Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 80 Tilbudet til ingeniør- og sivilingeniørutdanning i Nord-Norge må også utvides og gjøres mer relevant for de voksende næringene. Det finnes allerede et tilbud på NTNU, men i tillegg til kapasitetsproblemer der, så rekrutterer utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge ungdommer i Nord-Norge i mye større grad. Et større tilbud i Nord-Norge vil derfor kunne rekruttere ungdommer som ellers ville valgt fag som er mindre relevante for arbeidslivet. Les mer om behovet for ingeniørkompetanse i Nord-Norge på side 68. 6.12 VIRKEMIDDELAppARATET MÅ FORBEDRES Virkemiddelapparatet i Norge gir et viktig bidrag til industriens innovasjons- og omstillingsevne. Risikoavlastning med hensyn til forskning, utvikling og investeringer er i tillegg svært viktig for attraktiviteten til Norge for internasjonale konserner. Hvis vi ønsker å tiltrekke oss høyteknologisk og forskningstung virksomhet, er dette virkemidler som gjør Norge attraktivt. Miljøteknologiordningen Miljøteknologiordningen, som ble vedtatt i 2009, har vært attraktiv og truffet bedriftene. I 2010 mottok Innovasjon Norge hele 80 søknader med en samlet søknadssum på 778 millioner kroner. Rammen for miljøteknologiordningen var da på 140 millioner kroner. Av de 80 søknadene Innovasjon Norge mottok, ble 14 søknader innvilget. Bak disse prosjektene står både store og små bedrifter fra hele landet. En av bedriftene var Borregaard som har utviklet en teknologi som gjør bruk av avfallsstoffer fra landbruk og skogbruk til produksjon av lignin i tillegg til bioetanol. Dette gjør at de kan konkurrere med første generasjons biodrivstoff på lønnsomhet. Mye går i dag til farmasøytisk industri, men en liten andel går også til Ruters busser i Oslo og lastebiler fra Asko, som transporterer varer for NorgesGruppen. Av 1 000 kilo tømmer som i dag går til å produsere 50 kilo etanol, kan Borregaard med den nye teknologien, som bryter ned cellulose til sukker, oppnå et resultat som tilsvarer at nær halvparten av råvaren ender opp som sprit. Miljøteknologiordningen er både positiv for industriens investeringsevne og for miljøet. Norsk Industri foreslår derfor at ordningen oppfinansieres, slik at det kan utløse flere miljøfremmende og miljøteknologiutviklende tiltak. Pilotering og fullskala testanlegg Den største utfordringen i virkemiddelapparatet er store innovasjonsløft som pilotanlegg og fullskala testanlegg utover det som dekkes av miljøteknologiordningen. Virkemidlene til Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, SIVA og Enova fungerer godt, bortsett fra at pengesummene blir for små for virkelig store løft. Det er gjennom slike investeringer vi kan få de store teknologigjennombruddene. Erfaring viser også at der testanlegget eller pilotanlegget blir bygget, blir også den første produksjonsfabrikken bygget. Internasjonale konsern som vurderer lokalisering av slik virksomhet vil diskvalifisere Norge, siden det er vanskelig å få til støtte til så kostnadskrevende innovasjonsprosjekter. SIVA SIVA er viktig for omstillingsevnen til norsk næringsliv. Gjennom sin eiendomsvirksomhet har SIVA gang på gang vist at de evner å utvikle næringseiendom som ingen andre er interessert i, og dermed ikke har markedsverdi, til å bli attraktiv for ny virksomhet. I 2012 blir SIVA spesielt viktig med hensyn til de større nedleggelsene i REC og Norske Skog Follum, samt utfordringene i Nordland. Det er viktig at SIVA får tilført mer egenkapital for eiendomsdriften, slik at de kan ta større risiko i utviklingen av næringseiendommer over hele landet. Egne nordområdemidler til SIVA vil for eksempel bidra til å nå regjeringens mål for næringsutvikling i nord. Innovasjon Norge Evalueringen av Innovasjon Norge viste at innovasjonsvirkemidlene har stor grad av addisjonalitet. Norsk Industri vil påpeke at det er kun de virkemidlene som har innovasjon som mål
som må måles etter innovasjon. Slik var det ikke i evalueringen. Prosjektene med størst innovasjonshøyde skjer i etablerte bedrifter. Innovasjonssatsinger og FoU-investeringer har høy risiko for bedrifter, og Innovasjon Norges bidrag til risikoavlasting gjennom tilskudd, lån og garantier er svært viktig. Innovasjon Norge må derfor opparbeide seg industriell kompetanse til å kunne ta gode avgjørelser og gi raskere svar til bedriftene. Å kunne gi raske svar er et av de viktigste kravene Norsk Industri har til virkemiddelapparatet. Evalueringen av uteapparatet til Innovasjon Norge viser at det er et uutnyttet potensial i måten organisasjonen arbeider med å fremme eksport på. Norsk Industris medlemsbedrifter opplever at Innovasjon Norges utekontorer ikke nødvendigvis er tilstede i de riktige markedene, og ikke nødvendigvis har den riktige kompetansen i de markedene de er tilstede. Det er viktig at de som arbeider på utekontorene har relevant bransjekunnskap og nettverk i landet de er i. Det er ikke hensiktsmessig å stadig rullere på representasjonen ute, men heller ha et noe mer langsiktig engasjement der de som er utstasjonert bygger opp nettverk og kjennskap til næringslivet og næringskulturen i landet de er i. Det er også hensiktsmessig å ansette flere lokale folk med relevant bakgrunn og nettverk. Norges forskningsråd Forskningsrådet er svært viktig for den næringsrettede forskningen i Norge. Gjennom programmer og støtteordninger på ulike nivå bidrar Forskningsrådet til gradvis å øke forskningsevnen til bedriftene. Gjennom SkatteFUNN, næringsph.d-ordningen og brukerstyrte forskningsprogrammer treffer de bedrifter på ulike nivåer. Det er ikke uvanlig at bedrifter etter flere år med støtte fra SkatteFUNN-ordningen, får i stand et nærings-ph.d.-prosjekt. Det gir videre en økt forskningsevne som gjør det relevant å søke på støtte til et forskningsprosjekt gjennom for eksempel Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). De brukerstyrte programmene i Norges forskningsråd er underfinansierte. Etter hvert som kostnadsnivået i Norge fortsetter å stige i forhold til våre konkurrentland blir omstilling, investering i ny teknologi, forskning, utvikling og innovasjon stadig viktigere. De brukerstyrte programmene i Norges forskningsråd gjør dette mulig. I 2011 kom det inn søknader på 1,7 milliarder kroner til en utlysning på 300 millioner kroner i BIA-programmet. I 2012 er det en større utlysning på 450 millioner kroner, men programmet må tilføres mer midler i statsbudsjettet for 2013, for å få til en tilsvarende eller større utlysing da. I evalueringen av de brukerstyrte programmene er det viktig å få et helhetsbilde av prosjektene. Et godt eksempel er et BIA-prosjekt på 10 millioner gjennomført av Plasto i Åndalsnes. De utviklet et nytt produkt gjennom prosjektet, som fortsatt ikke er i salg for det viste seg at markedet var ikke klar for det. Isolert sett så kan dette prosjektet klassifiseres som mislykket, for bedriften fikk ikke det produktet til markedet som de søkte BIA om støtte til. Likevel bidro forskningsprosjektet med kunnskap som har ført til en rekke andre nye produkter, som bedriften ikke hadde forutsett på forhånd. Disse produktene forventes å tilføre inntekter for Plasto på mellom 135 og 650 millioner kroner over ti år. Med andre ord vil skatten fra de økte inntektene betale tilbake utgiftene staten hadde på prosjektet og vel så det. I tillegg kan vi regne med ringvirkningene, sysselsettingen og verdiskaping og teknologispredning til både underleverandører og kunder. Det er i dette bildet de brukerstyrte programmene må evalueres. 6.13 KONKURRANSEEVNEN ER SVEKKET Norske rammebetingelser for industrivirksomhet er grovt sett litt svekket de siste årene. Skatter og avgifter er økt for industribedriftene og for aktive eiere, mens andre betingelser er forbedret. Mange utfordringer, som tiltak mot karbonlekkasje, er fortsatt uavklart. I andre land i Europa har flere land tatt grep for å styrke konkurranseevnen. Tiltak mot karbonlekkasje, økt satsning på forskning og infrastruktur, mer fleksible arbeidsmarked, effektivisering i offentlig sektor og skatteomlegginger er grep som flere land har gjennomført, i tillegg til kutt i offentlige utgifter og skatteøkninger for å redusere budsjettunderskuddene. Skatteøkningene i for eksempel Storbritannia Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 81
Page 1 and 2:
Konjunkturrapport Norsk INdustrI 20
Page 3:
Konjunkturrapport 2012 oslo, 6. feb
Page 6 and 7:
Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31: Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 39 and 40: 4. I euroens tegn Av gjesteskribent
Page 41: Hva vil skje med den norske kronen?
Page 47 and 48: 6. Utfordringene for konkurranseuts
Page 49 and 50: 6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST I løpe
Page 51 and 52: kommer gradvis, ikke kvartal for kv
Page 53 and 54: i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var
Page 55 and 56: at mange personer med lav formue (p
Page 57 and 58: Mill kr 900 800 700 600 500 400 300
Page 59 and 60: KildE: NHos samFERdsElsløFT FIGUR
Page 61 and 62: kapitalmarkedet. Dermed var statens
Page 63 and 64: Tettheten av ingeniører og sivilin
Page 65 and 66: gjennomføringsgraden dårlig. Mell
Page 67 and 68: 3000 2500 2000 1500 1000 500 Inntak
Page 69 and 70: næringslivet å få tak i denne ko
Page 71 and 72: 6.10 KARBONLEKKASJEN FRA EUROpA ØK
Page 73 and 74: av fabrikken i Straumsvik (ISAL), h
Page 75 and 76: Konkurransesituasjonen for oljeraff
Page 77 and 78: «Nordland utgjør 56 % av nærings
Page 79: voldsom vekst. Store olje- og gassf
Page 83 and 84: Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 me
Page 85 and 86: 7. Rammebetingelsene må endres for
Page 87 and 88: 7.2 BEDRIFTENE ØNSKER RAMMEBETINGE
Page 89 and 90: tilsvarende produksjonseffektivitet
Page 91 and 92: Norsk Industris konjunkturrappo
Page 93 and 94: Du har angitt en omsetning
Page 95 and 96: Norges Bank skriver i sin vurdering
Page 97 and 98: Helseth AS Hemnes Mek. Verksted AS
Page 100: Norsk industri er Norges framtid No
show all

Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?