Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

og finansieringen fra bankene og pengemarkedet
stanset opp. Mange bedrifter måttet ty til kraftig
omlegging av driften med nedlegginger og oppsigelser.
I januar 2009 steg arbeidsløsheten med
15 000 personer og Regjeringen la fram en krisepakke
i januar samme år. Industriproduksjonen i
Norge falt 10 prosent, i Sverige gikk produksjonen
ned over 20 prosent, se figur 2.2, og i mange land
var det ytterligere fall i industriproduksjonen.
Eurokrisen i 2011 påvirker verken industrien
i Norge, Sverige eller på verdensmarkedet i
samme grad, ennå. Verdensbanken har gjort en
sammenligning av industriproduksjonen i de to
krisene, og presentert analysen i figur 2.5. Pga.
sterk vekst i Tyskland og USA er industriproduksjonen
i OECD-landene igjen på plussiden, målt
i tremånedersperioder. Kinesisk industriproduksjon,
som heller ikke var særlig hardt rammet av
finanskrisen i 2008, har gjennom eurokrisen hatt
positiv utvikling i industriproduksjonen.
Ved forrige krise hentet industrien seg fort inn
ved kraftig vekst i slutten av 2009, krisen fikk
en V-form. Nå beveger industriproduksjonen seg
mer sidelengs, også i Kina. Kan det være at den
pågående krisen ikke blir så dyp som i 2008, men
at forløpet av krisen får en U-form for industrien?
For en del bedrifter har eurokrisen rammet
hardt. Ved utgangen av 2011 hadde over 60 større
industribedrifter permittert ansatte, og antall
permitterte industriarbeidere ved årsskiftet var
nærmere 2 000.
Selv om noen av bedriftene som har hatt permitteringer
har meldt at de vil starte opp igjen, vil
det fortsatt være bedrifter som blir rammet av
krisen i 2012. Og usikkerheten er stor. En forverring
av verdensøkonomien kan føre til at flere
bedrifter må ty til kraftigere restrukturering og
evt.nedlegging i løpet av året. Det gjelder derfor
å holde høy beredskap for mulige nasjonale,
regionale og lokale utfordringer de nærmeste
månedene.
2.8 TRADISJONELL INDUSTRI TRENGER
EN EKSpORTSATSING
Eksporten fra tradisjonell industri, som ikke
leverer produkter til petroleumssektoren, var svak
!
BEDRIFTSEKSEMpEL:
Sterk markedsvekst
«FMC Kongsberg Subsea AS er innen FMCkonsernet
ansvarlig for Afrika, Europa, det
Kaspiske Hav og Russland. Våre markeder er i
sterk vekst på ryggen av gode olje- og gasspriser.
Overordnet sett forventer vi vekst på ca 10
prosent i 2012, og mellom 10-15 prosent årlig
fram mot 2015. I Norge planlegger vi for høyt
aktivitetsnivå i 2012, og at aktivitetsnivået
forblir stabilt og godt i flere år framover, ikke
minst sett i lys av store funn på norsk sokkel den
siste tiden. I Afrika forventes sterk vekst, mens
det Kaspiske hav og Russland er markeder med et
langsiktig potensial.
Tilgang til rigger og eventuelle kapasitetsbegrensninger
i leverandørindustrien kan føre til at
markedsveksten kan variere noe fra år til år. Dog
jobber leverandørindustrien generelt, og FMC
spesielt systematisk med å øke kapasiteten. I 2011
ansatte FMC mer enn 700 personer, hvorav over
400 i Norge. Svært få slutter heldigvis hos oss.»
R. RASMUS SUNDE, GENERAL MANAGER,
FMC TECHNOLOGIES, KONGSBERG
i 2011. Både i vekstmarkedene, der all eksport har
vært overraskende svak, og i markedene i Europa
og USA hadde bedrifter innen møbel, interiør,
metallvare, maskin, glass/keramisk, mineraler og
ferdigvarer av ymse slag en svak utvikling.
Samtidig melder bedriftene at det finnes et
kjøpekraftig marked for norske produkter, men at
etableringen er krevende. Det er et stort potensial
for økt eksport av tradisjonelle varer til Kina,
USA og i noen av landene med høy økonomisk
vekst. Dette må Norge utnytte i større grad enn vi
klarte i 2011.
Har vi i gleden over framgangen for leverandørindustrien
for petroleum, og bedriftene som opplever
gode priser for varene på verdensmarkedet,
glemt vår tradisjonelle vareproduserende industri?
Bedriftene som har de største utfordringene pga.
Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012
29