Se utdrag fra boken i PDF-format her - Guds og Kristi kirke

Er Gud Kristus 11
‘Hvordan kan én Gud samtidig være tre personer?’
av Finn Myklebust
Det er ikke gitt noe menneske å forstå eller forklare Gud.
Vi erfarer hans kraft og kjærlighet, og i vår urolige verden erfarer vi hans omsorg
og ledelse. Det eneste bilde vi kan danne oss av Gud, er det som han åpenbarer i
sitt ord. Men Bibelen gir ikke en uttømmende forklaring, et svar man kan sette to
streker under, men nøyer seg med å åpenbare det et menneske har behov for.
Vi tror på en treenig Gud, et begrep som er ukjent i Bibelen, men som dekker
den forståelse Skriften gir av Gud. Noen hevder at denne forståelse er hedensk i sin
opprinnelse, ettersom uttrykket ikke forekommer i Bibelen.
Men om man bruker ordet ‘tusenårsriket’ om en bibelsk periode på tusen år, er
det ikke dermed sagt at den strider mot Guds ord.
Faderen har vel alltid vært betraktet som Gud. Men læren om at Kristus og Den
Hellige Ånd også skulle være Gud, skapte stor strid i begynnelsen av det fjerde
århundre.
Arius, en av lederne for menigheten i Alexandria, hevdet at Kristus var et skapt
vesen og at Den hellige ånd bare var en Guds kraft eller innflytelse. Striden varte
i flere århundrer og satte så dype spor at man finner hans tilhengere den dag i dag.
Problemet ligger altså ikke i at Faderen er Gud, men hvilken plass Kristus og
Den hellige ånd inntar i Guddommen. Vi vil derfor her søke å definere Sønnens og
Den hellige ånds status etter det som er åpenbart i Guds ord.
Allerede i Bibelens første kapittel finner vi en hentydning til en guddom. ‘Og
Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde.’ 1 Mos. 1,26. Her er det to ting vi skal
merke oss. For det ene at navnet Gud, fra det hebraiske Elohim, har flertallsform.
For det andre at det er etterfulgt av oss og vårt. Det samme er tilfellet i 1. Mos.
3,22:
‘Se mennesket er blitt som en av oss.’ Noen vil hevde at formen her er det
kongelige Vi, men Johannes-evangeliet forteller at minst en person til var til stede
ved skapelsen: ‘Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham
er ikke noe blitt til av alt det som er til.’ Joh.1,2.3.
En tekst som har skapt problemer for mange, er 5. Mos 6,4: ‘Hør, Israel! Herren
er én.’ Hvis han er én, hvordan kan han da være tre? Tanken kan illustreres ut fra
Guds erklæring til det første menneskepar, Adam og Eva, at de skulle være ‘ett
kjød.’ 1 Mos. 2,24. Det er det samme hebraiske ordet echad som er brukt, og det
står i begge tilfeller som uttrykk for en sammensatt enhet. Det er interessant å legge
merke til språkbruken i misjonsbefalingen, hvor Jesus sier at dåpen skal utføres i
Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.’ Matt. 28:19. Man skulle tro at
navn i dette tilfellet ville stå i flertall i grunnteksten, men Jesus uttaler Faderen og
Sønnen og Den hellige ånd som ett, idet han viser til dem i entall.
De nytestamentlige forfatterne la ikke skjul på Kristi guddom. Paulus sier: ‘I
ham er hele guddomsfylden legemlig til stede.’ Kol.2,9. Overfor sin samtid hentydet
Jesus gang på gang til sin guddommelige opprinnelse. Ved flere tilfeller ble