Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 36 Det er store forventninger til at mange land vil fornye sin energiforsyning i årene framover. Eurokrisen har gitt et tilbakeslag for fornybar ! Fornybar energi er vanskelig å bygge ut i land som subsidierer fossil brensel Very high subsidy (> 50 %) High subsidy (20-50 %) Subsidy (< 20-50 %) FIGUR 3.5: Subsidier til fossil brensel hindrer utbygging av fornybar energi. KILDE: IEA, WORLD ENERGY OUTLOOK 2010 BEDRIFTSEKSEMPEL: Ingen planer om å nedbemanne «Vi har ingen planer om å nedbemanne. Kongsberg Gruppen er internasjonal, kunnskapsbasert og høyteknologisk. Mye av vår virksomhet og vårt salg skjer utenfor Norge, men vi budsjetterer også med fortsatt vekst her hjemme i 2012. Jeg tror jeg snakker på vegne av flere når jeg sier at industriens største utfordring, er å få fram det tilstrekkelige antall godt utdannede ingeniører for framtiden. Det norske samfunn – og eksportindustrien – trenger flere unge som satser på teknologi og realfag. Vi må oppmuntre de unge til å ta slike yrkesvalg, og her har både industrien og det offentlige et ansvar.» WALTER QVAM KONSERNSJEF, KONGSBERG GRUPPEN energi i Europa pga. lavere etterspørsel og kutt i subsidieordninger i flere land. På lang sikt forventes det en mer positiv utvikling i nesten alle fornybarmarkedene. I det mest optimistiske scenariet, som ble utarbeidet av IEA i 2010, vil alle verdensdelene, unntatt Kina (egen verdensdel i beregningene) ha 50 prosent av energiforsyningen fra fornybare kilder i 2050. Sør-Amerika vil ha en fornybarandel på 81 prosent og Afrika en andel på 87 prosent. Også i «baseline»scenariet vil fornybarandelen øke betydelig, selv om konvensjonell kullkraft da vil være viktigste energikilde, se figur 3.6. 3.2 NORSK TEKNOLOGI- UTVIKLING 2012 Norske bedrifter kan være med å levere gode løsninger innen både petroleum og fornybar energi. I mange tilfeller er det den samme bedriften som er leverandør av begge produkter, og innovasjonene utvikles i felles forskningsavdeling. Men det krever en mer markant satsing på forskning enn stillstanden i 2011 og 2012. Olje- og energidepartementet lovet i 2005 at de skulle øke bidraget til petroleumsforskningen til 500 millioner kroner i 2010. Fasiten ble halvparten (248,5 millioner kroner), og med kutt de siste årene.
I IEAs mest offensive scenario vil fornybar energi være viktigst globalt fra 2050 FIGUR 3.6: Fram mot 2050 antar IEA at verdens elektrisitetsproduksjon vil baseres på løsninger som norske bedrifter kan levere: Offshore vind, avfall, CCS, solenergi og vannkraft. KIldE: IEA 2008b Forskningsprogrammene for fornybar-forskning fikk et løft i forbindelse med klimaforliket, men har siden opplevd realnedgang. I 2012 får fornybarprogrammene også et nominelt kutt, slik at forskningsbevilgningene til energiforskning (petroleum og fornybar energi) får nominell nedgang for første gang. Pga. det knappe budsjettet, og norsk kostnadsvekst, blir det færre prosjekter innen forskning og innovasjon innen energi i 2012. Mens framtiden ser positiv ut for mange av produktene som norske industribedrifter kan være konkurransedyktige på, blir det færre innovasjoner i 2012. Skal vi bidra til gode energiløsninger i Norge og konkurrere på de voksende internasjonale markedene, kan ikke kutt også være situasjonen når vi ser framover. Les mer om energiforskning i kap 6.5. Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 37
Page 1 and 2: Konjunkturrapport Norsk INdustrI 20
Page 3: Konjunkturrapport 2012 oslo, 6. feb
Page 6 and 7: Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 39 and 40: 4. I euroens tegn Av gjesteskribent
Page 41: Hva vil skje med den norske kronen?
Page 47 and 48: 6. Utfordringene for konkurranseuts
Page 49 and 50: 6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST I løpe
Page 51 and 52: kommer gradvis, ikke kvartal for kv
Page 53 and 54: i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var
Page 55 and 56: at mange personer med lav formue (p
Page 57 and 58: Mill kr 900 800 700 600 500 400 300
Page 59 and 60: KildE: NHos samFERdsElsløFT FIGUR
Page 61 and 62: kapitalmarkedet. Dermed var statens
Page 63 and 64: Tettheten av ingeniører og sivilin
Page 65 and 66: gjennomføringsgraden dårlig. Mell
Page 67 and 68: 3000 2500 2000 1500 1000 500 Inntak
Page 69 and 70: næringslivet å få tak i denne ko
Page 71 and 72: 6.10 KARBONLEKKASJEN FRA EUROpA ØK
Page 73 and 74: av fabrikken i Straumsvik (ISAL), h
Page 75 and 76: Konkurransesituasjonen for oljeraff
Page 77 and 78: «Nordland utgjør 56 % av nærings
Page 79 and 80: voldsom vekst. Store olje- og gassf
Page 81 and 82: som må måles etter innovasjon. Sl
Page 83 and 84: Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 me
Page 85 and 86: 7. Rammebetingelsene må endres for
Page 87 and 88:
7.2 BEDRIFTENE ØNSKER RAMMEBETINGE
Page 89 and 90:
tilsvarende produksjonseffektivitet
Page 91 and 92:
Norsk Industris konjunkturrappo
Page 93 and 94:
Du har angitt en omsetning
Page 95 and 96:
Norges Bank skriver i sin vurdering
Page 97 and 98:
Helseth AS Hemnes Mek. Verksted AS
Page 100:
Norsk industri er Norges framtid No
show all

Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?