9:14,<br />
10:2, 12:28, 13:10<br />
ÅPB 7:15, 22:3<br />
NB! Ordet latreuo blir<br />
i De greske tekster kun<br />
brukt om Gud den allmektige,<br />
<strong>og</strong> aldri om<br />
hans enbårne Sønn
Er Gud Kristus 11<br />
‘Hvordan kan én Gud samtidig være tre personer?’<br />
av Finn Myklebust<br />
Det er ikke gitt noe menneske å forstå eller forklare Gud.<br />
Vi erfarer hans kraft <strong>og</strong> kjærlighet, <strong>og</strong> i vår urolige verden erfarer vi hans omsorg<br />
<strong>og</strong> ledelse. Det eneste bilde vi kan danne oss av Gud, er det som han åpenbarer i<br />
sitt ord. Men Bibelen gir ikke en uttømmende forklaring, et svar man kan sette to<br />
streker under, men nøyer seg med å åpenbare det et menneske har behov for.<br />
Vi tror på en treenig Gud, et begrep som er ukjent i Bibelen, men som dekker<br />
den forståelse Skriften gir av Gud. Noen hevder at denne forståelse er hedensk i sin<br />
opprinnelse, ettersom uttrykket ikke forekommer i Bibelen.<br />
Men om man bruker ordet ‘tusenårsriket’ om en bibelsk periode på tusen år, er<br />
det ikke dermed sagt at den strider mot <strong>Guds</strong> ord.<br />
Faderen har vel alltid vært betraktet som Gud. Men læren om at Kristus <strong>og</strong> Den<br />
Hellige Ånd <strong>og</strong>så skulle være Gud, skapte stor strid i begynnelsen av det fjerde<br />
århundre.<br />
Arius, en av lederne for menigheten i Alexandria, hevdet at Kristus var et skapt<br />
vesen <strong>og</strong> at Den hellige ånd bare var en <strong>Guds</strong> kraft eller innflytelse. Striden varte<br />
i flere århundrer <strong>og</strong> satte så dype spor at man finner hans tilhengere den dag i dag.<br />
Problemet ligger altså ikke i at Faderen er Gud, men hvilken plass Kristus <strong>og</strong><br />
Den hellige ånd inntar i Guddommen. Vi vil derfor <strong>her</strong> søke å definere Sønnens <strong>og</strong><br />
Den hellige ånds status etter det som er åpenbart i <strong>Guds</strong> ord.<br />
Allerede i Bibelens første kapittel finner vi en hentydning til en guddom. ‘Og<br />
Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde.’ 1 Mos. 1,26. Her er det to ting vi skal<br />
merke oss. For det ene at navnet Gud, <strong>fra</strong> det hebraiske Elohim, har flertallsform.<br />
For det andre at det er etterfulgt av oss <strong>og</strong> vårt. Det samme er tilfellet i 1. Mos.<br />
3,22:<br />
‘<strong>Se</strong> mennesket er blitt som en av oss.’ Noen vil hevde at formen <strong>her</strong> er det<br />
kongelige Vi, men Johannes-evangeliet forteller at minst en person til var til stede<br />
ved skapelsen: ‘Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham<br />
er ikke noe blitt til av alt det som er til.’ Joh.1,2.3.<br />
En tekst som har skapt problemer for mange, er 5. Mos 6,4: ‘Hør, Israel! Herren<br />
er én.’ Hvis han er én, hvordan kan han da være tre? Tanken kan illustreres ut <strong>fra</strong><br />
<strong>Guds</strong> erklæring til det første menneskepar, Adam <strong>og</strong> Eva, at de skulle være ‘ett<br />
kjød.’ 1 Mos. 2,24. Det er det samme hebraiske ordet echad som er brukt, <strong>og</strong> det<br />
står i begge tilfeller som uttrykk for en sammensatt enhet. Det er interessant å legge<br />
merke til språkbruken i misjonsbefalingen, hvor Jesus sier at dåpen skal utføres i<br />
Faderens <strong>og</strong> Sønnens <strong>og</strong> Den Hellige Ånds navn.’ Matt. 28:19. Man skulle tro at<br />
navn i dette tilfellet ville stå i flertall i grunnteksten, men Jesus uttaler Faderen <strong>og</strong><br />
Sønnen <strong>og</strong> Den hellige ånd som ett, idet han viser til dem i entall.<br />
De nytestamentlige forfatterne la ikke skjul på <strong>Kristi</strong> guddom. Paulus sier: ‘I<br />
ham er hele guddomsfylden legemlig til stede.’ Kol.2,9. Overfor sin samtid hentydet<br />
Jesus gang på gang til sin guddommelige opprinnelse. Ved flere tilfeller ble
12<br />
Er Gud Kristus<br />
hans ord oppfattet som spott fordi han tilgav synd, tok imot tilbedelse <strong>og</strong> ville gjøre<br />
seg Gud lik. I skarp kontrast til Kristus står engelen Gabriel <strong>og</strong> apostlene som nektet<br />
å ta imot tilbedelse, men i stedet henviste til ham som var sann Gud.<br />
Særlig fariseerne <strong>og</strong> de skriftlærde var ute etter Jesus på grunn av hans krav på<br />
å være guddommelig. ‘Før Abraham var, er jeg.’ Joh. 8:58, uttalte Jesus til jødene.<br />
Dette forårsaket en dramatisk scene der hans landsmenn tok opp steiner for å drepe<br />
ham. Reaksjonen var ikke tilfeldig, for den jødiske lov krevde dødsstraff for gudsbespottelse<br />
(3. Mos. 24, 10 - 16, 23). Årsaken var at Jesus anvendte et gresk uttrykk<br />
som i <strong>Se</strong>ptuaginta (LXX - grest oversettelse av Det gamle testamente) var i bruk<br />
som Jehovah.<br />
Ved sin reaksjon viste jødene at de oppfattet Jesu ord som blasfemi. For han påberopte<br />
seg egenskaper som kun tilkom Gud. En lignende situasjon er gjengitt i<br />
Joh. 10,33, der det sies at de ville steine ham fordi han gav seg ut for å være Gud.<br />
Et annet klart bevis på at Kristus er Gud, finner vi når vi sammenligner Det<br />
gamle <strong>og</strong> Det nye testamente. Da <strong>Se</strong>ptuaginta-oversettelsen kom ca. år 200 f.Kr.,<br />
ble de guddommelige navn Jehovah <strong>og</strong> Elohim oversatt til gresk med henholdsvis<br />
Kurios <strong>og</strong> Theos. Kristus brukte disse navnene om Faderen. I Joh. 17,3 kaller han<br />
Faderen Theos, <strong>og</strong> i Luk. 10,21 Kurios. Men de samme titler brukte <strong>og</strong>så andre om<br />
Kristus. Englene som sang for hyrdene, kaller ham Kristus Herren. Luk 2:11. Tvileren<br />
Tomas utbryter: ‘Min Herre <strong>og</strong> min Gud.’ Joh. 20,28. For å understreke denne<br />
sannhet sier Kristus selv.’Dere kaller meg Mester <strong>og</strong> Herre, <strong>og</strong> dere gjør det med<br />
rette, for jeg er det.’<br />
Enda mer interessant blir det når vi sammenligner en rekke tekster i Det nye<br />
testamente som er sitert <strong>fra</strong> det gamle. Satan var i ferd med å friste Kristus, <strong>og</strong> for<br />
å stoppe ham uttaler Jesus: ‘Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.’ Matt. 4,7.<br />
Her siterer han 5. Mos. 6,16. Ordene Herren <strong>og</strong> Gud tilsvarer Jehova <strong>og</strong> Elohim,<br />
navn <strong>og</strong> titler som hører Guddommen til.<br />
Hvis Kristus ikke var Gud, kunne han aldri ha brukt Jehovah <strong>og</strong> Elohim om seg<br />
selv.<br />
Sammenligner vi Sal. 45,7.8 med Heb. 1,8.9, finner vi at Kristus er omtalt som<br />
Gud, <strong>og</strong> at uttalelsen kommer <strong>fra</strong> Faderen. Også <strong>her</strong> er Kristus ved sin tittel nevnt<br />
som den selv-eksisterende Gud. Vi kan godt forstå hvorfor fariseerne ba Jesus<br />
irettesette disiplene som ropte: Velsignet i Herrens navn er Kongen, han som kommer!’<br />
Men Jesus svarte: ‘Dersom de tier, skal steinene rope!’ Luk. 19,38.40. De<br />
ropte det som sant var. Det var fariseerne som tok feil, for han var virkelig Gud. Johannes<br />
skriver: ‘Han er den sanne Gud <strong>og</strong> det evige liv.’ 1. Joh. 5,20.<br />
Noen vil ha det til at Kristus er Gud fordi Faderen har oppreist ham til det, men<br />
at han ikke er Gud <strong>fra</strong> evighet av. Dette stemmer ikke med føgende utsagn <strong>fra</strong><br />
profeten Esias: ‘I er mine vitner, sier Herren, <strong>og</strong> min tjener, som jeg har utvalgt, for<br />
at I skal kjenne <strong>og</strong> tro meg <strong>og</strong> forstå at jeg er Gud; før meg ble ingen Gud blitt til,<br />
<strong>og</strong> etter meg skal det ingen komme.’ Es. 43,10.<br />
Men hvordan kan Kristus være den ‘eneste’ (Joh. 3:16) <strong>og</strong> den ‘førstefødte’<br />
(Kol. 1:15)? Kristus ble født da han ble menneske, han er den eneste av sitt slag.
Er Gud Kristus 13<br />
Det finnes ingen andre som ham, han er den eneste Gud som ble menneske. Når det<br />
gjelder den førstefødte, har dette en spesiell betydning i hele Bibelen. Det var han<br />
som hadde den spesielle rett <strong>og</strong> skulle ha den dobbelte del av arven. Verken David<br />
eller E<strong>fra</strong>im var førstefødte, men slik er de omtalt. (Sal. 89,28, Jer. 31:9). Var han<br />
den første som ble skapt, ville situasjonen vært en annen, for det skapte er forskjellig<br />
<strong>fra</strong> Skaperen, men det fødte er av samme slag.<br />
Det er mange interessante ting som belyser forholdet mellom Kristus som Gud<br />
<strong>og</strong> Kristus som menneske, men hva med Den Hellige Ånds guddom? Vi møter Den<br />
Hellige Ånd første gang ved skapelsen, hvor han svever over vannene (1 Mos. 1,2),<br />
<strong>og</strong> vi møter ham i Bibelens siste kapittel idet han kommer til mennesket med sin<br />
siste oppfordring (Åp. 22,17). Bibelen forteller at Kristus ble unnfanget ved Den<br />
Hellige Ånd. Ved Jesus dåp møter vi den tredje person i Guddommen, <strong>og</strong> gang på<br />
gang viser Kristus til ham.<br />
Mange har betraktet Den hellige ånd som et vesen uten personlighet, men bare<br />
som en guddommelig som Fderen benyttet for å utøve sin vilje. Bibelen beskriver<br />
imidlertid Den Hellige Ånd på en helt annen måte. Nøkkelen til Den Hellige Ånds<br />
vesen <strong>og</strong> funksjon finner vi i Jesu avskjedstale til disiplene: ‘Jeg vil be Faderen, <strong>og</strong><br />
han skal gi dere en annen talsmann.’ Joh. 14,16. Uttrykket ‘en annen talsmann’ er<br />
et interessant utsagn. Den Hellige Ånd er ‘talsmannen’ <strong>og</strong> sammenhengen forteller<br />
hva som ligger i uttrykket. Ordet ‘talsmann’ kommer <strong>fra</strong> det greske prekletos som<br />
betyr en som er på like fot med. I 1 Joh. 2,1 er <strong>og</strong>så er <strong>og</strong>så Kristus omtalt som<br />
talsmann, <strong>og</strong> Den Hellige Ånd er altså av samme slag som Kristus, <strong>og</strong> er på like fot<br />
med ham. Det greske ordet allos som er oversatt med annen ‘annen,’ betyr: av<br />
samme slag. Den Hellige Ånd er altså av samme slag som Kristus. Legg merke til<br />
at det i samme tekst er brukt det personlige pronomen han. Den Hellige Ånd er omtalt<br />
som en selvstendig person, ikke bare som en kraft eller innflytelse. Paulus gir<br />
beviser på Den Hellige Ånds egenskaper ved å slå fast at han er i besittelse av intellekt<br />
(1 Kor. 2,11), vilje (1 Kor. 12,11) <strong>og</strong> følelse (Ef. 4,30). Disse egenskaper kan<br />
bare være knyttet til personer. I tillegg til dette finner vi at han handler som en personlighet<br />
når han taler (Heb. 10,15), lærer (Joh. 14,26), vitner (Joh. 15,26), overbeviser<br />
(Joh. 11,8) veileder, hører <strong>og</strong> forkynner (Joh. 16:13), hindrer <strong>og</strong> nekter (Ap.<br />
gj. 16,6.7), beslutter (Ap. gj. 15,28), innsetter i embeter (Ap. gj. 20,28) <strong>og</strong> går i<br />
forbønn (Rom. 8,26). Disse egenskaper hører til en bevisst personlighet <strong>og</strong> ikke en<br />
kraft eller en innflytelse. Sammenligner vi Den Hellige Ånds gjerning med det som<br />
Jesus var opptatt av, forstår vi at han er en talsmann slik som Jesus Kristus. Augustin<br />
sier: ‘Gå til Jordan, så skal du se treenigheten.’<br />
Ved Jesu dåp møter vi Sønnen i menneskelig skikkelse som tar imot <strong>Guds</strong> Ånd<br />
<strong>og</strong> hører Faderens ord om kjærlighet. Det samme tilbud gis til de mennesker som<br />
inngår en pakt med Gud, for de døpes i Faderen <strong>og</strong> Sønnens <strong>og</strong> Den Hellige Ånds<br />
navn. Vi kan ikke forstå Gud, men den som vil, erfarer at hans plan <strong>og</strong> tanke er fullkommen.
14<br />
Er Gud Kristus<br />
Svar til<br />
‘Hvordan kan én Gud samtidig være tre personer?’<br />
av Arne Jordly.<br />
Jeg takker for tilsendt skriv angående TREENIGHETEN. Når jeg skriver at jeg<br />
ikke tror på denne greske filosofien, er det et resultat av en grundig gjennomgang<br />
av hele temaet. (Jeg tar det som en selvfølge at dere er kjent med Konkordie<strong>boken</strong>s<br />
fremstilling av treenighetsfilosofien.) Derfor vil jeg <strong>og</strong>så gjerne få svare på de påstander<br />
som skrivet om TREENIGHETEN av Finn Myklebust setter frem. Forfatteren<br />
Finn Myklebusts påstander er uthevet.<br />
Avsnitt 01<br />
Det er ikke gitt noe menneske å forstå eller forklare Gud.<br />
Enig! Det eneste vi har å forholde oss til i så henseende er Bibelen, <strong>Guds</strong> ord. Der<br />
forklarer Gud selv hvem han er. Han sier: ‘Hør Israel, Jehovah, din Gud! Jehovah<br />
er Den eneste!’ Dette er det største budet! (Markus 12:29) Dette viser til <strong>Guds</strong> klare<br />
tale til Moses i Femte Moses 06:04. ‘Hør Israel, Jehovah din Gud, Jehovah er Den<br />
eneste.’ <strong>Se</strong> <strong>og</strong>så Jakob 02:19.<br />
Avsnitt 02<br />
Vi erfarer hans kraft <strong>og</strong> kjærlighet, <strong>og</strong> i vår urolige verden erfarer vi hans<br />
omsorg <strong>og</strong> ledelse. Det eneste bilde vi kan danne oss av Gud, er det som han<br />
åpenbarer i sitt ord. Men Bibelen gir ikke en uttømmende forklaring, et svar<br />
man kan sette to streker under, men nøyer seg med å åpenbare det et menneske<br />
har behov for.<br />
Greit, men hva nytter det om Gud i Bibelen gir en begrenset forklaring på hvem han<br />
er, hvis vi nekter å tro selv det? Det virker for meg at <strong>Guds</strong> uttalelse om at ‘Jehovah<br />
er Den eneste,’ er så klar at den trenger ingen videre ‘uttømmende forklaring’ eller<br />
‘dypere forståelse.’ Det eneste vi kan gjøre med en så klar uttalelse, hvis vi ikke vil<br />
tro den, er å forsøke å bortforklare den! Hvorfor skulle noen ønske å gjøre det?<br />
Avsnitt 03<br />
Vi tror på en treenig Gud, et begrep som er ukjent i Bibelen, men som dekker<br />
den forståelse Skriften gir av Gud. Noen hevder at denne forståelse er hedensk<br />
i sin opprinnelse, ettersom uttrykket ikke forekommer i Bibelen.<br />
Det er ikke fordi uttrykket TREENIGHET ikke forekommer i Bibelen den så klart<br />
er hedensk vranglære. Det er fordi det den forfekter, ikke stemmer med Bibelens<br />
innhold!<br />
Men i tillegg har den <strong>og</strong>så en hedensk opprinnelse. Den var ikke en del av <strong>Kristi</strong>
Er Gud Kristus 15<br />
forkynnelse, <strong>og</strong> den ble heller ikke en del av <strong>kirke</strong>ns trosbekjennelse før etter <strong>kirke</strong>møtet<br />
i år 325 etter Kristus, <strong>og</strong> da etter pålegg <strong>fra</strong> keiser Konstantin som hadde<br />
gjort kristendommen til Romersk statsreligion i år 321. Treenigheten ble innført<br />
fordi folkeslagene, <strong>og</strong> særlig egyterne, som på den tiden var underlagt romerne,<br />
gjorde opprør mot å tilbe jødenes Gud. I tillegg bestod alle deres hedenske religioner<br />
av treenige, hedenske guddommer. Først etter at treenigheten var innført som<br />
en del av den kristne lære, roet de seg ned, jfr. <strong>og</strong>så avviklingen av sabbaten. Vi vet<br />
jo alle <strong>fra</strong> våre egne norske forhold at når staten utøver sin makt, må <strong>Guds</strong> ord ‘gi<br />
tapt,’ jfr. selvbestemt abort, kvinnelige prester, homofile <strong>og</strong> lesbiske prester, <strong>kirke</strong>tjenere,<br />
osv. Om få år vil alt dette etter all sannsynlighet være akseptert praksis i<br />
Den norske <strong>kirke</strong>, <strong>og</strong> kanskje <strong>og</strong>så i andre religiøse samfunn. De som våger å tale<br />
imot, vil bli stemplet som vranglærere <strong>og</strong> utstøtt!<br />
Avsnitt 04<br />
Men om man bruker ordet ‘tusenårsriket’ om en bibelsk periode på tusen år,<br />
er det ikke dermed sagt at den strider mot <strong>Guds</strong> ord.<br />
Ja, dette stemmer, men under den helt klare forutsetning at uttrykket ‘tusenårsriket’<br />
ikke blir forvrengt til å bety noe annet enn det Bibelen beskriver.<br />
Avsnitt 05<br />
Faderen har vel alltid vært betraktet som Gud. Men læren om at Kristus <strong>og</strong><br />
Den Hellige Ånd <strong>og</strong>så skulle være Gud, skapte stor strid i begynnelsen av det<br />
fjerde århundre.<br />
Kan det være noen tvil om at Faderen er Gud? Men påstanden om at Kristus, Sønnen,<br />
er Gud, er blasfemisk. Den har i det siste, særlig i karismatiske bevegelser,<br />
medført at en mengde predikanter står frem <strong>og</strong> staurfester Gud, <strong>og</strong> ikke Kristus. Det<br />
er <strong>og</strong>så denne påstanden som førte til Maria-tilbedelsen, basert på dette argumentet:<br />
Gud er Kristus. Maria er <strong>Kristi</strong> mor. Dermed blir Maria <strong>og</strong>så <strong>Guds</strong> mor! (<strong>Se</strong> for all<br />
del Romerbrevet 01:25.) Tenk på at <strong>og</strong>så i forholdet Gud/Kristus blir Gud Skaperen<br />
<strong>og</strong> Kristus skapningen. — Dessuten, ringer det ikke en bjelle når du hører at dette<br />
ikke var et aktult spørsmål før ‘i begynnelsen av det fjerde århundre?’<br />
Avsnitt 06<br />
Arius, en av lederne for menigheten i Alexandria, hevdet at Kristus var et<br />
skapt vesen <strong>og</strong> at Den hellige ånd bare var en <strong>Guds</strong> kraft eller innflytelse. Striden<br />
varte i flere århundrer <strong>og</strong> satte så dype spor at man finner hans tilhengere<br />
den dag i dag.<br />
Om Kristus er gjort, skapt, født eller utgått, blir flisespikkeri. Det kan <strong>og</strong>så være<br />
av underordnet interesse å vite hva en gammel menighetsforstander <strong>fra</strong> Alexandria<br />
mente om dette for 1700 år siden. Men det Gud selv sier om dette, skal det bli van-
16<br />
Er Gud Kristus<br />
skeligere å bortforklare! ‘Du er min Sønn. I dag har jeg født deg.’ (GJE 13:33,<br />
viser til SAL 02:07.) Kan Far <strong>og</strong> Sønn være den samme? Er ikke treenigheten det<br />
Paulus i Andre tessaloniker 02:09 omtaler som ‘løgnens under?’ Kanskje denne<br />
Arius likevel visste hva han snakket om?<br />
Avsnitt 07<br />
Problemet ligger altså ikke i at Faderen er Gud, men hvilken plass Kristus <strong>og</strong><br />
Den hellige ånd inntar i Guddommen. Vi vil derfor <strong>her</strong> søke å definere Sønnens<br />
<strong>og</strong> Den hellige ånds status etter det som er åpenbart i <strong>Guds</strong> ord.<br />
Hvorfor skulle det være at problem at Faderen er Gud? Hvordan kan det være et<br />
problem at Kristus er <strong>Guds</strong> enbårne sønn, når Gud selv sier at så er tilfellet? (Johannes<br />
03:16.) Og hvorfor er det så vanskelig å akseptere det Jeus selv tilkjennegir<br />
om at han selv <strong>og</strong> hans Far har samme ånd (væremåte)? Det er dette som blir åpenbart<br />
i <strong>Guds</strong> ord. Johannes 20:22: ‘Da han (Kristus) hadde sagt dette, åndet han på<br />
dem <strong>og</strong> sa til dem: Ta imot Den hellige ånd.’ Var det da en person han pustet inn<br />
i dem? <strong>Se</strong>lvfølgelig ikke! <strong>Se</strong> GJE 01:04 <strong>og</strong> JOH 17:21.<br />
Avsnitt 08<br />
Allerede i Bibelens første kapittel finner vi en hentydning til en guddom. ‘Og<br />
Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde.’ 1 Mos. 1,26. Her er det to ting<br />
vi skal merke oss. For det ene at navnet Gud, <strong>fra</strong> det hebraiske Elohim, har<br />
flertallsform. For det andre at det er etterfulgt av oss <strong>og</strong> vårt. Det samme er<br />
tilfellet i 1. Mos. 3,22: ‘<strong>Se</strong> mennesket er blitt som en av oss.’ Noen vil hevde at<br />
formen <strong>her</strong> er det kongelige Vi, men Johannes-evangeliet forteller at minst en<br />
person til var til stede ved skapelsen: ‘Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er<br />
blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt det som er til.’ Joh.1,2.3.<br />
Dette ble fryktelig mye bibelfabling! Det faktum at ‘elohim’ (ingen store bokstaver<br />
i det hebraiske språk) blir brukt i flertall, tilsvarer kun det norske språks høflighetsform<br />
De, Dem, Deres, altså <strong>og</strong>så det kongelige Vi. Korrekt: I Johannes 01:03<br />
står: ‘Alt ble til ved ham, <strong>og</strong> uten ham ble ingenting til.’ Ja, <strong>her</strong> står ‘ham’ <strong>og</strong> ikke<br />
‘dem.’ Dermed ser vi klart hvem Gud talte til, <strong>og</strong> da skal en legge til mye mellom<br />
linjene for å få plassert <strong>Guds</strong> hellige ånd inn i alt dette, etter først å ha gjort Den<br />
om til en person! Heter det ikke Den hellige ånd?<br />
Avsnitt 09<br />
En tekst som har skapt problemer for mange, er 5. Mos 6,4: ‘Hør, Israel!<br />
Herren er én.’ Hvis han er én, hvordan kan han da være tre? Tanken kan<br />
illustreres ut <strong>fra</strong> <strong>Guds</strong> erklæring til det første menneskepar, Adam <strong>og</strong> Eva, at<br />
de skulle være ‘ett kjød.’ 1 Mos. 2,24. Det er det samme hebraiske ordet echad<br />
som er brukt, <strong>og</strong> det står i begge tilfeller som uttrykk for en sammensatt<br />
enhet.
Er Gud Kristus 17<br />
Dette var en rar argumentasjon! Først tar en utgangspunkt i sin egen ubibelske påstand<br />
om at Gud er tre personer <strong>og</strong> presenterer den som den absulutte bibelske<br />
sannhet! Dermed blir <strong>Guds</strong> egen klare påstand om at han er én, omgjort til en løgn!<br />
Ja, <strong>her</strong> blir det påstand mot påstand! Men hvem har best forutsetning for å kunne<br />
vite dette, Finn Myklebust eller Gud den allmektige? ‘Hvis han er Den eneste?’<br />
Hvorfor skulle ikke Gud være Den eneste når han selv sier dette? Sitter kanskje<br />
Finn Myklebust inne med kunnskap om dette som Gud den allmektige selv ikke har<br />
kjennskap til?<br />
I tillegg argumenterer Myklebust mot seg selv når han viser til bruken av ordet<br />
echad. Alle forstår jo at når Gud sier om Adam <strong>og</strong> Eva at de skal være ‘ett kjød,’<br />
så omdanner han ikke dermed disse to adskilte individene til én <strong>og</strong> samme person!<br />
Det kan bare bety at de skal utgjøre ett nært fellesskap! Så <strong>og</strong>så med Gud den allmektige<br />
<strong>og</strong> hans enbårne, el. eneste, Sønn Jesus Kristus! Igjen blir Johannes 17:21<br />
veldig klar <strong>her</strong>. Og etter å ha lest Johannes 17:21 blir spårsmålet: ‘Skal jeg tro Bibelen<br />
eller Finn Myklebust?’<br />
Avsnitt 10<br />
Det er interessant å legge merke til språkbruken i misjonsbefalingen, hvor<br />
Jesus sier at dåpen skal utføres i Faderens <strong>og</strong> Sønnens <strong>og</strong> Den Hellige Ånds<br />
navn.’ Matt. 28:19. Man skulle tro at navn i dette tilfellet ville stå i flertall i<br />
grunnteksten, men Jesus uttaler Faderen <strong>og</strong> Sønnen <strong>og</strong> Den hellige ånd som<br />
ett, idet han viser til dem i entall.<br />
<strong>Se</strong>lvfølgelig omtaler Jesus seg selv, sin Far, <strong>og</strong> deres felles ånd som ett (fellesskap).<br />
‘Jeg <strong>og</strong> Faden vi er ett.’ (Johannes 10:30) Men han antyder aldri, ikke i hele Bibelen,<br />
at de dermed blir én <strong>og</strong> samme person. Les nå Johannes 17:21, grundig, <strong>og</strong><br />
glem det aldri, for da blir dette klinkende klart! Forresten, <strong>her</strong> er innholdet i Johannes<br />
17:21: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, slik som du, Far, er i meg, <strong>og</strong> jeg i<br />
deg, at <strong>og</strong>så de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg.’<br />
Betyr det faktum at de kristne skal være ett med Gud <strong>og</strong> Kristus, at de dermed blir<br />
Gud den allmektige? <strong>Se</strong>lvfølgelig ikke! Ikke mer enn Kristus! Men <strong>her</strong> skal alle<br />
være ett, både Gud, Kristus <strong>og</strong> alle kristne. Dermed forstår vi, hvis vi vil, at det er<br />
ett felleskap i samme ånd (væremåte) det er snakk om.<br />
Avsnitt 11<br />
De nytestamentlige forfatterne la ikke skjul på <strong>Kristi</strong> guddom. Paulus sier: ‘I<br />
ham er hele guddomsfylden legemlig til stede.’ Kol.2,9. Overfor sin samtid<br />
hentydet Jesus gang på gang til sin guddommelige opprinnelse. Ved flere<br />
tilfeller ble hans ord oppfattet som spott fordi han tilgav synd, tok imot tilbedelse<br />
<strong>og</strong> ville gjøre seg Gud lik. I skarp kontrast til Kristus står engelen Gabriel<br />
<strong>og</strong> apostlene som nektet å ta imot tilbedelse, men i stedet henviste til ham<br />
som var sann Gud.
18<br />
Er Gud Kristus<br />
Hvorfor skulle ikke Jesus ‘hentyde’ til sin guddommelige opprinnelse? Det faktum<br />
at han var <strong>Guds</strong> Sønn var jo hans hovedbudskap, men han påsto aldri at han var<br />
Gud den allmektige! Tvert imot! Han sa ved flere anledninger at han var <strong>Guds</strong><br />
Sønn <strong>og</strong> at hans Far var større enn ham. Blant de flere hundre bibelvers der Jesus<br />
sier dette, vil jeg vise til den klare uttalelsen han gir i MAT 24:36: ‘Men den dagen<br />
eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, heller ikke Sønnen,<br />
men bare min Far.’ I Johannes 14:28 sier Jesus helt klart, blant annet: ‘Jeg går til<br />
min Far, for min Far er større enn meg.’ Hvorfor er det så vanskelig å tro på disse<br />
klare uttalelsene Jesus selv kommer med? Er det fordi han er så fæl til å lyve?<br />
Så til tilbedelsen: Jeg er litt usikker på hvor det står at Gabriel nektet å ta imot tilbedelse,<br />
for han blir bare nevnt fire ganger i Bibelen, <strong>og</strong> bare to ganger i Det nye<br />
testamente, i Lukas 01:19 <strong>og</strong> 26, <strong>og</strong> da som budbringer. Muligenens kan henvisningen<br />
gjelde det tilfellet i Åpenbaringen 19:10 der Johannes ville ‘tilbe,’ kaste seg<br />
ned, foran budbringeren, men ble advart mot dette? Ja, <strong>her</strong> er mange misforståelser<br />
ute <strong>og</strong> går. Det greske ordet som blir brukt i dette tilfellet er proskuneo. I Matteus<br />
28:09 står det om kvinnene som møtte ham etter hans oppstandelse at ‘de kom frem<br />
<strong>og</strong> grep om føttene hans (<strong>og</strong> tilba ham). Hovedbetydningen av ordet proskuneo er<br />
‘å kaste seg ned foran føttene på i ærbødighet,’ ikke tilbe. Vi kan vise ærbødighet<br />
for hvem vi vil, Gud, Kristus eller en fant i gaten, men under den klare forutsetning<br />
at den man viser ærbødighet, er den som fortjener ærbødighet. At de viste Kristus<br />
ærbødighet, <strong>og</strong> at han tillot dette, beviser langt i<strong>fra</strong> at han er Gud den allmektige!<br />
Det står: ‘Herren din Gud skal du tilbe (proskuneo), <strong>og</strong> ham alene skal du tjene<br />
(latreuo).’ (Matteus 04:10) Det er altså ‘tjene,’ på gresk ‘latreuo,’ som <strong>her</strong> står for<br />
den tilbedelse som bare skal komme Gud til gode, <strong>og</strong> ordet latreuo blir kun brukt<br />
om Gud den allmektige i grunnteksten, <strong>og</strong> ikke én enste gang om noen som helst<br />
andre, medregnet Jesus Kristus, engler ellers disipler! (<strong>Se</strong> medfølgende oversikt,<br />
tabellen på side 10. Den som gidder å sette seg inn i den, vil se hvor klart de greske<br />
teksten skiller mellom Gud den allmektige <strong>og</strong> hans enbårne, Sønn Jesus Kristus.)<br />
For bevisets skyld legger jeg med utskrift <strong>fra</strong> grunnteksten Strongs H / G:<br />
Matteus 04:10: tote lego iesous hupago hupago satanas: grapho proskuneo kurios<br />
theos monos latreuo<br />
Jeg inkluderer <strong>og</strong>så den fulle betydning av ordene proskuneo <strong>og</strong> latreuo. (Sorry,<br />
english only.)<br />
4352. proskuneo, pros-koo-neh'-o; from G4314 and a prob. der. of G2965 (mean.<br />
to kiss, like a d<strong>og</strong> licking his master's hand); to fawn or crouch to, i.e. (lit. or fig.)<br />
prostrate oneself in homage (do reverence to, adore):--worship.<br />
3000. latreuo, lat-ryoo'-o; from latris (a hired menial); to minister (to God), i.e.<br />
render religious homage:--serve, do the service, worship (-per).
Er Gud Kristus 19<br />
Avsnitt 12<br />
Særlig fariseerne <strong>og</strong> de skriftlærde var ute etter Jesus på grunn av hans krav<br />
på å være guddommelig. ‘Før Abraham var, er jeg.’ Joh. 8:58, uttalte Jesus<br />
til jødene. Dette forårsaket en dramatisk scene der hans landsmenn tok opp<br />
steiner for å drepe ham. Reaksjonen var ikke tilfeldig, for den jødiske lov<br />
krevde dødsstraff for gudsbespottelse (3MO 24, 10 - 16, 23). Årsaken var at<br />
Jesus anvendte et grest uttrykk som i <strong>Se</strong>ptuaginta (LXX - grest oversettelse av<br />
Det gamle testamente) var i bruk som Jehovah.<br />
Jesus hevdet hele tiden at han var <strong>Guds</strong> Sønn, <strong>og</strong> aldri, ikke en eneste gang,<br />
at han var Gud den allmektige! Det var <strong>Kristi</strong> gjentatte påstand om at han var<br />
<strong>Guds</strong> himmelske Sønn, fariseerne avviste! At Jesus skulle ha påstått noe annet, blir<br />
en latterkig tanke, særlig basert på jødenes klare forståelse av at Gud var Den eneste.<br />
Det var deres daglige bønn helt siden utvandringen <strong>fra</strong> Egypt!<br />
Dette er den greske teksten av Johannes 08:58:<br />
Johannes 08:58. iesous epo amen amen lego prin abraam eimi<br />
På norsk: ‘Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er*, før Abraham<br />
var.’ (NKJ) Mi 5,1, Åp 1,8 *Gresk: ego eimi, <strong>Guds</strong> eget navn, Herren.<br />
Ikke et eneste sted i denne grunnteksten bruker Jesus noe ord som jødene kan ta<br />
anstøt av, bortsett <strong>fra</strong> påstanden om at Jesus hadde vært til <strong>fra</strong> før Abraham ble til,<br />
altså i det himmelske som <strong>Guds</strong> Sønn. Å påstå noe annet, blir en usannhet, <strong>og</strong> å<br />
blande <strong>Se</strong>ptuaginta-oversettelsen inn i dette, skaper bare forvirring for en som ikke<br />
har satt seg grundig inn i dette, for påstanden er irrelevant. Dessuten: <strong>Se</strong>ptuaginta<br />
er en oversettelse <strong>fra</strong> hebraisk til gresk. Det er ikke mange nordmenn som fortår<br />
den! Det hebraiske ordet for betydningen av <strong>Guds</strong> navn Jehovah i 2MO 03:14 er<br />
hayah hayah (jeg skal fullføre, jeg skal fullføre), men noen påstår at <strong>Guds</strong> egennavn<br />
er gresk, ego eimi, jeg er, <strong>og</strong> at hver gang Jesus sier ‘jeg er’ påstår han at han er<br />
Gud den allmektige. Dette er <strong>og</strong> blir en bibelforfalskning av dimensjoner! <strong>Guds</strong><br />
egennavn har da aldri vært gresk!<br />
Avsnitt 13<br />
Ved sin reaksjon viste jødene at de oppfattet Jesu ord som blasfemi. For han<br />
påberopte seg egenskaper som kun tilkom Gud. En lignende situasjon er gjengitt<br />
i Joh. 10,33, der det sies at de ville steine ham fordi han gav seg ut for å<br />
være Gud.<br />
Påstanden om at Jesus ‘gav seg ut for å være Gud,’ er en direkte løgn! Det fariseerne<br />
ville steine ham for, var hans klare uttalelse om at han var <strong>Guds</strong> Sønn! Les<br />
Johannes 10:25, bare 8 vers ovenfor. Forresten, <strong>her</strong> er Johannes 10:25. ‘Jeg har sagt<br />
det til dere, men dere tror ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner<br />
om meg.’
20<br />
Er Gud Kristus<br />
Avsnitt 14<br />
Et annet klart bevis på at Kristus er Gud, finner vi når vi sammenligner Det<br />
gamle <strong>og</strong> Det nye testamente. Da <strong>Se</strong>ptuaginta-oversettelsen kom ca. år 200 f.<br />
Kr., ble de guddommelige navn Jehovah <strong>og</strong> Elohim oversatt til gresk med<br />
henholdsvis Kurios <strong>og</strong> Theos. Kristus brukte disse navnene on Faderen. I Joh.<br />
17,3 kaller han Faderen Theos, <strong>og</strong> i Luk. 10,21 Kurios. Men de samme titler<br />
brukte <strong>og</strong>så andre om Kristus. Englene som sang for hyrdene, kaller ham<br />
Kristus Herren. Luk 2:11. Tvileren Tomas utbryter: ‘Min Herre <strong>og</strong> min Gud.’<br />
Joh. 20,28. For å understreke denne sannhet sier Kristus selv. ‘’Dere kaller<br />
meg Mester <strong>og</strong> Herre, <strong>og</strong> dere gjør det med rette, for jeg er det.’<br />
Her vrimler det av ukorrekte påstander. Jehovah er aldri blitt oversatt med Kurios.<br />
Det hebraiske navnet som tilsvarer kurios i grunnteksten er adonai, det hebraiske<br />
ordet for Herre. Resten blir så vanvittig at det blir neste umulig å svare på det. ‘Min<br />
Herre <strong>og</strong> min Gud’ er da bare et utbrudd som verken forteller hvem som er Gud<br />
eller hvem som ikke er Gud! Og når Jesus sier at de kaller ham ‘Mester <strong>og</strong> Herre’<br />
med rette, da skal en trekke sannheten ganske langt hvis en vil forsøke å få dette til<br />
å bety at Jesus selv påstår at han er Gud den allmektige! Ja, en må ty til mange knep<br />
når en skal forsøke å bortforklare Bibelens klare grunnsannhet!<br />
Her er grunnteksten for JOH 17:03 houtos zoe aionios ginosko monos alethinos<br />
theos iesous christos hos apostello<br />
På norsk: ‘Og dette er et tiders liv, at de kjenner deg, Den eneste sanne Gud, <strong>og</strong><br />
Jesus Kristus, ham som du har utsendt.’ Hva er så rart med at Jesus kaller sin<br />
Far ‘Gud?’ Dessuten, finnes det noe bibelvers som klarere skiller mellom Gud <strong>og</strong><br />
Kristus enn dette?<br />
Her er grunnteksten <strong>fra</strong> LUK 10:21 hora iesous agalliao pneuma epo exomo-l<strong>og</strong>eo<br />
pater kurios ouranos ge apokrupto tauta sophos sunetos apokalupto nepios nai<br />
narkissos pater houto ginomai eudokia emprosthen<br />
På norsk: ‘I samme stund frydet Jesus seg i ånden <strong>og</strong> sa: “Jeg takker deg, Far,<br />
Herre over himmel <strong>og</strong> jord, for at du har skjult dette for de vise <strong>og</strong> kloke, men har<br />
åpenbart det for umyndige. Slik er det, Far, for dette var velbehagelig for deg.’ Ja,<br />
i dette verset kaller Jesus Gud for ‘Far’ to ganger. I tillegg viser han til sin Far som<br />
‘Herre over himmel <strong>og</strong> jord.’ Igjen skal en trekke sannheten ganske langt for å få<br />
dette til å bety at Jesus påstår at han selv er Gud den allmektige!<br />
Avsnitt 15<br />
Enda mer interessant blir det når vi sammenligner en rekke tekster i Det nye<br />
testamente som er sitert <strong>fra</strong> det gamle. Satan var i ferd med å friste Kristus,<br />
<strong>og</strong> for å stoppe ham uttaler Jesus: ‘Du skal ikke sette Herren din Gud på
Er Gud Kristus 21<br />
prøve.’ Matt. 4,7. Her siterer han 5. Mos. 6,16. Ordene Herren <strong>og</strong> Gud<br />
tilsvarer Jehova <strong>og</strong> Elohim, navn <strong>og</strong> titler som hører Guddommen til. Hvis<br />
Kristus ikke var Gud, kunne han aldri ha brukt Jehovah <strong>og</strong> Elohim om seg<br />
selv.<br />
I denne påstanden ligger en formidabel bibelforvirring. Igjen: Jehova er <strong>Guds</strong> egennavn,<br />
<strong>og</strong> ikke en tittel, slik ‘Herre’ er. Og igjen: Det er ikke <strong>Guds</strong> egennavn som<br />
i grunnteksten er ‘Herren,’ men det hebraiske navnet ‘adonai.’ (Noe annet er det<br />
at moderne oversettere har sluttet å bruke <strong>Guds</strong> egennavn, Jehovah, <strong>og</strong> i stedet erstatter<br />
det med ‘Herren’ i alle sammenhenger.)<br />
Men <strong>her</strong> kommer den store villfarelsen inn: Når Jesus sier at ‘du skal ikke sette<br />
Herren (i grunnteksten ‘adonai jehovih) din Gud på prøve,’ er det selvfølgelig ikke<br />
seg selv han snakker om, men sin Far, Gud den allmektige! Kristus har da aldri<br />
brukt <strong>Guds</strong> egennavn, Jehovah, om seg selv! Noe eksempel på det finnes ikke en<br />
eneste gang i hele Bibelen! Jesu egennavn på hebraisk er Jehowshuwah, kortversjon<br />
Josva, som betyr: Jehovah Redningsmann. <strong>Se</strong> vedlegg: Tre ord.<br />
Jeg legger med bevis for mine påstander <strong>og</strong>så <strong>fra</strong> den hebraiske teksten:<br />
Første Moses 15:02: 'abram 'amar 'adonay yehovih mah nathan halak 'ariyriy ben<br />
mesheq bayith huw' 'eliy'ezer dammeseq<br />
NB! Dette er første gang uttrykket Herren Jehovah blir brukt i Bibelen. Uttrykket<br />
blir brukt hele 304 ganger i 294 vers. Den vanligste skrivemåten for <strong>Guds</strong> egennavn<br />
er Jehovah, (brukt hele 6528 ganger i 5522 vers) <strong>og</strong> ikke Jehovih, men dette er på<br />
grunn av en hebraisk lydregel som blir benyttet når Jehovah (<strong>Guds</strong> egennavn) står<br />
sammen med tittelen ‘Adonai.’<br />
Norsk King James oversetter uttrykket ‘adonay jehovih’ med ‘Herre Gud.’ Det norske<br />
bibelselskap sier ‘Herre, min Gud.’ Som du ser har begge oversettelsene utelatt<br />
<strong>Guds</strong> egennavn. Ny verden oversettelsen til Jehovas vitner bruker ‘Suverene Herre<br />
Jehovah.’ De har selv satt inn ordet ‘Suverene.’<br />
Avsnitt 16<br />
Sammenligner vi Sal. 45,7.8 med Heb. 1,8.9, finner vi at Kristus er omtalt som<br />
Gud, <strong>og</strong> at uttalelsen kommer <strong>fra</strong> Faderen. Også <strong>her</strong> er Kristus ved sin tittel<br />
nevnt som den selv-eksisterende Gud. Vi kan godt forstå hvorfor fariseerne<br />
ba Jesus irettesette disiplene som ropte: Velsignet i Herrens navn er Kongen,<br />
han som kommer!’ Men Jesus svarte: Dersom de tier, skal steinene rope!’<br />
Luk. 19,38.40. De ropte det som sant var. Det var fariseerne som tok feil, for<br />
han var virkelig Gud. Johannes skriver: ‘Han er den sanne Gud <strong>og</strong> det evige<br />
liv.’ 1. Joh. 5,20.
22<br />
Er Gud Kristus<br />
SAL 45:07-08. ‘Din trone, Gud, står i tid <strong>og</strong> tider. En rettferdighetens kongestav<br />
er ditt rikes kongestav. Du elsker rettferdighet <strong>og</strong> hater ugudelighet. Derfor har<br />
Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine brødre.’<br />
Her ser vi klart <strong>og</strong> tydelig at David omtaler Gud den allmektige <strong>og</strong>så som <strong>Kristi</strong><br />
Gud.<br />
Hebreerne 01:08-09, NKJ: Men til Sønnen sier han: ‘Din trone, Gud, står i evigheters<br />
evighet. Et rettferdighetens septer er ditt rikes septer. Du har elsket rettferdighet<br />
<strong>og</strong> hatet lovløshet. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje<br />
fremfor dine følgesvenner.’ Salme 45:07-08<br />
Ja, i den setningen som er understreket, virker det unektelig som om Kristus blir<br />
omtalt som Gud den allmektige av Gud den allmektige selv. Så er selvfølgelig ikke<br />
tilfellet! <strong>Se</strong> vedlagt grunntekst:<br />
Hebreerne 01:08. huios thronos theos aion aion rhabdos euthutes rhabdos basileia<br />
For den som ønsker å sette seg inn i grunnteksten, vil en enkelt se at korrekt oversettelse<br />
skal være: ‘Men om Sønnen: Gud er din trone i tid <strong>og</strong> tider —> Her ser<br />
vi klart at Salmene stemmer med Hebreerne, <strong>og</strong> det skulle da bare mangle! Hebereerne<br />
er jo et direkte sitat <strong>fra</strong> Salmene! En kan da ikke forandre innholdet fordi<br />
om en oversetter til et annet språk!<br />
NB! Noen oversettere er så opphengt i treenighetsfilosofien at de ukritisk oversetter<br />
Bibelen til å passe sin tro — i strid med grunnteksten!<br />
Så til Første Johannes 05:20. ‘Vi vet at Gus sønn er kommet, <strong>og</strong> han har gitt oss<br />
forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i ham, Den Sanne, vi som er i hans<br />
Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud <strong>og</strong> et tiders liv.’<br />
Mange bibelfablere bruker dette verset som det klareste bevis for at Gud er Kristus.<br />
De tror da at ‘han’ i den siste linjen viser tilbake til Jesus Kristus, men det blir ikke<br />
grammatisk korrekt, for et personlig pronomen viser ikke tilbake til et kompliment,<br />
i dette tilfellet til ‘i hans sønn, Jesus Kristus.’ ‘Han’ viser heller ikke tilbake til<br />
‘Den Sanne’ i forrige linje, som <strong>og</strong>så er et kompliment, ‘i ham, Den Sanne.’ Nei,<br />
‘Han’ viser tilbake på ‘Den Sanne,’ de to siste ordene i den første linjen. Da blir<br />
korrekt betydning basert på korrekt grammatikk som følger: ‘Vi vet at <strong>Guds</strong> Sønn<br />
er kommet, <strong>og</strong> at han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne, han som er<br />
Den sanne Gud <strong>og</strong> et tiders liv, —’<br />
Ved å få påpekt dette gir de fleste opp å bruke dette bibelverset som bevis på at<br />
Gud er Kristus, <strong>og</strong> finner seg heller noen andre som er mer uklare.
Er Gud Kristus 23<br />
Avsnitt 17<br />
Noen vil ha det til at Kristus er Gud fordi Faderen har oppreist ham til det,<br />
men at han ikke er Gud <strong>fra</strong> evighet av. Dette stemmer ikke med føgende<br />
utsagn <strong>fra</strong> profeten Esias: ‘I er mine vitner, sier Herren, <strong>og</strong> min tjener, som<br />
jeg har utvalgt, for at I skal kjenne <strong>og</strong> tro meg <strong>og</strong> forstå at jeg er Gud; før meg<br />
ble ingen Gud blitt til, <strong>og</strong> etter meg skal det ingen komme.’ Es. 43,10.<br />
Ja, <strong>her</strong> sier Gud den allmektige ganske klart at før ham har det ikke vært noen allmektig<br />
Gud, <strong>og</strong> etter ham skal det heller ikke komme noen! Hvor plasserer det<br />
Kristus? Som Gud Sønn, selvfølgelig! Og <strong>her</strong> er Bibelen klinkende klar! Forresten,<br />
hvis Gud oppreiste Kristus <strong>fra</strong> de døde, hvordan kan Kristus da selv være Gud?<br />
Kan en død vekke opp en død? Og når døde Gud? På korset? (GJE 10:40, 13:30,<br />
ROM 04:24, GAL 01:01 <strong>og</strong> 1PE 01:21)<br />
Avsnitt 18<br />
Men hvordan kan Kristus være den ‘eneste’ (Joh. 3:16) <strong>og</strong> den ‘førstefødte’<br />
(Kol. 1:15)? Kristus ble født da han ble menneske, han er den eneste av sitt<br />
slag. Det finnes ingen andre som ham, han er den eneste Gud som ble<br />
menneske. Når det gjelder den førstefødte, har dette en spesiell betydning i<br />
hele Bibelen. Det var han som hadde den spesielle rett <strong>og</strong> skulle ha den dobbelte<br />
del av arven. Verken David eller E<strong>fra</strong>im var førstefødte, men slik er de<br />
omtalt. (Sal. 89,28, Jer. 31:9). Var han den første som ble skapt, ville situasjonen<br />
vært en annen, for det skapte er forskjellig <strong>fra</strong> Skaperen, men det fødte<br />
er av samme slag.<br />
Dette stemmer ikke! Om Jesus i Johannes 03:16 blir omtalt som <strong>Guds</strong> eneste Sønn<br />
eller <strong>Guds</strong> enbårne Sønn, kan være like rett, men da ut <strong>fra</strong> en fullverdig forståelse<br />
av det greske ordet mon<strong>og</strong>enes. Hva betyr det? Jo, at Kristus var den eneste som<br />
Gud fødte uten andres medvirkning. Dermed blir han <strong>og</strong>så ‘den førstefødte.’ Etter<br />
dette ble alt skapt av Kristus. (JOH 01:03) Derfor omtales <strong>og</strong>så Kristus som ‘den<br />
første <strong>og</strong> den siste,’ (ÅPB 02:08) for ingen andre er direkte født av Gud! Forresten,<br />
hvis Kristus er Gud, har Kristus da født seg selv? I så tilfelle blir det som Gud<br />
sier i SAL 02:07, i GJE 13:33, i HEB 01:05 <strong>og</strong> 05:05 ren løgn! Er Gud fæl til å<br />
lyve? Resten i denne argumentasjonen av Finn Myklebust blir ren fabling som forfatteren<br />
selv må forklare, om mulig.<br />
Det greske ordet for eneste eller enbårne er mon<strong>og</strong>enes. Det blir brukt 16 ganger<br />
i følgende 9 vers: LUK 07:12, 08:42, 09:38, JOH 01:14, 01:18, 03:16, 03:18, HEB<br />
11:17 <strong>og</strong> i 1JO 04:19. Les disse versene etter hverandre. Ordet blir brukt om Kristus<br />
som <strong>Guds</strong> eneste Sønn, men <strong>og</strong>så om enken i Nains sønn. Og i Hebreerne blir<br />
det brukt om Isak som Abrahams eneste el. enbårne sønn.<br />
Hvordan kan vi forstå det? Abraham hadde jo flere sønner enn Isak?
24<br />
Er Gud Kristus<br />
Avsnitt 19<br />
Det er mange interessante ting som belyser forholdet mellom Kristus som Gud<br />
<strong>og</strong> Kristus som menneske, men hva med Den Hellige Ånds guddom? Vi møter<br />
Den Hellige Ånd første gang ved skapelsen, hvor han svever over vannene (1<br />
Mos. 1,2), <strong>og</strong> vi møter ham i Bibelens siste kapittel idet han kommer til mennesket<br />
med sin siste oppfordring (Åp. 22,17). Bibelen forteller at Kristus ble<br />
unnfanget ved Den Hellige Ånd. Ved Jesus dåp møter vi den tredje person i<br />
Guddommen, <strong>og</strong> gang på gang viser Kristus til ham.<br />
Hele det første kapitlet i Første Moses omhandler det fysiske skapelsesverket, <strong>og</strong><br />
ikke mer! At ‘<strong>Guds</strong> ånd svevde over vannflatene’ betyr ganske enkelt at det blåste<br />
på jorden! (Det er i slike vers som dette at de dyktigste bibelfablerne kommer til<br />
sin rett!) Det hebaiske ordet for ‘ånd’ er ‘ruwach.’ Hovedbetydningen er pust, vind,<br />
storm, stank, osv. Jeg legger ved utskrift <strong>fra</strong> grunnteksten som bevis for min påstand!<br />
(I JOH 03:08 blir ‘pneuma, ånd’ oversatt med ‘vind.’ Og i Første Moses 27:<br />
27 blir ‘ruwach, ånd’ oversatt med ‘lukt, duft.’)<br />
Første Moses 01:02.
Er Gud Kristus 25<br />
(Joh. 11,8) veileder, hører <strong>og</strong> forkynner (Joh. 16:13), hindrer <strong>og</strong> nekter (Ap.<br />
gj. 16,6.7), beslutter (Ap. gj. 15:28), innsetter i embeter (Ap. gj. 20,28) <strong>og</strong> går<br />
i forbønn (Rom. 8,26). Disse egenskaper hører til en bevisst personlighet <strong>og</strong><br />
ikke en kraft eller en innflytelse.<br />
Jesus talte bare i bilder <strong>og</strong> lignelser. (Markus 04:33-34.) Når Jesus i Johannes 20:22<br />
åndet (pustet) på disiplene <strong>og</strong> sa: ‘Ta imot Den hellige ånd,’ var det da en person<br />
han pustet inn i disiplene? <strong>Se</strong>lvfølgelig ikke! Da blir det lettere å forstå, men kanskje<br />
vanskeligere for mange å akseptere, at når Jesus omtar sin egen <strong>og</strong> sin Fars felles<br />
ånd som ‘en talsmann’ taler han i bilder. Dette ville vært lettere å akseptere hvis<br />
en hadde ovarsatt ‘talsmann’ med ‘veileder’ slik de fleste engelske oversettere gjør.<br />
Men fordi vi på norsk bruker ordet ‘talsmann,’ ser mange derfor lettere for seg en<br />
person. Det er så langt <strong>fra</strong> tilfellet! Den hellige ånd er, all bibelfabling lagt til side,<br />
<strong>Guds</strong> <strong>og</strong> <strong>Kristi</strong> felles ånd (væremåte <strong>og</strong> kraft), verken mer eller mindre. (Galaterne<br />
05:16-26) Det skulle være unødvendig å gå noe nærmere inn på dette, for enten er<br />
en ydmyk <strong>og</strong> retter sin tro etter <strong>Guds</strong> ord, eller så tror en at en vet dette best selv.<br />
Et forhold som klart illustrerer dette, kan være: Når Kristus i Johannes 01:29 <strong>og</strong> 36<br />
blir omtalt som <strong>Guds</strong> Lam, ser du ham da for deg på alle fire mens han tygger<br />
gress? Alle forstår at dette er billedtale. Så <strong>og</strong>så med ‘talsmannen.’<br />
Avsnitt 21<br />
Sammenligner vi Den Hellige Ånds gjerning med det som Jesus var opptatt av,<br />
forstår vi at han er en talsmann slik som Jesus Kristus. Augustin sier: ‘Gå til<br />
Jordan, så skal du se treenigheten.’<br />
Hvem er denne Augustin? Er det en som har større bibelsk troverdighet enn Gud<br />
den allmektige? Les Kolosserne 02:08.<br />
Avsnitt 22<br />
Ved Jesu dåp møter vi Sønnen i menneskelig skikkelse som tar imot <strong>Guds</strong> Ånd<br />
<strong>og</strong> hører Faderens ord om kjærlighet. Det samme tilbud gis til de mennesker<br />
som inngår en pakt med Gud, for de døpes i Faderen <strong>og</strong> Sønnens <strong>og</strong> Den<br />
Hellige Ånds navn.<br />
Hvordan kan Jesus ta imot <strong>Guds</strong> ånd <strong>og</strong> høre Faderens ord hvis han selv er både<br />
ånden <strong>og</strong> Faderen? Blir ikke en slik påstand ‘et løgnens under?’ Eller som vrøvl <strong>fra</strong><br />
gamle kjerringer?<br />
Avsnitt 23<br />
Vi kan ikke forstå Gud, men den som vil, erfarer at hans plan <strong>og</strong> tanke er<br />
fullkommen.<br />
Ja, så ble vi da enige om noe til slutt!
26<br />
Til avslutning:<br />
Er Gud Kristus<br />
Hva er Den hellige ånd? I disse to følgende bibelversene forklarer Jesus ganske<br />
klart hva det vil si å få Den hellige ånd. Skal vi så tro Kristus, eller skal vi tro alle<br />
disse religiøse fablerne som står frem <strong>og</strong> driver Kristus til løgner?<br />
LUK 24:49. ‘Jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal<br />
bli i byen til dere blir utrustet med kraft <strong>fra</strong> det høye.’ (Og kraften var Den<br />
hellige ånd.)<br />
GJE 01:08 ‘Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, <strong>og</strong><br />
dere skal være mine vitner i Jerusalem <strong>og</strong> hele Judea, i Samaria <strong>og</strong> like til<br />
jordens ender.’ (Også <strong>her</strong> var kraften Den hellige ånd.)<br />
Forresten —<br />
Hvem reiste Kristus opp <strong>fra</strong> de døde? Han selv? (Gjerningene 10:40, 13:30, Romerne<br />
04:24, Galaterne 01:01, Kolosserne 02:12, Første Peter 01:21)<br />
Hvem ropte han på da han døde på korset/stauren? <strong>Se</strong>g selv? (Matteus 27:46)<br />
Hvem ba han til i Getsemane? <strong>Se</strong>g selv? Var det da et narrespill? Kan Kristus ha<br />
vært så falsk? (Matteus 26:39)<br />
Kan Kristus ha født seg selv? Hvis ‘ja,’ kan han da være <strong>Guds</strong> enbårne Sønn?<br />
(Johannes 03:16) Når Kristus satte seg ved sin Fars høyre hånd, var det da seg selv<br />
han satte seg ved siden av? (Lukas 22:69, Hebreerne 10:12)<br />
Når Kristus etter de tusen år skal overgi Riket til sin Far, hvem er det da han overgir<br />
Riket til? <strong>Se</strong>g selv? (Første korinter 15:24)<br />
Kan Far <strong>og</strong> Sønn noensinne bli flere eller færre enn to? Hvis ‘ja,’ blir ikke en<br />
slik påstand da et ‘løgnens under?’ <strong>Se</strong> Andre tessaloniker 02:09!<br />
Svaret på det opprinnelige spørsmålet ‘Hvordan kan én Gud samtidig være tre<br />
personer?’ blir derfor enkelt: Det er ikke bare en umulighet, men det er <strong>og</strong>så en<br />
påstand som klart strider mot <strong>Guds</strong> ord! Det er en direkte løgn!<br />
Sitat <strong>fra</strong> Jesus Kristus: ‘Hør, Israel, Herren din Gud er Den eneste! (MAR<br />
12:29) Dette er det største budet!’
Er Gud Kristus 27<br />
Svar til påstanden om at Gud er Kristus<br />
De fleste bibelvers er hentet <strong>fra</strong> DNB, Det norske bibelselskap<br />
av Arne Jordly<br />
01. JES 09:06, NKJ: For et barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt<br />
på hans skuldre, <strong>og</strong> hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far<br />
<strong>og</strong> Fredsfyrste.<br />
JES 09:06 på hebraisk, <strong>fra</strong> Strongs Hebrew/Greek: yeled yalad ben nathan misrah<br />
shekem shem quara’ pele’ ya’ats gibbowr ‘el ‘ad ‘ab sar shalowm<br />
Betydningen av ordet ‘el i alle nyanser, <strong>fra</strong> hebraisk til engelsk:<br />
‘el, ale; (fork. for eloyhim = Gud) strength; as adj. mighty; espec. the Almighty (but<br />
used also of any deity): - God (god), godly, great, idol, might(-y) one); power,<br />
strong. Compare names in -el.<br />
Betydningen av ordet Gud (gud) <strong>fra</strong> hebraisk via engelsk til norsk: Legg merke til<br />
at ordet Gud betyr mektig. Det brukes både om Gud den allmektige, <strong>og</strong> om alle<br />
andre som er mektige, f.eks. forskjellige avguder. <strong>Se</strong>lvfølgelig er Kristus mektig,<br />
men han blir aldri Gud den allmektige. NB! Ingen store bokstaver i det hebraiske<br />
skriftspråket! — SAL 82:06: ‘Jeg har sagt: Dere er guder, for den høyestes sønner<br />
er dere alle.’ At Kristus er Underfull Rådgiver er greit, men nå forstår vi <strong>og</strong>så at<br />
han er ‘veldig gud,’ fordi han er en av <strong>Guds</strong> mange sønner!<br />
Betydningen av ordet ‘ab i alle nyanser, <strong>fra</strong> hebraisk til engelsk:<br />
‘ab, awb; a prim. word; fat<strong>her</strong> (in a lit, and immed., or fig. and remote application):<br />
- chief, (fore-)fat<strong>her</strong>, patrimony, principal. Comp. names in Abi-.<br />
Gjennom å oversette <strong>fra</strong> hebraisk via engelsk ser vi at ordet for far ikke bare betyr<br />
far, men det <strong>og</strong>så har mange andre betydninger, som f.eks høvding, fører. Da blir<br />
uten tvil Fører den rette oversettelsen <strong>her</strong>, <strong>og</strong> ikke Far! Hvordan vet jeg det? Jo,<br />
Jesus sier det selv i MAT 23:09. ‘Og kall ikke noen på jorden for far, for dere har<br />
bare én Far, han som er i himmelen.’ (Nå forstår du hvorfor mange bruker dette bibelverset<br />
som bevis på at Gud er Kristus.) Hvorfor blir Fører korrekt? Jo, <strong>og</strong>så det<br />
har jeg direkte <strong>fra</strong> Jesus! Allerede i neste vers, i MAT 23:10, sier han: ‘Og la dere<br />
ikke kalle førere, for bare én er Fører, <strong>og</strong> det er Kristus.’ Og hvem var Abimelek?<br />
Jo, han var føreren for filisterne, kongen. (1MO 20:02) Grunnbetydningen av ordet<br />
‘ab er den fremste. (1MO 20:02) Da blir korrekt oversettelse av dette verset: ‘For<br />
et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skuldre, <strong>og</strong> hans<br />
navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig gud, tiders Fører <strong>og</strong> Fredsfyrste.’ —<br />
En ting kan jeg garantere: Bibelen motsier aldri seg selv! Når det virker slik,<br />
er det alltid vår forståelse som kommer til kort! Legg spesielt merke til at ‘ingen<br />
på jorden skal kalles Far,’ jfr. ‘den store Far i Rom.’
28<br />
Er Gud Kristus<br />
02. ROM 09:04-05: ‘De er jo israelitter, dem tilhører barnekåret* (adopsjonen som<br />
sønner), <strong>Guds</strong> <strong>her</strong>lighet <strong>og</strong> paktene. Deres er loven, tempeltjenesten <strong>og</strong> løftene, 5<br />
dem tilhører fedrene, <strong>og</strong> <strong>fra</strong> dem er Kristus kommet, han som er Gud over alle<br />
ting.’ *rett oversettelse er sønnekåret<br />
ROM 09:05 på gresk, <strong>fra</strong> Strongs Hebrew / Greek:<br />
hos pater hos kata sarx christos ho epi pas theos eul<strong>og</strong>etos aion amen<br />
Det står stor strid om oversettelsen av dette bibelverset. NIV, New International<br />
Versin, USA, 1984, har oversatt det i tre alternativer: Det er første gang jeg har sett<br />
en bibeloversettelse i tre alternativer: ‘Theirs are the patriarchs, and from them is<br />
traced the human ancestry of Christ, who is God over all, forever praised.’* Amen.<br />
(or: ‘Christ, who is over all. God be forever praised!’ Or: ‘— Christ. God, who<br />
is over all be forever praised!)<br />
Lyder Brun, en norsk oversettelse av 1945, har følgende oversettelse: ‘— <strong>fra</strong> dem<br />
stammer Kristus etter sin kjødelige byrd, — Gud, som rår over alle ting, være lovet<br />
i evighet! Amen.’ Diaglott, Watch Tower Bible and Tract Society, USA, 1942, har<br />
samme ordlyd, bare for å nevne noen. Det er helt klart at de fleste oversetter dette<br />
verset i tråd med sin tro, for eller imot treeningetslæren!<br />
Hva er korrekt? Språkkyndige er stort sett enige om følgende skrivemåte, alt III i<br />
NIV: ‘Alt dette tilhørte våre forfedre, <strong>og</strong> <strong>fra</strong> dem nedstammet Kristus! Vår Gud,<br />
han som står over alle, være velsignet i tider! Amen.’ Det skulle være unødvendig<br />
å si at denne oversettelsen stemmer med den bibelske grunnsannhet om at Gud den<br />
allmektige er uten begynnelse <strong>og</strong> ende, <strong>og</strong> at Jesus Kristus er hans enbårne Sønn!<br />
03. KOL 01:16-20: ‘For i ham ble alt skapt, i himmelen <strong>og</strong> på jorden, det synlige<br />
<strong>og</strong> det usynlige, de som troner <strong>og</strong> de som <strong>her</strong>sker, både makter <strong>og</strong> myndigheter. Alt<br />
er skapt ved ham <strong>og</strong> til ham. Han er før alle ting, <strong>og</strong> alt består ved ham. Han er hodet<br />
for legemet, som er <strong>kirke</strong>n. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, så han<br />
i ett <strong>og</strong> alt kan være den fremste. Det var <strong>Guds</strong> vilje å la hele sin fylde ta bolig i<br />
ham, <strong>og</strong> ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen <strong>og</strong> alt på jorden, da<br />
hans skapte fred ved hans blod, på korset.’<br />
At noen kan bruke disse bibelversene som bevis for at Kristus er Gud, er ufattelig!<br />
Hver eneste setningsdel i disse versene skiller jo helt klart mellom Gud <strong>og</strong> Kristus!<br />
Når det skrives, ‘at det var <strong>Guds</strong> vilje å la hele (<strong>Guds</strong>) fylde ta bolig i ham (Kristus),’<br />
er det denne setningsdelen som tolkes slik at Gud selv sier han er Kristus.<br />
Men hva da med den neste setningsdelen: ‘— for ved (gjennom) ham å forsone alle<br />
ting med seg selv.’<br />
Stemmer dette med at Gud er Kristus? Nei, se, da blir de fleste svar skyldig!
Er Gud Kristus 29<br />
04. KOL 02:08-09: ‘Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære <strong>og</strong> tomt bedrag<br />
som hviler på menneskers tradisjoner <strong>og</strong> stammer <strong>fra</strong> grunnkreftene i verden,<br />
<strong>og</strong> ikke <strong>fra</strong> Kristus. (Grunnkreftene i verden: GAL 04:03) I ham er hele guddomsfylden<br />
til stede.’<br />
At ‘hele guddomsfylden er legemlig til stede’ i Kristus, kan umulig gjøre ham til<br />
Gud den allmektige. Det betyr ganske klart at Jesus Kristus totalt sett utgjør et bilde<br />
av Den usynlige Gud som er det nærmeste noe menneske kan komme ham. Les<br />
GAL 04:03: ‘Men i tidens fylde (når den bestemte tiden var gått i oppfyllelse)<br />
sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne <strong>og</strong> født under loven.’ Kan det sier klarere<br />
en dette? Og sikter ikke Paulus nettopp til treenighetslæren når han advarer mot<br />
‘visdomslære <strong>og</strong> tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner <strong>og</strong> stammer<br />
<strong>fra</strong> grunnkreftene i verden (de verdslige), <strong>og</strong> ikke <strong>fra</strong> Kristus? Han kaller<br />
den <strong>og</strong>så for ‘et løgnens under.’<br />
05. HEB 01:05-09, NKJ: ‘For til hvem av englene har Gud noengang sagt: ‘Du er<br />
min Sønn, jeg har født deg i dag. Eller, som det står: Jeg vil være en Far for<br />
ham, <strong>og</strong> han skal være en Sønn for meg.’ 6 Og når han skal føre sin førstefødte<br />
inn i verden igjen, sier han: ‘Alle <strong>Guds</strong> engler skal tilbe ham.’ 7 Om englene har<br />
han sagt: ‘Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild.’ 8 Men om<br />
Sønnen sier han: ‘Din trone, Gud, står i tider, rettferds stav er din kongestav. 9 Du<br />
har elsket rettferd <strong>og</strong> hatet urett; derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens<br />
olje fremfor dine fiender.’<br />
Den første uthevde teksten taler for seg selv. Hvordan noen kan bruke den som<br />
bevis for at Gud er Kristus, ligger over min fatteevne, for <strong>her</strong> sier Gud akkurat det<br />
motsatte, ikke bare én gang, men to! Men i vers 8 <strong>og</strong> 9, NKJ, står jo helt klart at<br />
Gud selv kaller Jesus for Gud! Det er oversettelsen som er feil. Jeg skal <strong>her</strong> ta frem<br />
grunnteksten <strong>og</strong> gå nærmere inn på den.<br />
Jeg skal nøye meg med å oversette de 5 første ordene, så skal du klart se hvor feilen<br />
ligger: huios thronos theos aion aion. Feilen ligger i bruken av det første ordet,<br />
som betyr sønn. Rett oversettelse, ord for ord, blir: ‘Sønnens trone (er <strong>fra</strong>) Gud i<br />
tid <strong>og</strong> tider,’ (For å vurdere rett oversettelse <strong>fra</strong> gresk til norsk, er det viktig å være<br />
klar over at gresk er uten både ubestemt artikkel <strong>og</strong> hjelpeverb. I tillegg er bruken<br />
av preposisjoner meget begrenset.) Legg merke til ordet lego i vers 7. Det betyr å<br />
si. Dette ordet blir ikke brukt i vers 8, men det er likevel tatt med i oversettelsen!<br />
Jeg kunne vist til flere eksempler, men dette får holde for denne gang!<br />
HEB 01:08-09), Str<strong>og</strong>gs Hebrew / Greek: 8 aggelos lego hos poieo aggelos pneuma<br />
leitourgos phlox pur 8 huios thronos theos aion aion rhabdos euthutes rhabdos<br />
basileia 9 agapao dikaiosune miseo anomia dia touto theos theos chrio elaion<br />
agalliasis para metochos
30<br />
Er Gud Kristus<br />
PAKTEN: 8 Men Sønnens trone er <strong>fra</strong> Gud i tid <strong>og</strong> tider, <strong>og</strong> rettferdighetens stav<br />
skal være ditt (Sønnens) rikes kongestav. 9 Fordi du har elsket rettferdigheten <strong>og</strong><br />
hatet lovløsheten, har Gud, din Gud, dynket deg med gledens olje <strong>og</strong> opphøyet deg<br />
over dine medarvinger.’ Paulus viser til SAL 45:07-08, jfr. MAT 26:06-13<br />
Forresten: La meg nevne én ting til: metochos betyr ikke fiender, men medarvinger.<br />
Og hvem er <strong>Kristi</strong> medarvinger?<br />
metochos, met'-okh-os; participant, i.e. (as noun) a sharer; by impl. an associate:<br />
-- fellow, partaker, partner. (NB! Som du ser, betyr ikke dette ordet fiende, men<br />
medarving, en som har fellesskap med.<br />
Det er rimelig å tro at de som har oversatt denne teksten, ikke har forstått hvem som<br />
er <strong>Kristi</strong> medarvinger, men det skal likevel en stor grad av fri fantasi til for å få<br />
ordet medarving til å bety fiende.<br />
06. SAL 45:08: ‘Din trone, Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongestav.’<br />
Jeg viser <strong>her</strong> til punkt 05. Likevel, legg merke til hvor grunnleggende forskjellen<br />
blir bare med en liten justering i oversettelsen. Her er det bare et spørsmål om hvor<br />
man setter inn hjelpeverb <strong>og</strong> pronomen.<br />
DNB: ‘Du har elsket rettferd <strong>og</strong> hatet urett, derfor Gud, har din Gud salvet deg med<br />
gledens olje fremfor dine fiender.’ Her er Gud direkte omgjort til Kristus.<br />
PAKTEN: Fordi du har elsket rettferdigheten <strong>og</strong> hatet lovløsheten, (anomia = lovløshet)<br />
har Gud, din Gud, dynket deg med gledens olje <strong>og</strong> opphøyet deg over dine<br />
medarvinger.’ Her ser du at Kristus er <strong>Guds</strong> Sønn <strong>og</strong> at Gud den allmektige <strong>og</strong>så<br />
er <strong>Kristi</strong> Gud.<br />
07. 2MO 03:14, DNB: ‘Da sa Gud til Moses: ‘Jeg er den jeg er.’ Slik skal du svare<br />
israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere.’ (Kom.: Jeg Er: Slik tydes det hebraiske<br />
navnet Jahve, som er avledet av et hebr. ord for ‘å være.’ I oversettelser oversettes<br />
det vanligvis med Herren.)<br />
2MO 03:14, hebraisk: ‘elohiym ‘amar mosheh hayah hayah ‘amar koh ‘amar ben<br />
yisra’el hayah shalach<br />
Jeg har aldri opplevd så bye bibelfabling som når det gjelder betydningen av <strong>Guds</strong><br />
egennavn, JHVH, Jahve, Jahveh eller Jehovah, kanskje med unntak av opprykkelsen.<br />
Samtlige grunntekster bruker formen Jehovah. Når Gud den allmektige selv<br />
forklarer betydningen av sitt navn, sier han at det er hayah hayah. Han gjentar det,<br />
eller sier det samme ordet to ganger. Ordet blir brukt 1116 ganger i 1114 vers i Den<br />
hebraiske grunnteksten , <strong>og</strong> betydningen er: Jeg skal fullføre (det) jeg skal fullføre.
Er Gud Kristus 31<br />
Fra hebraisk til engelsk: hayah, haw-yah; a prim. root; to exist, i.e. be or become,<br />
(always emphatic, and not a mere copula or auxiliary): — beacon, alt<strong>og</strong>et<strong>her</strong>,<br />
be-(come, accom-plished, committed, like) break, cause, come (to pass), continue,<br />
do, faint, fall, follow, happen, have, last, pertain, quit(one) self, require, use.<br />
Fra hebraisk via engelsk til norsk: Som det kommer frem av oversettelsen til engelsk,<br />
blir hovedbetydningen av ordet hayah å gjøre, la skje, fullføre, gjennomføre.<br />
Dette kommer <strong>og</strong>så klart frem de 1116 gangene ordet blir brukt i grunnteksten. Da<br />
blir betydningen av <strong>Guds</strong> ord følgende; hayah, hayah = jeg skal fullføre, jeg skal<br />
fullføre. <strong>Guds</strong> egennavn er det eneste i Bibelen som er et verb <strong>og</strong> ikke et substantiv.<br />
Som du ser i fremhevet tekst på engelsk, er ordet alltid et gjerningsord, <strong>og</strong><br />
aldri et tilleggsord eller et hjelpeverb. Ordet å være er et hjelpeverb. Derfor kan<br />
<strong>Guds</strong> egennavn ikke inneholde å være, eller Jeg Er. Oversettelsen Jeg Er bygger på<br />
det greske uttrykket ego eimi = jeg er, men <strong>Guds</strong> egennavn har da aldri vært<br />
gresk!<br />
08. JOH 08:54-59: ‘Jesus svarte: ‘Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting<br />
verd. Men det er min Far som ærer meg, han som dere kaller deres Gud. Dere<br />
kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var<br />
jeg en løgner, slik dere er. Men jeg kjenner ham <strong>og</strong> tar vare på hans ord. Deres far<br />
Abraham jublet over å skulle oppleve min dag. Han fikk oppleve den <strong>og</strong> frydet<br />
seg.’ ‘Du er ennå ikke femti år <strong>og</strong> har sett Abraham?’ sa jødene. Jesus svarte: ‘Sannelig,<br />
sannelig, jeg sier dere: Før Abraham er jeg.’ Da tok de opp steiner for å kaste<br />
på ham. Men Jesus skjulte seg for dem <strong>og</strong> forlot templet.<br />
‘Før Abraham er jeg.’ (Egentlig skal det stå har jeg vært, men da passer det ikke<br />
med filosofien om betydningen av <strong>Guds</strong> navn.) Denne vesle setningen blir av<br />
mange brukt som bevis på at Kristus selv sier at han er Gud den allmektige, (<strong>og</strong><br />
hvem kan vel da benekte det) siden han påstår å bruke Jeg Er om seg selv. Så er<br />
ikke tilfellet. Det Jesus <strong>her</strong> forteller fariseerne, er ganske enkelt at han har vært til,<br />
eksistert, <strong>fra</strong> lenge før Abraham ble til.<br />
Og igjen: Det greske språket har ingen hjelpeverb, derfor er det korrekt å si: ‘Jeg<br />
har vært <strong>fra</strong> før Abraham ble til.’ Og dette stemmer med innholdet i teksten, for det<br />
Jesus <strong>her</strong> viser til, er sin før-jordiske tilværelse i det himmelske som <strong>Guds</strong> enbårne<br />
Sønn.<br />
Til avslutning: Jeg forsøker ikke å overbevise deg på noen som helst måte med<br />
dette, men jeg vil gjerne forklare deg hvorfor jeg selv ikke kan tro på treenighetslæren,<br />
denne greske (hedenske) filosofien (Platon) som ikke var en del av den kristne<br />
forkynnelse før etter år 325 e.Kr. Den er historisk fundamentert, ikke bibelsk.<br />
Da vi snakket om dette på Sabbatsskolen, ble jeg overrasket over at alle uten unn-
32<br />
Er Gud Kristus<br />
tak trodde på treenighetslæren uten at de hadde det minste kjennskap til dens<br />
innhold. Derfor legger jeg med en fullstendig kopi til deg som jeg har skrevet av<br />
direkte <strong>fra</strong> Konkordie<strong>boken</strong>. Det er Den norske <strong>kirke</strong>s bekjennelse av treenighetslæren.<br />
Noen annen beskrivelse enn denne finnes ikke, med unntak av den katolske,<br />
som er noe enklere.<br />
Og helt til slutt: Jeg sender med min egen betenkning angående treenighetslæren<br />
‘Er Gud Kristus?’ for å vise hvorfor jeg ikke tror på den. Jeg synes selv at denne<br />
betenkningen helt klart <strong>og</strong> utvetydig underbygger min tro på at Gud er <strong>Kristi</strong> Far,<br />
<strong>og</strong> at Kristus ikke kan være sin egen Far all den tid han er <strong>Guds</strong> enbårne Sønn. Jeg<br />
håper dette er av interesse for deg.<br />
Jeg vil igjen understreke at dette ikke er noe forsøk på å påvirke din tro, for det<br />
virker for meg som om du har gjort deg opp en klar mening om dette — selv om<br />
du aldri har lest den offisielle treenighetslæren!<br />
Noen andre bibelvers som ofte blir brukt til å bevise at Gud<br />
er Kristus, <strong>og</strong> Kristus dermed Gud den allmektige.<br />
01. 1JO 05:20: ‘Vi vet at <strong>Guds</strong> Sønn er kommet, <strong>og</strong> han har gitt oss forstand så vi<br />
kjenner Den Sanne. Og vi er i ham, Den Sanne, vi som er i hans Sønn Jesus Kristus.<br />
Han er Den sanne Gud <strong>og</strong> det evige liv.<br />
Mange bruker dette bibelverset som det klareste bevis for at Gud er Kristus. De tror<br />
at han i den siste linjen viser tilbake på Jesus Kristus, men det blir ikke grammatisk<br />
korrekt, for et personlig pronomen viser ikke tilbake på et kompliment, i dette<br />
tilfellet ‘i hans sønn, Jesus Kristus.’ Han viser heller ikke tilbake til Den Sanne i<br />
forrige linje, som <strong>og</strong>så er et kompliment. Nei, han i den siste linjen viser tilbake på<br />
Den Sanne som er de to siste ordene i den første linjen.<br />
Ved å få påpekt dette klare faktum gir de fleste opp å bruke dette bibelverset som<br />
bevis på at Gud den allmektige er Kristus, <strong>og</strong> benytter seg i stedet av andre som er<br />
mer uklare.<br />
Et spørsmål i den forbindelse: Hvorfor bruke noen få, uklare bibelvers som grunnlag<br />
for en så viktig del av din tro, når det finnes flere hundre, for ikke å si tusener,<br />
av bibelvers som er klinkende klare?<br />
02. JOH 01:01-02: 1 ‘I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, <strong>og</strong> Ordet var<br />
Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud.’<br />
For å finne den rette betydningen av disse to versene må vi inn i Den greske<br />
grunnteksten. I tillegg er det nyttig å ha et minimum av kunnskap til grammatikk.
Er Gud Kristus 33<br />
Gresk: 1 arche l<strong>og</strong>os l<strong>og</strong>os theos l<strong>og</strong>os theos 2 houtos arche theos<br />
JOH 01:01, translitterært (oversatt ord for ord):<br />
arche l<strong>og</strong>os l<strong>og</strong>os theos l<strong>og</strong>os theos<br />
begynnelse ord ord gud ord gud<br />
(I) begynnelsen (var) Ordet. Ordet (var hos) Gud, (<strong>og</strong>) ordet (ble) gud<br />
Hvis vi <strong>og</strong>så oversetter betydningen av ordet gud, blit helt korrekt oversettelse slik:<br />
‘I begynnelsen var Ordet, Ordet var <strong>fra</strong> Den mektige, <strong>og</strong> Ordet ble mektig.’<br />
JOH 01:02, translitterært (oversatt ord for ord)<br />
huotos arche theos<br />
denne begynnelse gud<br />
Han var i begynnelsen hos Gud.<br />
Som du ser må vi sette inn både hjelpeverb <strong>og</strong> preposisjoner for å oversette dette<br />
til brukbart norsk. Det greske språket har heller ikke den ubestemte artikkelen. Og<br />
hvis vi leser vers 01 <strong>og</strong> 02 med omtanke, ser vi at ‘han var hos Gud’ er gjentatt to<br />
ganger etter hverandre. Ut <strong>fra</strong> dette oversetter jeg slik: I begynnelsen var Ordet,<br />
Ordet var <strong>fra</strong> Gud <strong>og</strong> Ordet ble en gud. Han var i begynnelsen hos Gud. (Det<br />
er lite sannsynlig at forfatteren har ment å gjenta at ‘han var hos Gud’ når hovedinnholdet<br />
i Johannes’ budskap var at Kristus var <strong>fra</strong> Gud.) Her har jeg i vers 01<br />
brukt ‘en gud.’ Kan det være korrekt? Vi skal se.<br />
I Gjerningene 28:06 står: ‘De ventet at han skulle hovne opp eller straks falle død<br />
om. Da de hadde ventet lenge uten å se at det skjedde noe uvanlig med ham, slo de<br />
helt om <strong>og</strong> sa at han måtte være en gud.’ Jeg tar med de to siste ordene i den siste<br />
setningen på gresk: lego theos. Disse to ordene er oversatt med: ‘— <strong>og</strong> sa at han<br />
måtte være en gud,’ <strong>Se</strong>r du at den ubestemte artikkelen mangler i grunnteksten i<br />
begge versene, både i Johannes <strong>og</strong> Gjerningene, men at den er tatt med i oversettelsen<br />
i forbindelse med Paulus, men utelatt i forbindelse med Kristus? Én ting er<br />
iallfall sikkert: Den må enten utelates begge steder, eller settes inn begge steder!<br />
Men fordi det ikke finnes noen ubestemt artikkel på gresk, men det gjør det på<br />
norsk, må den selvfølgelig tas med — på begge steder! Er ikke den ubestemte<br />
artikkelen bevisst utelatt i JOH 01:01 for at vi skal tro at Gud er Kristus når vi vet<br />
at Ordet er Kristus? Og er den ikke satt inn i APG 28:06 fordi det ville vært absurd<br />
å påstå at Paulus var Gud den allmektige? Dette er bevisst <strong>og</strong> utspekulert bibelforfalskning!<br />
03. ÅPB 01:11,NKJ: ‘Den sa: ‘Jeg er Alfa <strong>og</strong> Omega, Den Første <strong>og</strong> Den Siste,’<br />
<strong>og</strong>: ‘Det du ser, skriv det i en bok <strong>og</strong> send det til de sju menighetene i Efesos,<br />
Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia <strong>og</strong> Laodikea.’
34<br />
Er Gud Kristus<br />
ÅPB 01:11, I DNB er dette verset oversatt slik: ‘Og den sa: ‘Det du får se, skal du<br />
skrive ned i en bok <strong>og</strong> sende den til de sju menighetene; til Efesos, Smyrna, Pergamon,<br />
Tiatyra, Sardes, Filadelfia <strong>og</strong> Laodikea.’ Som du ser er Alfa <strong>og</strong> Omega utelatt<br />
<strong>her</strong>, <strong>og</strong> det er det <strong>og</strong>så i de fleste andre oversettelsene. Det er min uærbødige påstand<br />
at dette klart er innsatt for å omgjøre Kristus til Gud den allmektige, for i<br />
dette verset taler budbringeren klart på vegne av Kristus. Det er likevel ikke alltid<br />
like klart hvem budbringeren taler på vegne av i ÅPB, for han taler av <strong>og</strong> til på<br />
vegne av Gud <strong>og</strong> av <strong>og</strong> til på vegne av Kristus. I vers 22:13, hvem taler budbringeren<br />
på vegne av der, Gud eller Kristus?<br />
04. JOH 10:30, DNB: ‘Jeg <strong>og</strong> Faderen vi er ett.’ Dette verset blir oftest brukt i<br />
pinsemenigheten <strong>og</strong> av baptistene som bevis på at Gud <strong>og</strong> Kristus er én <strong>og</strong> den<br />
samme. Men husk, det står ett, <strong>og</strong> ikke en. (På engelsk kommer dette ikke like klart<br />
frem, for one på engelsk, blir brukt i begge tilfeller. Det ligger i språkets oppbygning,<br />
for engelsk har ikke noe eget ord for ett.) Dessuten blir betydningen av dette<br />
verset helt tydelig forklart av Jesus i JOH 17:21: ‘Jeg ber om at de alle må være ett,<br />
liksom du; Far, er i meg <strong>og</strong> jeg i deg. Slik skal <strong>og</strong>så de være i oss, for at verden skal<br />
tro at du har sendt meg.’ Her er King James enda klarere. PAKTEN skriver i JOH<br />
17:21: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, slik du er ett med meg, <strong>og</strong> jeg med deg.<br />
Jeg ber om at <strong>og</strong>så de må være ett med oss, for at verden skal tro at du har sendt<br />
meg.’ Hvis dette kan tolkes slik at Gud <strong>og</strong> Kristus er den samme, betyr det <strong>og</strong>så at<br />
enhver som tror, blir den samme som Gud den allmektige. Da er vi tilbake til før<br />
Gud fødte Kristus!<br />
05. ÅPB 22:12-16, NKJ: ‘<strong>Se</strong>, jeg kommer snart <strong>og</strong> har min lønn med meg, for å<br />
gjengjelde enhver etter hans gjerning. Jeg er Alfa <strong>og</strong> Omega, den første <strong>og</strong> den<br />
siste, begynnelsen <strong>og</strong> enden. Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å<br />
spise av livets tre <strong>og</strong> gå gjennom portene inn i byen. Men utenfor er hundene <strong>og</strong><br />
trollmennene <strong>og</strong> de som driver hor, drapsmennene, avgudsdyrkerne <strong>og</strong> alle som elsker<br />
løgn <strong>og</strong> taler løgn. Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne for dere om dette<br />
i menighetene. Jeg er Davids rotskudd <strong>og</strong> ætt, den klare morgenstjerne.’<br />
Dette er det avsnittet i Den greske teksten som er vanskeligst for meg, for <strong>her</strong> klarer<br />
jeg ikke helt å skjelne om Alfa <strong>og</strong> Omega viser til Gud den allmektige eller til Jesus<br />
Kristus. Men jeg er klar over at budbringeren som taler, taler på vegne av både Gud<br />
<strong>og</strong> Kristus, <strong>og</strong> at Alfa <strong>og</strong> Omega viser til Gud den allmektige. Han er uten begynnelse<br />
eller ende. Men Kristus <strong>og</strong>så er Den Første <strong>og</strong> Den Siste ved to anledninger:<br />
Først da han ble skapt/født som <strong>Guds</strong> enbårne Sønn. Han var både den første <strong>og</strong><br />
den siste som Gud skapte/fødte egenhendig, for etter <strong>Kristi</strong> fødsel, ble alt annet<br />
skapt av ham. Kristus var <strong>og</strong>så den første <strong>og</strong> den siste da han ble oppreist <strong>fra</strong> de<br />
døde. Gud reiste ham opp <strong>og</strong> gav ham deretter nøklene til døden <strong>og</strong> graven,<br />
(dødsriket i norske oversettelser, men haides eller graven i engelske) slik at alle<br />
unntatt Kristus selv, er det Kristus som skal oppreise. Men selv om denne ene
Er Gud Kristus 35<br />
fremstillingen kan være noe uklar for meg, kan jeg ikke la dette ene uklare verset<br />
overstyre alle de hundre gangene Bibelen er klinkende klar på dette området. Da<br />
blir jeg nødt til å forholde meg til Salme 119:160, NKJ: ‘Summen av dine ord er<br />
sannhet, evig er all din rettferdige dom.’<br />
Avslutning: Jeg har i de senere år gått grundig til verks for å finne frem til den u<strong>fra</strong>vikelige<br />
sannheten i dette spørsmålet, for det har alltid vært viktig for meg. Allerede<br />
som barn avviste jeg treenighetslæren, uten å vite det, basert på den enkle<br />
barnslige tankegangen at en pluss en, en far <strong>og</strong> en sønn, aldri kan bli flere eller<br />
færre enn to. De kan aldri bli tre, <strong>og</strong> heller ikke en tredjedel! Når noen, medregnet<br />
presten som jeg gikk <strong>og</strong> les for, <strong>og</strong> som jeg <strong>og</strong>så hadde som lærer i kritendomsfaget<br />
på realskolen, Meinich Gundersen, forsøkte å fortelle meg noe annet, svarte jeg:<br />
‘Det er bare tull, det der!’ Han smilte litt overbærende av meg, men jeg ser nå at<br />
jeg hadde rett. Den barnslige intuisjonen som gjorde at jeg avviste dette, stemmer<br />
helt <strong>og</strong> fullt med bibelske fakta!<br />
Om Jehovas vitner:<br />
Den eneste religiøse organisasjon som har avvist denne ubibelske filosofien, er<br />
Jehovas vitner. Dermed har Jehovas vitner <strong>og</strong>så avskåret seg <strong>fra</strong> enhver mulighet<br />
til å bli godtatt i Det felleskristelige råd, som setter denne trosbekjennelsen som en<br />
klar <strong>og</strong> u<strong>fra</strong>vikelig betingelse for medlemskap.<br />
Om Adventistene:<br />
Opprinnelig avviste <strong>og</strong>så Adventistne denne hedenske <strong>og</strong> ubibelske læren, men for<br />
å bli opptatt som medlem i Det felles<strong>kirke</strong>lige råd, har Adventistene nå godtatt<br />
dette. Denne endringen i trosbekjennelse har medført stor strid <strong>og</strong> splittelse innenfor<br />
Adventistene, <strong>og</strong> mange blant Adventistene avviser den fremdeles, men ledelsen<br />
innefor adventist<strong>kirke</strong>n fastholder nå hardnakket på denne læren.<br />
Et annet problem Adventistene hadde for å bli opptatt som medlem av Det felleskristlige<br />
råd, er deres klare forståelse av sjelen om noe dødelig av kjøtt <strong>og</strong> blod, <strong>og</strong><br />
ikke noe usynlig <strong>og</strong> udødelig som enten kommer til himmelen når et menneske dør,<br />
eller farer rett til helvete <strong>og</strong> en tiders pine.<br />
Denne læren var Adventistene ikke villige til å gi avkall på, <strong>og</strong> det ble da godtatt<br />
som et kompromess ettersom de var villige til offisialt å adoptere treenighetslæren.<br />
Og slik kjøpslår de om <strong>Guds</strong> ord.<br />
Læren om et tiders brennende helvete blir heller ikke lenger aktivt forkynt verken<br />
av Den katolske <strong>kirke</strong> eller Den norske <strong>kirke</strong>, men de har begge likevel unnlatt å<br />
ta noe endelig oppgjør med denne ufyselige vranglæren.
36<br />
<strong>Guds</strong> navn <strong>og</strong> ‘jeg er.’<br />
av JOHN E. MEVIK, KLEPPESTØ, <strong>fra</strong> Dagen den 9. oktober 2003<br />
I mange, for ikke å si de fleste, bibeloversettelser er det et underliggende budskap<br />
om at Jesu utsagn om seg selv i Johannes-evangeliet (JOH 04:26, 08:24, 08:28,<br />
08:58, 18:05, 18:06, 18:08), ‘Jeg er,’ gr. ego eimi, er en slags gjentakelse av gudsnavnet<br />
vi angivelig finner i 2MO 03:14, <strong>og</strong> som i de fleste bibeloversettelser gjengis<br />
slik: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg er den jeg er.’ Og han sa: ‘Så skal du si til Israels<br />
barn:* JEG ER har sendt meg til dere.’ *korrekt: sønner<br />
I Norsk Bibel sin oversettelse av 1988 står det en fotnote* til uttrykket ‘jeg er den<br />
jeg er,’ med følgende forklaring: *hebr. JHWH<br />
Det som nok vil overraske mange, er at både nevnte fotnote <strong>og</strong> oversettelsen av<br />
2MO 03:14 i de aller fleste Bibler faktisk er direkte gal. Gjengitt ordrett <strong>fra</strong> hebraisk<br />
lyder vers 14 slik: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg vil være som jeg vil være.’ Og han<br />
sa: ‘Så skal du si til Israels barn: ‘Jeg vil være’ har sendt meg til dere.’ Det aktuelle<br />
hebraiske ordet i verset er AHJH (uttales: ehjæh), dvs. 1. pers. entall, imperfektum<br />
av verbet å være. Det samme ordet finner vi i vers 12 (som eiendommelig nok er<br />
oversatt rett i bibler som ellers gjengir vers 14 galt): Og han sa: ‘Sannelig, jeg vil<br />
være med deg —’<br />
Det hebraiske ordet Gud bruker om seg selv i 2MO 03:14 er m.a.o. AHJH <strong>og</strong> ikke<br />
JHVH. Betydningen av <strong>Guds</strong> navn, JHVH, vet man ifølge hebraisk-kyndige teol<strong>og</strong>er<br />
ikke helt hva betyr, bare at det er et uttrykk for Den Absolutt Eksisterende,<br />
Han-som-er-i-evighet.<br />
2MO 03:14 uttrykker derfor: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg vil være.’ Uderforstått;<br />
(med dere i denne prøvelsen) slik jeg vil være.’ Underforstått; (med dere i alle andre<br />
prøvelser).<br />
Og han sa: ‘Så skal du si til Israels barn: ‘Jeg (underforstått: den Gud som alltid vil<br />
være med sitt folk) vil være har sendt meg til dere.’ (Det er dette meningsinnholdet<br />
vi vanligvis finner i jødiske bibler, bl.a. The Chumash, utgitt av Mesorah Publications,<br />
Ltd., New York, 1994, s. 302-305. JFR. <strong>og</strong>så 2MO 03:12 der samme ordet<br />
er brukt, <strong>og</strong> der det står uttrykkelig at Gud vil være med sitt folk.<br />
Det er altså i vers 12 <strong>og</strong> 14 Gud egentlig sier hvem han er, mens han i vers 15 forteller<br />
Moses sitt navn: Så sa Gud til Moses: ‘Så skal du si til Israels barn: HERREN<br />
(JHVH) har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid.’ (2MO 03:15)<br />
<strong>Guds</strong> navn (JHVH) betyr altså ikke ‘Jeg er.’ (Forklaringen i 2MO 03:14 er det<br />
nærmeste vi kommer hva navnet betyr).
Er Gud Kristus 37<br />
<strong>Guds</strong> navn kan derfor heller ikke kobles til utsagnet ‘jeg er,’ gr. ego eimi, i NT.<br />
Uttrykket forekommer 48 ganger i NT <strong>og</strong> er vanligvis oversatt med: ‘Det er meg.’<br />
(se f.eks. JOH 09:09, MAT 14:27 <strong>og</strong> MAT 26:22, 26:25.<br />
Når Jesus bruker uttrykket i JOH 04:26, 08:24, 08:28, 08:58, 13:19, 18:05, 18:06<br />
<strong>og</strong> 18:08, betyr utsagnet egentlig det samme, dvs. ‘det er meg’ i betydningen ‘det<br />
er jeg som er Messias,’ eller ‘Jeg er han — Messias.’ (Merk sammenhengen utsagnet<br />
står i).<br />
Det antatt mysteriøse utsagnet ‘Jeg er’ i Johannes-evangeliet, <strong>og</strong> som angivelig fikk<br />
vaktstyrken <strong>og</strong> overprestenes <strong>og</strong> fariseernes tjenere som skulle arrestere Jesus, til<br />
å falle til jorden, er m.a.o. ikke noen mystisk proklamasjon av gudsnavnet, et sesam,<br />
sesam, så å si, men en likefrem <strong>og</strong> vanlig måte å si ‘det er meg’ på gresk.
38<br />
‘Jeg er’ — Jesu guddommelige presentasjonsformel<br />
av Gunnar Johnstad, 1. amanuensis ved NLA,<br />
<strong>fra</strong> Dagen den 30 oktober 2003<br />
I et innlegg i Dagen 9. oktober kommenterer John Mevik forståelsen <strong>og</strong> oversettelsen<br />
av de såkalte ‘jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet (gresk: ego eimi) der de står<br />
absolutt, uten et påfølgende predikatsord eller kompliment, til forskjell <strong>fra</strong> se syv<br />
‘jeg er’ - ordene i det samme evangelium som har en nærmere bestemmelse: ‘Jeg<br />
er livets brød, jeg er verdens lys,’ osv. Det dreier seg om stedene JOH 08:24, 08:28,<br />
08:58, 13:19, jfr. 04:26, 06:20 0g 18:05-06.<br />
De absolutte ‘Jeg er’ - ordene<br />
Mevik mener at disse ordene ikke skal forstås på bakgrunn av gudsnavnet JHWH<br />
i 2. Mosebok 3:14, slik det gjøres i flere bibeloversettelser, bl.a. Norsk bibel<br />
(NB88), som oversetter eksempelvis JOH 8:28 på følgende måte: ‘Når dere får opphøyet<br />
Menneskesønnen , skal dere forstå et jeg er den jeg er.’ Mevik har i denne<br />
sammenheng en bibeloversettelsesmessig interessant <strong>og</strong> utfordrende kommentar til<br />
2. MO 3:14: Han påstår at at oversettelsen av dette sted ‘i de fleste bibler er gal.’<br />
Denne påstand kan <strong>og</strong> bør diskuteres, men skal ikke kommenteres <strong>her</strong>. I stedet vil<br />
jeg kommentere Meviks forståelse av de absolutte ‘Jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet.<br />
Han forstår det som et vanlig, dagligdags identifikasjonsuttrykk, = ‘det<br />
er meg (med et underforstått predikatsord: ‘Det er jeg som er Messias,’ <strong>og</strong> at de<br />
skal <strong>her</strong> som på andre steder i evangeliet der de greske ordene ego eimi forekommer,<br />
f.eks. i JOH 9:9, være en like<strong>fra</strong>m <strong>og</strong> vanlig måte å si ‘det er meg’ på gresk.<br />
Mevik nevner i sitt innlegg ikke oversettelsen av Johannesevangeliets ‘Jeg er’ - ord<br />
i Bibelselskapets oversettelse (NO 78/85) Men med sin forståelse av disse ordene<br />
som en hverdagslig vending vil han måtte være uenig i den oversettelsen som der<br />
er valgt. For ‘Jeg er’ - ordene i JOH 8:24, 8:28 <strong>og</strong> 13:19 gjengis ikke som en<br />
identifikasjonsformel, ‘det er meg,’ men med ordene ‘jeg er Han.’<br />
Oversettelsen ‘jeg er Han’ markerer at man mener at den nærmeste bakgrunn for<br />
disse ordene er å finne, ikke i 2MO 3:14, selv om man nok vil mene at <strong>og</strong>så denne<br />
teksten er viktig som bakgrunn, men i andre hoveddel av Jesajas<strong>boken</strong>, altså i JES<br />
40-55. Her forekommer ordene ani hu gjentatte ganger i den hebraiske grunnteksten.<br />
De betyr ‘Jeg (er) Han,’ men gjengis i norske oversettelser tradisjonelt gjerne<br />
med ‘Jeg er Gud,’ eller nærmest usynliggjøres. Ett unntak er oversettelsen bibelen,<br />
<strong>Guds</strong> Ord, <strong>og</strong>så kalt Den norske King James oversettelsen. som konsekvent gjengir<br />
ani hu med ‘Jeg er han.’ Det hebraiske ani hu på sin side er en variant av formelen<br />
‘ani JHWH’ some forekommer hundretalls av ganger i GT, jfr. f.eks. JES 45:18,<br />
Hosea 13:04, <strong>og</strong> Joel 2:27.
‘Jeg er,’ i Jesajah 40-55<br />
Er Gud Kristus 39<br />
Ordene ani hu <strong>og</strong> ani JHWH fungerer i Jesajah 40-45 som en guddommelig presentasjonsformel:<br />
Gud omtaler seg slik når han står overfor sitt folk <strong>og</strong> presenterer<br />
seg som dets eneste Gud. Nå er det avgjørende viktig for forståelsen av de johanniske<br />
‘Jeg er’ - ordene <strong>og</strong> kjenne til hvordan det hebraiske ani hu er oversatt i den<br />
førkristne greske oversettelsen av Det gamle testamente <strong>Se</strong>ptuaginta, for det er<br />
denne greske bibel Johannes hovedsakelig bruker når han siterer <strong>og</strong> alluderer til<br />
GT.<br />
Og forholdet er da at <strong>Se</strong>ptuaginta på en rekke steder i Jesaja-<strong>boken</strong>s andre hoveddel,<br />
bl.a. i JES 41:4, 43:10, 43:25, 46:04, 48:12 <strong>og</strong> 52:6, oversetter det hebraiske<br />
ani hu med det greske ego eimi, altså med de samme ordene som er brukt i Jesu<br />
absolutte ‘Jeg er’ - ord i den greske grunnteksten til JOH 8:24, 8:28 <strong>og</strong> 13:19.<br />
I den greske bibel synes de absolutte ego emi - ordene å være brukt med en dobbelfunksjon:<br />
De brukes på den ene side for å presentere Israels Gud som den eneste<br />
sanne frelser <strong>og</strong> Herre, jfr. JES 43:10-11, <strong>og</strong> de kan på den annen side fungere som<br />
et guddommelig navn. Således oversettes JES 43:25, hvor den hebraiske teksten<br />
har: ‘Jeg, jeg er han som sletter ut dine misgjerninger (min oversettelse), til gresk<br />
på en måte som kan gjengis slik på norsk: ‘Jeg er ‘Jeg er’ som sletter ut dine misgjerninger.’<br />
Det samme forhold har vi i JES 51:12 hvor det i den grerske oversettelsen heter:<br />
‘Jeg er ‘Jeg er’ som trøster dere.’ Den spesielle formelen ani hu med varianter inntar<br />
for øvrig en viktig plass i enkelte jødiske festliturgier <strong>og</strong> brukes da som et regulært<br />
gudsnavn <strong>og</strong> fungerer som gudsproklamasjon.<br />
NO 78/85 er ikke alene om å oversette de absolutte ‘Jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet<br />
i lys av de stedene i Jesaja-<strong>boken</strong> der den greske bibelen oversetter den<br />
hebraiske formelen ani hu med ego emi. En rekke nyere bibeloversettelser gjør det<br />
samme. Jeg mener det i tillegg til det rent filosofiske <strong>og</strong>så kan angis andre grunner<br />
for at dette er en nærliggende tolkning, men det vil føre for langt å komme inn på<br />
det <strong>her</strong>.<br />
GTs guddommelige ‘jeg.’<br />
Tolkes ‘Jeg er’ - ordene i det fjerde evangelium på bakgrunn av de nevnte steder<br />
<strong>fra</strong> Jesaja-<strong>boken</strong>, er det GTs guddommelige ‘jeg’ vi møter i Jesu munn. Jesus<br />
anvender, på en måte som var helt utenkelig for skriftlærde i hans samtid, <strong>Guds</strong> hellige<br />
‘jeg er’ på seg selv. Hans ‘jeg’ er ett med GTs goddommelige ‘jeg.’ Dette er<br />
for øvrig på linje med en rekke andre ord av Jesus der han <strong>og</strong>så suverent tar det<br />
guddommelige ‘jeg’ i sin munn, jfr. f.eks. Matteus 11:28-30.
40<br />
Er Gud Kristus<br />
Evangelisten Johannes er kjent bevisst å bruke en rekke dobbelttydige uttrykk, som<br />
i JOIH 3:8 der det greske ordet han bruker, pneuma, kan bety både ånd <strong>og</strong> vind, <strong>og</strong><br />
i JOH 3:14 der han anvender et ord som kan bety både løfte opp <strong>og</strong> opphøye.<br />
Det er godt mulig at <strong>og</strong>så ‘Jer er’ - ordene i Johannesevangeliet har en dobbel<br />
klang: Det kan på den ene side fungere som en Jusu hverdagslig selvidentifikasjon<br />
<strong>og</strong> oversettelsen av dem med ‘det er meg,’ er slik sett fullt mulig.<br />
På den annen side kan de samtidig fungere som en guddommelig presentasjons- <strong>og</strong><br />
åpenbaringsformel, <strong>og</strong> det vil kreve en oversettelse som i størst mulig grad ivaretar<br />
dette majestetiske ‘jeg er.’<br />
Ingen ‘mystisk presentasjon.’<br />
For dem som var kjent med den bibelske tradisjon, vil denne siste, guddommelige<br />
dimensjon i Jesu ‘Jeg er’ - ord neppe ha fortont seg spesielt mysteriøs eller som en<br />
‘mystisk proklamasjon,’ for å bruke Meviks ord. Mange vil meget vel ha skjønt hva<br />
det dreier seg om, at <strong>her</strong> talte Jesus med en vending som Gud - <strong>og</strong> bare han - gjør<br />
bruk av i Jesajah-<strong>boken</strong> <strong>og</strong> som kvalifiserte Jesu ‘Jeg er’ som <strong>Guds</strong> ‘Jeg er,’ jfr.<br />
Jesu ord om hans livsenhet med Faderen i JOH 10:30. ‘Jeg <strong>og</strong> Faderen vi er ett.’<br />
Mange skjønte at Jesus gjorde det uhørte når han tok det guddommelige ‘Jeg er’ i<br />
sin munn, som et navn hans Far hadde gitt ham, jfr. JOH 17:12.<br />
Dette var en like<strong>fra</strong>m gudsbespottelse som ifølge Moseloven skulle straffes med<br />
døden. (3MO 24:16) Derfor reagerte Jesu tilhørere på en helt sakssvarende måte<br />
som reaksjon på hans ord: ‘Før Abraham var, er Jeg,’ <strong>og</strong> tok opp steiner for å kaste<br />
på ham. (JOH 8:58-59)<br />
‘Jeg er’ - ordene hos Johannes er kristol<strong>og</strong>i på fortettet <strong>og</strong> særdeles dyptpløyende<br />
vis!
Svar til ‘ego eimi’ — ‘jeg er’<br />
av Arne Jordly<br />
Jesus hadde ved flere anledninger prøvd å forklare disiplene at han snart skulle forlate<br />
dem, <strong>og</strong> dette medførte stor sorg <strong>og</strong> tristhet blant dem. Da sier Jesus til disiplene:<br />
(Johannes 14:28, Norsk King James) ‘Dere har hørt at jeg har sagt til dere:<br />
Jeg går bort, men kommer tilbake til dere. Og dersom dere elsket meg, ville dere<br />
glede dere når jeg sier: Jeg går til min Far, for min Far er større enn meg.’ Dette<br />
sa Jesus rett før sin død i år 33, for snart 2000 år siden.<br />
Nøyaktig ett tusen ni hundre <strong>og</strong> tjuefire år senere, i 1957, skriver Dr. Philos Valen-<br />
<strong>Se</strong>nstad i sin treenighetslære, punkt 24: ‘Og i denne treenigheten er intet først eller<br />
sist, intet større eller mindre.’ Denne uttalelsen er helt klart <strong>og</strong> tydelig direkte i<br />
strid med det Jesus selv sa til disiplene rett før han døde. Hvem skal vi tro? Skal vi<br />
tro vår Redningsmann Jesus Kristus eller skal vi tro filosofen Valen-<strong>Se</strong>nstad?<br />
Beklageligvis har hele Den norske <strong>kirke</strong> <strong>og</strong> størsteparten av det norske folk tatt stilling<br />
mot Kristus til fordel for Valen-<strong>Se</strong>nstad! Det er dette som gjør at slik en stor<br />
del av det norske folk tror at Gud den allmektige <strong>og</strong> Jesus Kristus er en <strong>og</strong> samme<br />
person — stikk i strid med Bibelens budskap! De er kommet så langt på avveier at<br />
de til <strong>og</strong> med staurfester Gud den allmektige! Denne filosofien om at Jesus selv sier<br />
at han er Gud den allmektige hver gang han viser til sin egen person, det såkalte<br />
absolutte ‘jeg er,’ er en av menneskenes største villfarelser. For, hvis Jesus, direkte<br />
eller indirekte, hadde påstått at han var Gud den allmektige, ville jødene ha vært<br />
i sin fulle rett når de ville steine ham til døde, for dette var helt klart i tråd med Moses<br />
lov. (Femte Moses 18:15) Det Jesus kjempet for å få presteskapet til å forstå,<br />
<strong>og</strong> akseptere, var at han var <strong>Guds</strong> himmelske Sønn, Den lovte Messias.<br />
Fariserne forsøkte å forvrenge dette slik at det skulle høres ut som om han påstod<br />
at han var Gud den allmektige. Alfa kursheftet tar <strong>her</strong> stilling til fordel for fariserne<br />
når det på side 7 helt nederst på siden påstås at Jesus gjorde krav på å være Gud<br />
den allmektige. De viser da til farisernes falske anklage mot Jesus <strong>og</strong> påstår at den<br />
er sann! Les Johannes 14:31-33: ‘Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.<br />
Jesus svarte dem: ‘Mange gode gjerninger <strong>fra</strong> min Far har jeg vist dere. For<br />
hvilken av disse gjerningene steiner dere meg?’ Jødene svarte ham <strong>og</strong> sa: ‘For en<br />
god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse <strong>og</strong> fordi du som er et<br />
menneske, gjør deg selv til Gud.’ Kan du på noen som helst måte tolke dette dit hen<br />
at Jesus selv, direkte eller indirekte, <strong>her</strong> påstår at han er Gud den allmektige?<br />
Så til de stedene i budskapet etter Johannes der 1. amanuensis Gunnar Johnstad påstår<br />
at Jesus hevder å være Gud den allmektige. Det dreier seg om følgende sju forskjellige<br />
skriftsteder i budskapet etter Johannes: JOH 08:24, 08:28, 08:58, 13:19,<br />
04:26, 06:20 <strong>og</strong> 18:05-06.<br />
41
42<br />
Er Gud Kristus<br />
01. JOH 08:21, Det norske Bibelselskap: ‘Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For<br />
hvis dere ikke tror at "jeg er Han," skal dere dø i deres synder.’<br />
JOH 08:24, New International Version: ‘I told you that you would die in your sins;<br />
if you do not believe that I am the one I claim to be, you will indeed die in your<br />
sins.’<br />
JOH 08:24. Den greske teksten:<br />
epo apothnesko humon hamartia ean pisteo eimi apotnesko human hamartia<br />
Og hvem var det Jesus i dette verset gjorde krav på å være? <strong>Guds</strong> enbårne Sønn,<br />
selvfølgelig! Han viser allerede i vers 26 til at ‘han som sendte meg, er sann!’<br />
Legg <strong>og</strong>så merke til hva han sier om slike som ikke vil tro at han er <strong>Guds</strong> enbårne<br />
Sønn: ‘De skal dø i sin synd!’<br />
02. JOH 08:28, DNB: Da sa Jesus: "Når dere får løftet Menneskesønnen opp, da<br />
skal dere forstå at "jeg er Han", <strong>og</strong> at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler slik<br />
Faderen har lært meg.’<br />
JOH 08:28, NIV: So Jesus said: ‘When you have liftet up the Son of Man, then you<br />
will know that I am the one I claim to be and that I do nothing on my own but<br />
speak just what the Fat<strong>her</strong> has thaught me.’<br />
JOH 08:28, SHG: tate apo iesous: hotan hupsos huios antropos oun: ginosko eimi<br />
poieo oudeis emauto pater didasko laleo tauta<br />
Det er den samme diskusjonen som fortsetter med fariserne der Jesus viser til sin<br />
død på korset, gresk stauros; staurfeste = stauroo. Da skal de få erkjenne at han er<br />
Jesus Kristus, <strong>Guds</strong> himmelske Sønn, Den lovte Messias. Han viser jo <strong>her</strong> klart til<br />
at han ikke gjør noe etter eget ønske, men bare det som hans himmelske Far, Gud<br />
den allmektige, har lært ham. Skulle dette tyde på at Jesus er Gud den allmektige?<br />
Nei, en slik påstand vil være ren gudsbespottelse klart i strid med <strong>Guds</strong> ord!<br />
03. JOH 08:58, DNB: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg."<br />
JOH 08:58, NIV: ‘I tell the truth,’ Jesus answered,’ before Abraham was born, I<br />
am.’<br />
JOH 08:58, SHG: iesous epo: amen lego prin abraham eimi<br />
Dette verset er spesielt, for det er gjenstand for en formidabel forvrengning <strong>og</strong><br />
bibelfabling. Mange hevder at Jesus <strong>her</strong> sier direkte at han er Gud den allmektige.<br />
Så er ikke tilfellet! Jesus viser <strong>her</strong> til sin førjordiske tilværelse som <strong>Guds</strong> himmel-
Er Gud Kristus 43<br />
ske Sønn, Den lovte Messias. Den norske oversettelsen er feil <strong>her</strong>, men ikke den<br />
amerikanske. Og selvfølgelig ikke den greske teksten. Hvorfor? De er jo oversatt<br />
temmelig likt? På norsk skal det i tråd med korrekt grammatikk stå: ‘Fra før Abraham<br />
var, har jeg vært.’ Og hadde dette bibelverset vært korrekt oversatt i forhold<br />
til norsk grammatikk, hadde vi sluppet all denne fablingen. Men dessverre, det er<br />
ikke i alles interesse å formidle sannheten! Mange er avhengige av å forkynne den<br />
offisielle lære for å beholde jobben.<br />
Hvorfor er korrekt oversettelse har vært <strong>og</strong> ikke er? På norsk er det slik at hvis vi<br />
viser til noe som går tilbake i tiden, sier vi har vært selv om situasjonen fortsetter,<br />
<strong>og</strong> Jesus er jo fremdeles. Men slik er det ikke på engelsk, <strong>og</strong> heller ikke på gresk.<br />
Der skal teksten være er når situasjonen vedvarer. Jesus har vært, <strong>og</strong> er fremdeles.<br />
Derfor skal det på gresk <strong>og</strong> engelsk hete jeg er. Men på norsk skal det hete har<br />
vært. Et lite eksempel: På norsk ville Bondevik sagt: Jeg har vært statsminister i<br />
tre år, selv om han fremdeles var statsminister. Slik er det ikke på engelsk, <strong>og</strong> heller<br />
ikke på gresk. På engelsk ville president Bush ha sagt: ‘I am president for three<br />
years.’ Da forutsatt at han fremdeles var president. Hvis han hadde gått av etter tre<br />
år, hadde han sagt: ‘I have been president for three years.’ Og da ville alle engelskkyndige<br />
personer fortått at han ikke lenger var president. Her er gresk <strong>og</strong> engelsk<br />
grammatikk samstemt. Derfor sier Jesus etter gresk <strong>og</strong> engelsk grammatikk: ‘Fra<br />
før Abraham er jeg.’ Og ingen vil vel benekte at Jesus fremdeles er, selv om han<br />
<strong>her</strong> viser til sin himmelske tilværelse som universets første skapning? På korrekt<br />
norsk skal det være: ‘Fra før Abraham var, har jeg vært.’<br />
Dette er bare elementær grammatikk som de fleste av oss lærte i engelsk-klassen<br />
på realskolen eller i ungomsskolen. Men kanske dette er for grunnleggende for en<br />
1. amanuensis? Mange såkalt lærde har det slik at de legger alt sunt folkevett til<br />
side før de åpner Bibelen, for da skal det fables! De kaller det filosofi. Er du ikke<br />
klar over hvor mange ganger i Bibelen Gud advarer mot denne verdens visdom?<br />
04. JOH 13:19, DNB: ‘Nå sier jeg dere dette før det skjer, for at dere, når det er<br />
skjedd, skal tro at "jeg er Han".<br />
JOH 13:19, NIV: ‘’I am telling you now before it happens, so that when it happens<br />
you will believe that I am He.’<br />
JOH 13:19, SHG: arti lego pro ginomai hotan ginomai pisteuo eimi<br />
Her forteller Jesus disiplene om Judas’ forræderi mot ham, noe som forskrekket<br />
disiplene siden Judas var en av dem. Jesus viser til profetien om Messias i Salme<br />
41:09. Han sier at han forteller det på forhånd for at de skal vite at han er den som<br />
profetien viser til, han som Judas løfter sin hel mot. Det skal jammen mye filosofi<br />
til for å forvrenge dette til at Jesus sier at han er Gud den allmektige!
44<br />
Er Gud Kristus<br />
Hvis du ser litt nøye på den greske teksten, vil du se at der ikke står ego eimi, men<br />
bare eimi. Dette fordi det personlige pronomenet ego bare brukes på gresk hvis<br />
jeg’et skal understrekes, noe som ikke er tilfellet i dette verset, <strong>og</strong> heller ikke i noen<br />
av de andre versene det <strong>her</strong> vises til! Det personlige pronomenet blir ofte forstått<br />
gjennom bøyingen av verbet. Strengt tatt står heller ikke Han eller He, det siste<br />
ordet i den norske <strong>og</strong> engelske oversettelsen, i den greske teksten. Det kan være<br />
interessant å vite at når du oversetter <strong>fra</strong> gresk til norsk, <strong>og</strong> <strong>og</strong>så engelsk, må du<br />
bruke omtrent dobbelt så mange ord i oversettelsen for å få <strong>fra</strong>m betydningen <strong>fra</strong><br />
gresk. Det nye testamente på norsk består av ca. 200.000 ord. På gresk bare rundt<br />
90.000. En av grunnene til dette er at mange småord som preposisjoner <strong>og</strong> personlige<br />
pronomener ligger skjult i bøyingen av selve verbet <strong>og</strong> blir derfor utelatt. Det<br />
gammelgreske koiné inneholder heller inne den ubestemte artikkelen, noe feiloversettelsen<br />
av JOH 01:01 ikke har tatt hensyn til.<br />
05. JOH 04:26, DNB: Jesus sier til henne: "Det er jeg, jeg som taler med deg."<br />
JOH 04:26, NIV: Then Jesus declared: I who speak to you am he.’<br />
JOH 04:26, SHG: iesous lego: laleo eimi<br />
Her samtaler Jesus med den samaritanske kvinnen. I verset ovenfor sier hun til Jesus:<br />
‘Jeg vet at Messias skal komme, han som kalles Kristus. Når han kommer, skal<br />
han forkynne oss alt.’ Da svarer Jesus: ‘Jeg er han, jeg som nå taler til deg.’<br />
Her skal de jammen fables mye for å gjøre Jesus om til Gud den allmektige! Det<br />
Jesus bekrefter overfor denne kvinnen, er at han er den profeten som Gud skal oppreise<br />
for sitt folk, (Femte Moses 18:15) <strong>Guds</strong> salvede; Messias på hebraisk <strong>og</strong> Kristus<br />
på gresk. Profetien om <strong>Guds</strong> salvede Messias går som en rød tråd gjennom hele<br />
Det gamle testamente, <strong>og</strong> da som den Gud skal sende som Mellommann mellom<br />
Gud <strong>og</strong> mennesker (Første Timoteus 02:05) for å bringe menneskene tilbake i et<br />
rett forhold til Gud — det som Adam ødela gjennom sin ulydighet. <strong>Se</strong>r du nå hvor<br />
lett det er å bli forvirret av menneskers filosofi <strong>og</strong> vranglære?<br />
06. JOH 06:20, DNB: Jesus sa til dem: "(Det er meg,) vær ikke redde!"<br />
JOH 06:20, NIV: He said to them: ‘(It is I); don’t be a<strong>fra</strong>id.’<br />
JOH 06:20, SHG: lego: phobeo<br />
Ordet lego på gresk er <strong>her</strong> et eksempel på at det personlige pronomenet ligger skjult<br />
i verbet. Lego = han sa. Det er enkelt å konstatere når du ser de to ordene lego:<br />
phobeo på gresk, at ordet Jesus ikke forekommer i det verset. Derfor er den norske<br />
oversettelsen feil <strong>og</strong> den amerikanske rett i dette tilfellet.<br />
NB! Legg merke til at jeg er ikke blir brukt i dette verset! Det er en tilføyelse.
Er Gud Kristus 45<br />
Dette er fortellingen om da Jesus kom gående på vannet <strong>og</strong> skremte vettet av disiplene.<br />
Det står i Matteus14:26 at de trodde han var et spøkelse! Ikke rart at han<br />
prøvde å roe dem ned med å si til dem: ‘Vær ikke redde.’ At Jesus i denne situasjonen,<br />
<strong>og</strong> i strid med sannheten, skulle føle noe behov for å fortelle dem at han var<br />
Gud den allmektige, blir en påstand så absurd at det er nesten ufattelig at normale<br />
menneske med vett <strong>og</strong> forstand kan bli ført så langt på avveier!<br />
NB! Legg i tillegg merke til at det verken står ‘det er jeg’ eller ‘jeg er han’ i den<br />
greske teksten. Det er tilføyd av treenighetsforkjemere som senere har bygget opp<br />
en omfattende filosofi omkring denne forfalskningen.<br />
07. JOH 18:05-06, Det norske bibelselskap:<br />
JOH 18:05. ‘Jesus <strong>fra</strong> Nasaret,’ svarte de. ‘Det er meg,’ sier Jesus. Forræderen<br />
Judas var <strong>og</strong>så der sammen med dem.<br />
JOH 18:06. Da Jesus sa: ‘Det er meg,’ vek de tilbake <strong>og</strong> falt til jorden.<br />
JOH 18:05-06, New International Version:<br />
JOH 18:05. ‘Jesus of Nazaret,’ they replied. ‘I am he,’ Jesus said. (And Judas<br />
the traitor was standing t<strong>her</strong>e with them.)<br />
JOH 18:06. When Jesus said, ‘I am he,’ they drew back and fell to the ground.<br />
JOH 18:05-06, Strong’s Hebrew/Greek:<br />
JOH 18:05. apikrinimai iesous nazareth iesous lego: eimi ioudas kai ho paradidomi<br />
histemi<br />
JOH 18:06. oun epo: eimi aperchomai eis ho opiso pipto chamai<br />
Også den sjuende <strong>og</strong> siste gangen det blir påstått at Jesus sier han er Gud den allmektige,<br />
er lett å forstå for den som bare vil ta til seg den bibelske sannheten <strong>og</strong><br />
sette all filosofi <strong>og</strong> bibelfabling til side. Prestene <strong>og</strong> soldatene med Judas i spissen<br />
leter etter Jesus for å arrestere ham. Jesus, som visste at dette skulle ramme ham,<br />
gikk da <strong>fra</strong>m <strong>og</strong> spurte dem: ‘Hvem leter dere etter?’ De svarte: ‘Jesus <strong>fra</strong> Nasaret.’<br />
Jesus bekrefter da at han er Jesus <strong>fra</strong> Nasaret med å si: ‘Det er meg.’<br />
Så enkel <strong>og</strong> så klar er den bibelske sannheten! Men mennesker som på filisofisk<br />
grunnlag ønsker å fremstille <strong>Guds</strong> salvede Jesus Kristus som Gud den allmektige<br />
må ty til mange knep <strong>og</strong> forvrengninger for å forsøke å få denne filosofien til å falle<br />
på plass. Og i strid med <strong>Guds</strong> sannhet klarer de å føre mange mennesker på avveier!<br />
Hør hva Jesus sier i JOH 17:33, NKJ: ‘Dette gir evig liv: Å kjenne den eneste<br />
sanne Gud <strong>og</strong> ham som han har utsendt, Jesus Kristus.’<br />
Kan du si at du virkelig kjenner to personer når du ikke engang vet forskjell på<br />
dem?
46<br />
Er Gud Kristus<br />
Så tilbake til begynnelsen av dette skrivet:<br />
Redningsmannen Jesus Kristus sier at hans Far er større enn ham. I treenighetslæren<br />
driver filosofen Valen-<strong>Se</strong>nstad Jesus til løgner <strong>og</strong> sier: ‘Dette er ikke sant!<br />
Dere er like store, (Punkt 24) for dere er den samme!’ (Punkt 11 <strong>og</strong> 16.) Hvem skal<br />
vi tro, frelseren Jesus Kristus eller filosofen Valen-<strong>Se</strong>nstad? Eller skal vi tro 1.<br />
amanuensis Gunnar Johnstad som er så tilfreds med sin filosofi at han kaller den<br />
‘kristol<strong>og</strong>i på fortettet <strong>og</strong> særdeles dyptpløyende vis?’ Unnskyld, men i forhold til<br />
den bibelske sannhet er <strong>og</strong> blir slike påstander ikke annet enn filosofisk vrøvl!<br />
I Efeserne 01:17 står det at Gud <strong>og</strong>så er Jesu <strong>Kristi</strong> Gud, (slik han er vår Gud).<br />
Jesus bekreftet dette da han døde på korset: ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du<br />
forlatt meg?’ Eller — var alt sammen bare narrespill?<br />
Mange treenighetsforkjempere hevder at det var Gud som døde på korset. En slik<br />
påstand blir latterlig, ja, rent gudsbespottelig, for hvis du bruker sunt folkevett når<br />
du påstår noe slikt, blir konsekvensen av en slik påstand at det må ha vært en død<br />
Gud som reiste en død Gud opp <strong>fra</strong> de døde! Kan det ha skjedd? Nei, det står klinkende<br />
klart på minst fem steder i Det nye testamente at det var Gud den allmektige<br />
som reiste sin enbårne Sønn Jesus Kristus opp <strong>fra</strong> de døde!<br />
Les Gjerningene 02:24, 10:40, 13:30, Galaterne 01:01 <strong>og</strong> Første Peter 01:21, m.fl.<br />
Kan du etter å ha lest disse bibelversene, fremdeles påstå at det var Gud den allmektige<br />
som døde på korset/stauren?
Er Gud Kristus 47<br />
Alle vers i Johannes der Jesus sier ‘jeg er.’<br />
Svar til kronikk av 1. amenuensis ved NLA, Gunnar Johnstad i avisen Dagen<br />
den 30. oktober 2003. Av Arne Jordly<br />
‘I et innlegg i Dagen 9. oktober kommenterer John Mevik forståelsen av oversettelsen<br />
av de såkalte ‘Jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet (gresk: ego eimi) der de<br />
står absolutt uten et påfølgende predikatsord eller kompliment, til forskjell for de<br />
syv ‘Jeg er’ - ordene i det samme evangelium som har en nærmere bestemmelse:<br />
Jeg er livets brød, jeg er verdens lys osv. Det dreier seg om stedene JOH<br />
08:24, 08:28, 08:58, 03:19, jfr. 04:26, 06:20 <strong>og</strong> 18:05-06.<br />
Her påstår 1. amenuensis Gunnar Johnstad at Jesus bare bruker uttrykket jeg er sju<br />
ganger i tillegg til de sju gangene han bruker det absolutte jeg er, uten påfølgende<br />
predikatsord eller kompliment. Bruker Jesus uttrykket jeg er bare totalt 14 ganger<br />
i budskapet etter Johannes? Vi skal se.<br />
Alle disse bibelversene tar utgangspunkt i den greske grunnteksten, <strong>fra</strong> Strong’s<br />
Hebrew/Greek. Der Det norske bibelselskap ikke bruker jeg er der dette blir brukt<br />
i grunnteksten, blir dette fremhevet med stjerne * <strong>og</strong> egen kommentar. Skriftsteder<br />
som utgjør det såkalte ‘absolutte jeg er’ er nummerert <strong>og</strong> <strong>fra</strong>mhevet.<br />
Alle sitater er <strong>fra</strong> Det norske bibelselskap, DNB.<br />
NR VERS TEKST<br />
01 JOH 04:26 01 Jesus sier til henne: ‘Det er jeg, jeg som taler med deg.’<br />
02 JOH 06:35 ‘Jeg er livets brød, —’<br />
03 JOH 06:48 ‘Jeg er livets brød, —’<br />
04 JOH 06:51 ‘Jeg er det levende brød som er kommet ned <strong>fra</strong> himmelen<br />
—’<br />
05 JOH 07:28 ‘— Dere både kjenner meg <strong>og</strong> vet hvor jeh kommer* <strong>fra</strong>,<br />
—’ *hvor jeg er <strong>fra</strong><br />
06 JOH 07:29 ‘Jeg kjenner ham, for jeg kommer* <strong>fra</strong> ham, <strong>og</strong> han sendte<br />
meg.’ *jeg er <strong>fra</strong><br />
07 JOH 07:33 ‘Ennå en liten stund er jeg hos dere, <strong>og</strong> så går jeg til ham<br />
som har sendt meg.’<br />
08 JOH 07:34 ‘—for der jeg er, kan dere ikke komme.’<br />
09 JOH 08:12 ‘— Jeg er verdens lys, —‘<br />
10 JOH 08:16 ‘— For jeg er ikke alene, men —‘<br />
11 JOH 08:18 ‘Jeg vitner* om meg selv, <strong>og</strong> Faderen som har sendt meg,<br />
vitner <strong>og</strong>så om meg.’ *jeg er et vitne<br />
12 JOH 08:23 ‘— Jeg er oven<strong>fra</strong>.’ — ‘Jeg er ikke av denne verden.’<br />
forts. neste side —
48<br />
— forts. <strong>fra</strong> forrige side<br />
Er Gud Kristus<br />
NR VERS TEKST<br />
13 JOH 08:24 02 ‘— Hvis dere ikke vil tro at jeg er Han,* skal dere dø<br />
i deres synder.’<br />
*Han med stor bokstav er en forfalskning.<br />
14 JOH 08:28 3 ‘— Da skal dere forstå at jeg er Han,* —’<br />
*Han med stor bokstav er en forfalskning.<br />
15 JOH 08:58 04 ‘— før Abraham var, er jeg.’<br />
16 JOH 09:05 ‘Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.’<br />
17 JOH 10:07 ‘Jeg er døren til sauene.’<br />
18 JOH 10:09 ‘Jeg er døren, —‘<br />
19 JOH 10:11 ‘Jeg er den gode hyrde, —‘<br />
20 JOH 10:14 ‘Jeg er den gode hyrde, —‘<br />
21 JOH 11:25 ‘Jeg er oppstandelsen <strong>og</strong> livet, —‘<br />
22 JOH 12:26 ‘— <strong>og</strong> der jeg er, skal <strong>og</strong>så min tjener være.’<br />
23 JOH 13:13 ‘Dere kaller meg Herre <strong>og</strong> Mester, <strong>og</strong> dere gjør det med<br />
rette, for jeg er det.’<br />
24 JOH 13:19 05 ‘— for at dere, når det er skjedd, skal tro at jeg er<br />
Han.’*<br />
*Han med stor bokstav er en forfalskning<br />
25 JOH 13:33 ‘Mine barn, ennå en stund er jeg hos dere, —’<br />
26 JOH 14:03 ‘Og når jeg er gått bort <strong>og</strong> har gjort i stand et sted —’<br />
27 JOH 14:06 Jesus sier: ‘Jeg er veien, sannheten <strong>og</strong> livet, —‘<br />
28 JOH 14:09 Jesus svarte: ‘Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har<br />
vært* hos dere så lenge?’ *jeg er, for Jesus er der ennå<br />
NB! Her er jeg er av Det norske bibelseskap oversatt med<br />
jeg har vært helt i tråd med norsk grammatikk. Hvorfor har<br />
ikke selskapet oversatt JOH 08:58 på samme måten når det<br />
står likt i den greske teksten? I stedet for ‘Før Abraham var<br />
er jeg, skal korrekt oversettelse være: ‘Fra før Abraham<br />
var, har jeg vært.’<br />
Her er Bibelselskapet i direkte strid med seg selv!<br />
29 JOH 15:01 ‘Jeg er det sanne vintre, —‘<br />
30 JOH 15:05 ‘Jeg er vintreet, dere er greinene, —‘<br />
31 JOH 16:32 ‘Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.’<br />
32 JOH 17:11 ‘Jeg blir* ikke lenger i verden, men de er i verden —‘ *Jeg<br />
er ikke lenger i verden, —‘<br />
NB! Her bruker Jesus uttrykket jeg er på gresk, for han er<br />
fremdeles i denne verden selv om bare for en kort tid. Den<br />
greske teksten er hele tiden konsekvent <strong>her</strong>, selv om oversettelsen<br />
ikke er det. Blir er likevel grammatisk korrekt.<br />
forts. neste side —
—forts. <strong>fra</strong> forrige side<br />
Er Gud Kristus 49<br />
NR VERS TEKST<br />
33 JOH 17:14 ‘— liksom jeg ikke er av verden.’<br />
34 JOH 17:16 ‘— liksom jeg ikke er av verden.’<br />
35 JOH 18:05 06 ‘Jesus <strong>fra</strong> Nasaret,’ svarte de. ‘Det er meg,’* sier Jesus.<br />
*jeg er han<br />
NB! Her er jeg er ikke engang oversatt med jeg er, men<br />
med ‘det er meg,’ noe som er korrekt nok. Men det rokker<br />
med påstanden om at Jesus sier han er Gud den allmektige.<br />
Han gir seg bare til kjenne som Jesus <strong>fra</strong> Nasaret.<br />
36 JOH 18:08 07 ‘Jeg har sagt at det er meg,’* sa Jesus. *at jeg er han<br />
37 JOH 18:37 ‘— Jeg er konge, —‘<br />
NB! Vers 06:20 krever spesiell oppmerksomhet. DNB har oversatt slik: Det er meg.<br />
Vær ikke redd.’ Det er den åttende såkalt absolutte gangen Jesus sier jeg er. Og ut<br />
<strong>fra</strong> dette påstår 1. amenuensis Gunnar Johnstad at Jesus hevder han er Gud den allmektige.<br />
Det kan umulig være korrekt, for den vesle setninge det er meg er tilføyd i oversettelsen.<br />
Den finnes ikke i den greske teksten. Der står bare: ”Han sa: ‘Vær ikke<br />
redd.’” På gresk: lego: phobeo.<br />
Jesus bruker altså uttrykket jeg er, gr. eimi, <strong>og</strong> ikke ego eimi, hele 41 ganger i 39<br />
vers i budskapet etter Johannes, <strong>og</strong> ikke bare 14, derav sju såkalt absolutte, slik 1.<br />
amenuensis Gunnar Johnstad påstår.<br />
Jesus sier ikke ego eimi en eneste gang, fordi jeg er på gresk heter bare eimi. Det<br />
personlige pronomenet ligger skjult i verbet. Men det heter ego eimi, når jeg’et skal<br />
fremheves, altså jeg er flink, men ikke han. Og derav uttrykket en egoist.<br />
I alle andre tilfeller ligger det personlige pronomet ego skjult i bøyningen av verbet<br />
eimi.<br />
Vil du fremdeles påstå at Jesus utgir seg for å være Gud den allmektige?
50<br />
Tre ord<br />
yehovah, yehuwdah, yehowshuwa'<br />
Ord 01: yehovah<br />
Strongs Hebrew/Greek:<br />
Første Moses 02:04: 'el-leh towledah shamayim 'erets bara' yowm yehovah<br />
'elohiym 'asah 'erets shamayim<br />
Det norske bibelselskap:<br />
1MO 02,04 Dette er fortellingen om himmelen <strong>og</strong> jorden da de ble skapt. På den<br />
tid Herren Gud skapte jorden <strong>og</strong> himmelen, —<br />
KOMMENTAR:<br />
Første gang <strong>Guds</strong> egennavn, Jehovah, blir brukt i Bibelen, er i Første Moses 02:04.<br />
Som du ser blir ikke <strong>Guds</strong> navn, Jehovah, brukt i Det norse bibelselskaps oversettelse.<br />
Det blir oversatt med ‘Herren.’ Det blir heller ikke brukt i noen annen norsk<br />
oversettelse unntatt Jehovas vitners Ny verden. Betyr ordet ‘Jehovah’ Herre? Slett<br />
ikke!<br />
Den fulle <strong>og</strong> hele betydning av <strong>Guds</strong> egennavn er som følger:<br />
Yehovah, yeh-ho-vaw'; from (the) self-Existent or Eternal; Jehovah, Jewish<br />
national name of God:--Jehovah<br />
KOMMENTAR:<br />
Ja, dette var forklaringen på hvem Jehovah er, men ikke den fulle betydningen av<br />
hans navn. Det var først i Andre Moses 03:14, da Moses spurte hvem han skulle si<br />
hadde sendt ham, at Gud forklarte betydning av sitt navn.<br />
Andre Moses 03:14. 'elohiym 'amar mosheh hayah hayah 'amar koh 'amar ben<br />
yisra'el hayah shalach<br />
2MO 03,14 - 2MO 03,15 Da sa Gud til Moses: "Jeg er den jeg er. Slik skal du svare<br />
israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere." [Jeg Er: Slik tydes det hebr. gudsnavnet<br />
Jahve, som er avledet av et hebr. ord for å være. I overs. gjengis det vanligvis med<br />
Herren.]<br />
Andre Moses 03:15. ‘Så sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene:* Herren,<br />
fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud <strong>og</strong> Jakobs Gud, har sendt meg til dere.<br />
Dette skal være mitt navn til evig tid, <strong>og</strong> det skal de kalle meg <strong>fra</strong> slekt til<br />
slekt. *korrekt: Israels sønner<br />
hayah, haw-yaw'; a prim. root; to exist, i.e. be or become, come to pass (always<br />
emphatic, and not a mere copula or auxiliary):--beacon, X alt<strong>og</strong>et<strong>her</strong>, be (-come,
Tre ord 51<br />
accomplished, committed, like), break, cause, come (to pass), continue, do, faint,<br />
fall, + follow, happen, X have, last, pertain, quit (one-) self, require, X use.<br />
KOMMENTAR:<br />
NB! Ordet ‘hayah’ blir brukt hele 1161 ganger i 1114 vers i forskjellige betydninger<br />
i Det gamle testamente. Det er først når det blir brukt to ganger etter hverandre<br />
at det utgjør den fulle <strong>og</strong> hele betydningen av <strong>Guds</strong> egennavn, Jehovah. Legg <strong>her</strong><br />
merke til uthevet tekst. Her står at betydningen av <strong>Guds</strong> navn aldri er et hjelpeverb,<br />
men alltid et aktivt gjerningsord, et aktivt verb. Da kan ikke betydningen av<br />
<strong>Guds</strong> navn bli ‘å være,’ som er et passivt hjelpeverb, men ‘å gjøre, fullføre eller<br />
gjennomføre.’ Ved å bruke ordet ‘hayah’ to ganger etter hverandre, blir dette gjentatt,<br />
forsterket, slik at den fulle betydningen av <strong>Guds</strong> egennavn, Jehovah, blir: ‘Jeg<br />
skal fullføre, jeg skal fullføre!’ Eller enda grundigere: ‘Jeg skal fullføre det jeg har<br />
bestemt meg for å fullføre!’ Påstanden om at <strong>Guds</strong> egennavn betyr ‘jeg er’ basert<br />
på det greske uttrykket ego eimi, stemmer altså ikke med virkeligheten! Dessuten,<br />
<strong>Guds</strong> egennavn har da aldri vært gresk! Men hva med skriftformen Jahve eller<br />
Jahveh? <strong>Se</strong>lv om det blir hevdet at formen Jahve blir foretrukket av den jødiske<br />
tradisjon, blir ingen av disse to formene brukt i grunntekstene til Strong’s Hebrew/<br />
Greek. <strong>Guds</strong> egennavn, Jehovah, blir brukt hele 6528 ganger 5522 vers i De hebraiske<br />
skrifter. Kortversjonen av <strong>Guds</strong> navn, yahh, blir brukt 52 ganger i 48 vers.<br />
Uttrykket Jehovah Gud, yehovah ‘elohiym, blir brukt hele 915 ganger i 839 vers,<br />
<strong>og</strong> uttrykket Herren Jehovah, yehovih adonay, 299 ganger i 289 vers.<br />
NB!Legg merke til at skrivemåten av <strong>Guds</strong> navn <strong>her</strong> er yehovih. Dette er på<br />
grunn av en hebraisk lydregel når ordet yehovah blir brukt sammen med ordet<br />
adonay, Herren, <strong>og</strong> betyr ‘Herren Jehovah.’<br />
Ord 02: yehuwdah<br />
Strongs hebrew / greek:<br />
Første Moses 29:35. harah 'owd yalad ben 'amar pa'am 'attah yadah yehovah 'al ken<br />
qara' shem yehuwdah 'amad yalad<br />
Det norske bibelselskap:<br />
1MO 29,35: Enda en gang ble hun med barn <strong>og</strong> fødte en sønn. Da sa hun: "Nå vil<br />
jeg prise Herren." Så kalte hun ham Juda. Nå fikk hun ikke flere barn. [Juda: Navnet<br />
ligner det hebr. ord for å lovprise.]<br />
KOMMENTAR:<br />
Dette er første gang ordet Juda forekommer i Bibelen. Juda var Jakobs fjerde sønn<br />
med Lea, <strong>og</strong> Lea valgte dette navnet ‘for nå vil jeg lovprise Jehovah.’ Dermed<br />
døpte hun sin fjerde sønn Juda, hebr. yehuwdah, som betyr ‘en som lovpriser Jehovah.’<br />
Her forsvinner alle nyanser hvis vi oversetter betydningen av Juda med ‘å<br />
lovprise Herren.’ Påstanden om at navnet ligner det hebr. ordet for å ‘lovprise,’ blir<br />
da i beste fall en bortforklaring, i verste fall en usannhet.
52<br />
Tre ord<br />
Orded for ‘jøde’ er <strong>og</strong>så avledet av dette ordet, for jødene nedstammet <strong>fra</strong> Juda.<br />
Det har samme betydning, men skrives med litt andre bokstaver. Første gang ordet<br />
yehuwdah (yehudiy) blir brukt om hele folkeslaget, jødene, er i Ester 02:05.<br />
Ester 02:05. shuwshan biyrah 'iysh yehuwdiy shem mordekay ben ya'iyr ben<br />
shim'iy ben qiysh ben-yemiyniy<br />
3064. Yehuwdiy, yeh-hoo-dee'; patron. from H3063; a Jehudite (i.e. Judaite or<br />
Jew), or desc. of Jehudah (i.e. Judah):--Jew.<br />
EST 02:05. I borgen Susa var det den gang en jøde som hette Mordekai. Han var<br />
sønn av Ja'ir, som var sønn av Sjimi <strong>og</strong> sønn av Kisj <strong>fra</strong> Benjamins stamme. [sønnesønn<br />
av Kisj: Mordekai hørte kanskje til kong Sauls ætt. Sml. 1 Sam 9, 1-2.]<br />
Ord 03: yehowshuwa’<br />
Strongs hebrew / greek:<br />
Matteus 1:21. tikto tikto huios kaleo onoma iesous sozo laos hamartia<br />
2424. Iesous, ee-ay-sooce'; of Heb. or. [H3091]; Jesus (i.e. Jehoshua), the name of<br />
our Lord and two (three) ot<strong>her</strong> Isr.:--Jesus.<br />
Det norske bibelselskap:<br />
MTT 1,21 Hun skal føde en sønn, <strong>og</strong> du skal gi ham navnet Jesus; for han skal<br />
frelse sitt folk <strong>fra</strong> deres synder." [Jesus: gresk form av det hebraiske Jesjua, som<br />
betyr "Herren frelser".]<br />
KOMMENTAR:<br />
Ja, <strong>her</strong> ser du den greske versjon av navnet Jesus, Iesous. Men det var ikke den<br />
greske versjonen av navnet budbringeren Gabriel befalte at Jesus skulle kalles, det<br />
var den hebraiske. Og det var nettopp på gunn av betydningen av dette ordet på<br />
hebraisk at Gabriel befalte Josef hva Jesus skulle hete, nemlig Josva, yehowshuwa,’<br />
som oversatt <strong>fra</strong> hebraisk til norsk betyr ‘Jehovahs Redningsmann.’ Da forstår vi<br />
hvorfor budbringeren kom med denne befalingen til Josef etter selv å ha fått budskapet<br />
av Gud den allmektige. Vi kjenner navnet Josva som den ene som førte Israels<br />
sønner inn i Det lovte landet. Denne Josva var et forbilde på Kristus som i enda<br />
større utstrekning skulle føre menneskene inn i ‘Det lovte landet.’ Første gangen<br />
vi hører navnet ‘yehowshuwa’ i Bibelen, er i Andre Moses 17:09.<br />
Andre Moses 17:09. mosheh 'amar yehowshuwa' bachar 'enowsh yatsa' lacham<br />
'amaleq machar natsab 'al ro'sh gib'ah matteh 'elohiym: yad<br />
Yehowshuwa', yeh-ho-shoo'-ah; or Yehowshu'a, yeh-ho-shoo'-ah; Jehovah saved;<br />
Jehoshua (i.e. Joshua), the Jewish leader:--Jehoshua, Jehoshuah, Joshua.
Tre ord 53<br />
KONKLUSJON:<br />
NB! Disse tre ordene har samme grunnstamme!<br />
På hebraisk har både ordet Jesus <strong>og</strong> ordet jøde ordet Jehovah i seg. Da blir det ikke<br />
vanskelig å fortå at ordet Jehovah må ha vært den opprinnelige formen, fordi det<br />
har samme grunnstammen som de to andre ordene som det ikke står strid om. Da<br />
blir det <strong>og</strong>så lettere å forstå Paulus’ uttalelse i Romerne 02:29 om hvem som er<br />
sann jøde, altså sann tilbeder av Jehovah, <strong>og</strong> Filipperne 02:09 når Paulus sier om<br />
Jesus: ‘Derfor har Gud opphøyet ham <strong>og</strong> gitt ham navnet (gjerningen) over alle<br />
navn.’<br />
Og navnet var Jehoshua, Jehovahs redningsmann. Ved å erstatte <strong>Guds</strong> egennavn,<br />
Jehovah, med Herren, går en glipp av en fullverdig forståelse av dette.<br />
Enhvar tolkning av Bibelen som ikke er basert på rett forståelse, er vranglære!
54<br />
Direkte utskrift <strong>fra</strong><br />
D<strong>og</strong>matikken for legmenn<br />
Konkordie<strong>boken</strong><br />
De Lut<strong>her</strong>ske bekjennelsesskrifter av Dr. Philos Olav Valen-<strong>Se</strong>nstad, 1957, side<br />
43 <strong>og</strong> 44.<br />
Om den tre-personlige <strong>Guds</strong> enhet. Den athanasianske bekjennelse, skrevet mot<br />
arianerne.<br />
Satsene 1 -26.<br />
01. Enhver som vil bli frelst, må fremfor alt annet holde fast ved den felles (alminnelige)<br />
kristne tro.<br />
02. Den som ikke fastholder den helt <strong>og</strong> ukrenket, vil uten tvil gå evig fortapt.<br />
03. Den felleskristelige tro er da denne, at vi ærer den ene Gud treenigheten <strong>og</strong><br />
treenigheten i den ene Gud.<br />
04. Og verken blander personene eller adskiller det ene vesen.<br />
05. For Faderens person er én, Sønnens person en annen, <strong>og</strong> Den hellige ånds<br />
person atter en annen.<br />
06 Men Faderen <strong>og</strong> Sønnen <strong>og</strong> Den hellige ånd er en eneste guddom — like i<br />
<strong>her</strong>lighet, <strong>og</strong> av samme evige majestet.<br />
07. Sådan Faderen er, sådan er Sønnen <strong>og</strong> sådan er Den hellige ånd.<br />
08. Faderen er uskapt, Sønnen er uskapt <strong>og</strong> Den hellige ånd er uskapt.<br />
09. Faderen er umålelig, Sønnen er umålelig <strong>og</strong> Den hellige ånd er umålelig.<br />
10. Faderen er evig, Sønnen er evig <strong>og</strong> Den hellige ånd er evig.<br />
11. Og d<strong>og</strong> er det ikke tre evige, men én evig.<br />
12. Liksom det heller ikke er tre uskapte, <strong>og</strong> ikke er tre umålelige, men det er én<br />
uskapt <strong>og</strong> én umålelig.<br />
13. På samme måte som Faderen er allmektig, er Sønnen allmektig <strong>og</strong> Den hellige<br />
ånd allmektig.
Treenighetslæren 55<br />
14. Og d<strong>og</strong> er det ikke tre allmektige, men tre allmektige.<br />
15. Således er Faderen Gud, Sønnen er Gud, Den hellige ånd er Gud.<br />
16. Og d<strong>og</strong> er det ikke tre Guder, men en eneste Gud.<br />
17. Således er Faderen Herre, Sønnen er Herre, Den hellige ånd er Herre.<br />
18. Og d<strong>og</strong> er det ikke tre Herrer, men en eneste Herre.<br />
19. For skjønt vi, når den kristne sannhet bekjennes, taler enkeltvis om hver person<br />
både som Gud <strong>og</strong> som Herre, så forbyr d<strong>og</strong> den felles tro å tale om tre Guder eller<br />
tre Herrer.<br />
20. Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen.<br />
21. Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født.<br />
22. Den hellige ånd er av Faderen <strong>og</strong> Sønnen, verken gjort eller skapt, men<br />
utgående.<br />
23. Altså er det én Fader, ikke tre Fedre — én Sønn, ikke tre Sønner, — én hellig<br />
ånd, ikke tre hellige ånder.<br />
24. Og i denne treenigheten er intet først eller sist, intet større eller mindre.<br />
25 Men alle tre personer er like evige med hverandre <strong>og</strong> like store, således at det<br />
som ovenfor er sagt, gjennom alt er både treenighet i enhet <strong>og</strong> enhet i treenighet<br />
som må æres.<br />
26 Den som altså vil bli frelst, han må fastholde dette om treenigheten!<br />
(Resten, sats 27-40, se nedenfor kap 5, A).
56<br />
En kommentar direkte til treenighetslæren<br />
Forstod du noe av dette? Nei, ikke jeg heller. Og heller ingen andre. De som<br />
forsvarer denne ubibelske filosofien, sier klart i<strong>fra</strong> at dette ikke kan forstås — men<br />
det må tros!<br />
Det er altså dette du bekrefter å tro på hvis du bekjenner deg til treenighetslæren.<br />
Og dette er en del av Den norske <strong>kirke</strong>s trosbekjennelse, den offisielle treeninghetslæren.<br />
Villfarelsen i forhold til <strong>Guds</strong> ord taler for seg selv <strong>her</strong>, men jeg vil likevel kommentere<br />
dette punkt for punkt:<br />
Punkt 01: Hvem av disse filosofene er det som har fått fullmakt av Gud til å bestemme<br />
hvem som skal bli reddet eller gå tapt i tider? (MAT 07:01-02) Og hva er<br />
den felles (alminnelige) kristne tro? Er det Stats<strong>kirke</strong>n?<br />
Punkt 02: Denne ubibelske lære må altså fastholdes hel <strong>og</strong> ukrenket, eller så vil du<br />
uten tvil ‘gå evig fortapt!’ Hvor står det i Bibelen?<br />
Punkt 03: Dette forstår ingen.<br />
Punkt 04: Dette forstår ingen.<br />
Punkt 05: Ja, dette er kjent lære, <strong>og</strong>så <strong>fra</strong> menigheter utenfor Stats<strong>kirke</strong>n, særlig <strong>fra</strong><br />
Pinsemenigheten som ofte snakker om Den tredje personen i Guddommen. Hvor<br />
står det i Bibelen?<br />
Punkt 06: Her påstås at Faderen <strong>og</strong> Sønnen er like i <strong>her</strong>lighet <strong>og</strong> av samme evige<br />
majestet.<br />
Hva sier Jesus i JOH 14:28: ‘Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at<br />
jeg går til min Far, for min Far er større enn jeg.’ Hvem lyver?<br />
Punkt 07: Vi må komme bort <strong>fra</strong> dette ubibelske vrøvlet om at Den hellige ånd er<br />
en person! I JOH 20:22 pustet Jesus på disiplene <strong>og</strong> sa: ‘Ta imot Den hellige ånd.’<br />
Var det da en person han pustet inn i dem?<br />
Punkt 08: Javel.<br />
Punkt 09: Dette er det ikke mange som kan forklare.<br />
Punkt 10: Greit nok.
Treenighetslæren 57<br />
Punkt 11: Hvis det bare er én evig, hvem av de tre evige i forrige punkt er det da<br />
som forsvinner?<br />
Punkt 12: Dette forstår ingen.<br />
Punkt 13: Jeg vet at du har hørt om Gud den allmektige. Men har du noengang hørt<br />
om Sønnen den allmektige eller om Den allmektige hellige ånd? Slike påstander<br />
blir gudsbespottelse.<br />
Punkt 14: I forhold til forrige punkt, kan du finne en klarere selvmotsigele enn<br />
denne?<br />
Punkt 15: Gud betyr mektig, så det blir vanskelig å avvise at verken Kristus eller<br />
Den hellige ånd er mektige, men de blir aldri Gud den allmektige!<br />
Punkt 16: Ja—, der traff de spikeren på hodet! Gud sier det samme ved flere<br />
anledninger, bl.a. i Femte Moses 06:04-05. Jesus bekrefter dette i Markus 12:29 <strong>og</strong><br />
Jakob i 02:19. Men det står akkurat det motsatte i punkt 15!<br />
Punkt 17: Både Gud <strong>og</strong> Kristus blir omtalt som <strong>her</strong>re i Bibelen, <strong>og</strong> <strong>og</strong>så mange<br />
andre, bl.a. kaller Sara Abraham for ‘min <strong>her</strong>re.’ Den hellige ånd, derimot, er ikke<br />
en eneste gang blitt omtalt som <strong>her</strong>re i Bibelen. Kan du gjøre min påstand til<br />
skamme?<br />
Punkt 18: Igjen, dette er akkurat motsatt av den påstanden de kom med i forrige<br />
vers!<br />
Punkt 19: Der motsa de seg selv igjen!<br />
Punkt 20: Korrekt! Gud er <strong>fra</strong> evighet <strong>og</strong> til evighet! Det står blant flere andre<br />
steder i Nehemjah 9:5.<br />
Punkt 21: Korrekt! Kristus er <strong>Guds</strong> enbårne (el. eneste) Sønn! (JOH 3:16)<br />
Punkt 22: Korrekt! Hat trick! Og dermed forklarer de egentlig hva Den hellige<br />
ånd er: <strong>Guds</strong> <strong>og</strong> <strong>Kristi</strong> felles kraft <strong>og</strong> væremåte! Den hellige ånd har aldri vært en<br />
person!<br />
Punkt 23: Korrekt igjen!<br />
Punkt 24: Og så gjentar de bløffen de kom med i Punkt 06 som er direkte i strid<br />
med Jesu klare tale!
58<br />
Treenighetslæren<br />
Punkt 25: Først gjentar de den forrige løgnen enda en gang, deretter fortsetter de<br />
med svada for å bortforklare løgenen!<br />
Punkt 26: Nå fikk jeg panikk! Det er noen mennesker som påstår at jeg kommer til<br />
å gå tapt i tider! Og for dem betyr det en tiders pine i et tiders brennende helvete!<br />
Hør hva Gud sier om å dømme andre, i Matteus 07:01-02. ‘Døm ikke, for at dere<br />
ikke skal bli dømt! For med den samme dom dere dømmer andre, skal dere selv bli<br />
dømt!’<br />
Hva er korrekt?<br />
Punkt 20: Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen.<br />
Punkt 21: Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født.<br />
Punkt 22: Den hellige ånd er av Faderen <strong>og</strong> Sønnen, verken gjort eller skapt,<br />
men utgående.<br />
Disse tre punkene utgjør den fulle <strong>og</strong> hele sannhet! Resten er ikke stort annet<br />
enn hjemmebrygget filosofi.<br />
KOMMENTAR TIL PUNKT 20:<br />
Her står det at Faderen har en ubestemt opprinnelse. Han utgjør en kraft som alltid<br />
har vært <strong>og</strong> som alltid skal være, <strong>fra</strong> evighet <strong>og</strong> til evighet.<br />
KOMMENTAR TIL PUNKT 21:<br />
Her ser vi at Sønnen er født av Faderen. Han er <strong>Guds</strong> enbårne el. eneste sønn. Kan<br />
de da være av samme opprinnelse? Har du noengang sett eller hørt om en Far <strong>og</strong><br />
en Sønn som har samme opprinnelse, altså født samtidig?<br />
KOMMENTAR TIL PUNKT 22:<br />
Dette er <strong>og</strong>så korrekt, for Den hellige ånd er et bilde på den felles kraft <strong>og</strong><br />
væremåte som utgår <strong>fra</strong> Gud <strong>og</strong> Kristus. Dermed skulle det være klinkende klart at<br />
Den hellige ånd ikke er en person, men en kraft <strong>og</strong> en rettesnor til å leve et rett liv<br />
etter <strong>Guds</strong> norm.<br />
Samtlige andre av disse punktene utgjør dierkte usannheter <strong>og</strong> er en filosofisk<br />
svada som kun er egnet til å forvirre folk! De er <strong>og</strong>så direkte selvmotsigende.<br />
De gjør <strong>og</strong>så Jesus til løgner, for Jesus sa da han døde, i MAT 27:46: ‘Min Gud,<br />
min Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ I Johannes 14:28 sier han det rett ut: Dersom<br />
dere elsket meg, ville dere glede dere fordi jeg sa: Jeg går til min Far. For min<br />
Far er større enn meg.’ Les nå punkt 24 i denne fabelen!
<strong>Guds</strong> trone<br />
Jesus snakket ofte om ‘min Fars trone’ da han var på jorden, første gang i Bergpreiken<br />
i Matteus 05:35. Mange ser da for seg at Gud sitter på en fysisk trone, men<br />
det er ikke tilfellet, for Gud er ånd med en åndelig tilværelse i himlene. Og i en<br />
åndelig tilværelse sier det seg nesten selv at det ikke finnes noe materielt, som f.<br />
eks. en fysisk trone. Som alltid ellers snakker Jesus i bilder. En jordisk trone utgjør<br />
det stedet der makten utgår <strong>fra</strong>, <strong>og</strong> det er dette bildet Jesus bruker til å forklare<br />
<strong>Guds</strong> kraft. Hva er da <strong>Guds</strong> trone? Jo, det forklarer Jesus rett ut første gangen han<br />
bruker uttrykket, i MAT 05:35. Der sier han: ‘For himlene er <strong>Guds</strong> trone, jorden<br />
er hans fotskammel <strong>og</strong> Jerusalem er Den store kongens by.’ Her sier altså Jesus rett<br />
ut at ‘himlene er <strong>Guds</strong> trone.’ Og dermed forstår vi, hvis vi vil, at tronen står som<br />
bilde på den makt som utgår direkte <strong>fra</strong> Gud i det himmelske.<br />
Når Jesus i Åpenbaringen 03:21 sier at han har satt seg ‘med min Far på hans<br />
trone,’ viser han til sin himmelske tilværelse <strong>og</strong> den <strong>Guds</strong> kraft han skal utøve som<br />
hele universets øversteprest. Men Jesus sier <strong>og</strong>så noe mer i ÅPB 03:21. Han sier:<br />
‘Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg<br />
selv har seiret <strong>og</strong> satt meg med min Far på hans trone.’ Her ser vi at <strong>og</strong>så de som<br />
seirer, de som holder ut med Gud <strong>og</strong> Kristus, (MAT 24:13) <strong>og</strong>så skal få en himmelsk<br />
tilværelse sammen med Gud <strong>og</strong> Kristus, <strong>og</strong> <strong>og</strong>så de skal være direkte underlagt<br />
<strong>Guds</strong> kraft sammen med Kristus.<br />
Jesus bekreftet at alle apostlene var utvalgt til en himmelsk tilværelse når han i<br />
MAT 19:28 sier til dem: ‘Denne sannhet sier jeg dere: I gjenfødselen når Menneskesønnen<br />
sitter på sin <strong>her</strong>lige trone, skal dere som har fulgt meg, sitte på tolv<br />
troner <strong>og</strong> dømme Israels tolv stammer.’<br />
Når Jesus <strong>her</strong> bruker uttrykket ‘sitte på tolv troner,’ viser han til disiplenes himmelske<br />
tilværelse der de, sammen med Kristus, skal være direkte underlagt <strong>Guds</strong><br />
kraft som Jesu meddommere.<br />
NB! Legg merke til uttrykket ‘Israels tolv stammer.’ Hvis vi vet at alle skal frem<br />
for dommen, forstår vi at uttrykket er billedlig for det som er totalt. Israel bestod<br />
av totalt tolv stammer, jfr. ÅPB 07:04. Tallet tolv er symbolsk for det som angår<br />
det himmelske. Det var altså ikke tilfeldig at Jesus vagte seg ut tolv apostler. Med<br />
tanke på Judas, kunne han jo ha valgt tretten.<br />
Jesus viser <strong>her</strong> til tolv troner som tilhører de tolv apostlene. Og han sier dette før<br />
Judas forrådte ham, men visste etter en profeti av David at Judas skulle erstattes<br />
med en annen apostel, Mattias. (GJE 01:26, SAL109:08) I tillegg vet vi om to andre<br />
himmelske troner, <strong>Guds</strong> <strong>og</strong> <strong>Kristi</strong>. Består da det himmelske av til sammen 14<br />
troner?<br />
59
60<br />
<strong>Guds</strong> trone<br />
Nei, vi leser i ÅPB 04:04. Der står: ‘I en sirkel rundt tronen var det tjuefire troner,<br />
<strong>og</strong> på tronene så jeg de tjuefire eldste som satt der, kledd i hvite kjortler. Og de<br />
hadde kroner* av gull på hodene sine.’ *stephanos = krans<br />
Nå begynner du kanskje å se at det jødiske presteskapet var inndelt på samme måten,<br />
som et forbilde på det himmelske. (HEB 08:05) Og hvis det levittiske presteskapet<br />
ikke var blitt forkastet, ville disse tjuefire tronene vært besatt av jødiske<br />
prester, men som du ser, er det ikke tjuefire prester, men tjuefire eldste. Og dermed<br />
forstår vi at de alle er utvalgt etter Den nye pakten. Tolv av dem er altså Jesu disipler.<br />
Men hvem er de andre tolv? Kan vi uten å fable, men helt nøkternt <strong>og</strong> konkret,<br />
finne ut hvem de andre tolv er? Ja, langt på vei kan vi det!<br />
Vi vet at Jesus skulle sitte på tronen sammen med Gud. Tegnet på det var at da han<br />
var <strong>her</strong> på jorden, var han direkte underlagt <strong>Guds</strong> kraft. Det var ved <strong>Guds</strong> kraft han<br />
tilgav synder, reiste opp døde, helbredet syke, leget de mentalt syke (billedlig: drev<br />
ut demoner), mettet tusener av mennesker med noen brødstykker, osv. Alt dette var<br />
kun forbilder på den kraften han skal utøve som universets øversteprest når han har<br />
opprettet <strong>Guds</strong> rike. Han skal da utrydde alle slike lidelser, ikke bare som eksempler,<br />
men en gang for alltid — for alle! Og Jesu med<strong>her</strong>skere i den prosessen er de<br />
tjuefire eldste. Også de skal være direkte underlagt <strong>Guds</strong> kraft, altså sitte på tjuefire<br />
troner, sammen med Kristus.<br />
Men — har vi noen eksempler på det <strong>her</strong> <strong>fra</strong> jorden? Ja, alle Jesu tolv apostler<br />
hadde denne kraften <strong>fra</strong> Gud, selv om de ikke alle hadde den i like stor grad. ‘Gud<br />
gir ikke ånden etter mål.’ (JOH 03:24) Så langt apostlene. Men vet vi om flere? Ja,<br />
Paulus er en av dem. Også han var direkte underlagt <strong>Guds</strong> kraft nesten i like stor<br />
grad som Jesus. På samme måten som mennesker ble friske bare de rørte ved Jesu<br />
klær, ble de <strong>og</strong>så friske når de rørte ved Paulus’ klær, selv om han ikke hadde dem<br />
på seg. (GJE 19:12, PAKTEN 19:18.) Og han profeterte <strong>og</strong> talte i tunger. Men alt<br />
dette var bare forbilder på den kraften han skal utøve sammen med Jesus som prest<br />
i det melkisediske presteskapet.<br />
Nå begynner du kanskje å se at alle de tjuefore eldste har den samme egenskapen,<br />
evnen til å utføre <strong>Guds</strong> kraftfulle gjerninger. Og etter at de tjuefire eldste var utvalgt,<br />
skulle den evnen opphøre. Menneskene skulle ikke lenger ha evnen til å tale<br />
i fremmede språk, profetere, eller utføre kraftfulle gjerninger. I Første korinter 13:<br />
08 skriver Paules dette rett ut: ‘Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er<br />
profetiske gaver, så skal de ta slutt. (Vi har fått alle de åpenbaringene Gud vil gi<br />
oss gjennom Paulus’ profetier <strong>og</strong> Åpenbaringen.) Om det er tunger, skal de opphøre.<br />
(Det er ikke lenger nødvendig å tale forskjellige språk, slik det var i kristendommens<br />
begynnelse. Det var nettopp gjennom <strong>Guds</strong> kraft menneskene begynte<br />
å tro på Jesus. ‘For <strong>Guds</strong> rike består ikke av ord, men av kraft.’ Så klart står det i<br />
Første korinter 04:20.) Og er det kunnskap, skal den bli borte.
<strong>Guds</strong> trone 61<br />
(Og <strong>her</strong> er det ikke snakk om kunnskapen om <strong>Guds</strong> ord. Den skal bare øke. Nei, <strong>her</strong><br />
er det snakk om den spesielle kunnskapen, evnen, til å ut utføre <strong>Guds</strong> kraftfulle<br />
gjerninger.)<br />
Hvis såkalt kristne mennesker bare ville ta til seg Bibelens kunnskap, ville vi ikke<br />
hatt all denne uverdige fablingen om helbredelser, folk som påstår at de har evnen<br />
til å reise opp <strong>fra</strong> de døde, osv. Hvis det hadde vært tilfellet, kunne vi lagt ned hele<br />
helsevesenet. Alle vet at slik er det ikke. Det hele er et uverdig skuespill! Men alt<br />
det de fabler om, skal skje når <strong>Guds</strong> rike er opprettet! Først da vil Jesajahs vakre<br />
profeti (JES 53:04) som Matteus viser til i 08:17, bli virkelighet — for alle mennesker:<br />
‘Han selv tok våre skrøpeligheter <strong>og</strong> bar våre sykdommer.’ Alle vet at det ikke<br />
er slik i dag! Sykdom, nød, død <strong>og</strong> elendighet rår.<br />
Jeg har nevnt Paulus. Kan du tenke deg noen flere som var direkte underlagt <strong>Guds</strong><br />
kraft i kristendommens begynnelse? Jeg kan nevne Kornelius, den første kristne<br />
blant folkeslagene. (GJE 10:44-48) Hva med Stefanus, den første martyren? (GJE<br />
07:54-60) Hva med Timoteus? Lukas? Markus? Hva med tryllekunstneren Simon<br />
<strong>fra</strong> Samaria? (GJE 08:09-13) Var noen av dem kvinner?<br />
Når du nå har forstått uttrykket ‘<strong>Guds</strong> trone,’ kan du selv vurdere hvem som, ifølge<br />
Bibelen, var direkte underlagt <strong>Guds</strong> kraft. Vet vi alle tjuefire?<br />
NB! NB! NB! NB! NB!NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB!<br />
I Gjerningene 19:11 skriver Det norske bibelselskap: ‘ Gud lot helt uvanlige under<br />
skje ved Paulus' hender.’ Norsk King James skriver: ‘Gud gjorde <strong>og</strong>så uvanlige<br />
kraftige gjerninger ved Paulus hender.’ Her gjør de begge seg skyldige i en utilgivelig<br />
unnlatelsessynd ved å unnlate å oversette deler av dette verset. PAKTEN skriver<br />
i det samme verset som på grunn av at den er inndelt ettter Paus’ misjonsreirer viser<br />
til GJE 19:17. Der står: ‘Gud gjorde det slik at ingen fikk utføre kraftfulle gjerninger<br />
unntatt ved Paulus’ hender.’ Det blir noe helt annet, <strong>og</strong> det stemmer <strong>og</strong>så med<br />
det Paulus sktiver i Første Korinter 13:08. Disse oversettelsene har et stort ansvar<br />
for at karismatiske halvskrullinger i dag løper rundt <strong>og</strong> innbiller seg selv <strong>og</strong> andre<br />
at de har den samme evnen. Det er verdns største <strong>og</strong> mest uverdige narrespill!<br />
Her er den greske teksten:<br />
theos poieo ou* -paradidomi -tugchano dunamis cheir paulus<br />
gud gjøre ingen få utøve kraft hånd paulus<br />
*ou er et lite ord med stor betydning. Det er alltid benektende.<br />
PAKTEN: ‘Gud gjorde det slik at ingen fikk utøve kraftfulle gjerninger unntatt ved<br />
Paulus hender.’<br />
Og hvis du leser Gjerningene med et åpent sinn, vil du se at det stemmer!
62<br />
Boken er på 247 sider.<br />
På neste side finner du mer informasjon om <strong>boken</strong> <strong>og</strong> hvor du<br />
kan bestille den.
Hva sier Bibelen?<br />
Hva er sann gudstjeneste 63<br />
Hva sier Bibelen? er en samlnig artikler som er av største betydning for å få<br />
en rett forståelse av <strong>Guds</strong> ord. Bibelen er skrevet etter puslespill-prinsippet<br />
der det er viktig å få hver brikke på rett plass for å få et fullstendig bilde av<br />
Bibelens nyanserte budskap.<br />
Artiklene gir svar på en mengde spørsmål:<br />
Er antikrist et menneske?<br />
Hvem er de 144.000?<br />
Hva er det melkisediske presteskapet?<br />
Hva er <strong>Guds</strong> rike?<br />
Hva vil det si å få ‘sønnekåret?’<br />
Hvem er rovdyret?<br />
Er Gud Kristus?<br />
Hvor ligger helvete? — <strong>og</strong> mange, mange flere.<br />
Hva sier Bibelen? er en 248 sider utgave produsert av Xlibris, Indiana, USA,<br />
som er et datterselskap av Author Solutions eid av Penguin Books. Den blir<br />
trykket i New Jersey, USA, i <strong>format</strong>et 6" x 9" (152 mm x 229 mm).<br />
Bestillinger direkte <strong>fra</strong> Xlibris:<br />
orders@xlibrispublishing.co.uk<br />
or: www.xlibrispublishing.co.uk<br />
eller ring gratis 0-800-644-6988<br />
Prisen i amerikansk valuta bestilt <strong>fra</strong> England er $22,50. Den kan <strong>og</strong>så bestilles<br />
<strong>fra</strong> Amazon eller Barnes & Noble, USA, eller <strong>fra</strong> lokale bokhandlere.<br />
Beregn minst 2 uker for levering.<br />
Hva sier Bibelen? kan <strong>og</strong>så bestilles direkte <strong>fra</strong> jordly.com eller på telefon<br />
(0047) 40090090. Prisen i norsk valuta er 250 kroner pluss porto.<br />
ISBN: Softcover 978-1-4797-2656-1<br />
Ebook 978-1-4797-2657-8<br />
Copyright 2012 av Arne Jordly<br />
Alle rettigheter forbeholdt