Fire glade lakser og en sur - Altaposten

20 sider med godt lesestoff og framsnakking av verdens beste Finnmark! 

Fløtt hjem 

2013 Fløtt hjem Fløtt hjem 

2013 

Fløtt hjem 

2013 

Fire glade lakser og en sur 

Katrine, Vegard, Jessica og Rolf Harry kom hjem til 

Alta for å jobbe hos Grieg og nyte det gode livet. 

I denne avisa kan du lese denne og 12 andre historier som hyller hverdagen i 

nord og forklarer hvorfor det er så godt å bo her. Bla om og peis på! 

Et produkt av Mediehuset Altaposten

Fløtt 2013 

2 hjem 

hjem 3 

Hjemme best...? 

I distriktene er vi vant til å eksportere ressursungdom 

til større byer og tettsteder. 

Denne sentraliseringen vil være en del av 

de globale utviklingstrekkene i framtida, 

men det forhindrer ikke at Finnmark må 

gjøre seg lekker i form av attraktive arbeidsplasser, 

trivsel og bolyst, samt gode 

rammebetingelser for unge mennesker 

med moderne behov. 

Slaget om framtidas arbeidskraft og 

kompetanse kan stå om evnen til formidle 

hva vi har å by på, med stolthet og 

entusiasme. Virkemidlene som finnes i 

tiltakssonen har vist seg å være viktig, for 

eksempel nedskrivning nedskrivning av studielån og lalavere beskatning, men vi er overbevist overbevist om 

at drivkraften må ha langt flere 

komponenter enn som så. så. 

For de som er vokst 

opp i Finnmark 

og kjenner fylket 

innenfra kan det det 

handle om familie,lie, 

nettverk og 

gode gode opplevelser 

i fantastisk fantastisk natur, 

men men det opphever 

ikke grunnleggende 

Hvorfor bor du i Alta? 

Christine Masvik 

– Jeg har familie her, det er 

trivelig og godt. Det er mest 

på grunn av familien at jeg 

er her 


Charlotte Majala 

– Jeg er født og oppvokst her. 

Det er mye roligere å bo her 

enn i for eksempel i Oslo, fint 

og trygt for ungene. 

faktorer: Attraktiv jobb, tilgang på bolig, 

barnehageplass, skole, helsetilbud, kommunikasjoner 

og ikke minst et spekter 

av fritidstilbud. Det kan være kvaliteter 

innenfor kultur og foreningsliv, men kan 

like gjerne være albuerom for å dyrke natur 

og friluftsliv. Behovene er gjerne vidt 

forskjellige. I bunn og grunn snakker vi 

om full pakke, og her vil motorer som Alta, 

Hammerfest og Kirkenes bli viktige for 

fylkets evne til å skape et slikt mangfold 

av tilbud. 

Vårt store og viktige bidrag er å ruge fram 

sunne og friske egg, ikke kvele fugleungene. 

Det behøver slett ikke være noen 

ulempe at Finnmark lar de unge få bruke 

vingene, erverve seg nye erfaringer og utnytte 

sitt talent til fulle. Det fortjener de. 

Da vil det alltid være velkommen bonus 

når de unge vender hjem til mulighetenes 

fylke, kanskje med nyttig kompetanse 

og ambisjoner på vegne av seg 

selv og hjemfylket. 

Det er derfor vi sier; Fløtt hjem! 

Det er naturligvis et frivillig valg, 

men det kan være vårt ansvar å gjøre 

utflyttet ungdom oppmerksom på 

hva fylket har å tilby. I en helt 

ny tid, der til og med 

statsministeren 

peker nordover 

med tilløp til 

patos. Det har 

skjedd mye 

på få år i 

næringspolitisk 

70.000 kroner har jeg så langt spart dette året, 

fordi vi har flyttet hjem. Det er takket være 

lavere skatt, sletting av studielån og en fetere 

barnetrygd. Det blir 5.800 kroner i måneden, 

eller 194 kroner dagen. 

5.800 kroner er det vi handler mat for hver 

måned (og vel så det, hvis vi slenger et par 

indrefiletmiddager på bordet). 

5.800 kroner er nye sommerdekk til Toyotaen, 

eller det vi måtte betale ekstra i forsikring I 

ÅRET da samboeren var litt ivrig med reversen 

på parkeringsplassen. 

Nå skal jeg ikke 

påstå at det 

har vært helt 

kostnadsfritt å 

flytte fra Oslo 

til Alta. Ikke 

bare en, men 

to biler har 

vi prestert å 

skaffe oss, 

selv om vi 

for tiden bor 

sammenheng. På områder som olje og 

gass, alternativ energi, fiskeri, havbruk 

og turisme finnes det langt flere 

interessante oppgaver og muligheter. 

Kunnskapsbaserte næringer er blant en 

av de største vinnerne i Alta og har nå like 

mange sysselsatte som den omfangsrike 

bygg- og anleggsbransjen. 

En nøkkel blir å skape attraktive arenaer 

for utdanning og forskning. Fra 1. august 

får Finnmark universitetsutdanning, i den 

forstand at Høgskolen i Finnmark blir et 

fakultet under paraplyen til Universitetet 

i Tromsø. Det gir høyere utdanning i 

Finnmark ny status, men innebærer også 

at universitetet slår rot lengre nord. I 

karrig arktisk jord riktignok, men også i 

brennhete nordområder der alle vil være 

med. Gjennom nordøstpassasjen blir distansen 

til vekstrunge regioner markant 

redusert, og flyten av varer og tjenester 

får helt nye kanaler. I kjølvannet av denne 

utviklingen åpner det seg store muligheter 

for den enkelte, forhåpentligvis basert på 

bærekraftige ideer og løsninger som gjør 

at kloden roterer mer ubesværet mot en 

ny tid. 

I Finnmark sier vi velkommen på laget! 

kOMMeNTAR: 

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør 

Flytting – mer enn et regnestykke 

på gamle sentrum (og ja, jeg vurderer sterkt å 

melde meg inn i miljøpartiet). 

Barnehageutgifter på 2.580 kroner er også 

nytt for oss, selv om vi strengt tatt ville ha 

betalt det samme (eller mer?) i Oslo også. 

Å skulle bygge hus er heller ingen billig affære. 

Til tross for en familietomt til disposisjon, 

er det utrolig hvor mye noen slumper med 

betong koster. Skal vi ha tak over trappa? Det 

blir nesten 50 lapper ekstra. Tør ikke engang å 

tenke tanken på hvor mye strømregninga for 

et par hundre kvadrat kommer på. 

Men barnepassen ellers er hundre prosent 

gratis. Vi er velsignet med besteforeldre som 

alltid stiller opp, og tanken på at de skal bort 

en ukes tid gir oss like store vanskeligheter 

med å puste som en astmatiker i pollensesongen. 

Bortskjemt? Jada. 

Men uansett hvilke beløp som kommer i kredit- 

eller debetkolonna, er det visse elementer 

man ikke kan sette en pris bak. 

Som når spysyka kommer rekende på ei fjøl 

og du slettes ikke vil ta deg av en ettåring 

mens du løper til og fra toalettet. At poden da 

blir hentet for å tilbringe natten hos besteforeldrene, 

det betyr alt i verden. 

PeTIT: 

Merete Arnesen 

hjem 

Fløtt 2013 

er et sommerlig magasin 

som gis ut av Mediehuset 

Altaposten om og for folk i 

Vest-Finnmark i alle aldre og 

sjangre. 

ANSVARLIG REDAKTØR: 

Rolf Edmund Lund 

MAGASINREDAKTØR: 

Vidar Kristensen 

JOURNALISTER: 

Merete Arnesen 

Ane Bjarke 

Kita Eilertsen 

ANNONSESALG: 

Runa Lillegrend 

Jøran Hansen 

Jan Skorpen 

ANNONSEPRODUKSJON: 

Mediehuset Altaposten 

LAYOUT/OMBREKKING: 

Frank Rune Isaksen 

TRYKK: 

Polaris Trykk Alta AS 

DISTRIBUSJON: 

Stigs bud og Posten 

Fløtt hjem! er et redaksjonelt 

magasin laget etter Vær 

Varsom-plakatens og Tekstreklameplakatens 

regler for 

god presseskikk. (pfu.no) 

Fløtt hjem 

2013 Fløtt hjem Fløtthjem hjem 

2013 

20 sider med godt lesestoff og framsnakking av verdens beste Finnmark! 

Fløtt hjem 

2013 

Fire glade lakser og en sur 

Katrine, Vegard, Jessica og Rolf Harry kom hjem til 

Alta for å jobbe hos Grieg og nyte det gode livet. 

I denne avisa kan du lese denne og 12 andre historier som hyller hverdagen i 

nord og forklarer hvorfor det er så godt å bo her. Bla om og peis på! 

Et produkt av Mediehuset Altaposten 

FORSIDEFOTO: 

Vidar Kristensen 

– Livet er lokalt! 

søker toppkompetanse 

Et generasjonsskifte i emning gjør at Sveinung 

Eikeland og Høgskolen i Finnmark er på desperat 

jakt etter søkere med doktorgrad. 

TeksT: Merete Arnesen FOTO: Reiulf Grønnevik 

– Vi ansetter hvert år rundt 25- 

30 personer, men fremover kommer 

vi til å ligge på 30 i året. Vi 

ønsker en doktorgrad i de fleste 

av stillingene vi lyser ut, melder 

rektor Eikeland. 

Høgskolen i Finnmark, 

snart en del av Universitetet i 

Tromsø, er den arbeidsplassen i 

Finnmark som rekrutterer flest 

med høyere utdanning. Slik har 

Eikeland tenkt å fortsette. 

– Vi er i ferd med å gå inn i 

en demografisk utfordring med 

mange som går av med pensjon 

de neste årene. Dermed ser vi et 

behov for toppkompetente folk, 

sier Eikeland og legger til: 

– De må ha minst en master, 

aller helst en doktorgrad. 

Eikeland tror det nye navnet, 

Norges arktiske universitet, vil 

øke rekrutteringen. 

– Nå kommer vi til å hente 

flere studenter og ansatte internasjonalt. 

Dermed kommer vi til 

å utvikle kunnskapssamfunnet i 

Alta i enda større grad, sier han. 

Og Eikeland er klar på at 

Høgskolen i Finnmark har hatt 

stor betydning for Alta som by 

på snart 20.000 innbyggere. 

– Høgskolen har rekruttert 

utrolig mange til offentlig sektor, 

og uten HiF hadde vi hatt 

helt andre situasjoner i helse- og 

skolesektoren, mener han. 

ANSETTER 30 I ÅRET: Rektor Sveinung Eikeland ønsker seg søkere med høyest mulig utdannelse. 

Kunnskapsparken Alta 

Der kunnskap får næring 

og dyrkes i lys av fellesskapet 

www.kunnskapsparkenalta.no 

Fløtt 2013

Fløtt 2013 

4 hjem 

hjem 5 

Lever livet på solsiden 

TeksT & FOTO: Vidar Kristensen 

” 

Alta er blitt et mye bedre og mer 

utviklet samfunn for dem som 

vurderer å komme tilbake. 

Det var ikke slik oslojenta Birgit Haugland trodde 

at hun skulle sitte da hun flyttet til Alta. 

I fluktstolen i solsteiken i mai måned, 

i en grønn hage med to barn i shorts og 

kortermer lekende rundt seg? Aldri i 

livet! Så mye kunne hun ikke forvente. 

Hun kunne nok flytte nordover, fordi 

opptellingen hadde vist flere plusser enn 

Oslo, men aldri i verden om hun kom til å 

oppleve ordentlig sommer igjen. 

– Ha-ha! Tenk at man visste så lite. 

Ikke trodde jeg at man kunne få seg en 

skikkelig jobb, og ikke trodde jeg at det 

noen gang var ordentlig sommer i Alta, 

forteller Birgit (44), som har slått seg 

ned på Kronstad sammen med mannen, 

altaværingen Vegar Fagerhaug Johansen 

(48), og barna Maren (10) og Sondre (8). 

– Et paradis! 

Vi spoler fem år tilbake. Undertegnede 

møter da den vesle kjernefamilien 

utenfor deres nykjøpte hus. De forteller 

om hvorfor de noen år før flyttet fra 

Haugesund til Alta, og stiller opp på bilder 

som trykkes i en avis som er innstikk 

i Aftenposten. Avisa handler om bolyst i 

Finnmark. 

I mai 2013 er vi tilbake i Spireaveien. 

Som seg hør og bør spirer det godt i 

veien. Sola steiker nådeløst varm i kaffekroken 

på terrassen, mens en liten terrier 

legger seg slapp i matmors fang. 

– Stakkar, tåler du ikke varmen, kosesnakker 

Birgit. 

Praten går om tiden etter flyttingen 

nordover. Har det gått som forventet? 

– Ja, gjett! Hele Finnmark er et paradis, 

vi vet ikke hvor heldige vi er som slipper 

stress og mas og har naturen rett utenfor 

døra! 

Birgit fra Kolbotn er frelst, det skjønner 

vi. Men hva med den innfødte, den 

frafalne, som nå har hørt sin egen dialekt 

rundt seg i seks år? 

– Det har vært en eneste lang opptur. 

Ungene fant seg fort til rette, vi fikk barnehageplass 

med det samme, fikk utfordrende 

jobber, kom veldig godt i kontakt 

med lokalmiljøet og fikk mange venner. 

Det som har skjedd i perioden fra jeg flyttet 

i 1985 til nå er at Alta er blitt et mye 

bedre og mer utviklet samfunn for dem 

som vurderer å komme tilbake. Likedan 

har det gjort alle som måtte tenke på å 

flytte herfra mer betenkt, mener Vegar. 

Han jobber i Eltele, Birgit i Aksis. 

STØRST 

på buRgeR! 

SENTRUM SYD | TLF. 78 43 77 10 

www.sentrumsgrillen.no 

FOR ET SKUDD! Det er ikke så lett for Sondre å lure mamma Birgit 

når hun er keeper hjemme i hagen. 

Har funnet en perle 

Familien bodde i Haugesund uten noen 

nære rundt seg, og savnet å være i nærheten 

av familien. 

– Finnmark har alltid vært fristende for 

meg, og vi kom til et punkt der vi måtte 

ta en beslutning før ungene kom i skolealder, 

forteller Birgit. 

De satte opp ei liste. Der sto det Oslo, 

Alta og Haugesund øverst. Så begynte de 

å fylle inn. 

– Vi fant fort ut at lista med gode argumenter 

ble dobbelt så lang på Alta, minnes 

Birgit. 

Finnmark vant med klar margin. 

– Fordommene – og dem var det mange 

av, forsvant fort. Ikke striregner det som 

i Haugesund, og ikke er det vanskelig 

å være ute som i Oslo. Herfra går det 

direktefly til Oslo og syden, det har vi 

benyttet oss av flere ganger. Vi er glade i 

fjell og natur, og benytter oss mye av det, 

forteller Birgit. 

Utenfor Kviby har de overtatt en fritidseiendom 

ved fjellfoten, med utsikt 

over Altafjorden. Til dette nydelige stedet 

drar de så ofte de kan. 

FELLES INTERESSE: Maren har arvet pappa 

Vegars talent og interesse for pianospill. Han får 

fram godlyd sammen med guttene i Norwegian 

Beatles, hun sørger for musikken hjemme i 

stua. 

– Nesten hver helg. Det er livskvalitet å 

ha så fin natur så nært, sier Birgit. 

Flink på nettverk 

Birgit hadde vært i Alta på ferie noen 

ganger før de tok det store steget. 

– Da er man bare med på lasset og får 

se solsiden av livet. Men fra dag 1 har 

jeg følt meg velkommen, jeg har en flott 

svigerfamilie og har fått mange veldig, 

veldig gode venner og et godt utbygd 

nettverk, sier hun. 

Vegar skryter av Birgits evne til å tilpasse 

seg, og er glad for at hans lille bekymring 

for at hun ikke skulle finne seg 

til rette var helt ubegrunnet. 

– Jeg hadde guttene i Norwegian 

Beatles og familien her, hun hadde 

ingen. Men nå har hun flere venner og 

større nettverk enn meg, humrer tangentmester 

Vegar. 

– Hva skjer videre? 

– Jeg har ikke noe problem med å si at 

vi blir værende, sier Vegar. 

– Vi lever det gode liv i Alta, og har ingen 

planer om å endre på det, sier Birgit. 

EN LANG OPPTUR: Familien Fagerhaug Johansen ble fotografert og portrettert for 

fem år siden i forbindelse med utgivelsen av en reklameavis for bolyst i Alta. Siden har 

livet på solsiden bare blitt bedre. (Faksimile) 


Terje Gotliebsen 

– Jeg er anleggsmaskinmekaniker-lærling 

og synes det 

er fint å bo her. Jeg har ikke 

noe å klage på. Det er store 

muligheter for arbeid her. 

KJERNEFAMILIE: Hjemme i hagen på Kronstad får Birgit Haugland sol nok, og Vegar Fagerhaug Johansen er glad for at hun har funnet seg så godt til rette. 

En av grunnene til det er at ungene Maren og Sondre også lever det gode liv i Alta. 

Vi søker flere dyktige 

TØMRERE/BASER www.2-tal.no 

Kontakt dag.frode@2-tal.no eller 926 94 802 

Fløtt 2013

Fløtt 2013 

6 hjem 

hjem 7 

BYEN MIN: Sigri Stokke Nilsen har tatt brorparten av utdannelsen sin i Oslo og det er her fagmiljøet hennes holder til. Foto: Kari Stokke Nilsen 

Aronnes-jenta hadde en drømmejobb 

i sikte da hun begynte 

på mastergraden ved London 

School of Economics i 2011. 

Under ett år etter at oppgaven 

om sorgprosesser etter folkemordet 

i Rwanda ble levert, var 

stillingen hennes. 

– Nå begynner jeg som koordinator 

for ungdomsdelegatprogrammet 

til Røde Kors. Det blir 

utrolig spennende, sier Stokke 

Nilsen. 

Brenner for bistand 

Stokke Nilsen flyttet fra Alta i 

2005 for å begynne på sin ba- 

chelorgrad i internasjonale studier 

ved Universitet i Oslo. I tillegg 

har hun bodd i Rwanda i ett 

år som ungdomsdelegat i Røde 

Kors og tatt et år med fransk. På 

videregående var hun utvekslingselev 

i Venezuela og Peru. 

– Jeg er glad i språk, men det 

er bistandsarbeid jeg helst vil 

jobbe med. Det er også derfor 

jeg bor i Oslo – det er her bransjen 

holder til, forteller 27-åringen. 

I sin nye jobb skal hun være 

den som holder i alle trådene 

når ungdommer fra Norge, 

Zimbabwe, Colombia og Nepal 

skal på gjensidig utveksling. 

– Jeg har ansvaret for budsjettarbeid, 

rapportering, å 

følge opp nasjonale og internasjonale 

samarbeidspartnere og 

sørge for at alle har det bra og er 

fornøyde med programmet, forklarer 

Stokke Nilsen som i disse 

dager er med på å intervjue mulige 

delegater. 

Andre muligheter i Alta 

For Stokke Nilsen er det i Oslo 

eller Alta hun vil bo. Hvis det 

ikke skulle skje noen endringer 

på jobbfronten, da. 

– Jeg pleier å si at jeg skal 

flytte til Alta om ti år. Det har 

jeg sagt i noen år, humrer aronnesingen 

som har bosatt seg på 

Bislett i hovedstaden. 

Skal Stokke Nilsen flytte 

til Alta, ser hun seg nødt til å 

skifte beite. 

– Jeg kunne gjerne jobbet med 

nordområdesatsingen gjennom 

fylkeskommunen eller Alta 

kommune. Et annet alternativ 

er å ta en doktorgrad og gå for 

en akademisk stilling på universitetet 

campus Alta, foreslås 

det før hun plutselig kommer på 

et tredje alternativ: 

– Forresten; jeg kunne også 

tenke meg å være lærer på Alta 

videregående skole. 

Jobb i fokus 

Men inntil videre har Stokke 

Nilsen det helt topp i storbyen. 

– Jeg setter stor pris på det 


Thomas Beck Andersen 

– Jeg er oppvokst her i Alta 

og trives her. Her har jeg så 

å si alle vennene mine, og så 

har jeg jobb som gitarlærer 

på kulturskolen. 


Sandra Andersen 

– For meg som ikke er herfra 

er det nært å få familien på 

besøk. Alta er ganske sentralt 

for smådistriktene. I tillegg 

er det greie arbeidsmiljø 

i Alta. 

Holdes i Oslo av 

drømmejobben 

Sigri Stokke Nilsen utelukker ikke at hun en dag 

kan flytte tilbake til Alta. Hun må bare ta en doktorgrad 

først. 

TeksT: Merete Arnesen 

mangfoldet som er i Oslo og 

alle de forskjellige impulsene 

jeg møter gjennom jobben min. 

Jeg er veldig glad i byen og har 

mange venner her. 

– Hva må være på plass i Alta 

for at du skal flytte hjem? 

– Det kunne jo alltids vært 

flere uteplasser og restauranter, 

men når alt kommer til alt, vet 

jeg ikke om det har så mye å si. 

Slike ting kommer fort i andre 

rekke. Det er nok jobben og at 

jeg trives med familie og venner 

som er det viktigste. 

” 

Jeg pleier å si at jeg skal flytte til Alta om 

ti år. Det har jeg sagt i noen år. 

– Alta har alt! 

For vestlendingen og friluftsentusiasten Lars 

Krempig er Alta det mest naturlige bostedet han 

kan tenke seg. 


– Det er ikke mange andre 

steder du finner absolutt alle 

naturtyper innenfor en kjøreradius 

på 30-60 minutter. Fjorder, 

stupbratte fjell, isbre, skog, 

vidder og daler. Tilgjengelighet 

og variasjon er svært viktig 

for meg, oppsummerer Lars 

Krempig. 

I 1988 kom han til Alta for 

første gang, som elev ved Øytun 

folkehøgskole. Friluftsmannen 

med stor F møtte da Inger, som 

senere skulle bli både hans ektefelle 

og kollega. 

– Etter Øytun var jeg en periode 

sørpå og studerte, men i 1994 

flytta vi til Alta igjen etter at 

jeg klarte å mase meg til en jobb 

i kommunen, humrer Krempig. 

– Frihet 

Noen år senere begynner både 

Inger og Lars å undervise på 

Øytun og Krempig får bruke naturen 

både til jobb og privat. 

Foto: Frank Rune Isaksen 

– Her oppe kan du nyte friheten 

som er i forhold til fiske- 

og jaktmuligheter. Det er et 

jaktkort for hele Finnmark, det 

samme gjelder fiskekort. Her 

kan du gå på all verdens terreng 

uten restriksjoner, forteller 

43-åringen ivrig. 

– Hvor mye av dagen din går til 

natur og friluftsliv? 

– Så å si hele dagen. Det kan 

virke litt ensporet, men jeg er 

fryktelig glad i å være ute. Å 

komme ut i frisk luft og bruke 

kroppen, det er livet det. 

I tillegg til å være lærer, jobber 

Krempig som selvstendig 

næringsdrivende naturfotograf. 

– Vi i familien er masse på tur, 

så jeg er heldig som har kjerring 

og unger som er glad i det 

samme, sier han takknemlig. 

– Et frodig friluftsmiljø 

Krempig er svært stolt av den 

aktive familien sin. I vår har 

hans 13 år gamle datter Guro 

gått Nordvestpassasjen på ski. 

– Det er stas når ungene også 

er glad i naturen. Da føler man 

at man har preget barndomstida 

på en positiv måte, sier den 

opprinnelige vossingen som 

mener Alta er i særstilling når 

det kommer til turfolk 

– Her er mange interessert i 

friluftsliv og det er alltid noen 

å reise på tur sammen med. Her 

har vi et frodig friluftsmiljø som 

er veldig inspirerende, og det er 

ikke bare data som gjelder for 

de unge. 

Fløtt 2013 

BRUKER NATUREN: Familien Krempig drar ofte på tur sammen. Fra venstre Runa (8), Inger, Ida (10), Guro (13), Lars, 

Narve (4) og hunden Divi. Foto: Privat 

– Kunne du bodd en plass med 

mer asfalt enn natur? 

– Nei, aldri i livet. Hvis jeg 

sitter på kontoret i mer enn en 

dag blir jeg rastløs og bare må 

ut. Det er til tider litt plagsomt. 

Man får et litt narkotisk forhold 

til de greiene. 

” 

Fjorder, stupbratte fjell, isbre, skog, vidder og daler. 

Tilgjengelighet og variasjon er svært viktig for meg. 

Her betyr du mer 

I Finnmark får du jobbe 

på mindre avdelinger, 

slik at du får mer varierte 

arbeids oppgaver og mer 

ansvar. 

Vi trenger leger, sykepleiere, 

hjelpepleiere, 

psykologer, jordmødre og 

mange andre. 

– ALT ANNET BLIR LITT TAMT 

www.helse-finnmark.no/jobb

Fløtt 2013 

8 hjem 

hjem 9 

altakraftlag.no 

En forutsetning for et godt og moderne 

liv er en sikker strømforsyning og 

moderne fiberkommunikasjon. 

– Vi leverer begge deler! 

Få med deg nyhetene 

– der du er! 

www.altaposten.no 

– Livet er lokalt 

– Hør på tilflytterne 

Da hun jobbet med sin doktorgrad «Hjemme i nord», oppdaget 

Mai Camilla Munkejord hvor ulike historier de nye finnmarkingene 

hadde. 


– Jobb hadde mye å si for at tilflytterne 

var kommet til Finnmark, men det som 

var spennende, var hvorfor de hadde 

valgt å søke seg til stillingen i utgangspunktet, 

forteller Munkejord, som ga ut 

sin avhandling i 2009. 

Hun er i dag tilknyttet Høgskolen i 

Finnmark i en halv stilling, og har bodd 

i Alta i åtte år. I fjor valgte hun å returnere 

til Vestlandet. 

– I doktorgraden gjorde jeg 50 dybdeintervju 

med folk som hadde flyttet til 

Finnmark og blitt her i syv år eller mer. 

Disse kom både fra Norge og utlandet, 

forklarer Munkejord som hadde Vadsø 

og Havøysund som stedscaser. 

Må være greit med 

annen dialekt 

I løpet av forskningen oppdaget hun at 

erfaringene til intervjuobjektene var 

svært ulike. 

Mens noen hadde flytteplaner fordi 

de opplevde at det ikke var rom for bestemte 

valg på bygda, hadde andre helt 

motsatte opplevelser. 

– I et fiskevær som Havøysund var 

de vant til at folk kom og gikk. Dermed 

hadde de en kulturell kompetanse 

på å ta i mot folk og inkludere tilflytterne 

i ulike sammenhenger, opplyser 

Munkejord. 

Førsteamanuensisen oppsummerer at 

det er svært viktig for bolysten at man 

får tillit i fritidssammenhenger. 

– Lave barrierer er essensielt: Å 

kunne engasjere seg i lokalpolitikken, 

selv om man snakker en annen dialekt. 

Tilflyttere må føle at de har en stemme 

som er like viktig som finnmarkingene 

selv. 

– Inviter til fest 

Munkejord har avholdt kurs i bolyst og 

stedsutvikling. Og hun har noen tips til 

hvordan kommunene best kan ta i mot 

nye innbyggere. 

– En årlig velkomstfest der alle innflyttere 

inviteres, gratis abonnement på 

lokalavisa i et halvt år og fadderfamilier, 

lyder forslagene 

Og 35-åringen mener det er viktig 

at kommunene har fokus på hele mennesket. 

– Man må bygge opp aktive steder og 

satse på arbeidsplasser, velferdstilbud 

og kultur, mener Munkejord som selv 

trivdes svært godt i Finnmark. 

– Men jeg merker at mindreverdighetskomplekset 

har endret seg siden jeg 

flyttet nordover i 2004. Da trodde folk 

jeg kom til Alta fordi jeg ikke fikk meg 

jobb sørpå. Men dette komplekset er 

blitt mindre, i takt med utviklingen til 

både Hammerfest og Alta. 

” 

Folk trodde jeg kom til Alta fordi jeg ikke fikk meg 

jobb sørpå. Men dette komplekset er blitt mindre, i 

takt med utviklingen til både Hammerfest og Alta. 

Fakta 

Dette fant hun ut: 

• Alle som flyttet nordover, hadde fra før 

av en eller annen tilknytning til Finnmark 

(ferieminner, slektninger, kjæreste). 

• Små steder gir flere muligheter, kort vei 

til makt og innflytelse. 

• Kvinner i enkelte finnmarkskommuner, 

som Vadsø, har gjennomsnittlig høyere 

lønn enn i andre deler av landet. 

• En fjerdedel av finnmarkingene kommer 

fra andre deler av landet/utlandet. 

• Kysten representerer åpne rom – rom 

for alle. 

• Tilflytterne visste lite eller ingenting 

om de økonomiske fordelene med å bo i 

tiltakssonen. 

• At man er «nær» elementene, gjør at 

man lettere kan godta regn/snø/vind i 

Finnmark enn i storbyer. 

(Kilde: «Hjemme i nord»/Kilden.no) 

Fløtt 2013 

DOKTORGRAD: Vestlendingen Mai Camilla Munkejord jobbet ved Høgskolen i Finnmark i åtte år. – Folk trodde jeg jobbet der fordi jeg ikke fikk meg jobb sørpå, forteller forskeren. Arkivfoto: Rita Heitmann 

Loppa Kommune 

– er mulighetens kommune… 

Loppa er en liten kommune, derfor er alle 

nye innbyggere av største betydning for oss, 

og vi setter pris på at du velger å flytte hit. Vi 

har ikke alle de tilbudene som finnes i byene, 

men det er ikke lang reise verken til Alta 

eller Hammerfest. 

Vår oppfordring er å ta kommunen i bruk. 

Elsker du friluftsliv, har du flyttet til et 

eldorado med muligheter. 

Loppa kommune satser på et godt tjenestetilbud 

til sine innbyggere. På nettsiden www. 

loppa.kommune.noer det informasjon som 

kan være nyttig for deg. 

Loppa er liten, men her er mange 

nasjonaliteter representert. Vi er stolte av 

kommunen vår, og håper derfor at du føler 

den varmen som er folket i kommunen. 

Velkommen, håper du også vil trives her. 

“Dra på Lopphavet - et hav av muligheter ”

Fløtt 2013 

10 hjem 

hjem 11 

KYSS LAKSEN! Katrine Fugelli Simonsen lager trutmunn og hyller skapningen som gir jobb til henne, Jessica Johnsen Lien, Vegard Berge Uglebakken og Rolf Harry Sætrum. BLE VIKTIG BRIKKE: HR-koordinator Katrine har aldri vært i tvil om at Alta var stedet å bli gammel. Med 

ALT ER BEDRE: Jessica hadde glemt hvor bra det er å leve sitt liv i Alta. Nå koser hun seg 

en bachelor og en mastergrad i bagasjen fant hun en utfordrende jobb i Grieg Seafood Finnmark. Her på 

kontoret i Kunnskapsparken. 

med jobben i Grieg. 

Først da Alta var ute av syne, åpnet denne kvartetten øynene 

for hjembyen. Nå gjør de karriere i Grieg. 

TeksT & FOTO: Vidar Kristensen 

Hør på disse etternavnene: Simonsen, 

Uglebakken, Johnsen og Sætrum. Du 

skjønner sikkert hvor vi vil hen; her snakker 

vi om noen som er rotfestet i Alta. 

Og spør du dem, svarer de det samme: 

Identiteten og opphavet er viktig, spesielt 

når man ikke føler den på kroppen hver 

eneste dag. 

– Man blir bare mer og mer glad i 

det man kommer fra, sier Jessica Lien 

Johnsen (25). 

Hun er yngst i kvartetten vi har samlet 

på Grieg Seafoods anlegg på Simanes. 

Hun var også den som hadde vært lengst 

borte da hun vendte nesen hjemover. Helt 

siden Jessica begynte på ungdomsskolen 

har hun bodd utenfor Alta. Nå er hun 

tilbake. Med seg inn i Grieg-konsernet 

har siviløkonomen to mastergrader fra 

København og Milano. Og er storforfær. 

– Alt med det nye livet i Alta er bedre 

enn forventet. Jeg tror at når man er fra 

Alta og vokser opp her, legger man ikke 

merke til hvor fint det er her og mulighetene 

som fins, før man har bodd borte og 

fått åpnet øynene, beskriver Jessica som 

er controller og prosjektleder innenfor 

økonomi hos Grieg i Kunnskapsparken. 

Klaff i første forsøk 

Der omgås hun daglig med Katrine Fugelli 

Simonsen (32). Også hun kunne komme 

hjem fordi Grieg trengte å fylle på med 

flere ansatte for å betjene den voksende 

aktiviteten i fem finnmarkskommuner. 

– Etter ni år borte begynte jeg og mannen 

min å kikke etter ledige stillinger i 

Alta. Men med bachelor i samfunnsfag 

og personalledelse og master i endringsledelse, 

er ikke utvalget av attraktive 

jobber innenfor mitt fagfelt stort. Det har 

vært viktig å finne rett jobb og rett bedrift. 

Hvis jeg skulle flytte hjem så skulle 

det være til en jobb jeg hadde trua på. Da 

utvidelsen av personalavdelingen medførte 

at stillingen som HR-koordinator i 

Grieg ble utlyst, var det endelig en mulighet, 

forteller Katrine. 

Det var den første jobben hun søkte på i 

Alta, og det ble klaff i første forsøk. 

– Hvorfor ville du hjem? 

– Her er jeg oppvokst og her har jeg 

familien min. Både jeg og mannen min 

er herfra, og har alltid vært klare på at vi 

ønsket å dra ut for å få utdanning og erfaring, 

og deretter dra hjem igjen hvis det 

var muligheter for begge til å få attraktive 

jobber. Mannen min skal jobbe som ingeniør 

og prosjektleder innenfor bygg og 

anlegg i Alta. 

Olje ble fisk 

Få i Alta er flinkere enn Grieg Seafood 

Finnmark til å rekruttere høyt utdannede 

lokale ansikter til sin organisasjon, og 

selskapet er etter hvert blitt en av Altas 

største private arbeidsplasser. I toppetasjen 

i Kunnskapsparken styrer 20-30 

mennesker Griegs omfattende virksomhet 

i fem kommuner i Finnmark. Totalt sysselsetter 

oppdrettsselskapet 250 mennesker 

i fylket. Det fins en jobb for de fleste, noe 

Rolf Harry Sætrum fort fant ut. 

– Jeg avslutter nå en bachelor i petroleumslogistikk. 

Det vil si at utdannelsen 

er tilpasset oljebransjen. Men den egner 

– Alt er bedre enn forventet 

seg også godt i andre bransjer. Nå er jeg 

innkjøper i Grieg. Selskapet er i vekst og 

vi har mulighet til å påvirke prosesser 

som gjør arbeidshverdagen til alle ansatte 

givende og innholdsrik. Grieg er en spennende 

arbeidsplass, sier 30-åringen. 

Stolt økonomisjef 

Det samme peker sjefen til Jessica, Vegard 

Berge Uglebakken, på. 

– Det som gjør min stilling som økonomisjef 

utfordrende er at ingen dager 

er like. Dette er en kompleks virksomhet 

med høy kompetanse i alle ledd, der jeg 

har mange dyktige kolleger å forholde 

meg til, som blant andre Katrine på HR, 

Rolf Harry på innkjøp og Jessica som 

controller. Hver dag er en kamp mot produksjonskosten 

for å kunne være med å 

bidra til en bærekraftig arbeidsplass, sier 

29-åringen fra Skaialuft. 

Uglebakken sier han er oppriktig stolt 

av å være en del av et selskap som drifter 

i fem kommuner i finnmark, og er en hjørnestein 

i minst tre av dem. Uten Grieg, 

ingen Uglebakken i Alta. 

– Jeg hadde vært 10 år borte, og så 

egentlig ikke etter muligheten for å komme 

hjem. Men så dukket stillingen som 

økonomisjef hos Grieg opp, og den var 

utfordrende i forhold til min bakgrunn og 

kompetanse. Jeg må ha en jobb som trigger 

meg, som jeg trives i og som gjør at 

arbeidshverdagen er spennende, sier den 

friluftsinteresserte karen. 

Altas styrke 

Det bringer oss over på noe av det mest 

essensielle i forhold til kvartettens 

hjemkomst: Den strålende, fabelaktige og 

mangfoldige naturen. 

Katrine: Gjester sørfra trekkes med ut 

på tur for å oppleve friluftslivet, med høye 

fjell og vidda ved siden av. Muligheten for 

friluftsliv har veid tungt. 

Jessica: Man bruker naturen og friluftslivet 

på en mer bevisst måte når man 

kommer tilbake. Man ser muligheter man 

er blind for når man er i Alta hele tiden. 

Rolf Harry: Det er det som er Altas 

styrke; at det er en allsidig plass, der man 

kan kombinere behovet for friluftsliv og 

uteliv. 

Vegard: Jobben er den første grunnen, 

friluftsliv den andre til at jeg flyttet hjem. 

Laksefiske, scooter, ski og isfiske. I Oslo 

er sånt et tiltak når man er fra Finnmark 

og godt vant, og det åpner øynene dine 

når du er borte. 

” 

Jeg må ha en jobb som trigger meg, som jeg trives i 

og som gjør at arbeidshverdagen er spennende. 

Klare for Møllenes i 2017 

At de kom hjem til en by der kulturlivet 

blomstrer, var nesten mer enn de hadde 

forventet. 

Katrine: Jeg er veldig positivt overrasket 

over at det er blitt et kulturliv i Alta. Mange 

av bandene jeg ville høre på i Stavanger 

kommer nordover, og da får jeg høre dem 

likevel. 

Jessica: Alta har gjort store framskritt på 

kulturfronten, og kultur er viktig. Men det 

trengs nok fortsatt litt mer byliv 

Men blir de i Alta, etter å ha fått smaken 

på storbyene sørpå? Svaret er ja, fordi det 

fins bedrifter som Grieg. 

Vegard: Vi går inn i oppdrett i stedet for 

olje, fordi det er en ung og spennende næring 

der vi har muligheten til å påvirke og 

utvikle næringen framover i tid. 

Rolf Harry: Alta har lite industri som jeg 

kan nytte min utdannelse til, så jeg ser ikke 

så mange muligheter. Men jeg vil tro at jeg 

slår rot i Grieg, her er det nok av utfordringer. 

Jessica: Det fins andre spennende bedrifter 

også, man er ikke fastlåst, men Grieg er 

Aldri før har det vært viktigere å kunne produsere sunn og 

bærekraftig mat. 

nok en av de mest spennende sette fra mitt 

ståsted. 

Katrine: Helt enig. Også er oppdrett en 

veldig framtidsrettet næring, jeg har stor 

tro på Grieg og næringa. 

– Er dere klare når nytt anlegg står klart på 

Møllenes i 2017? 

Vegard: Absolutt! 

Rolf: Det var en av grunnene til at jeg 

begynte i Grieg. 

Jessica: Klart det! 

Katrine: Da bemanner vi opp Mølleneset! 

Forsyner verden med 450.000 måltider daglig 

– Og fremtiden ligger i havet, mener 

Vegard Berge Uglebakken, laksefiskeren 

som gjerne gjør altaværinger 

oppmerksom på betydningen av å ha 

Grieg Seafood i Vest-Finnmark. 

– Vi produserer 450.000 lekre 

laksemåltider hver dag til en stadig 

voksende befolkning på kloden. I 

dag er vi syv milliarder mennesker i 

verden, snart er vi ni, påminner Grieg 

Seafood Finnmarks økonomisjef. 

Selskapets aktiviteter finner sted 

i Loppa, Alta, Hammerfest, Lebesby 

og Nordkapp. 

– Vi har full kontroll over verdikjeden, 

fra egg til ferdig produkt i 

markedet. Selskapet sysselsetter 

250 ansatte og ytterlige 500 i avledende 

virksomheter, opplyser Berge 

Uglebakken, som i tillegg trekker 

fram følgende fakta: 

» GSF AS kjøpte varer og tjenester i 

2010 for 847 millioner kroner av norske 

leverandører. 

» Dette bidrar til ca. 930 årsverk 

hos selskapets vareleverandører. 

» 326 millioner i skatter og avgifter 

fra disse ringvirkningene tilsvarer 

616 årsverk innen offentlig sektor, 

404 sykehjemsplasser eller 2445 

kommunale barnehageplasser. 

Parksenteret, Alta • Tlf. 78 43 37 00 • www.wingwahhouse.com 

Fløtt 2013 


Linda Heltne 

– Jeg bor i Alta fordi det er 

mange muligheter her. Nå 

har jeg vært her i 17 år etter 

å ha begynt som student. 

Alta er en passe stor by med 

gode muligheter. Samtidig 

er det lite nok til at man hele 

tiden treffer kjentfolk. Det er 

trygghet, med utfordringer. 

LUNSJ- 

TILBUD 

Vår kokk har som vanlig fokus på ferske råvarer og grønnsaker 

og serverer deg dagens lunch – raskt og enkelt! 

Kun kr 109,- 

Koselig Koselig atmosfære atmosfære - - midt midt i i Alta Alta sentrum! sentrum! 

Man - Tor 11.00 - 22.00 | Fre - Lør 11.00 - 23.00 | Søn 15.00 - 20.00 

Take away på 

hele menyen! 

- og husk at vi har 

SØNDAGS- 

ÅPENT!

Fløtt 2013 

12 hjem 

hjem 13 


Tina Thomassen 

– Jeg er født og oppvokst her 

og har fast jobb. Men egentlig 

vil jeg ikke bo i Alta, jeg 

vil flytte herfra. Det er så 

kaldt her. 


Håkon Krøyseth 

– Akkurat nå går jeg på barn- 

og ungdomsarbeider-linja 

i Alta, jeg synes det er helt 

greit. Jeg liker ikke å gjøre 

noe i Alta, jeg har aldri likt 

Alta. Når jeg er ferdig på skolen 

reiser jeg hjem igjen. 

– Hvis man skal ha et ordentlig hjem, er Alta plassen 

Inntil videre er Mathis Ståle Mathisen strålende fornøyd med «ja takk, begge deler». 


Mathisen har nemlig hovedbasen sin i Oslo, 

hvor han er omgitt av altaværinger. Men i 

tillegg til å filme sørpå, bringer mange oppdrag 

Mathisen og de andre i selskapet Rein 

film nordover. 

– Jeg er mye på farta. Når man jobber i 

filmbransjen er man avhengig å være der 

opptakene skal foregå, forteller fotografen. 

Så langt i år har Mathisen vært i Alta i 

forbindelse med Borealisfestivalen (hvor 

han var med og lagde snø- og iskinoen hvor 

Petter Carlsens musikkvideo ble vist), han 

har filmet «Død snø 2» i Rafsbotn, han hjalp 

vgs-elevene med riggingen under UKM og 

han har vært sensor på høgskolen. 

– Jeg er kjempeglad for at jeg har friheten 

til å kunne jobbe både fra Oslo og Alta og 

rundt omkring. Så lenge det går an å jobbe 

slik, er det helt supert, forteller 30-åringen. 

Har ingen slagplan 

Mathisen eier produksjonsselskapet 

sammen med altaværingene Odd Helge 

Haugsnes og Sveinung Svendsen, i tillegg 

til Aleksander Olai Korsnes fra Kirkenes. 

– Vi har kontor både i Oslo og i Alta. 

Når vi er hjemme, er det på Klekkeriet i 

Bossekop vi holder til, forteller Mathisen 

som slettes ikke er fremmed for tanken på å 

en dag flytte hjem, på permanent basis. 

– Det kjennes veldig naturlig, med både 

familie og venner her, men det er ikke noen 

slagplan at jeg absolutt skal flytte hjem. 

Slik jeg holder på nå, føler jeg at jeg uansett 

får vært mye i Alta, mener Mathisen som 

også har klart å kapre seg en kjæreste fra 

hjemplassen. 

– Når man skal stifte familie, så ser jeg 

jo at Finnmark kan være fine omgivelser 

å gjøre det i. Hvis man skal ha et ordentlig 

hjem, så er Alta plassen, fastholder han. 

Henger mest med altafolk 

Mathisen registrerer at han har flere kompiser 

som for tiden returnerer nordover. Nylig 

flyttet trommisen i bandet hans, Miksha, til 

Vesterelv i Nesseby. 

– I hans tilfelle var det kjærligheten som 

gjorde at han flyttet. Og det er vel en god 

grunn, smiler kaiskuruaneren som selvsagt 

bor hjemme hos mamma Mette og pappa 

Svein når han er i Alta. 

– Hvis jeg flytter til Alta, skal jeg selvsagt 

også bo i Kaiskuru-området. Så ikke 

legg ned skolen! 

Eldstesønn-Mathisen flyttet fra Alta i 

2001 for å begynne på NTNU i Trondheim. 

I Oslo har han nå bodd siden 2008, og selv 

om han er i storbyen, blir det ofte slik at 

altaværingene holder sammen. 

– Man søker en tilhørighet med disse rare 

folkene man har vokst opp sammen med. 

Man er litt rar når man kommer fra Alta, 

humres det. 

– I Oslo kan du komme på en fest hvor 

det bare er altafolk. De er overalt og kanskje 

det er det som gjør at jeg er så fornøyd? 

” 

Man søker en tilhørighet med disse rare folkene 

man har vokst opp sammen med. Man er litt rar 

når man kommer fra Alta. 

Verdens fineste utsikt fra kontoret? 

Vi skaper arbeidsplasser i distriktene, - og i byene. Vi produserer god og sunn mat til verdens befolkning. 

Fiskere, politi, økonomer, teknikere, fiskerikandidater, «akvakulturister», biologer, kokker, ingeniører, kystskippere, drosjesjåfører, bønder. 

Dette er noe av hva våre medarbeidere har hatt som jobb/utdanning. 

Å få en bra jobb handler ikke bare om å ha rett utdannelse, men om innstilling og interesse til den jobben du skal utføre. 

Vi som arbeider i NRS Finnmark er stolte av arbeidsplassen vår. Vi har et variert arbeid som krever fokus på sikkerhet og kvalitet i alt vi gjør. 

www.norwayroyalsalmon.com 

MEDIEHUSET ALTAPOSTEN 

LITT HER OG LITT DER: Altaværingen Mathis Ståle Mathisen bor i Oslo, men jobber mye rundt i Finnmark. Nylig filmet han en ny tv-serie med moromann 

Truls Svendsen på Hurtigruta, som skal på TV2. Foto: Kim Erling Johansen 

Fløtt 2013 


Karl Adalfson 

– Jeg kaller Alta for Nordens 

paradis. Det er fin luft her, 

mange tilbud og man vil 

jo utnytte det. Det er jo to 

svømmebasseng her, et 

vertshus hvor man kan spise 

god mat, et fint storsenter – 

du har alle mulighetene her 

om du vil, det er opp til deg 

selv. 


Kenneth Johansen 

– For det første har jeg snart 

ei kone som er her i fra, og 

for det andre har jeg fått en 

jobb her. Familien min er 

herfra. Jeg trives kjempegodt 

i Alta. Det er en flott plass i 

vekst med en del muligheter. 

Naturen er fin i alle årstider. 


Petter Berg 

– Jeg studerer “Rock’n roll 

entrepreneurs” på Høgskolen 

i Finnmark. Studentmiljøet 

er okei. City Scene er flink 

til å trekke happeninger hit 

i forhold til hvor stort det er. 

Musikk- og kulturmiljøet i 

Alta er ganske bra.

Fløtt 2013 

2013 Fløtt 

Ville alltid tilbake 

14 hjem 

hjem 15 

OGSÅ PÅ VIDDA: Emil Engebrigtsen er mye på reisefot og drar på seiltur så ofte han kan. Likevel foregår den daglige drifta av firmaet Seil Norge fra en garasje i Kautokeino. Foto: Seil Norge 

Driver seilefirma 

fra kautokeino 

Da bygutten Emil Engebrigtsen 

fant kjærligheten 

i Kautokeino, sa 

han opp jobben for å 

arbeide med seiling på 

heltid. Midt på vidda. 



Monica Nyvoll 

– Jeg flyttet hit for å gå på 

skole og så har jeg familie 

her. Det er egentlig sentralt 

i forhold til å kjøre hjem dit 

jeg er fra, og så har man alt 

her i Alta. 

– I Kautokeino fikk vi en velkomst som vi 

aldri har opplevd tidligere, forteller Emil 

Engebrigtsen om turen i 2008 hvor han ble 

med broren i to måneder for å gå Norge på 

langs. Emil var med på finnmarksetappen. 

Etter 12 dager på fots fra Skaidi, kommer 

brødrene til Kautokeino. Her får de bo hos 

foreldrene til Linda Øverli Nilsen, hun som 

fem år senere skal bli årsaken til at Emil 

velger å flytte nordover. 

Moren til Linda, Bodil, har fylt opp kjøleskapet, 

redd på sengene og Lindas far, 

Hans, gir Emil og broren nøkkelen til veteranbilen 

før han stikker og kommer tilbake 

neste kveld. 

– Vi ble tatt i mot som en del av familien, 

oppsummerer Engebrigtsen. 

Seiler i hele sommer 

Engebrigtsen blir en god venn med Hans, 

men etter at han går bort i januar 2010, tar 

Emil opp kontakten med Linda. 

– Nå har vi vært kjærester i ett år og jeg 

flyttet til Kautokeino ved årsskiftet, melder 

han. 

Han er forelsket. Så forelsket at han 

sa opp jobben som key account manager 

i Oslo da han ikke fikk lov til å ha hjemmekontor 

ei uke i måneden. Nå tilbringer 

han i stedet rundt to uker i måneden i 

Kautokeino. For det blir en del reising. 

– Da jeg flyttet, bestemte jeg meg for å 

drive med Seil Norge på heltid. Vi er en annerledes 

seilskole og turoperatør som seiler 

langs hele norskekysten. Disse turene kre- 

FANT KJÆRLIGHETEN: Linda Øverli Nilsen er 

hovedgrunnen til at Engebrigtsen valgte å bosette 

seg i Kautokeino. Foto: Privat 

ver mye innsalg og planlegging, forteller 

Engebrigtsen. 

I sommer skal han og seilekompisene 

seile fra Oslo til Kirkenes, totalt åtte ukesetapper, 

med turister ombord. Linda skal 

selvsagt også være med på deler av turen. 

– Hun var en av de første som støttet 

meg da jeg ville satse på seilingen, poengterer 

han. 

Etterlyser en samlingsplass 

Å drive et seilefirma fra innlandet høres 

kanskje ut som en umulighet, men 29-åringen 

får det til. Ulempen er at han ikke får 

seilt i det daglige. 

– Jeg jobber fint fra hvor som helst. Nå 

for tiden har jeg kontor i Bodils garasje, 

humrer han og legger til: 

– Der er det internett og en god stol. 

Men han skulle gjerne hatt et kontorfellesskap 

med andre unge gründere. 

– Å tilrettelegge for unge næringsdrivende 

hadde vært ideelt for å få flere til å 

bosette seg i Kautokeino. Jobb er jo avgjørende 

for hvor man bor, minner han om. 

– Hvordan er det å bo i Kautokeino, da? 

– Det er fremdeles nytt for meg, så jeg 

har ikke bodd meg helt inn ennå. Men det 

er så rent her. Og stille! Men det er rart at 

alle snakker samisk på butikken. Det er 

ikke helt Norge, synes han. 

Men å lære seg noen samiske gloser står 

ikke øverst på «må gjøre»-listen. Han snakker 

kinesisk. Det får holde. 

Hvor lenge kjæresteparet blir i 

Kautokeino er uvisst. Den langsiktige planen 

er å flytte til Oslo. 

– Jeg er ikke noen fanatisk naturgutt, 

men jeg er ikke noen typisk bygutt heller. 

Jeg må finne ut hva jeg syns er gøy og finne 

min måte å bo her på, sier han. 

ET GODT STED Å VÆRE: Kenneth Johansen har jobbet to år i North Energy, og trives godt i jobben. 

Selv da han var bosatt i Milano, var Kenneth Johansens ønske å komme tilbake til Alta. 

TeksT: Ane Bjarke FOTO: Reiulf Grønnevik 

Kenneth Johansen vokste opp i Båtsfjord. 

Men med en far fra Alta, var han ofte i 

byen. 

– Jeg har alltid trivdes i Alta, slår han 

fast. 

Utdannet siviløkonom 

Som 17-åring flyttet Kenneth til 

Hammerfest for å gå på videregående. 

– Jeg trivdes godt i Hammerfest, men 

jeg ønsket alltid å flytte til Alta, hvor jeg 

hadde store deler av familien min, forteller 

han. 

Så da videregående var fullført, begynte 

Kenneth på Høgskolen i Alta. 

– Jeg studerte i Alta i tre år, før jeg flyttet 

til Tromsø og etter hvert Bodø for å 

ta mer utdanning, sier Kenneth, som var 

ferdig utdannet siviløkonom etter endt 

utdanning i Bodø. 

Ett år i Milano 

Da Kenneth igjen skulle flytte på seg, 

falt valget nok en gang på Alta. 

– Jeg har alltid sagt at jeg ville tilbake 

til Alta så fort som mulig, og slik ble det, 

forteller han. 

Men nye studier førte igjen Kenneth ut 

på flyttefot. Denne gangen til Italia. 

– Jeg bodde ett år i Milano, hvor jeg 

tok en energi-, økonomi- og miljørelatert 

master, forteller 33-åringen. 

Masteren førte til at han fikk jobb 

hos Eni, et italiensk globalt basert oljeselskap 

med norsk hovedkvarter i 

Stavanger. 

– Etter halvannet år i Stavanger, var 

det egentlig meningen at jeg skulle 

flytte til Hammerfest og jobbe for Eni 

der. Men så kom jeg over en stillingsannonse 

der North Energy søkte økonom. 

Da måtte jeg bare søke, sier Kenneth. 

Samboer fra Alta 

33-åringen fikk jobben, og nå har han 

snart jobbet to år for oljeselskapet. 

– Jeg stortrives, både i jobben og i Alta, 

fastslår Kenneth. 

– Å bo i Alta har jo alltid vært planen, 

men det at samboeren min er herfra, 

bidro jo til beslutningen om å bo her 

fremfor i Hammerfest, sier han, og trekker 

frem grunnene til at Alta er plassen 

han vil bo på. 

– Det er jo en by i vekst. Man har 

muligheten til å gå ut og spise bra, eller 

dra på konsert, samtidig som man er 

omgitt av fantastisk natur. Jeg er veldig 

friluftsinteressert, og kunne aldri ha blitt 

boende i en storby uten mulighet til å 

oppsøke naturen, slår han fast. 

Snart bryllup 

– Samtidig er jo Oslo, og reisemulighetene 

videre derfra, bare en kort flytur unna, 

legger han til. 

Slik ting ser ut nå, tror Kenneth at han 

blir i Alta. 

– Vi har kjøpt hus og skal gifte oss til 

sommeren, så alt tyder på at vi blir boende, 

avslutter han. 


Torill Johansen 

– Det er jo veldig fint her, det 

må man jo si. Selv kommer 

jeg fra kysten hvor det er vær 

og vind – det foretrekker jeg 

ikke, så jeg synes det er ypperlig 

her i Alta. Selv om det 

er kaldt om vinteren.

Fløtt 2013 

16 hjem 

hjem 17 

HJEMVENDT: – Jeg føler vi har kommet hjem, og nå blir det for godt, sier Synnøve Brynjulfsen som har flyttet til Hammerfest med Sigve og vesle Salomon. Foto: Martin Kristiansen 

Fikk drømmejobben 

Synnøve Brynjulfsen fra Kamøyvær hadde aldri trodd at hun skulle flytte tilbake til Finnmark. Så kom Goliat. 

TeksT: Kita Eilertsen 

– Det er utrolig spennende å få jobbe på 

Goliat. Oljevirksomheten vil påvirke hele 

Finnmark. Jeg er veldig glad for å få være 

med på dette, sier Synnøve Brynjulfsen. 

Hva gjør du når du som ung jente synes 

naturfag og kjemi er det artigste som 

finnes? Studerer kjemi, vel. 

Synnøve Brynjulfsen har alltid likt 

naturfag. På videregående elsket hun 

kjemifaget. Dermed ble det studier på 

NTNU i Trondheim for kamøyværjenta. 

Hun er sivilingeniør med kjemi som fagfelt. 

Hadde aldri trodd 

– Jeg trodde aldri det skulle bli interessante 

jobber for meg i Finnmark. Det 

skjønte jeg tidlig. Men så har det jo 

skjedd mye siden da, sier hun. 

Hun er fra bitte lille Kamøyvær, der 

omtrent alle jobber med fisk. Det må 

være litt spesielt å jobbe med å gjøre 

klar den aller første oljeplattformen i 

Finnmark noensinne. 

– Det har aldri vært tatt ut olje i 

Barentshavet før. Jeg føler dette er 

starten på oljeeventyret og er beæret 

av å få være med. Det blir en ny æra 

for Finnmark. Jeg tror det kommer til å 

påvirke hele fylket og livene våre her. 

Jeg gleder meg til å være med og følge 

denne store endringen tett på. Nå skal vi 

forvalte Finnmarks naturressurser, utbasunerer 

hun. 

Det hadde hun aldri sett for seg. 

– Jeg så egentlig for meg å bli forsker, 

men da jeg var ferdig på NTNU lokket 

en jobb i industrien mer. Det er jeg glad 

for nå, sier Synnøve, som har jobbet flere 

år for Hydro Aluminium på Karmøy i 

Rogaland. 

Nå har hun flyttet til Hammerfest 

sammen med samboer Sigve Isaksen fra 

Olderfjord og sønnen Salomon på 1 år. 

De er helt ferske hammerfestinger, har 

bare vært i Snøhvitbyen siden 1. april. 

Det var da paret skulle ha barn at de 

begynte å peile seg nordover, hjemover. 

– Jeg sendte faktisk en åpen søknad 

til ENI Norge, og fikk napp. Og da Sigve 

også fikk jobb i Hammerfest, bestemte vi 

oss, forteller hun åpenhjertig. 

Sigve jobber som kurs- og konferansesjef 

på Rica Hotel Hammerfest. 

Gleder seg til Goliat 

Fra januar av har hun vært prosess- og 

kjemiingeniør for ENI Norge på Goliatprosjektet, 

og pendlet til Stavanger. 

– Nå jobber jeg i Hammerfest. Vi gleder 

oss veldig til de nye ENI-kontorene er 

ferdige. Da skal det være plass til 120 

ansatte, forteller hun. 

Synnøves jobb består i å klargjøre 

Goliat for drift. Slik at alt er klart til 

plattformen kommer ferdigbygd fra Sør- 

Korea. Det skal etter planen skje en gang 

ut på nyåret. 

– Da skal vi være klare til å gå om 

bord og få alt til å fungere. Da skal alle 

prosedyrer og utstyr være på plass, 

sier Synnøve som er en del av ingeniørgruppa 

som skal få dette til. Alle sitter i 

Hammerfest. 

– Alt vi trenger i Hammerfest 

Synnøve er veldig klar på at de skal trives 

i Hammerfest, og at det er fullt mulig 

selv om de er fra henholdsvis Kamøyvær 

og Olderfjord. Hun regner med at de blir 

kjent med folk etter hvert. Hammerfest 

virker veldig bra så langt, kollegene er 

greie. 

– Vi fikk barnehageplass med en gang, 

og alt virker utrolig bra. Helsestasjonen 

er også veldig bra, i helt nye lokaler. 

Disse tingene betyr mye, at det er gode, 

offentlige tilbud, mener Synnøve. 

Sønnen har allerede funnet seg godt til 

rette i barnehagen. 

– Vi har alt vi trenger i Hammerfest. 

Dessuten er veien kort til hytta i 

Olderfjord og familie i Honningsvåg. 

Men vi hadde aldri flytta hjem til 

Finnmark uten så spennende jobber, legger 

hun til. 

Satser for fullt 

– Tror du at dere vil flytte til 

Honningsvåg om det blir jobbmuligheter 

med ilandføring der? 

– Nei, vi har fått tomt, og skal 

bygge oss hus. Så vi satser for fullt på 

Hammerfest, men det blir spennende å 

følge utviklingen i Honningsvåg også, 

kommer det svært klart fra Synnøve. 

Fakta 

Navn: Synnøve Brynjulfsen 

Alder: 32 

Utdanning: NTNU Trondheim, sivilingeniør 

i kjemi (2005) 

Jobb: Dicipline process and chemical 

engineer for ENI Norge på Goliat 

Familie: Samboer med Sigve 

Isaksen, sønnen Salomon (1) 

Fløtt 2013 

velkommen til 

universitetsbyen alta 

1. august 2013 vil alta være campus for 

uit – norges arktiske universitet 

UiT – Norges arktiske universitet skal 

• tilby etterspurt kompetanse til Finnmark 

• levere relevant forskning 

• samhandle med omgivelsene 

• formidle kunnskap som skal prege 

samfunnsutviklingen 

bli med å utvikle Finnmark enten som student 

eller som vår kollega www.hifm.no og www.uit.no 

– Livet er lokalt! 

Få med deg nyhetene 

– hvor du er! 

www.altaposten.no

Fløtt 2013 

18 hjem 

hjem 19 


Elisabeth Håkenrud 

– Det er her vi bor og jobber. 

Det er mange grunner til at 

jeg liker å bo i Alta, naturen 

for eksempel. 


Knut Gustav Olsen 

– Vi flyttet fra Honningsvåg 

i 1970, fordi tre av barna våre 

skulle gå videre på skole 

da det ikke var gymnas i 

Honningsvåg. Derfor fikk 

jeg meg jobb her i Alta og vi 

flyttet hit. Nå begynner jeg å 

trives her, men det gikk lang 

tid. Det var et miljø i Alta 

som gjorde at det tok langt 

tid å bli kjent med folk, spesielt 

siden jeg er fra kysten. 

Nå er jeg pensjonist og trives 

godt. 

YNGST: Familien Johansen er den yngste i Bergsfjord, men trives godt likevel. 

stortrives i 

Bergsfjord 

Sandra Johansen var aldri i tvil da mannen hennes foreslo at de skulle flytte til Loppa. 

TeksT: Ane Bjarke FOTO: Therese Stabrun 

Sandras mann, Kay, vokste opp i 

Bergsfjord. Som 17-åring flyttet han til 

Alta for å gå på videregående. Da han 

senere møtte Sandra og giftet seg med 

henne, ble ønsket om å flytte tilbake til 

Bergsfjord stort. 

Sandra ble med 

– Jeg hadde en sønn fra tidligere da jeg 

møtte Sandra, en sønn jeg har foreldreansvaret 

for. Og jeg visste hvor fint det 

er å vokse opp i Bergsfjord. Heldigvis var 

Sandra med på ideen om å flytte tilbake, 

forteller Kay (27). 

Sandra (25) er født og oppvokst i Alta, 

men var aldri i tvil om at hun ønsket å bosette 

seg i Bergsfjord, plassen med rundt 

130 innbyggere. 

Billig hus 

– Jeg hadde jo vært mye i Bergsfjord for å 

besøke Kays familie, og syntes det var en 

utrolig fin plass, sier Sandra. 

Og når de visste at de kunne få et hus 

for mindre enn det ei hytte koster andre 

plasser i landet, var avgjørelsen enda 

enklere å ta. 

Jobb i barnehagen 

– Vi etablerte oss tidlig og var avhengig 

av en rimelig plass å bo, sier Sandra. 

Hun og Kay har fått to barn etter at 

de flyttet til Bergsfjord for tre år siden. 

Athene er to år og Gabriel snart ett, mens 

eldstemann Tage er fem. Kay jobber som 

røkter for Mainstream i Sør-Tverrfjord, 

bare en kort båttur unna Bergsfjord. 

Sandra har så langt vært hjemme i mammapermisjon, 

men til høsten begynner 

hun å jobbe i barnehagen i Bergsfjord. 

Tar ett år av gangen 

– Til høsten blir det fire barn i barnehagen, 

og to av dem er mine, ler Sandra. 

Kay og Sandra trives begge veldig godt 

i Bergsfjord, og håper de kan forbli boende 

der. 

– Vi får se hvordan det blir, vi tar ett år 

av gangen. Nå er fiskebruket stengt på 

ubestemt tid. Butikken er heldigvis åpen 

fremdeles. Men om den også stenges etter 

hvert, kan vi ikke bli boende her, sier 

Sandra. 

” 

Jeg hadde vært mye i Bergsfjord for å besøke Kays 

familie, og syntes det var en utrolig fin plass. 

Innbyggere 2013: 19.646 

Areal: 3.845 km2 

Hovedsenter: Alta sentrum, Bossekop 

og Elvebakken 

NOEN SEVERDIGHETER: 

• Helleristningene på UNESCOs 

kulturarvliste 

• Verdens første nordlysobservatorie 

på Halddetoppen 908 m.o.h. 

• Alta Canyon, Nord-Europas største 

canyon 

STØRRE ÅRLIGE ARRANGEMENT: 

• Finnmarksløpet 

starter og har målgang i Alta 

• Ekstremrittet Offroad Finnmark 

starter og har målgang i Alta 

• Alta Soul & Bluesfestival 

• Aronnesrocken 

• Altaturneringen i fotball 

www.alta.kommune.no 

Nordlysbyen Alta 

Velkommen hjem! 

Fløtt 2013 

Alta er et moderne kunnskapssamfunn med fokus på forskning og høyere 

utdanning. Byen er også et vekstsenter i nord. Her er et variert næringsliv 

og byen er et handels- og servicesenter for Vest-Finnmark og Nord-Troms. 

Alta er også et trafikknutepunkt kun to timer med fly unna Oslo, og 

dermed et naturlig utgangspunkt for dagsturer både til kyst og vidde. 

Alta har en ung befolkning med en gjennomsnittsalder fra 36-38 år. Her fødes mange barn og årlig flytter det folk til 

kommunen. Dette har ført til at Alta nå er den kommunen med desidert størst innbyggertall i Finnmark. 

I Alta er det et rikt kulturtilbud og byen bærer preg av stor idrettsaktivitet. Her finner man fritidssysler for enhver 

smak enten man ønsker å delta i organisert aktivitet eller velger å ta naturen i bruk både sommer og vinter. 

Kunnskapsintensive arbeidsplasser finner man mange av i kommunen, og mennesker med høy kompetanse får 

gjerne brukt seg selv akkurat her. Ettersom Høgskolen i Finnmark ligger i Alta er det også muligheter for å fylle på 

med kunnskap om man ønsker det. 

MEDIEHUSET ALTAPOSTEN | FOTO: FRANK RUNE ISAKSEN

UT I NATUREN: Camilla Berntzens undersøkelse viser at mannfolk lengter mest hjem til familien og den unike naturen. 

Alta gir bedre tid 

Nærhet til familie og naturen, er den viktigste grunnen til at folk flytter hjem igjen. 

TeksT: Ane Bjarke FOTO: Reiulf Grønnevik 

Da Camilla Berntzen skulle skrive masteroppgave 

i samfunnsplanlegging, 

valgte hun å se nærmere på hvilke valg 

man tar når det gjelder bostedsvalg i etablererfasen. 

– Jeg intervjuet ni forskjellige par, og 

målet var å finne frem til verdiene som 

ligger til grunn for valg av bosted, forteller 

Camilla. 

Naturen og familien 

Camilla snakket med ni ektepar i alderen 

29-41 år, som alle var fra forskjellige 

grupper. 

– Jeg tok utgangspunkt i Alta, og intervjuet 

tilbakeflyttere, utflyttere og 

nyinnflyttede, forklarer Camilla. 

– De som flytter fra Alta, flytter i all 

hovedsak fordi den utdanningen de ønsker 

å ta ikke finnes her, sier hun. 

– Det som kom tydelig frem, i alle fall 

når det gjelder for tilbakeflytterne, er at 

naturen i Alta og nærheten til familien 

var avgjørende for at de valgte å flytte 

tilbake. To av de ni parene jeg intervjuet, 

var barnløse, og de hadde ikke prioritert 

nærhet til familie i sine bostedsvalg, sier 

Camilla. 

Vil hjem 

– Felles for alle tilbakeflytterne, var at de 

ville hjem. Det nyttet ikke å bare flytte 

nordover og bosette seg et stykke unna 

Alta. De ville tilbake til hjembyen sin, 

uansett om det skyldtes nærhet til familie, 

naturen i Alta eller det materielle i 

form av bolig, forteller hun. 

– Når det gjelder nyinnflyttere, var det 

i all hovedsak studier eller jobb som lokket 

dem til Alta. Men for mange blir Alta 

det endelige valget på grunn av naturen. 

Mange er friluftsinteresserte. Ikke bare i 

form av jakt og fiske, men de liker at det 

er nærhet til naturen, uansett om de bare 

skal ta seg en tur i skogen, sier Camilla. 

– Det kan i tillegg synes som om de 

ser det nordnorske landskapet som noe 

som representerer en frihet og åpenhet, 

som er viktige preferanser for mange 

av de nyinnflyttede. Flere av parene 

valgte nettopp Alta fordi de mener byen 

fremdeles har noen ikke-urbane kvali- 

teter knyttet til tid og nærhet, forteller 

Camilla, og legger til at det var noen ting 

som overrasket henne underveis i intervjuene. 

Bedre tid 

– Disse 18 jeg intervjuet er jo et beskjedent 

antall informanter, men jeg laget 

likevel en statistisk fremstilling. Og 

diagrammet viste, overraskende nok, at 

det var mennene som var i flertall når 

det kommer til tilbakeflytting og familie. 

Familiefedrene nevner at hjelp i hverdagen 

er en viktig faktor, og de ønsker der- 

for å ha familien i nærheten, sier Camilla. 

For tilbakeflytterne og nyinnflytterne 

sto også bedre tid frem som en viktig 

faktor. 

– Mange, som har bodd lenge borte, 

opplever at de får mye bedre tid når de 

flytter til Alta. De slipper å pendle, og 

slipper å hente unger i en barnehage som 

ligger en times kjøring unna, forteller 

Camilla, som selv er oppvokst i Alta, og 

som planlegger å bli her. 

– Jeg trives veldig godt i byen. Jeg har 

jobben min og familien min her, og det er 

det viktigste, slår hun fast. 

” 

Flere av parene valgte nettopp Alta fordi de mener 

byen fremdeles har noen ikke-urbane kvaliteter 

knyttet til tid og nærhet.

Fire glade lakser og en sur - Altaposten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?