Fire glade lakser og en sur - Altaposten

Fløtt 2013
6 hjem
hjem 7
BYEN MIN: Sigri Stokke Nilsen har tatt brorparten av utdannelsen sin i Oslo og det er her fagmiljøet hennes holder til. Foto: Kari Stokke Nilsen
Aronnes-jenta hadde en drømmejobb
i sikte da hun begynte
på mastergraden ved London
School of Economics i 2011.
Under ett år etter at oppgaven
om sorgprosesser etter folkemordet
i Rwanda ble levert, var
stillingen hennes.
– Nå begynner jeg som koordinator
for ungdomsdelegatprogrammet
til Røde Kors. Det blir
utrolig spennende, sier Stokke
Nilsen.
Brenner for bistand
Stokke Nilsen flyttet fra Alta i
2005 for å begynne på sin ba-
chelorgrad i internasjonale studier
ved Universitet i Oslo. I tillegg
har hun bodd i Rwanda i ett
år som ungdomsdelegat i Røde
Kors og tatt et år med fransk. På
videregående var hun utvekslingselev
i Venezuela og Peru.
– Jeg er glad i språk, men det
er bistandsarbeid jeg helst vil
jobbe med. Det er også derfor
jeg bor i Oslo – det er her bransjen
holder til, forteller 27-åringen.
I sin nye jobb skal hun være
den som holder i alle trådene
når ungdommer fra Norge,
Zimbabwe, Colombia og Nepal
skal på gjensidig utveksling.
– Jeg har ansvaret for budsjettarbeid,
rapportering, å
følge opp nasjonale og internasjonale
samarbeidspartnere og
sørge for at alle har det bra og er
fornøyde med programmet, forklarer
Stokke Nilsen som i disse
dager er med på å intervjue mulige
delegater.
Andre muligheter i Alta
For Stokke Nilsen er det i Oslo
eller Alta hun vil bo. Hvis det
ikke skulle skje noen endringer
på jobbfronten, da.
– Jeg pleier å si at jeg skal
flytte til Alta om ti år. Det har
jeg sagt i noen år, humrer aronnesingen
som har bosatt seg på
Bislett i hovedstaden.
Skal Stokke Nilsen flytte
til Alta, ser hun seg nødt til å
skifte beite.
– Jeg kunne gjerne jobbet med
nordområdesatsingen gjennom
fylkeskommunen eller Alta
kommune. Et annet alternativ
er å ta en doktorgrad og gå for
en akademisk stilling på universitetet
campus Alta, foreslås
det før hun plutselig kommer på
et tredje alternativ:
– Forresten; jeg kunne også
tenke meg å være lærer på Alta
videregående skole.
Jobb i fokus
Men inntil videre har Stokke
Nilsen det helt topp i storbyen.
– Jeg setter stor pris på det
Hvorfor bor du i Alta?
Thomas Beck Andersen
– Jeg er oppvokst her i Alta
og trives her. Her har jeg så
å si alle vennene mine, og så
har jeg jobb som gitarlærer
på kulturskolen.
Hvorfor bor du i Alta?
Sandra Andersen
– For meg som ikke er herfra
er det nært å få familien på
besøk. Alta er ganske sentralt
for smådistriktene. I tillegg
er det greie arbeidsmiljø
i Alta.
Holdes i Oslo av
drømmejobben
Sigri Stokke Nilsen utelukker ikke at hun en dag
kan flytte tilbake til Alta. Hun må bare ta en doktorgrad
først.
TeksT: Merete Arnesen
mangfoldet som er i Oslo og
alle de forskjellige impulsene
jeg møter gjennom jobben min.
Jeg er veldig glad i byen og har
mange venner her.
– Hva må være på plass i Alta
for at du skal flytte hjem?
– Det kunne jo alltids vært
flere uteplasser og restauranter,
men når alt kommer til alt, vet
jeg ikke om det har så mye å si.
Slike ting kommer fort i andre
rekke. Det er nok jobben og at
jeg trives med familie og venner
som er det viktigste.
”
Jeg pleier å si at jeg skal flytte til Alta om
ti år. Det har jeg sagt i noen år.
– Alta har alt!
For vestlendingen og friluftsentusiasten Lars
Krempig er Alta det mest naturlige bostedet han
kan tenke seg.
TeksT: Merete Arnesen
– Det er ikke mange andre
steder du finner absolutt alle
naturtyper innenfor en kjøreradius
på 30-60 minutter. Fjorder,
stupbratte fjell, isbre, skog,
vidder og daler. Tilgjengelighet
og variasjon er svært viktig
for meg, oppsummerer Lars
Krempig.
I 1988 kom han til Alta for
første gang, som elev ved Øytun
folkehøgskole. Friluftsmannen
med stor F møtte da Inger, som
senere skulle bli både hans ektefelle
og kollega.
– Etter Øytun var jeg en periode
sørpå og studerte, men i 1994
flytta vi til Alta igjen etter at
jeg klarte å mase meg til en jobb
i kommunen, humrer Krempig.
– Frihet
Noen år senere begynner både
Inger og Lars å undervise på
Øytun og Krempig får bruke naturen
både til jobb og privat.
Foto: Frank Rune Isaksen
– Her oppe kan du nyte friheten
som er i forhold til fiske-
og jaktmuligheter. Det er et
jaktkort for hele Finnmark, det
samme gjelder fiskekort. Her
kan du gå på all verdens terreng
uten restriksjoner, forteller
43-åringen ivrig.
– Hvor mye av dagen din går til
natur og friluftsliv?
– Så å si hele dagen. Det kan
virke litt ensporet, men jeg er
fryktelig glad i å være ute. Å
komme ut i frisk luft og bruke
kroppen, det er livet det.
I tillegg til å være lærer, jobber
Krempig som selvstendig
næringsdrivende naturfotograf.
– Vi i familien er masse på tur,
så jeg er heldig som har kjerring
og unger som er glad i det
samme, sier han takknemlig.
– Et frodig friluftsmiljø
Krempig er svært stolt av den
aktive familien sin. I vår har
hans 13 år gamle datter Guro
gått Nordvestpassasjen på ski.
– Det er stas når ungene også
er glad i naturen. Da føler man
at man har preget barndomstida
på en positiv måte, sier den
opprinnelige vossingen som
mener Alta er i særstilling når
det kommer til turfolk
– Her er mange interessert i
friluftsliv og det er alltid noen
å reise på tur sammen med. Her
har vi et frodig friluftsmiljø som
er veldig inspirerende, og det er
ikke bare data som gjelder for
de unge.
Fløtt 2013
BRUKER NATUREN: Familien Krempig drar ofte på tur sammen. Fra venstre Runa (8), Inger, Ida (10), Guro (13), Lars,
Narve (4) og hunden Divi. Foto: Privat
– Kunne du bodd en plass med
mer asfalt enn natur?
– Nei, aldri i livet. Hvis jeg
sitter på kontoret i mer enn en
dag blir jeg rastløs og bare må
ut. Det er til tider litt plagsomt.
Man får et litt narkotisk forhold
til de greiene.
”
Fjorder, stupbratte fjell, isbre, skog, vidder og daler.
Tilgjengelighet og variasjon er svært viktig for meg.
Her betyr du mer
I Finnmark får du jobbe
på mindre avdelinger,
slik at du får mer varierte
arbeids oppgaver og mer
ansvar.
Vi trenger leger, sykepleiere,
hjelpepleiere,
psykologer, jordmødre og
mange andre.
– ALT ANNET BLIR LITT TAMT
www.helse-finnmark.no/jobb