Konjunkturrapport 2012 - Norsk Industri

av industrien også på forventede leveranser til
investeringer i Norge.
1.5 OMSTILLING I STADIG DyRERE
høyKOSTLAND
Mange har spådd industrien nedenom og hjem,
særlig etter at oljepengene for alvor ble tatt i bruk
for drøyt ti år siden og merlønnsveksten i Norge
ble en årlig øvelse. Likevel greier mange industribedrifter
fortsatt å videreutvikle seg med basis i
Norge. «Hemmeligheten» bak dette er en gjennomtenkt
omstilling, med god strategisk innsikt
og bruk av norsk samarbeidskultur på sitt beste.
Gjennom årene er jobber, som er utført av ufaglærte
ansatte, gradvis blitt færre og tildels blitt
lagt ned eller erstattet av maskiner/roboter som
håndterer dette bedre. De gjenstående operatørene
er blitt mer flerfaglige kompetansemedarbeidere
og ligger tett på ingeniørkompetansen
i mange bedrifter. Ingeniører og sivilingeniører
blir det stadig flere av. Samspillet i bedriftene er
tett, og også i industrien er slagordet «alle skal
med». Vi har tradisjon for at bedriftsutviklingsprosessene
involverer et stort antall ansatte, en
større andel enn i mange sammenlignbare land.
Organisasjonene er flatere enn i andre land.
Ansatte har betydelig ansvar for å videreutvikle
seg, samt selv initiere forbedringer i bedriften.
Forståelsen for mulighetsrommet er god hos
mange. Markedsinnsikten og -kontakten involverer
også flere. Vi deler kunnskap i bedriften og er
gode i teamarbeid. Mange av teamene inkluderer
også underleverandører og kunder. Det er ikke
ukomplisert, men de beste får dette til, den gode
sirkel der begrepet «lærende organisasjoner»
kommer til sin rett.
Ut av dette kommer en erfaring hos kunder,
utenlandske eiere mm. om at de norske bedriftene
ofte er raskere og mer bevisste enn konkurrentene
i produktutvikling på spesialtilpassede
løsninger. Vi er langt fra best i hver disiplin, i
mange asiatiske land banker de oss der. Men
når flere typer kunnskap og kompetanse skal
settes sammen i nye produkter og prosesser, så
har vi fortrinn i at mange har felles forståelse for
hverandres kompetanse. Og sterk vilje til å jobbe
godt sammen.
Med kostnadsnivået i Norge må vi ligge i front
på kompetanse, teknologi og produktutvikling.
Da blir også forskning viktigere. Mange bedrifter
har på denne måten gått fra å være produsent av
komponenter til å gå oppover i verdikjeden og
bli systemorienterte problemløsere. Da er man
nærmere kundens behov, og dette gir oftest bedre
mulighet for lønnsomhet og gir færre brysomme
lavkostkonkurrenter. For mange er dette fortsatt
veien å gå. På denne måten endrer bedriftene
seg gradvis, produktene blir mer komplekse,
sammensettingen av de ansatte endrer seg og
konkurransen endrer karakter. Denne dynamikken
er fasinerende, og vi kunne fortalt mange
historier om denne typen bedriftsutvikling hvor
industribedriften fullstendig endrer karakter i
løpet av noen år.
Det er stadig mer utfordrende med merlønnsvekst
i Norge. Men endringene gjør det mulig å
møte slikt. De som ikke greier å endre karakter,
er de som først går overende.
Det er i lys av beskrivelsen i kapittel 1.5 man
skal forstå industriens behov for økt utdanningskapasitet
for sivilingeniører. Og tilsvarende
behovet for bedre rammebetingelser når det
gjelder teknologiutvikling, både bevilgninger og
skattesystemet.
Vi er landet med de dyreste medarbeiderne. De
fortjener det beste maskineriet. Men investeringene
kommer ikke i det tempoet som trengs.
Verdens dyreste medarbeidere med halvgammelt
utstyr er en sårbar kombinasjon.
Norsk Industri • Konjunkturrapport 2012
19