Se utdrag fra boken i PDF-format her - Guds og Kristi kirke

‘Jeg er,’ i Jesajah 40-55
Er Gud Kristus 39
Ordene ani hu og ani JHWH fungerer i Jesajah 40-45 som en guddommelig presentasjonsformel:
Gud omtaler seg slik når han står overfor sitt folk og presenterer
seg som dets eneste Gud. Nå er det avgjørende viktig for forståelsen av de johanniske
‘Jeg er’ - ordene og kjenne til hvordan det hebraiske ani hu er oversatt i den
førkristne greske oversettelsen av Det gamle testamente Septuaginta, for det er
denne greske bibel Johannes hovedsakelig bruker når han siterer og alluderer til
GT.
Og forholdet er da at Septuaginta på en rekke steder i Jesaja-bokens andre hoveddel,
bl.a. i JES 41:4, 43:10, 43:25, 46:04, 48:12 og 52:6, oversetter det hebraiske
ani hu med det greske ego eimi, altså med de samme ordene som er brukt i Jesu
absolutte ‘Jeg er’ - ord i den greske grunnteksten til JOH 8:24, 8:28 og 13:19.
I den greske bibel synes de absolutte ego emi - ordene å være brukt med en dobbelfunksjon:
De brukes på den ene side for å presentere Israels Gud som den eneste
sanne frelser og Herre, jfr. JES 43:10-11, og de kan på den annen side fungere som
et guddommelig navn. Således oversettes JES 43:25, hvor den hebraiske teksten
har: ‘Jeg, jeg er han som sletter ut dine misgjerninger (min oversettelse), til gresk
på en måte som kan gjengis slik på norsk: ‘Jeg er ‘Jeg er’ som sletter ut dine misgjerninger.’
Det samme forhold har vi i JES 51:12 hvor det i den grerske oversettelsen heter:
‘Jeg er ‘Jeg er’ som trøster dere.’ Den spesielle formelen ani hu med varianter inntar
for øvrig en viktig plass i enkelte jødiske festliturgier og brukes da som et regulært
gudsnavn og fungerer som gudsproklamasjon.
NO 78/85 er ikke alene om å oversette de absolutte ‘Jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet
i lys av de stedene i Jesaja-boken der den greske bibelen oversetter den
hebraiske formelen ani hu med ego emi. En rekke nyere bibeloversettelser gjør det
samme. Jeg mener det i tillegg til det rent filosofiske også kan angis andre grunner
for at dette er en nærliggende tolkning, men det vil føre for langt å komme inn på
det her.
GTs guddommelige ‘jeg.’
Tolkes ‘Jeg er’ - ordene i det fjerde evangelium på bakgrunn av de nevnte steder
fra Jesaja-boken, er det GTs guddommelige ‘jeg’ vi møter i Jesu munn. Jesus
anvender, på en måte som var helt utenkelig for skriftlærde i hans samtid, Guds hellige
‘jeg er’ på seg selv. Hans ‘jeg’ er ett med GTs goddommelige ‘jeg.’ Dette er
for øvrig på linje med en rekke andre ord av Jesus der han også suverent tar det
guddommelige ‘jeg’ i sin munn, jfr. f.eks. Matteus 11:28-30.