Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 50 ! BEDRIFTSEKSEMpEL: De beste tjenestene til de beste prisene «Nor Tekstil er markedsleder i vaskerimarkedet i Norge. Vi leverer tekstiltjenester hovedsakelig til bedriftskundemarkedet i Norge. Nor Tekstils største kunder er hoteller, sykehus, sykehjem, industribedrifter, samt handels- og servicebedrifter. Til disse kjøper vi inn alt de trenger av sengetøy, arbeidstøy, matter og mopper, og sørger for at kundene får den mengde rene tekstiler de trenger for sin virksomhet. Markedets etterspørsel avledes av innenlands aktivitet. For år 2012 forventer vi at konkurranseutsatt industri vil redusere sin aktivitet ytterligere. Videre kan den globale økonomiske krisen påvirke reiselivssektoren i Norge. En reduksjon i antall overnattinger på norske hotell slår direkte ut på vår aktivitet. Utover dette ser vi tendenser til at offentlig sektor insourcer vaskeritjenestene. Helseforetak og kommuner bruker skattepengene til å bygge vaskerier. Vi mener at offentlig sektor i tider med usikkerhet og fallende aktivitet burde kjøpe sine vaskeritjenester i det private markedet og på denne måten bidra til å stimulere markedets volum. Helseforetakene og kommunen kan da også få de beste tjenestene til markedets beste priser. For 2012 ønsker vi at politikerne utligner merverdiavgiftsreglene som gir offentlige vaskerier 25 prosent konkurransefordel relatert til de private vaskeriene. Dette må gjøres enten ved at private vaskerier får vaske merverdigavgiftsfritt til sykehusene slik de offentlige vaskeriene gjør, eller ved at helseforetakene får refusjon fra inngående merverdiavgift på vaskeritjenester. Begge disse metodene vil utligne konkurransevridningen som er i dag.» LEIF GUNNAR BELSVIK ADM. DIR., NOR TEKSTIL AS nedgangsperiode vil det bli behov for kapital til å gjøre investeringer. I så måte er det viktig å kunne få tilgang på lån fra banker.» «Avskrivningssatser – bedriftene trenger denne bufferen. Fleksible arbeidstidsordninger – tidene har forandret seg. Skattepolitikk med hensyn til fordeling til kommunene, den må være slik at kommunene tjener på å legge forhold til rette for et rikt og aktivt næringsliv.» «Bedre støtteordninger til utviklingsprosjekter med «såkornkapital» og investeringsstøtte til piloter. Redusere skattenivået. Ref. formuesskatt. Framkommelige og effektive veisystemer.» «Lavere skatt på utbytte. Død over dobbeltbeskatning.» Etter at innfasingen av oljeinntektene for alvor satte i gang for ca ti år siden, pengepolitikken ble lagt om og handlingsregelen innført, har Norge opplevd en årlig merlønnskost-utvikling i forhold til konkurrentlandene. Merlønnsutviklingen har tiltatt gjennom perioden, jf. figur 6.4. I Finanskomiteens innstilling til Stortinget nr 229 (2000-2001) står det: «Flertallet [alle unntatt FrP og SV] mener derfor at en økning i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen i resten av økonomien. Komiteen vil peke på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi.» Vi konstaterer dermed at begge utviklingstrekkene har gått i feil retning for internasjonalt konkurranseutsatt industri. Løftene og prognosene fra begynnelsen av 2000-tallet har vist seg ikke å holde mål. Vi har fått en betydelig merlønnsutvikling, på tross av at Norge formelt har holdt seg til fireprosents-målet i handlingsregelen. Det materielle innholdet i oljepengebruken har endret seg fra det opprinnelige formålet til mest fokus på velferdsutvikling. Da bør det ikke overraske noen at det blir krevende å videreutvikle industrien med basis i Norge. Virkningen av særnorsk lønnsøkning og annerledes oljepengebruk
kommer gradvis, ikke kvartal for kvartal, men over tid. Det er derfor en villet politikk vi nå ser konturene av. 6.3 FINANSMARKEDENE Bankene I vårt utvalg rapporterer de fleste industribedriftene at de merker lite til endringer fra bankforbindelsen. Et betydelig mindretall merker innstramminger i form av: • Økte renter • Strengere krav til egenkapital/sikkerhet • Kortere nedbetaling av lån • Kunder vil ha lenger kredittid • Kunder krever bankgarantier • Leverandører krever tilleggssikkerhet • Man går flere runder med banken enn før • Bedriftenes kunder har problemer med finansiering For tiden er nok det største finansieringsproblemet for norsk industri at det pågår en bankkrise i euro-området. Det er det ingen tvil om. EU har de siste årene iverksatt en rekke nye lover og reguleringer av banksektoren for å unngå reprise av bankkrisen fra 2008-2009. Men nå er det dårlige tider. Innen utgangen av juni må Europas banker oppfylle kravet om kjernekapital på minst ni prosent, noe som ble vedtatt i EU i oktober i fjor. Dette innebærer at de samme bankene må skaffe ytterligere 110 milliarder euro i ny egenkapital for sin forretningsdrift. Dette er egenkapital som for de fleste er svært vanskelig og svært dyrt å få låne. Bankene svarer, som i 2008-2009, med å bygge ned balansen. I tillegg har myndighetenes økte krav til langsiktig finansiering av bankenes utlån gjort at bankene må hente inn mer langsiktig dyr finansiering i lånemarkedet. Dette har presset opp marginen bankene må betale på slike innlån. Aktivitetsnivået i Europa, som allerede er fallende pga. høy ledighet og alle politiske innstramminger, faller derfor ytterligere. Dette rammer mange av norsk industris europeiske kunder, noe som bekreftes av norske industriledere. Smitten til norsk bankvesen er åpenbar, som for noen år siden, men omfanget er foreløpig begrenset. Norske banker strammet inn på sin kredittpraksis overfor norsk næringsliv i fjerde kvartal 2011, og varsler at innstrammingen videreføres (uten å tilta) i første kvartal 2012. Euro-områdets framtid er skjør, og muligheten for at norske banker rammes vesentlig hardere enn i dag er fortsatt klart til stede. Om bankkrisen skulle bre seg til Norge i løpet av få måneder, vil det i så fall påvirke alle anslag i vår rapport. Vi har teknisk forutsatt at euro-smitten ikke blir verre enn hva vi konstaterer per januar 2012. Hva som bør gjøres hvis situasjonen ikke kommer under kontroll er omtalt i kapittel 7.1. Eksportfinansiering Tilbudet om eksportfinansieringslån var et problem i 2008, og på det tidspunktet måtte staten bidra. Problemstillingen dukket opp igjen høsten 2010, ettersom det viste seg at Eksportfinans ASA (som da forvaltet tilbudet om eksportfinansiering) ble underlagt et EU-regelverk som medførte sterke begrensninger mht. større kunder. Etter hvert fikk Eksportfinans problemer i lånemarkedet. Etter mye om og men endte det opp med at Regjeringen fra 1. juli 2012 etablerer et statlig organ som fra da av tar over Eksportfinans' portefølje fra og med november 2011. Fram til 1. juli 2012 vil Eksportfinans håndtere kundene som før. Et kompetent interimstyre er oppnevnt og arbeider for framdrift i oppbyggingen av det nye, statlige organet, slik at kundene skal oppleve en sømløs overgang fra sommeren av. Parallelt avklares bl.a. selskapsform, vedtekter, oppbygging av organisasjonen og rentetilbudet. Ettersom det nye organet nå skal finansieres av statskassen, og ikke i markedet, blir begrepet «markedsrente» annerledes og dette må tilpasses EU/EØS-regelverk for statsstøtte. Her pågår en sammenligning med hva sammenlignbare EU-land gjør for tiden. 6.4 SKATTENE HAR ØKT Økt skatt for aluminiumsverkene I flere år har noen større bedrifter vært uenig med Sentralskattekontoret for storbedrifter om skatten på produksjonsmidler, som ikke er maskiner. Striden gjelder avskrivningssats, og grunnlaget er at skattemyndighetene mener disse driftsmidlene har lenger levetid enn det Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 51
Page 1 and 2: Konjunkturrapport Norsk INdustrI 20
Page 3: Konjunkturrapport 2012 oslo, 6. feb
Page 6 and 7: Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 39 and 40: 4. I euroens tegn Av gjesteskribent
Page 41: Hva vil skje med den norske kronen?
Page 47 and 48: 6. Utfordringene for konkurranseuts
Page 49: 6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST I løpe
Page 53 and 54: i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var
Page 55 and 56: at mange personer med lav formue (p
Page 57 and 58: Mill kr 900 800 700 600 500 400 300
Page 59 and 60: KildE: NHos samFERdsElsløFT FIGUR
Page 61 and 62: kapitalmarkedet. Dermed var statens
Page 63 and 64: Tettheten av ingeniører og sivilin
Page 65 and 66: gjennomføringsgraden dårlig. Mell
Page 67 and 68: 3000 2500 2000 1500 1000 500 Inntak
Page 69 and 70: næringslivet å få tak i denne ko
Page 71 and 72: 6.10 KARBONLEKKASJEN FRA EUROpA ØK
Page 73 and 74: av fabrikken i Straumsvik (ISAL), h
Page 75 and 76: Konkurransesituasjonen for oljeraff
Page 77 and 78: «Nordland utgjør 56 % av nærings
Page 79 and 80: voldsom vekst. Store olje- og gassf
Page 81 and 82: som må måles etter innovasjon. Sl
Page 83 and 84: Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 me
Page 85 and 86: 7. Rammebetingelsene må endres for
Page 87 and 88: 7.2 BEDRIFTENE ØNSKER RAMMEBETINGE
Page 89 and 90: tilsvarende produksjonseffektivitet
Page 91 and 92: Norsk Industris konjunkturrappo
Page 93 and 94: Du har angitt en omsetning
Page 95 and 96: Norges Bank skriver i sin vurdering
Page 97 and 98: Helseth AS Hemnes Mek. Verksted AS
Page 100:
Norsk industri er Norges framtid No
show all

Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?