Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 24 milliarder kroner i råolje og naturgass. For tradisjonelle varer er raffinerte petroleumsprodukter den viktigste varen, og står for 46 prosent av eksporten til USA. USA var i 2011 vårt viktigste marked for raffinerte petroleumsprodukter med 25,8 prosent. Andre tradisjonelle eksportvarer, som maskiner (34 %) og metaller (18 %), står for mesteparten av den øvrige eksporten til USA. For 2012 er utsiktene på det nord-amerikanske markedet bedre enn i EU-landene. Vi kan forvente at veksten i USA vil bidra til vekst i verdensøkonomien og forhåpentligvis norske eksportvarer. USA satser sterkt på utbygging av energiproduksjon, fra installasjoner på dypt vann i Mexicogulfen, via produksjonsanlegg for skifergass til fornybar energi. Med andre ord, områder der norske bedrifter i dag har konkurransedyktige posisjoner på verdensmarkedet. Amerikanske myndigheter ønsker ytterligere vekst i vareproduksjonen. President Barack Obama har lagt fram forslag om ytterligere tiltak for å styrke innovasjonskraften i bedriftene. I forbindelse med årets «State of the Union»-tale konkretiserte Obama forslaget: «… the White House laid out a string of tax breaks to spur industrial production» … «a doubling – from 9 to 16 per cent – of a tax deduction for advanced manufacturing technology» (Financial Times 26. jan. 2012). Skattesystemet for bedrifter i USA kan ikke sammenlignes med tilsvarende i Norge eller andre land i Europa. Men viljen til å styrke innovasjon, industri og vareproduksjon i USA kan sammenlignes med tilsvarende vilje og gjennomføringsevne i Tyskland. 2.3 ØKT KONKURRANSEKRAFT I TYSKLAND GIR UTFORDRINGER OG MULIGHETER Tysk økonomi har vært gjennom en omfattende omstilling de siste ti årene. Resultatet av omstillingen er at tyske bedrifter er mer effektive og innovative. Omstillingen og konsekvensene av dette er omtalt nærmere i faktaboks. I tillegg har tyske myndigheter varslet en ny skattereform i 2013 for å styrke tysk konkurranseposisjon ytterligere. For norske bedrifter betyr endringene i Tyskland både muligheter og utfordringer. Utfordringene er åpenbare ved at tyske konkurrenter kan overta norsk aktivitet. Mulighetene ligger i at norske bedrifter kan bli enda større leverandører til internasjonalt konkurransedyktige tyske verdikjeder, for eksempel innen bilindustri. Ved siden av Sverige og Estland er Tyskland det landet som har hatt sterkest økonomisk framgang i Europa de siste årene. Samtidig har tysk eksportindustri hatt sterk framgang på verdensmarkedet, og en god del av den tyske veksten kommer som ringvirkninger fra eksportindustrien i landet. Eksporten av tradisjonelle varer fra Norge til Tyskland utviklet seg positivt i 2011 med en vekst på 6,6 prosent, men sett over en tiårsperiode har utviklingen vært relativt svak, dvs. norsk industri har mistet markedsandeler. Den eneste varearten i vår eksport til Tyskland som har hatt vesentlig vekst de siste ti årene er kjemiske varer og råvarer. Råvarene er hovedsakelig produkter fra norske gruver, mens veksten i kjemiske varer i stor grad kan tilskrives produkter til solenergi. For råvarene, utenom petroleum, vil sannsynligvis veksten fortsette, mens prispresset innen solenergi, med den konsekvens at flere norske bedrifter ble lagt ned ved årsskiftet, vil redusere eksporten av kjemiske varer. Som figur 2.3 viser, var toppnivået for eksport av kjemiske varer til Tyskland i 2008. Heller ikke eksporten av råolje, naturgass og petroleumsprodukter har økt de siste årene. Fra 2008 til 2011 ble eksporten av slike varer redusert med 17 milliarder kroner (-19,6 %). Tyskland er vårt viktigste eksportmarked totalt sett, og vårt nest viktigste marked for eksportbedriftene i fastlands-Norge. Etter en god periode for eksportindustrien fram til finanskrisen, har utviklingen de siste tre-fire årene vært svakere enn ventet. Det er svært viktig at norske eksportbedrifter henger med i en positiv utvikling i tysk eksport og at vi har rammebetingelser i Norge som gjør at vi ikke utkonkurreres som leverandører i viktige globale verdikjeder.
TYSK INDUSTRIpOLITIKK I FORANDRING tysk industri har forbedret konkurranseposisjonen betydelig de siste årene. Sysselsettingen i tyskland er «all-time-high», og tysk eksportindustri la bak seg nok et godt år i 2011. ledigheten fortsetter å falle inn i februar 2012. Innen noen industribransjer er tysk industri dominerende på verdensmarkedet. Mye av dette skyldes innovasjonskraft og omstillingsvilje i tyske bedrifter. tyskland har etablert konkurransedyktige, globale verdikjeder på en rekke produkter. Samtidig er diskusjonen om rammebetingelser i tyskland preget av en grunnleggende industripolitisk tenkning som savnes i norge. For ti år siden var tysk industri, målt ved oecds Unit labour cost, et dyrere land å produsere i enn de nordiske landene og eksempelvis polen. I 2011 var bildet snudd på hodet. Fra år 2000 har tyske bedrifter den laveste veksten i Unit labour cost av de nord-europeiske landene. Å produsere i tyskland i 2011 var, relativt sett, billigere enn i de andre nord-europeiske landene. For å forbedre konkurransedyktigheten har det vært gjort en rekke industripolitiske handlinger i tyskland, bl.a.: 120 110 100 90 80 70 60 50 Arbeidskraftkostnader (Unit Labour Cost, 2008 = 100) a. Skattereform, bedre betingelser for investeringer og for FoU b. Klimapolitikk: i. Industrien får tildeling etter globale benchmark, ikke tidligere co 2 -utslipp ii. Auksjon av co 2 -kvoter til kraftverk iii. Kompensasjon for særeuropeiske co 2 -kostnader i kraftprisen for konkurranseutsatt virksomhet c. Arbeidsmarkedet, liberalisering av regelverk, jf. eUs direktiv om arbeidsutleie d. reform av nasjonale strukturer, postvesen mv. e. Kraftfull satsing på fornybar energi f. Infrastruktur, fornyet satsing, midlene hentes fra salg av klimakvoter g. ny skattereform er lovet i 2013 der inntektene fra co 2 -kvoter skal gå til å senke andre skatter. Hensikten er å forbedre den globale konkurranseposisjonen til tyske bedrifter. Konklusjon: reformene og skattelettelser gjør tysk industri mer konkurransedyktig. dette gjenspeiles i den gule linjen i grafen. Germany Norway Sweden Denmark Poland 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figuren viser utviklingen i Unit labour cost de siste ti årene i utvalgte land. KIlde:oecd Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012 25
Page 1 and 2: Konjunkturrapport Norsk INdustrI 20
Page 3: Konjunkturrapport 2012 oslo, 6. feb
Page 6 and 7: Norsk Industri • Konjunkturrappor
Page 39 and 40: 4. I euroens tegn Av gjesteskribent
Page 41: Hva vil skje med den norske kronen?
Page 47 and 48: 6. Utfordringene for konkurranseuts
Page 49 and 50: 6.2 SÆRNORSK KOSTNADSVEKST I løpe
Page 51 and 52: kommer gradvis, ikke kvartal for kv
Page 53 and 54: i 2005 på 24,2 prosent. I 2005 var
Page 55 and 56: at mange personer med lav formue (p
Page 57 and 58: Mill kr 900 800 700 600 500 400 300
Page 59 and 60: KildE: NHos samFERdsElsløFT FIGUR
Page 61 and 62: kapitalmarkedet. Dermed var statens
Page 63 and 64: Tettheten av ingeniører og sivilin
Page 65 and 66: gjennomføringsgraden dårlig. Mell
Page 67 and 68: 3000 2500 2000 1500 1000 500 Inntak
Page 69 and 70: næringslivet å få tak i denne ko
Page 71 and 72: 6.10 KARBONLEKKASJEN FRA EUROpA ØK
Page 73 and 74: av fabrikken i Straumsvik (ISAL), h
Page 75 and 76:
Konkurransesituasjonen for oljeraff
Page 77 and 78:
«Nordland utgjør 56 % av nærings
Page 79 and 80:
voldsom vekst. Store olje- og gassf
Page 81 and 82:
som må måles etter innovasjon. Sl
Page 83 and 84:
Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 me
Page 85 and 86:
7. Rammebetingelsene må endres for
Page 87 and 88:
7.2 BEDRIFTENE ØNSKER RAMMEBETINGE
Page 89 and 90:
tilsvarende produksjonseffektivitet
Page 91 and 92:
Norsk Industris konjunkturrappo
Page 93 and 94:
Du har angitt en omsetning
Page 95 and 96:
Norges Bank skriver i sin vurdering
Page 97 and 98:
Helseth AS Hemnes Mek. Verksted AS
Page 100:
Norsk industri er Norges framtid No
show all

Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?