Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 86 ble pekt ut til en særskilt satsing gjennom følgende vurdering fra Regjeringen: «Samtidig gir det rom for en viss utvikling av velferdstilbudet og/eller en viss reduksjon i skattenivået.» (St.meld. nr. 29 (2000-01), side 7) og mer spesifisert i innstillingen fra Finanskomiteen: «Komiteen vil peke på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi.» (Innst.S.nr 229 (2000-01), side 6). Vurderingen fra NHO om at bruken av oljepenger har stått til forutsetningene er: «NHOs beregning viser at mersatsingen på utdanning, forskning og samferdsel tilsvarer kun 14 prosent av det handlingsrommet man har bevilget seg fra oljeinntekter. Det står i sterk kontrast til Stortingets vedtak ved innføringen av handlingsregelen i 2001.» «… de om lag 250 mrd. oljekroner Stortinget har bevilget ekstra i perioden 2006-2012 har kun i meget begrenset grad åpnet for mersatsing på samferdsel, utdanning, forskning og vekstfremmende skattelettelser slik Stortinget la opp til i 2001.» Det bør være rom for en ytterligere satsing på de tre ovennevnte områdene i budsjettet for 2013 og framover. I tillegg til fordelingsdiskusjonen, vil oljepengenes innvirkning på norsk økonomi være viktig i de neste årene. Statens pensjonsfond – utland er nå av en slik størrelse at å bruke fire prosent av kapitalen i norsk økonomi kan være for mye. I 2012 viser Finansdepartementets beregninger at oljepengebruken vil være under fireprosents-banen, men på hele 5,6 prosent av trend-BNP, se figur 7.1. Dermed er en gjennomtenkt bruk av oljepenger enda viktigere i årene framover for å unngå at offentlig pengebruk øker så mye at norsk økonomi kommer i ubalanse. Norsk Industris ønsker til framtidige rammebetingelser vil både dempe pengebruken og dreie pengebruken i en retning som øker vekstkraften i økonomien, og dermed oljepengenes innvirkning på norsk økonomi. Men før vi kommer til pengebruk i 2013, kan det være en del kortsiktige tiltak som må settes inn hvis veksten i verdensøkonomien stopper opp. 7.1 TILTAK HVIS FINANSKRISEN BRER SEG 2012 kan bli et litt vel spennende år ettersom vi ennå ikke vet om pågående bankkrise i euroland ebber gradvis ut eller tiltar og for alvor sprer seg til Norge. Norsk Industri forventer at Regjeringen raskt er beredt til å møte en spredning av europeisk bankkrise til Norge med egnede tiltak basert på erfaringene fra høsten 2008. Da det fortsatt er uklart hvordan og når slike krisesymptomer kan komme, gir det liten mening i å låse seg til hvilke tiltak som bør iverksettes. Men lærdommen fra 2008-2009 er såpass fersk at det er lite dristig å spå at myndighetene kan iverksette ulike likviditetstiltak overfor bankene innen kort tid, om det skulle trenges. Tilsvarende vil noen av de mer industrielle virkemidlene fra 2008-2009 kunne bli relevante igjen i 2012. Norske banker er blant de mest solide i Europa, men skjerpede krav, bl.a. Basel III, vil stille økte krav til kapital også her hjemme. Norske myndigheter har signalisert at de ønsker å stille strengere krav og tidligere innføring, enn det som følger av Basel III. Dette vil isolert sett svekke kredittkapasiteten til norske banker. Norsk Industri har forståelse for at norske myndigheter vil ha et mest mulig robust norsk bankvesen. For å oppnå dette, ser vi konturene av en politikk der man ønsker å stille hardere krav til norske banker enn bankene i våre naboland. Det kan også virke som om kapitalkravene for norske banker beregnes på andre måter enn i andre land. Norsk Industri har forståelse for en klar linje over tid, men synes det må være sammenlignbare krav mellom landene. Timingen for tidligere innføring av strengere krav er også diskutabelt. Hvis norske banker kan leve med strengere krav, og de derigjennom oppnår lavere finansieringskostnad, er kanskje intensjonen oppnådd. Baksiden ved medaljen er imidlertid at bankene framfor å hente dyr kapital i markedet, heller drar ned på balansen, dvs blir mer restriktive overfor utlån til næringslivet. På denne måten kan kundene bli lidende. Vi forventer at Regjeringen har en gjennomtenkt strategi på dette området, der både forholdet for bankene og deres norske kunder trekkes inn i regjeringens beslutningsgrunnlag.
7.2 BEDRIFTENE ØNSKER RAMMEBETINGELSER SOM KAN STYRKE KONKURRANSEKRAFTEN I årets medlemsundersøkelse har vi fått en rekke gode forslag til rammebetingelser som må forbedres for bedriftene slik at de skal kunne drive verdiskapende industrivirksomhet med verdens høyeste lønninger. Vi har satt sammen et puslespill av ni ønsker fra våre bedrifter som Norsk Industri tror vil styrke industribedriftene i økt konkurranse og under krevende perioder i årene framover. Og dermed kan vi presentere industribedriftenes ønsker til myndighetene: • Gjeninnføre en ekstra-satsing på forskning og innovasjon • Utnytte lavkonjunktur i Europa til et krafttak for samferdsel (SamferdelsLøftet) • Skattereform 2013/2014 (senkning av effektiv skattesats) • Styrke kapitaltilgangen ved bl.a. å fjerne formues- og eiendomsskatt på arbeidende kapital • TeknologiLøftet • Tiltakspakke for å hindre karbonlekkasje • Opprydding i særnorske avgifter for å fjerne doble virkemidler • Eksportsatsning «Norge–200» i 2014 • Konkurransedyktig eksportfinansiering Ønske #1: Gjeninnføre ekstra-satsing på forskning og innovasjon Forskning og innovasjon skulle være en hovedsatsning ved økt bruk av oljepenger. De første ti årene etter 2001 fulgte regjeringer fra ulike parti opp. I 2011 og 2012 har det imidlertid stoppet opp, i to år på rad har forskningsbevilgningene ikke hatt realvekst. For at økt bruk av oljepenger skal ha fortsatt troverdighet, er det viktig at ekstra-satsing på FoU gjeninnføres i budsjettet for 2013. Fremdeles er det «kø i kassa» for flere av de næringsrettede programmene i Forskningsrådet. Gode kvalifiserte søknader når ikke opp. Det er fullt forsvarlig å bruke langt mer penger på flere av disse programmene uten å senke ambisjons- nivået om høy FoU-kvalitet. Ønske #2: SamferdselsLøftet Våre medlemsbedrifter ønsker en sterkere satsing på samferdsel. For havnene trengs lavere kostnader, økt effektivitet og bedre samordning. Våre bedrifter ønsker at ansvaret for sjøtransport legges sammen med øvrig samferdsel i et styrket Samferdselsdepartement. Bedriftene ønsker økt tempo i Samferdsels- departementet. Flere viktige utbyggingssaker ligger på Statsrådens bord, og vi ønsker at disse iverksettes så fort som mulig, uten unødvendig saksbehandling i departementet. Forsering av utbyggingen av E6 nord for Minnesund er et eksempel til etterfølgelse. Hurtig utbygging av stamveiene, bl.a. E6 Kolomoen-Lillehammer, E6 gjennom Nordland, E18 til Grenland, E39 Rådal-Svegatjørn og E136 Eksportveien (Tresfjordbro) er ønskene som nevnes oftest i spørreundersøkelse i 2011. For planperioden 2014-2023 ønsker Norsk Industri at NHOs SamferdselsLøft legges til grunn for en kraftig økning av utbyggingen av vei og jernbane, samt økt konkurransekraft for sjø- og flytransport. Rentene er lave, mange europeiske land har ledig kapasitet på utbygging av vei og andre anlegg og nordisk anleggsbransje er parat til økte oppdrag. Dermed kan vi i de nærmeste årene utnytte lavkonjunktur i Europa til et krafttak for samferdsel i Norge. Ønske #3: Skattereform 2013/2014 Flere europeiske land justerer sine skatteregler for å kunne konkurrere med Kina, Japan, USA mfl. Skattene senkes for industri- og teknologiinvesteringer, og den effektive skattesatsen reduseres i Sverige, Tyskland og Storbritannia. Norge trenger på lik linje en ny skattereform i 2013, for å unngå at vi taper i konkurransen om å tiltrekke oss framtidsrettede investeringer. Ønske #4: Styrke kapitaltilgangen i Norge Private og offentlige eiere i Norge har betydelig kapital investert både i utlandet og i norske selskaper. Likevel har det ved en del Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 87
Page 1 and 2:
Konjunkturrapport Norsk INdustrI 20
Page 3:
Konjunkturrapport 2012 oslo, 6. feb
Page 6 and 7:
Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37: Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 39 and 40: 4. I euroens tegn Av gjesteskribent
Page 41: Hva vil skje med den norske kronen?
Page 44 and 45: Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 47 and 48: 6. Utfordringene for konkurranseuts
Page 49 and 50: 6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST I løpe
Page 51 and 52: kommer gradvis, ikke kvartal for kv
Page 53 and 54: i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var
Page 55 and 56: at mange personer med lav formue (p
Page 57 and 58: Mill kr 900 800 700 600 500 400 300
Page 59 and 60: KildE: NHos samFERdsElsløFT FIGUR
Page 61 and 62: kapitalmarkedet. Dermed var statens
Page 63 and 64: Tettheten av ingeniører og sivilin
Page 65 and 66: gjennomføringsgraden dårlig. Mell
Page 67 and 68: 3000 2500 2000 1500 1000 500 Inntak
Page 69 and 70: næringslivet å få tak i denne ko
Page 71 and 72: 6.10 KARBONLEKKASJEN FRA EUROpA ØK
Page 73 and 74: av fabrikken i Straumsvik (ISAL), h
Page 75 and 76: Konkurransesituasjonen for oljeraff
Page 77 and 78: «Nordland utgjør 56 % av nærings
Page 79 and 80: voldsom vekst. Store olje- og gassf
Page 81 and 82: som må måles etter innovasjon. Sl
Page 83 and 84: Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 me
Page 85: 7. Rammebetingelsene må endres for
Page 89 and 90: tilsvarende produksjonseffektivitet
Page 91 and 92: Norsk Industris konjunkturrappo
Page 93 and 94: Du har angitt en omsetning
Page 95 and 96: Norges Bank skriver i sin vurdering
Page 97 and 98: Helseth AS Hemnes Mek. Verksted AS
Page 100: Norsk industri er Norges framtid No
show all

Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?