Se utdrag fra boken i PDF-format her - Guds og Kristi kirke

40
Er Gud Kristus
Evangelisten Johannes er kjent bevisst å bruke en rekke dobbelttydige uttrykk, som
i JOIH 3:8 der det greske ordet han bruker, pneuma, kan bety både ånd og vind, og
i JOH 3:14 der han anvender et ord som kan bety både løfte opp og opphøye.
Det er godt mulig at også ‘Jer er’ - ordene i Johannesevangeliet har en dobbel
klang: Det kan på den ene side fungere som en Jusu hverdagslig selvidentifikasjon
og oversettelsen av dem med ‘det er meg,’ er slik sett fullt mulig.
På den annen side kan de samtidig fungere som en guddommelig presentasjons- og
åpenbaringsformel, og det vil kreve en oversettelse som i størst mulig grad ivaretar
dette majestetiske ‘jeg er.’
Ingen ‘mystisk presentasjon.’
For dem som var kjent med den bibelske tradisjon, vil denne siste, guddommelige
dimensjon i Jesu ‘Jeg er’ - ord neppe ha fortont seg spesielt mysteriøs eller som en
‘mystisk proklamasjon,’ for å bruke Meviks ord. Mange vil meget vel ha skjønt hva
det dreier seg om, at her talte Jesus med en vending som Gud - og bare han - gjør
bruk av i Jesajah-boken og som kvalifiserte Jesu ‘Jeg er’ som Guds ‘Jeg er,’ jfr.
Jesu ord om hans livsenhet med Faderen i JOH 10:30. ‘Jeg og Faderen vi er ett.’
Mange skjønte at Jesus gjorde det uhørte når han tok det guddommelige ‘Jeg er’ i
sin munn, som et navn hans Far hadde gitt ham, jfr. JOH 17:12.
Dette var en likefram gudsbespottelse som ifølge Moseloven skulle straffes med
døden. (3MO 24:16) Derfor reagerte Jesu tilhørere på en helt sakssvarende måte
som reaksjon på hans ord: ‘Før Abraham var, er Jeg,’ og tok opp steiner for å kaste
på ham. (JOH 8:58-59)
‘Jeg er’ - ordene hos Johannes er kristologi på fortettet og særdeles dyptpløyende
vis!