Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 26 Mrd kr 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Vareeksport til Tyskland utenom petroleumsprodukter Fisk mv Råvarer Kjemiske varer Bearbeidede varer Maskiner Øvrige varer 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 FIGUR 2.3. norge eksporterte varer for 29 milliarder kroner i 2011, utenom petroleumsprodukter. Figuren viser utviklingen for de viktigste eksportvarene (bearbeidede varer er hovedsakelig aluminium og andre metaller). KIlde: SSB Til tross for at Tyskland har forbedret konkurranseevnen mot europeiske land, er utfordringen fra USA, Japan og Kina fortsatt svært sterk. Amerikansk omstillingsevne, japansk innovasjonskraft og kinesisk kostnadsnivå er fortsatt formidable konkurrenter for tysk industri. I tillegg er Kina en stadig sterkere kraft innen forskning, innovasjon og satsing på framtidsrettet industri. Ikke minst ser vi dette innen fornybar energi, vind, vann, sol og bioenergi. 2.4 GOD UTVIKLING FOR EKSpORT TIL KINA, MEN… Det kinesiske markedet har hatt, og har, den sterkeste veksten i verdensøkonomien. Til tross for politiske utfordringer for norske eksportører er Kina det eneste større eksportmarked utenfor Europa der vareeksporten økte i 2011. Fasit for 2011 endte på 15,3 milliarder kroner (+12,9 %) i vareeksport, og en plassering som åttende viktigste eksportland for våre eksportbedrifter. De viktigste varene til Kina er maskiner (hovedsakelig skipsutstyr), metaller, kjemiske varer (særlig leveranser til solenergi) og fiskeprodukter. Potensialet for økt eksport til Kina er enda større enn det som ble oppnådd i 2011. Landet har et stort behov for miljøvennlige og energieffektive produkter fra norsk eksportindustri. I løpet av 2011 viste eksporten fra Norge en fallende tendens, til tross for at Kinas økonomiske vekst er opprettholdt gjennom året. Hovedforklaringen er et svakt marked for kinesiske skipsverft, noe som rammer eksporten av norsk skipsutstyr. Den harde landingen som mange sjefanalytikere fortsatt forventer har uteblitt. Kina har i løpet av ti år blitt et av våre viktigste eksportmarkeder. Norsk Industri tror på fortsatt sterk vekst i dette markedet. Sammen med Korea leverer de to landene over 80 prosent av verdens skipstonnasje med tilsvarende muligheter for norsk leverandørindustri. Nobelprisen for 2010 til Liu Xiaobo har ført til at eksportarbeidet har blitt vanskeligere, og det er viktig at det diplomatiske arbeidet med Kina revitaliseres slik at norske bedrifter kan utnytte mulighetene i den delen av verdensøkonomien som også i 2012 vil øke mest. 2.5 ØVRIGE MARKEDER Ved siden av Sverige og Tyskland er det ytterligere fem europeiske land blant våre ti største
Mrd kr 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 eksportmarkeder, se figur 2.4. Det er store forskjeller blant disse landene, med noe vekst i Frankrike (3 %) og Storbritannia (6,2 %), mens det er kraftig vekst i eksporten til Belgia (30,3 %), Danmark (13,5 %) og Nederland (20,9 %). I tillegg er det vekst i eksporten til Island og Irland, mens det er nedgang i eksporten til Italia og Spania. Bildet på eksportmarkedene er dermed ganske likt makrosituasjonen i Europa, framgang i land med økonomisk vekst, og tilbakegang i landene som har lav eller ingen økonomisk vekst. De siste årene er det gjort en rekke eksportframstøt mot nye markeder utenfor Europa, men det ser ut til at de landene vi tradisjonelt har handlet med fortsatt er de viktigste handelspartnerne. Igjen er dette en påminnelse om at markedsarbeid for å etablere salg i nye markeder er krevende og langsiktig. Verdensbanken trekker i sin årlige rapport fram 30 land (Global Economic Prospects, side 20) som har stort behov for ekstern finansiering i 2012 pga. at summen av driftsunderskudd (current account deficit) og refinansieringsbehov er mer enn ti prosent av verdiskapingen. (Chile Viktigste eksportmarkeder Bel. DK Frank. Nederl. UK Sverige Tysk. Japan Kina USA FIGUR 2.4: Utenom europa er Kina eneste større marked med eksportvekst i 2011. KIlde: SSB 2010 2011 har for eksempel et driftsunderskudd på 0,4 % av BNP, men har forfall på lån til private långivere på 10,9 % av BNP. Dvs. de trenger ekstern finansiering på 11,3 % av BNP. For Tyrkia er tallene 9,8 % + 9,2 %.) En av måtene å redusere finansieringsbehov på er å redusere importen slik at driftsunderskuddet reduseres. Norge har ikke mye eksport til de landene som, ifølge Verdensbanken, er mest utsatt for finansielle utfordringer. Av de 30 landene eksporterer vi flest varer til Tyrkia (1,4 % av tradisjonell vareeksport), Ukraina (0,9 %) og Litauen (0,5 %). I Ukraina og Litauen er fisk største eksportvare med hhv 84 prosent og 58 prosent av norsk eksport, mens største eksportvare til Tyrkia er raffinerte petroleumsprodukter (53 %). 2.6 SVAK EKSpORT I VEKSTMARKEDENE Eksporten av norske varer til vekstmarkedene i 2011 er svakere enn forventet. Vår eksport faller både til Sør-Amerika, inklusive Brasil, Afrika og Asia, utenom Kina. Dermed taper norske bedrifter markedsandeler i de regionene i verdensøkonomien som vokser mest. Det pågår Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 27
Page 1 and 2: Konjunkturrapport Norsk INdustrI 20
Page 3: Konjunkturrapport 2012 oslo, 6. feb
Page 6 and 7: Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 39 and 40: 4. I euroens tegn Av gjesteskribent
Page 41: Hva vil skje med den norske kronen?
Page 47 and 48: 6. Utfordringene for konkurranseuts
Page 49 and 50: 6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST I løpe
Page 51 and 52: kommer gradvis, ikke kvartal for kv
Page 53 and 54: i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var
Page 55 and 56: at mange personer med lav formue (p
Page 57 and 58: Mill kr 900 800 700 600 500 400 300
Page 59 and 60: KildE: NHos samFERdsElsløFT FIGUR
Page 61 and 62: kapitalmarkedet. Dermed var statens
Page 63 and 64: Tettheten av ingeniører og sivilin
Page 65 and 66: gjennomføringsgraden dårlig. Mell
Page 67 and 68: 3000 2500 2000 1500 1000 500 Inntak
Page 69 and 70: næringslivet å få tak i denne ko
Page 71 and 72: 6.10 KARBONLEKKASJEN FRA EUROpA ØK
Page 73 and 74: av fabrikken i Straumsvik (ISAL), h
Page 75 and 76: Konkurransesituasjonen for oljeraff
Page 77 and 78:
«Nordland utgjør 56 % av nærings
Page 79 and 80:
voldsom vekst. Store olje- og gassf
Page 81 and 82:
som må måles etter innovasjon. Sl
Page 83 and 84:
Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 me
Page 85 and 86:
7. Rammebetingelsene må endres for
Page 87 and 88:
7.2 BEDRIFTENE ØNSKER RAMMEBETINGE
Page 89 and 90:
tilsvarende produksjonseffektivitet
Page 91 and 92:
Norsk Industris konjunkturrappo
Page 93 and 94:
Du har angitt en omsetning
Page 95 and 96:
Norges Bank skriver i sin vurdering
Page 97 and 98:
Helseth AS Hemnes Mek. Verksted AS
Page 100:
Norsk industri er Norges framtid No
show all

Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?