Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST
I løpet av ti år har reallønnen i Norge steget med
over 30 prosent. I våre konkurrentland i Europa
er reallønnen gjennomsnittlig uforandret, mens
den er redusert i USA. Dette er den hverdagsutfordringen
flest bedriftsledere står overfor.
Hvordan blir en norsk bedrift mer konkurransedyktig
til tross for at reallønnen fortsetter å
øke i årene framover, sammen en sterk krone?
Svarene fra den alminnelige bedriftsleder er
følgende:
«1. Fornuftige, begrensede og forutsigbare miljøavgifter.
2. Krafttiltak på utbygging av vei og
jernbane.»
«Skattenivå på bedrifter, avskrivingssatser, formuesskatt,
langsiktig og god næringspolitikk for eksportbedrifter
i landbasert næring.»
«Hindre handelshindringer mellom land slik at
det blir like konkurranseforhold. Senke offentlige
avgifter/skatter.»
«Tilgang på arbeidskraft – også fra utlandet – må
bedres.»
«Vi er en familiebedrift, og hovedkonkurrentene våre
er multinasjonale selskaper. Det haster å få forståelse
for ulempen med formuesbeskatningen, som påfører
oss en ekstra kostnad ved starten av hvert år.»
«Bli kvitt formuesskatten. Noe av det verste med den
er at den favoriserer utenlandske eiere.»
«At CO 2 -komponenten fjernes fra norsk kraftpris
slik EU gir åpning for. Unngå en særnorsk håndtering
av utslippskutt av CO 2 . Styrking av samferdselsbevilgningen
E6.»
«Lønns- og kostnadsutviklingen blir en stadig større
og tyngre utfordring for industrien i Norge. Ære
være at det går godt i oljebransjen. Likevel påvirker
lønns- og kostnadsutviklingen i nevnte bransje
annen industri mye negativt. Norsk Industri må,
i samråd med andre (NHO og LO), jobbe aktivt
opp mot politikerne slik at rammebetingelser for
næringslivet ivaretas på en best mulig måte, og slik
at ikke avstanden mellom Norge og andre europeiske
land ikke blir større enn den er per des. 2011.»
«Vår bedrift er konjunkturutsatt og i så måte avhengig
av etterspørsel fra utlandet. Ved en langvarig
Relative lønnskostnader
Anslag i Nasjonalbudsjettet 2003 og faktisk utvikling, prosentvis endring fra 2001
FIGUR 6.4: Beregningene fra nasjonalbudsjettet i 2003 indikerte en mye mindre økning i lønnsutviklingen enn det
som er fasiten en del år senere. Tilsvarende skulle meroljepengebruken brukes til infrastruktur, næringsrettet FoU og
vekstfremmende skattereduksjoner. Fasiten i ettertid er at dette ble fulgt opp de første årene, og så har disse løftene
kommet stadig mer i bakgrunnen. KildE: NoRgE BaNK, åRsTalEN 2011
Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012
49