Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 62 ! BEDRIFTSEKSEMpEL: Høy aktivitet og fortsatt satsing «Som en del av norsk maritim næring ser vi positivt på et høyt aktivitetsnivå på norsk sektor, med nye oljefunn og utnyttelse av marginale felt. Dette gir oss muligheter til å fortsette vår satsing på ny teknologi og skape mange arbeidsplasser. Vårt kreative teknologimiljø hevder seg meget godt i den internasjonale konkurransen i dag, men er helt avhengig av at vi klarer å beholde kompetansen på å anvende denne teknologien både i produksjonsfasen og i operasjonsfasen. Kompetanse på å anvende teknologien vi skaper er helt nødvendig for å kunne utvikle de beste løsningene i framtiden. Her står vi foran en stor utfordring i vårt samfunn som blir mer og mer fokusert på tjenesteyting. Politisk må vi få fram de positive sidene som norsk produksjonskompetanse i lag med operasjonskompetanse gir. Vår maritime næring høster nå av erfaringer vi skaffet oss gjennom generasjoner med læring fra operasjon på havet under alle forhold.» ROY REITE, KONSERNSJEF, STX OSV AS 6.9 ØKT BEHOV FOR INGENIØRER OG SIVILINGENIØRER Behovet for ingeniører og sivilingeniører Utviklingen de siste tiårene har vært at industrien har blitt stadig mer ingeniørtung. Dette har aksellerert de siste årene. I dag har over halvparten av de sysselsatte i medlemsmassen til Norsk Industri høyere utdanning. Brorparten av dem er ingeniører eller sivilingeniører. På 1990-tallet ville tallene sett helt annerledes ut. Denne generelle utviklingen i industrien, og særlig veksten i offshore leverandørindustri, har ført til større etterspørsel etter ingeniører og sivilingeniører. Flere av Norsk Industris medlemsbedrifter sier de kunne ansatt flere hundre sivilingeniører på dagen, om de hadde vært tilgjengelige. Etterspørselen har bygget seg opp over flere år, men stramheten i arbeidsmarkedet tiltar for hvert år som går med stor avstand mellom antallet sivilingeniører som uteksamineres og antallet sivilingeniører som trengs. Mange ingeniører og sivilingeniører importeres fra utlandet, men det dekker bare en brøkdel av behovet. Det rekrutteres fra Trollhättan, etter nedgangen i bilindustrien, og NASA, etter nedleggelsen av romfergeprogrammet, men også fra Sør- og Øst-Europa der ledigheten er stor. Dette utgjør likevel bare en midlertidig og begrenset lindring av et stadig voksende problem. Mangelen på ingeniørkompetanse i Norge er nå såpass kritisk at det begynner å utgjøre et kapasitetsproblem for industrien. Norsk Industri frykter at oppdrag som kunne vært gjort i Norge vil bli satt til utlandet fordi vi mangler ingeniørkapasitet. Bedrifter har færre ansatte enn de ville hatt hvis kompetansen hadde vært tilgjengelig, og offentlig sektor støvsuges for ingeniørkompetanse. SSB har de siste 20 årene gitt ut beregninger på at behovet for ingeniører på sikt vil falle. Beregningene har slått feil hver gang, og dagens framskrivinger vil heller ikke slå til. Utviklingen i næringslivet er så entydig at det er ingen som helst tvil om at behovet for ingeniører og sivilingeniører i framtiden vil være større enn i dag. Det vil det også være om 10, 20 og 30 år. Flere faktorer peker på dette. Offshore leverandørindustri har et voksende marked her hjemme, med både flere funn og mer teknologisk krevende områder. Samtidig som verden er i ferd med å gå tom for «easy oil» blir norsk offshore-kompetanse stadig mer etterspurt internasjonalt. Denne kompetansen er også etterspurt utenfor petroleumsnæringen. Det raskt voksende markedet i Europa på offshore vindkraft fører også til flere oppdrag og behov for ingeniørkapasitet. Påstanden om at ingeniørmangelen er konjunkturavhengig er avlegs. Industrien hadde ingeniørmangel gjennom hele finanskrisen og offentlig sektor har fortsatt ikke fått erstattet den ingeniørkompetansen de mistet til privat næringsliv gjennom høykonjunkturen på begynnelsen av 2000-tallet.
Tettheten av ingeniører og sivilingeniører i industrien er en permanent og eskalerende endring. Stadig færre bedrifter driver masseproduksjon av standardisert hyllevare. Dagens industribedrifter i Norge er avanserte og produserer høyteknologiske, tilpassede og varierte produkter. De er også svært tilpasningsdyktige med høy endringskompetanse. Særlig sivilingeniører gir bedriften muligheter til å finne nye løsninger i et skiftende og krevende internasjonalt marked. Eksportbedrifter er ikke bare avhengige av å være best i verden i dag, men må samtidig finne nye løsninger for også å kunne være det i morgen. Ingeniørkompetanse er en forutsetning for å få dette til. Dette er en varig endring. Industrien i Norge kommer ikke til å bli mindre høyteknologisk og det internasjonale markedet kommer ikke til å bli mindre krevende. Tvert imot, industrien vil fortsette å endre seg i høyt tempo. Noen vil trappe ned og kanskje forsvinne, mens andre, som Kleven Maritime, henter skrogproduksjonen hjem til Norge. Fordi det kan gjøres mer effektivt i Norge, hvis en har den riktige kompetansen. Store satsinger fra ulike bransjer vil også kreve økt ingeniørkompetanse. Statoil melder at de øker sitt allerede betydelige forsknings- og utviklingsbudsjett med over én fjerdedel til 2,8 milliarder kroner i 2012. Økte råvarepriser og store mineralfunn i Norge gjør at bergindustrien vil ha betydelig vekst i kommende år (les mer om mineralindustrien i faktaboks senere i kapittelet). I tillegg er det et politisk mål at det skal satses tungt på ny fornybar energi i Norge. Alt dette krever økt ingeniørkompetanse. Ingeniørbehovet i Norge vil være permanent høyt og voksende. Beregning av mangelen Til tross for at det uten tvil er stor ingeniørmangel, er det vanskelig å sette et eksakt tall på behovet. Ulike undersøkelser gir ulike tall. NAVs bedriftsundersøkelse for høsten 2011 angir en mangel på 16 000 ingeniører og IKT-arbeidere for hele arbeidslivet. Dette er dobbelt så mange som samme undersøkelse indikerte høsten 2010. Norsk Industri fokuserer i denne rapporten på behovet til industrien isolert sett. NAVs bedriftsundersøkelse NAVs bedriftsundersøkelse for høsten 2011 er basert på svar fra seks spørsmål fra 2 100 bedrifter. Den undersøker arbeidskraftbehovet for ulike sektorer og ulike typer kompetanse. Den mest alvorlige mangelen på arbeidskraft klassifiseres som den der bedrifter har så store problemer med å rekruttere, at de har færre ansatte enn de ønsker. Med denne alvorligste klassifiseringen beregner NAV at det mangler 16 000 innen ingeniør- og IKT-fag. Disse fordeles på ca 5 000 ingeniører og sivilingeniører i bygg og anlegg og 5 500 ingeniører og sivilingeniører i industrien. Resten er mangelen av ingeniører og IKT-fag innen alle andre sektorer. Norsk Industris undersøkelse Norsk Industris konjunkturundersøkelse viser at tallene fra NAV er svært konservative i sine beregninger. En konservativ beregning av svarene fra vår undersøkelse viser et behov for ca 4 000 ingeniører og sivilingeniører i medlemsbedriftene våre. Medlemsbedriftene i Norsk Industri er fastlandsindustrien, utenom næringsmiddelindustrien. Dvs. at ingeniørbehovene til oljeselskapene, byggenæringen, næringsmiddelindustrien, energiselskapene og offentlig sektor ikke er med i beregningen. Det er heller ikke de i underkant av 30 prosent av fastlandsindustrien som ikke er medlem i Norsk Industri. Hvis vi tar med den delen av industrien blir behovet på ca 6 000, bare for fastlandsindustrien. Altså større enn NAVundersøkelsen viser av mangel på både ingeniører og sivilingeniører for næringsmiddelindustrien, oljeindustrien og fastlandsindustrien til sammen. Uavhengig av denne beregningen er det verd å ta med at flere enkeltbedrifter i media melder at de trenger flere hundre sivilingeniører. De ansetter så mange de får tak i. Undersøkelsen til Norsk Industri tar som utgangspunkt andelen sivilingeniører som arbeider i bedriftene i dag, og tar ikke høyde for den klare utviklingen at andelen sivilingeniører i bedriftene stadig øker. Dette må derfor sees på som et veldig konservativt tall. Det bredere behovet I et mer langsiktig perspektiv må vi ta med underrapporteringen i behovet for sivilingeniører. Den Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 63
Page 1 and 2:
Konjunkturrapport Norsk INdustrI 20
Page 3:
Konjunkturrapport 2012 oslo, 6. feb
Page 6 and 7:
Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
Page 12 and 13: Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 39 and 40: 4. I euroens tegn Av gjesteskribent
Page 41: Hva vil skje med den norske kronen?
Page 47 and 48: 6. Utfordringene for konkurranseuts
Page 49 and 50: 6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST I løpe
Page 51 and 52: kommer gradvis, ikke kvartal for kv
Page 53 and 54: i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var
Page 55 and 56: at mange personer med lav formue (p
Page 57 and 58: Mill kr 900 800 700 600 500 400 300
Page 59 and 60: KildE: NHos samFERdsElsløFT FIGUR
Page 61: kapitalmarkedet. Dermed var statens
Page 65 and 66: gjennomføringsgraden dårlig. Mell
Page 67 and 68: 3000 2500 2000 1500 1000 500 Inntak
Page 69 and 70: næringslivet å få tak i denne ko
Page 71 and 72: 6.10 KARBONLEKKASJEN FRA EUROpA ØK
Page 73 and 74: av fabrikken i Straumsvik (ISAL), h
Page 75 and 76: Konkurransesituasjonen for oljeraff
Page 77 and 78: «Nordland utgjør 56 % av nærings
Page 79 and 80: voldsom vekst. Store olje- og gassf
Page 81 and 82: som må måles etter innovasjon. Sl
Page 83 and 84: Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 me
Page 85 and 86: 7. Rammebetingelsene må endres for
Page 87 and 88: 7.2 BEDRIFTENE ØNSKER RAMMEBETINGE
Page 89 and 90: tilsvarende produksjonseffektivitet
Page 91 and 92: Norsk Industris konjunkturrappo
Page 93 and 94: Du har angitt en omsetning
Page 95 and 96: Norges Bank skriver i sin vurdering
Page 97 and 98: Helseth AS Hemnes Mek. Verksted AS
Page 100: Norsk industri er Norges framtid No
show all

Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?