Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri
Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri
Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>Konjunkturrapport</strong> <strong>2012</strong><br />
24<br />
milliarder kroner i råolje og naturgass. For tradisjonelle<br />
varer er raffinerte petroleumsprodukter<br />
den viktigste varen, og står for 46 prosent av<br />
eksporten til USA. USA var i 2011 vårt viktigste<br />
marked for raffinerte petroleumsprodukter med<br />
25,8 prosent.<br />
Andre tradisjonelle eksportvarer, som maskiner<br />
(34 %) og metaller (18 %), står for mesteparten<br />
av den øvrige eksporten til USA. For <strong>2012</strong> er<br />
utsiktene på det nord-amerikanske markedet<br />
bedre enn i EU-landene. Vi kan forvente at veksten<br />
i USA vil bidra til vekst i verdensøkonomien<br />
og forhåpentligvis norske eksportvarer. USA<br />
satser sterkt på utbygging av energiproduksjon,<br />
fra installasjoner på dypt vann i Mexicogulfen,<br />
via produksjonsanlegg for skifergass til fornybar<br />
energi. Med andre ord, områder der norske<br />
bedrifter i dag har konkurransedyktige posisjoner<br />
på verdensmarkedet.<br />
Amerikanske myndigheter ønsker ytterligere<br />
vekst i vareproduksjonen. President Barack<br />
Obama har lagt fram forslag om ytterligere tiltak<br />
for å styrke innovasjonskraften i bedriftene. I<br />
forbindelse med årets «State of the Union»-tale<br />
konkretiserte Obama forslaget: «… the White<br />
House laid out a string of tax breaks to spur<br />
industrial production» … «a doubling – from 9<br />
to 16 per cent – of a tax deduction for advanced<br />
manufacturing technology» (Financial Times 26.<br />
jan. <strong>2012</strong>).<br />
Skattesystemet for bedrifter i USA kan ikke<br />
sammenlignes med tilsvarende i Norge eller<br />
andre land i Europa. Men viljen til å styrke<br />
innovasjon, industri og vareproduksjon i USA<br />
kan sammenlignes med tilsvarende vilje og<br />
gjennomføringsevne i Tyskland.<br />
2.3 ØKT KONKURRANSEKRAFT I<br />
TYSKLAND GIR UTFORDRINGER OG<br />
MULIGHETER<br />
Tysk økonomi har vært gjennom en omfattende<br />
omstilling de siste ti årene. Resultatet av<br />
omstillingen er at tyske bedrifter er mer effektive<br />
og innovative. Omstillingen og konsekvensene<br />
av dette er omtalt nærmere i faktaboks. I tillegg<br />
har tyske myndigheter varslet en ny skattereform<br />
i 2013 for å styrke tysk konkurranseposisjon<br />
ytterligere.<br />
For norske bedrifter betyr endringene i Tyskland<br />
både muligheter og utfordringer. Utfordringene<br />
er åpenbare ved at tyske konkurrenter kan<br />
overta norsk aktivitet. Mulighetene ligger i at<br />
norske bedrifter kan bli enda større leverandører<br />
til internasjonalt konkurransedyktige tyske<br />
verdikjeder, for eksempel innen bilindustri.<br />
Ved siden av Sverige og Estland er Tyskland det<br />
landet som har hatt sterkest økonomisk framgang<br />
i Europa de siste årene. Samtidig har tysk<br />
eksportindustri hatt sterk framgang på verdensmarkedet,<br />
og en god del av den tyske veksten<br />
kommer som ringvirkninger fra eksportindustrien<br />
i landet. Eksporten av tradisjonelle varer fra<br />
Norge til Tyskland utviklet seg positivt i 2011<br />
med en vekst på 6,6 prosent, men sett over en<br />
tiårsperiode har utviklingen vært relativt svak,<br />
dvs. norsk industri har mistet markedsandeler.<br />
Den eneste varearten i vår eksport til Tyskland<br />
som har hatt vesentlig vekst de siste ti årene<br />
er kjemiske varer og råvarer. Råvarene er<br />
hovedsakelig produkter fra norske gruver, mens<br />
veksten i kjemiske varer i stor grad kan tilskrives<br />
produkter til solenergi. For råvarene, utenom<br />
petroleum, vil sannsynligvis veksten fortsette,<br />
mens prispresset innen solenergi, med den<br />
konsekvens at flere norske bedrifter ble lagt ned<br />
ved årsskiftet, vil redusere eksporten av kjemiske<br />
varer. Som figur 2.3 viser, var toppnivået for<br />
eksport av kjemiske varer til Tyskland i 2008.<br />
Heller ikke eksporten av råolje, naturgass og<br />
petroleumsprodukter har økt de siste årene.<br />
Fra 2008 til 2011 ble eksporten av slike varer<br />
redusert med 17 milliarder kroner (-19,6 %).<br />
Tyskland er vårt viktigste eksportmarked totalt<br />
sett, og vårt nest viktigste marked for eksportbedriftene<br />
i fastlands-Norge. Etter en god periode<br />
for eksportindustrien fram til finanskrisen, har<br />
utviklingen de siste tre-fire årene vært svakere<br />
enn ventet. Det er svært viktig at norske eksportbedrifter<br />
henger med i en positiv utvikling i tysk<br />
eksport og at vi har rammebetingelser i Norge<br />
som gjør at vi ikke utkonkurreres som leverandører<br />
i viktige globale verdikjeder.