Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var effektiv skatt
i Sverige 20,9 prosent ifølge Skatte- og avgiftsproposisjonen
(2011-12), tabell 2.1. Forskjellen
i profilen for skattebetaling for en lønnsom
fabrikkinvestering i Norge og Sverige er framstilt
i figur 6.5.
Svenske bedrifter betaler mye skatt når fabrikken
er nedskrevet på slutten av levetiden, mens
norske industribedrifter betaler forholdvis mer i
skatt de første årene. (De oransje og blå feltene
i figuren.) Nåverdien av skatten, som er svært
viktig for lønnsomhet i en investering, blir
lavere i Sverige, selv om staten får den samme
skatteinntekten. De svenske skattereglene er mer
industrivennlige enn de norske og gjør svenske
investeringer mer lønnsomme. For bedrifter som
er i direkte konkurranse med Sverige er dette en
konkurranseulempe.
I løpet av 2012 regner vi med at en tilsvarende
sak om avskrivningsregler på Mongstad blir bragt
inn for rettssystemet da skattemyndighetene
hevder at nesten alt produksjonsutstyr i bedriften
må ansees som «anlegg». I Sverige er det tre
oljeraffinerier, og produksjonsutstyret ved disse
raffineriene avskrives med 30 prosent årlig, i
Norge ønsker skattemyndighetene fire prosent
avskrivning av alt produksjonsutstyr ved et
oljeraffineri.
Økt eiendomsskatt på maskiner og
produksjonsmessig utstyr
Norsk Industri og NHO har brukt mye tid i
2010/2011 på bistand til bedrifter som har fått
beskjed fra sine respektive kommuner om at det er
utskrevet nytt takstgrunnlag for eiendomsskatt,
og at bedriften må betale vesentlig mer i skatt
til kommunen. Bedriftenes utfordringer knyttet
til et svært gammelt regelverk for innkreving av
eiendomsskatt er:
• Maskiner er inntatt i taksten på lik linje med
fast eiendom. Logikken bak eiendomsskatten er
at skatten skal være på fast eiendom, bygg, tomter
osv. I tillegg er det mulig å legge eiendomsskatt
på stedbundne maskiner som vannkraftverk og
ilandføringsanlegg for petroleum. Andre maskiner
som kan flyttes uten at de taper produksjonsevne
skal ikke skattlegges med eiendomsskatt, dvs
produksjonsmaskineri som i prinsippet kan flyttes
til Majorstuen og settes i produksjon der, skal ikke
ilegges eiendomsskatt. Men loven er gammel og
uklar og rettsvesenet har åpnet for at større maskininvesteringer
kan innlemmes i fast eiendom.
Dette er ulogisk med tanke på at kun maskiner
som er stedbundne skal skattlegges. Men kommuner,
som trenger skatteinntekter, har vært
bedre lobbyister enn næringsinteressene. I tillegg
er virkeligheten til noen bedrifter endret.
Økt globalisering, hurtigere utskifting av
teknologi og enklere kommunikasjon gjør at alle
industrimaskiner i Norge er flyttbare. Det finnes
flere eksempler de siste årene på at hele, større
industrianlegg er skrudd fra hverandre og flyttet:
Gipsplatefabrikk fra Kypros til Norge, oljeraffineri
solgt stykkevis til flere land, papirmaskin til
Brasil og kjemisk fabrikk til Frankrike. Loven og
rettspraksis gir anledning til å skattlegge fabrikkene,
til tross for at de faktisk er flyttbare på kort
tid og til en relativt lav kostnad.
• Takstene for industrieiendommene stiger,
og særlig ille blir det hvis takstene for større
industrimaskiner øker uten at de har forbedret
lønnsomheten. Verdien av fast eiendom i Norge
har imidlertid økt, og da er det lett for kommunene
å tro at det samme er tilfelle for større
industrimaskiner. Ofte er faktum at de større
industrimaskinene har redusert sin bedriftsøkonomiske
verdi. En større papirfabrikk i Norge
betaler for eksempel syv millioner kroner i
eiendomsskatt basert på en takst for flere år siden.
I dag er den bedriftsøkonomiske verdien lav, selv
om den teoretiske gjenanskaffelseskostnaden er
høy.
• Skatt på eiendom på steder i distrikts-Norge
der det ikke er noen markedspris for industrilokaler
eller annen næringseiendom. Kommunene
bruker da takst på produksjonslokalene ut fra
dagens kostnad ved å sette opp bygget (gjenanskaffelseskostnad).
Taksten blir da langt over
markedsverdi, og det er ikke sannsynlig at noen i
dag ville bygget slike industrilokaler med dagens
kostnadsnivå.
Finansdepartementet har lovet en gjennomgang
av eiendomsskatten, og det er svært viktig at
Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012
53