Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 40 mange andre valg enn å gjøre som Angela sier, er Storbritannia mye mer kritisk. Ikke vil de være med på hennes nye finanspakt for EU, og i tillegg kritiserer statsminister Cameron Tyskland for ikke å støtte innføringen av euro-obligasjoner. Men tyskerne spiller ballen tilbake, og svarer at krisen i eurosonen er en tillitskrise. Den eneste måten tilliten kan bli gjenopprettet på, er gjennom kutt i statsgjelden og budsjettdisiplin. Synet på hvor EU og euroen går spriker formidabelt. På den ene siden har vi optimistene som mener at nasjonalstatene i Europas krig mot finansmarkedene sakte men sikkert vil bli vunnet. Det har vært en lang kamp, men de nødvendige endringene i økonomisk politikk vil smått om senn kommet på plass, og moralen hos generalene er god. Innstramninger og strukturreformer må til; men de er på vei, og finansiell disiplin er det som skal til for å bringe EU på fote igjen. Euroen vil bestå – med eller uten Hellas – men hva som skjer med Hellas er mer å regne som en kamp på en relativ perifer flanke enn som noe som kan velte euroen. De samme meningsytrerne mener også at EUs dalende popularitet ikke er reell. Den dagen den jevne EU-borger våkner opp og skjønner hvilke friheter og muligheter som står på spill dersom det europeiske prosjektet faller sammen, vil de gi sin utvetydige støtte. På den andre siden har vi dem som er mye mer pessimistiske til utsiktene for EU, og særlig for eurosonen. De mener at euro-landenes problemer ikke løses ved at de alle blir som tyskerne. En hovedinnvending er at den tyske oppskriften for kriseløsning fokuserer for mye på sparing og for lite på økonomisk stimulans og infrastrukturinvesteringer som kan gi basis for sysselsetting og vekst. Veien ut av gjeldskrisen – argumenterer de – går via vekst og økte skatteinntekter – som igjen gir mindre underskudd og gjeld. Imidlertid øyner de lite håp for at deres syn vil bli hørt. Som resultat frykter de at Europa sparer seg til fant. Blant dem som spår både eurokollaps og Vestens fall er den kjente økonomiprofessoren Niall Ferguson ved Harvard University. Han peker på at både Roma og Athen, den vestlige sivilisasjonens vugge, ikke bare sliter med økonomiske problemer men også med politiske strukturproblemer. Men sett i et historisk lys, er det kanskje nettopp passende at slutten på Vestens dominans nettopp har begynt akkurat her. Denne «trosretningen» er av den oppfatningen at eurokrisen løses ikke med (kun) disiplin, men med store overføringer fra nord til syd. De forfekter det samme synet som svært mange av verdens ledende økonomer argumenterte hardt for da euroen ble innført; en valutaunion krever de europeisk forente stater, og det betyr fiskal føderalisme, med andre ord, overføringer fra de til en hver tid rikeste til de til en hver tid fattigste regionene. Problemet er bare at noen grove regnestykker viser at det overføringsregimet som i dag må til, gjerne vil koste Tyskland åtte prosent av deres bruttonasjonalprodukt. Det skal ikke så mye til for å gjette, at dette ikke akkurat er en vinnersak hos tyske velgere. Hva betyr det for oss? Hva betyr alt dette – for norsk industri? Det betyr for det første at usikkerheten rundt hvor euro-området og EU går er svært stor. Det betyr at også usikkerheten knyttet til etterspørselsutviklingen i vårt viktigste marked er svært stor. Landene i nord er de viktigste eksportdestinasjonene for oss, og har enn så lenge hatt en mye bedre utvikling enn dem i sør. Men ikke desto mindre beror også deres næringsliv på hvordan resten av EU utvikler seg, da det er her deres viktigste eksportmarked ligger. De eksporterer mer til de fremvoksende økonomiene enn sine kolleger i syd, men er fortsatt svært avhengige av utviklingen i det indre markedet. Dagens økonomiske politikk i EU vil videre kreve kostnadskutt i alle sektorer. Under- skuddslandene i eurosonen kan ikke devaluere gjennom sin valuta, og trenger derfor intern devaluering i stedet. Det betyr lønnsfrys eller lønnskutt. I annerledeslandet Norge er situasjonen en ganske annen. Selv en moderat lønnsvekst kan synes utopisk hos oss. Det blir ingen premie til dem som gjetter at vår konkurranseevne overfor utlandet vil forverre seg ytterligere i året som kommer. Men norsk konkurranseevne handler ikke bare om lønn, men også om valutakurs, og sist, men ikke minst, om produktivitet.
Hva vil skje med den norske kronen? Summen av globale og europeiske forhold gjør at det er vanskelig å se for seg andre scenarier enn kronestyrking i forhold til våre viktigste handelspartnere. Eurosonen trenger lav rente og lavere valutakurs for å gi konkurranseevne til landene i syd. I tillegg kommer at en viktig del av kriseløsningen er en sterk økning av pengemengden for å sikre likviditet i bankene og for å presse renten ned. Resultatet kan vanskelig bli noe annet enn en svakere euro. Dersom valutaunionen bryter fullstendig sammen, kan bildet bli mer nyansert, men sannsynligheten for at det skjer i 2012 er liten. Hellas kan komme til å forlate euroen, men noen kollaps for euroen som sådan er det ikke så mange som tror på – i alle fall ikke på kort sikt. Produktiviteten i norsk næringsliv og økonomien for øvrig har de siste ti årene i snitt ligget på nivå med produktiviteten hos våre handelspartnere. Og til tross for betydelig svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen det siste tiåret, har lønnsomheten i norsk industri – absolutt og sett i forhold til EU – bedret seg. Men det er viktig å være klar over at den positive utviklingen i produktivitet og lønnsomhet i stor grad knytter seg til de økte prisene på norsk eksport. Norge har vært en vinner i en globalisert verden. Kina og de andre fremvoksende økonomiene etterspør det vi produserer, mens de selger de varene vi gjerne importerer – enten som ferdigvarer eller som innsatsvarer til industrien. Dette har resultert i at prisene på vår eksport har gått opp, samtidig som vi har betalt mindre for det vi importerer. Vi har tjent stort på globaliseringens siste fase. Ingen er immune Ingen er immune mot uroen i Europa – verken Norge eller Asia. Alt henger sammen med alt, og både Norge og de fremvoksende økonomiene i Asia og Latin-Amerika vil merke det dersom EU ikke kommer seg på fote igjen. Spørsmålet er hvor avhengige de nye økonomiene etter hvert er av EU, og i hvilken grad norsk industri kan skifte sin eksport ut av Europa og mot disse. Til tross for at EU er vår viktigste handelspartner, har det skjedd en gradvis vridning av norsk eksport mot øst og sør over de siste ti årene. Dette gjør oss åpenbart bedre rustet mot en eurokrise. Nye muligheter Men en krise gir alltid muligheter. Norsk økonomi har høstet betydelige gevinster av arbeidsinnvandring fra EU hvor majoriteten av alle arbeidsinnvandrere har kommet fra siden 2004. Innvandringen har bidratt til økt aktivitet og lønnsomhet i næringslivet og redusert lønns- og kostnadspress. Dette har bidratt til økt sysselsetting blant nordmenn og til å videreutvikle produksjon i Norge som ellers ville risikert å bli flagget ut – samtidig som arbeidsløsheten har vært på et nær sagt minimum. Krisen i de sørlige eurolandene gjør at vi nå opplever økt pågang i arbeidsmarkedet, ikke bare fra det tidligere Øst-Europa, men også fra velkvalifiserte sør-europeere. Det er om ikke annet også noe å glede seg over! Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 41
Page 1 and 2: Konjunkturrapport Norsk INdustrI 20
Page 3: Konjunkturrapport 2012 oslo, 6. feb
Page 6 and 7: Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 39: 4. I euroens tegn Av gjesteskribent
Page 47 and 48: 6. Utfordringene for konkurranseuts
Page 49 and 50: 6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST I løpe
Page 51 and 52: kommer gradvis, ikke kvartal for kv
Page 53 and 54: i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var
Page 55 and 56: at mange personer med lav formue (p
Page 57 and 58: Mill kr 900 800 700 600 500 400 300
Page 59 and 60: KildE: NHos samFERdsElsløFT FIGUR
Page 61 and 62: kapitalmarkedet. Dermed var statens
Page 63 and 64: Tettheten av ingeniører og sivilin
Page 65 and 66: gjennomføringsgraden dårlig. Mell
Page 67 and 68: 3000 2500 2000 1500 1000 500 Inntak
Page 69 and 70: næringslivet å få tak i denne ko
Page 71 and 72: 6.10 KARBONLEKKASJEN FRA EUROpA ØK
Page 73 and 74: av fabrikken i Straumsvik (ISAL), h
Page 75 and 76: Konkurransesituasjonen for oljeraff
Page 77 and 78: «Nordland utgjør 56 % av nærings
Page 79 and 80: voldsom vekst. Store olje- og gassf
Page 81 and 82: som må måles etter innovasjon. Sl
Page 83 and 84: Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 me
Page 85 and 86: 7. Rammebetingelsene må endres for
Page 87 and 88: 7.2 BEDRIFTENE ØNSKER RAMMEBETINGE
Page 89 and 90: tilsvarende produksjonseffektivitet
Page 91 and 92:
Norsk Industris konjunkturrappo
Page 93 and 94:
Du har angitt en omsetning
Page 95 and 96:
Norges Bank skriver i sin vurdering
Page 97 and 98:
Helseth AS Hemnes Mek. Verksted AS
Page 100:
Norsk industri er Norges framtid No
show all

Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?