Barn er en Guds gave - Lyd i Natten

Fritt, 

uavhengig 

tidsskrift på 

evangelisk- 

luthersk 

grunn 

Hele eee 

ffeee 

Hel 

rrf 

tn 

Skriften 

it 

Skr SS i 

erinsp 

erinspirert 

avGud 

av 

pprert 

si 

G d 

a Gu 

2Tim3,16 

2Tim3,16 

www.bibelsk-tro.no 

BIBELSK 

TRO 

Nr. 4 – august 2009 – 18. årgang 

4 

I dette nummeret: 

• Barn er en Guds gave 

• Kristi forklarelse på fjellet 

• Lebesbymannen – aktuell for vår tid?

Formål og grunnlag: 

Stiftelsens formål er å fremme bibeltro 

kristendomsforståelse etter Guds Ord på den 

evangelisk-lutherske bekjennelses-grunn. 

Stiftelsen skal på det grunnlag som er nevnt 

nedenfor ved litterær virksomhet og på 

andre tjenlige måter hjelpe til å utbre bibelsk 

forkynnelse og lære, slik at evangeliet kan nå ut 

til menneskene og nådegavene få sin naturlige 

funksjon. Likedan vil en vurdere religiøse og 

åndelige strømninger, bevegelser, tidsaktuelle 

tanker, ideologier og tiltak i lys av Skriften. 

Grunnlaget for stiftelsens virksomhet er den 

Hellige Skrift, forstått og brukt i lys av Bibelens 

eget Kristus-vitnesbyrd og Jesu og apostlenes 

skriftsyn, dvs. Skriftens vitnesbyrd om seg selv. 

Bibelen er Guds Hellige Ord, gitt ved den Hellige 

Ånds inspirasjon, troverdig og urokkelig, helt 

igjennom Guds Ord gitt i menneskelig språk. 

Bibelens ord - slik det opprinnelig ble 

gitt - er uten feil og selvmotsigelser i alle sine 

uttalelser når det forstås i samsvar med dens 

egne forutsetninger. Skriftens ord må tolkes ved 

Skriften selv. Bibelen er Guds åpenbaringsord, 

gitt oss som veiledning til frelse og evig liv. Den 

er den eneste, sanne og fullt ut tilstrekkelige, 

klare og absolutte autoritet og norm i alle 

spørsmål som angår kristen tro, lære og liv. 

Den evangelisk-lutherske lære som er 

nedfelt i Den norske kirkes bekjennelsesskrifter 

er i samsvar med Skriften og følgelig 

bekjennelsesgrunnlag for stiftelsens virksomhet. 

Sentralt i denne lære står overbevisningen om 

”Skriften alene”, ”rettferdiggjørelsen ved tro på 

Kristus alene” og den evangeliske kirkeforståelse 

som legger vekt på det alminnelige prestedømme 

og nådegavehusholdningen. 

utgir tidsskriftet Bibelsk Tro 

Styret: 

Lektor/cand. theol. Olav Hermod Kydland 

(formann), ingeniør Gordon Landro 

(nestformann/sekretær), avd.leder Olav Stokka, 

næringsdrivende Eivind Nilsen og baker Erik 

Nordbø. 

Varamenn: Adjunkt Gunnar Holth, eiendomsmegler 

Edvard Jekteberg, fengselsbetjent Tom 

Dervola Oseberg. 

Rådet: 

Rådgiver/sosialøkonom Dagfinn J. Hansen, 

misjonær Jan Ove Heggdal, bonde/cand. theol. 

Arvid Joramo, bonde Samuel Norland, tidligere 

maskin- og industrimaler Svein Brattgjerd, 

tidligere maskinist Arne Lars Bjerga. 

Faste medarbeidere i Bibelsk Tro: 

Forkynner Kjell Dahlene, adjunkt Gunnar Holth, 

typograf Narve Holmen, tidl. kretssekretær 

Erik Høiby, rektor Finn-Widar Knutzen, rektor 

Reidulf Tværåli, juridisk rådgiver Jan Endre 

Aasmundtveit, ekspeditør Immanuel Fuglsang 

(Danmark), pastor Henric Staxäng (Sverige). 

BØNNEVAKT FOR NORGE 

Ønsker Øn 

dere bønnesedler 

tilsendt, skriv til: 

Bønnevakt for Norge, 

Postboks 264, 

4367 Nærbø

Fritt, uavhengig 

tidsskrift på evangeliskluthersk 

grunn 

Redaksjon: 

Eivind Gjerde 

Olav Hermod Kydland 

Redaksjons- og 

ekspedisjonsadresse: 

Postboks 264, 4367 Nærbø 

Fax: 51 43 22 82 

Internett: 


btpost@bibelsk-tro.no 

Abonnement og gaver: 

Persokkrossen 3 

4046 Hafrsfjord 

Postgiro: 0530.04.87884 

Bankgiro: 3290.07.77786 

Dansk postgiro: 

1199 250-9350 

Svensk postgiro: 

106 4551-3 

Kasserer: Edvard Jekteberg 

Tlf: 51 55 02 48 

Utkommer 6 ganger i året. 

Årsabonnement: 

Norge og Norden kr. 160,- 

Til andre land kr. 190,- 

Skoleungdom kr. 140,- 

Bibelsk Tros kassettjeneste 

Tlf: 51 68 90 31 

Redaksjonen er ansvarlig for 

alt som kommer fram i lederspalten. 

Konkrete synspunkter forøvrig 

står de respektive forfattere 

ansvarlig for. 

Red. deler nødvendigvis ikke 

alle disse, men er ansvarlig 

for at ikke noe bryter 

med stiftelsens formål og 

grunnlag. Unntak fra dette 

kan være ytringer i klipp- og 

leserbrevspalten. 

Ettertrykk kan skje ved 

kildeangivelse. 

Layout: Rune Hegle 

Trykk: Allservice, Stavanger 

Tlf: 51 82 84 86 

4/09 Innhold 

Barn er en Guds gave 

Leder. Av Olav Hermod Kydland ............................................... 4 

Davids rike nåde 

Andakt. Av Ole Andreas Meling ................................................. 5 

Når Guds ord går i oppfyllelse 

Guds ord og løfter. Av Kristoffer Fjelde ..................................... 6 

At du har mig elsket 

Sang. Av Johannes Levinsen ..................................................... 7 

Kristi forklarelse på fjellet 

Bibelforum. Av Eivind Gjerde ..................................................... 8 

Det du sår, får ikke liv uten at det dør 

Bokklipp. Av Hans Erik Nissen ................................................ 12 

Guds forbarmelse! 

Småstykke. Av Ludvig Hofacker .............................................. 12 

Å lide for Kristus 

Bibelsk sjelesorg. Av Olav Hermod Kydland ........................... 13 

Kristelig frihet 

Troslivet. Av Per Bergene-Holm .............................................. 16 

Lebesbymannen – aktuell for vår tid? 

Åndssituasjonen. Av Per Haakonsen ....................................... 17 

”Det frigjorte moderne menneske” 

Småstykke. Av C. Skovgaard-Petersen .................................. 20 

Den nye ekteskapsloven 

Kommentar. Av Olav Hermod Kydland .................................... 21 

Minneord om Margreta Hovda 

Minneord. Av Olav Hermod Kydland ....................................... 23 

Sammenkomstens telt – del 7 

Bibelstudieserie. Av Kjell Dahlene ........................................... 24 

Vokt meg vel på ferden, redd jeg er for verden, 

redd jeg er for meg! Den som deg har vunnet, 

rette veien funnet, kan forville seg. 

Før ditt verk til ende, regn og sol du sende, 

bruk de råd du vil, bare du meg fører 

så til sist meg hører himmelriket til! 

(Sangboken nr 476 v. 7 og 8) 

Neste nummer av Bibelsk Tro kommer i oktober. 

3

4 

Leder 

Barn er en Guds gave 

Av Olav Hermod Kydland 

Barn er en gave fra Gud, sier Bibelen (1 M 33,5; 

Salme 127,3). Salme 128 skildrer en mann som 

frykter Herren og sier: ”Din hustru er som et 

fruktbart vintre der inne i ditt hus. Dine barn 

er som oljekvister rundt om ditt bord” (v. 3). 

Dette er en vakker skildring av en familie som 

frykter og elsker Gud. Mange barn i en familie 

ble betraktet som et tegn på Herrens velsignelse 

(1 M 15,2; 30,1; 1 Sam 1,11; Salm 127,3). 

Det var mora som tok seg av oppfostringen 

av barna i de første årene (Ords 6,20; 31,1). 

Døtrene stod under henne oppsyn til de giftet 

seg. Oppdragelsen av sønnene ble etter hvert 

overtatt av faren (jfr 5 M 4,9; Ords 6,20). 

Det gamle testamentet pålegger foreldrene 

å undervise sine barn i Herrens lov og å fostre 

dem i Herrens frykt (5 M 4, 9; 11,19; Ords 1, 8 

f; 6,20). 

Gud pålegger Israel å frykte Herren og holde 

hans lover og bud. De skal elske Herren Gud av 

hele hjerte og av hele sjelen og av all makt. Så 

sier Guds ord at de skal gjemme disse ord sitt 

hjerte. ”Og du skal innprente dem i dine barn. 

Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når 

du går på veien, når du legger deg, og når du 

står opp” 5 M 6,6-7. 

Apostelen Paulus skriver til sin medarbeider 

Timoteus og oppmuntrer han til å holde fast på 

hva han har lært og blitt overbevist om, og så 

sier han: ”og helt fra barndommen av kjenner 

du de Hellige Skrifter, som kan gjøre deg vis til 

frelse, ved troen på Kristus Jesus” 2 Tim 3,15. 

(Timoteus hadde lært det av sin mor, Eunike, og 

sin mormor, Lois, 2 Tim 1,5). 

Av dette ser vi hvor stor betydning og verdi 

Guds ord har. Bibelen kan gjøre oss vis til frelse. 

Det er det aller viktigste for alle mennesker til 

alle tider. Derfor skal vi undervise våre barn i 

Guds hellige ord. Apostelen understreker også 

hvor viktig Guds ord er i brevet til Kolosserne 

og sier: ”La Kristi ord bo rikelig blant dere, så 

dere lærer og formaner hverandre i all visdom 

4/09 

med salmer og lovsanger og åndelige viser og 

synger med takknemlighet i deres hjerter for 

Gud” Kol 3,16. 

I de såkalte hustavlene (Ef 6,1-9; Kol 3,16- 

4,1) oppfordres barna til å være lydige mot sine 

foreldre og hedre far og mor, og det er det første 

bud med løfte. Fedrene oppfordres til ikke å 

gjøre barna bitre slik at de mister motet. 

De fleste av oss har vel bedt for våre barn 

og barnebarn fra de bare var et foster i mors liv. 

Ved og etter fødselen har vi foldet våre hender 

og takket og priset Herren for hans godhet og 

miskunnhet. Vi har daglig fortsatt å minne Herren 

om gutten/jenta og sunget kristne barnesanger og 

bedt kveldsbønn sammen med han/henne. Dette 

har vi fortsatt med og etter hvert også lest fra 

Bibelen, kristne barnebøker, bibelfortellinger og 

fortalt om Jesus Kristus. 

Vi har nok mange ganger kommet til kort, 

men våre bønner har steget opp til Herren og 

blitt samlet i gullskåler foran Gud og Lammet. 

Det er ikke alltid lett for et barn fra en kristen 

hjem å begynne på den offentlige skolen. Som 

kristne foreldre og besteforeldre har vi vel ofte 

vært bekymret for hvordan det skal gå med dem. 

Særlig i dag er det vanskelig siden vi nå ikke 

har en kristen formålsparagraf for barnehage 

og skole, og kristendomsfaget er erstattet med 

RLE (Religionskunnskap, livssyn og etikk). 

Kristendomsfaget spesielle stilling i norsk 

skole var som et gufs fra fortiden, uttalte kunnskapsministeren 

i mangel av kunnskap om 

kristendommens betydning for både land og 

folk. 

Nå skal alle religioner og livssyn behandles 

likt. Bibelens Gud som er lys, kjærlighet, 

uransakelig, evig, udødelig, uforgjengelig, 

fullkommen, allvitende, hellig, rettferdig, 

nidkjær og som har skapt alle ting og har sendt 

sin enbårne Sønn, Jesus Kristus til frelse, må da 

nedgraderes. Følgelig settes han på linje med 

for eksempel hinduismens Forts. s. 6

4/09 Andakt 

Davids rike nåde 

Av Ole Andreas Meling 

“Vend øyra hit og kom til meg! Høyr, så skal 

sjela dykkar leva. Og eg vil gjera ei evig pakt 

med dykk, og gje dykk Davids rike nåde, den 

usvikelege.” Jes 55,3 

Her er eit ord til deg som kan så mykje. Du 

veit at Jesus døydde på eit kors for å ta bort 

våre synder, du veit at vi ikkje blir rettferdige 

ved eigne gjerningar. Du veit også at denne 

bodskapen føder på ny og gjev kraft til eit 

heilagt liv. Du har gjerne halde mange andaktar 

om dette også. Spør nokon deg om du trur det, 

så er du ikkje i det minste tvil om kva du skal 

svare. Du trur det, og har trudd det i mange år. 

Men du mangler gleda og krafta. Synda har 

så sterk makt i livet og du lengtar ikkje etter å 

høyre bodskapen. Dette anklagar deg! Og når 

denne kunnskapen som du kan så godt, ikkje 

lenger gjev deg noko glede, så veit du også at 

ingenting anna kan hjelpe. Kva gjer eg då? 

Svaret gjev Jesaja. Akkurat du skal vende 

deg til Jesus. Det vil seie: Vend øyra til han. 

Kva vil han deg? Han vil gje deg Davids rike 

nåde. Den same nåde som David kunne glede 

seg over ved sin dødsdag og seie: “Han har 

Billige bøker 

av Guttorm Raen 

då gjort ei pakt med meg, i alle delar ordna og 

tryggja, all mi frelse og alt godt” 2 Sam 23,5. 

Det er ikkje si glede eller kraft David gledar 

seg over, men at Gud lover å ordne heile frelsa 

hans. Tenk ikkje du heller på verken glede 

eller kraft akkuat nå. Dette har så lett for å ta 

merksemda bort frå bodskapen. Då blir det slik 

at du kan bodskapen, men du et ikkje! Du får 

ikkje tru deg frelst lenger! 

Høyr difor nøye etter kva vegen til livet er 

for deg. Det er nemlig den same som du gjekk 

første gong du kom til liv i Gud. Det er også 

den same som kvar uverdig syndar som har 

gått frå døden til livet har gått. Men du finn han 

ikkje ved å gjere noko eller vente på noko. Du 

finn han ved å høyre noko! Høyr, så skal sjela 

di leva! Kva skal du høyre? At Gud vil gjere ei 

pakt med deg – det vil seie at han vil love deg 

noko. Han vil gje deg Davids rike nåde, den 

usvikelege! Den gjev han heilt fritt og gratis 

– til alle som vender seg til han for å få livet. 

Ein slik er du! Les Bibelverset igjen – høyr det, 

tru det og takk din gode Gud! 

”En tid som vår”, 

”Lys over livsveien” 

og ”Liv uten mening” 

Kr 50,- for alle + frakt 

Bestilles fra: 


Postboks 116, 4311 Hommersåk 

E-post: olstokka@frisurf.no 

Eller via våre nettsider: 


5

”Ikke ett ord ble til intet av alle de gode ord 

Herren hadde talt til Israels hus, det ble oppfylt 

alt sammen” Jos 21,45. 

For noen år siden, bodde vi hos en gammel 

enke i Nittedal. Hun leste daglig i sin bibel, 

noe den bar merker av. Livet hadde vært fullt 

av prøvelser. Den gamle boka var gamle mors 

fotfeste i alle stormer. En dag hentet Herren 

henne hjem. Jeg fikk god tid til å bla gjennom 

hennes gamle bibel. Den hadde mange merker, 

men i permen ved siden av de mange løfter sto 

det dato og årstall. Gud hadde gitt gamle mor 

forskjellige løfter og Herren sto ved dem.Har 

du noen gang tenkt på hvor rikt det er å leve i 

oppfyllelsen av Guds ord? Ja, tenk at også i de 

urolige tider må alt gå slik at Guds ord går i 

oppfyllelse 

Men vi skal også minnes en annen side ved 

Guds ords oppfyllelse: ”Dersom du tror, skal du 

se Guds herlighet”. 

En troende drømte at han var kommet til 

himmelen. Han ble vist omkring. Der var noen 

6 

Guds ord og løfter 

Når Guds ord går i oppfyllelse 

Av Kristoffer Fjelde 

Fra s. 4 

og shintoismens guder (avguder) 

som er dannet i forførte menneskers bilde. 

Lærerne skal i dette faget undervise objektivt, 

pluralistisk og kritisk. Hva blir det da av 

kristendommens egenart og absolutter? Guds 

evige åpenbaring reduseres til falne menneskers 

tanker om Gud. Når Jesu Kristi frelsesverk 

forkastes i relativismens navn, da er alt håp om 

en ny himmel og jord borte. Dette er ikke noe 

annet en demonisk forføring av barn og unge. 

Når 70-80 % av foreldrene døper sine barn 

i Den treenige Guds navn, ønsker de da en 

agnostisk eller ateistisk undervisning i skolen? 

Hvor er foreldreretten blitt av? Den rød-grønne 

regjering, som er preget av nymarxistiske- og 

radikale feministiske ideer, hever seg over 

andre menneskers tanker, tro og overbevisning. 

De innbiller seg at de vet selv så mye mer enn 

4/09 

store lagerrom. Han kom til et rom der hans 

navn sto. Det var helt fullt, bare et lite tomrom 

i det ene hjørnet. ”Hva betyr dette”? spurte han. 

”Dette rom er fylt av all den nåde og velsignelse 

som Gud hadde tiltenkt deg under jordlivet, men 

det lille tomrom viser hvor lite du brukte”, var 

svaret. 

”Prøv meg”, sier Herren. For en utfordring! 

Det står ennå mye igjen på ”Troens bankbok”! 

Når Satan sier: ”Har Gud virkelig sagt”? 1 M 

3,1. Da skal vi få svare med frimodighet: Ja , 

Gud har virkelig sagt! Over vårt liv skal det få 

være en troens forventning. Og det skal hete om 

oss, som det het om Maria: ”Salig er hun som 

trodde: for fullbyrdes skal det som er sagt henne 

av Herren”, Luk 1,45. 

Vår Gud giver løfter, vår Gud holder ord, 

Han ei fra sitt tilsagn kan vike, 

Hvil trygt på det ord i din trengsel på jord: 

Gud aldri sitt løfte kan svike! 

andre mennesker, særlig mer enn såkalte bibeltro 

kristne. Men den som nedgraderer Den treenige 

Gud, kommer selv til å få en evig nedgradering i 

sin tid (se Gal 6, 6-7). 

Hvordan skal det så gå med våre barn og 

barnebarn i denne tid? Mange av oss ber sikkert 

dag og natt om at Herren må frelse dem koste 

hva det vil. Skal våre inderlige bønner og 

opplæring av våre barn være forgjeves? Godt å 

vite at Herren er mektig til å bevare våre barn 

i denne vanskelige tid. Likevel må vi si at det 

er et Herrens under dersom de kommer gjennom 

skoletida med troen i behold, når staten gjør alt 

som er mulig, bevisst eller ubevisst, for at våre 

barn skal gå evig fortapt. 

La oss fortsatt be for våre barn og barnebarn. 

For Herren vil ikke at noen skal gå fortapt, men 

bli frelst.

4/09 Sang 

At du har mig elsket 

(Tone: I prektige himler, eller: Jeg så ham som barn) 

At du har mig elsket, det ved jeg saa nøje, 

det ser jeg jo ud af dit bristende øje, 

det læser jeg klart i de blodige hænder, 

det staar i din side, hvor spydstikket brænder. 

At du har mig elsket, det maa jeg jo vide, 

hvi skulde du ellers saa ynkelig lide, 

hvis ikke du vilde det aabent bekende 

at du er min tilflugt trods al min elende? 

Ak, om jeg dig elsker, jeg ved ej saa nøje, 

dog staar du, min skat, mig bestandig for øje, 

dog rækker jeg mod dig de bedende hænder, 

og hjertet i brystet mig underligt brænder. 

Ak, om jeg dig elsker, hvor kan jeg det vide, 

dog vil i dit samfund saa gerne jeg lide. 

Om dig vil jeg vidne og aabent bekende, 

at du er min tilflugt i al min elende. 

( Johannes Levinsen 1884) 

7

8 

Bibelforum 

Kristi forklarelse på fjellet 

Av Eivind Gjerde 

Hvem er Jesus Kristus? Hvem var han og 

hvilken makt hadde han egentlig under sitt 

jordeliv? Det er viktig for vår tro på Jesus 

Kristus at vi får klarhet over dette. En fortelling 

som kan gi oss lys over disse spørsmålene, er 

Kristi forklarelse på fjellet. Både Matteus, 

Markus og Lukas forteller om den. 

Apostelen Peter fikk sammen med Jakob 

og Johannes være med opp på fjellet. Det han 

opplevde der, kom til å prege ham resten av 

livet. I sitt andre brev ser den aldrende apostelen 

tilbake på det som skjedde og skriver: ”For det 

var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da 

vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt 

og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til 

han storhet. For han fikk ære og herlighet av 

Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den 

aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den 

elskede, som jeg har behag i. Og denne røsten 

hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen 

med ham på det hellige fjell” 2 Pet 1,16-18. 

Bakgrunn 

Jesus er på vandring i Galilea. Disiplene hans er 

med ham. Peter har nylig bekjent på vegne av 

hele disippelflokken at Jesus er Messias (16,16). 

Jesus har begynt å åpenbare at han skal lide, død 

og oppstå igjen den tredje dagen (16,21). Peter 

forstår ikke dette. Mye var enda skjult for ham. 

Peter vil ikke at Jesus skal dø. Han tenkte så 

såre menneskelig. Lite hadde han enda forstått 

av hvem Jesus var og hvorfor Jesus var kommet 

til jorden. Jesus irettesetter han med de for oss 

skremmende ordene: ”Vik bak meg Satan. Du 

er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det 

som hører Gud til, men bare for det som hører 

menneskene til” 16,23. Peter var nok ikke den 

eneste, som ikke hadde sans for det som hørte 

Gud til den dagen. Vi er nok i klasse med Peter 

så mange ganger. Vi skjønner så lite av det Gud 

vil. 

4/09 

Tre vitner 

Den indre kretsen av disiplene er med opp på 

fjellet, Peter, Jakob og Johannes. Peter er med 

selv om han nettopp hadde lagt et anstøt for 

Jesus. Peter var ikke forkastet på noen måte. 

Jesus hadde sine planer med ham. 

Det er gjerne sagt at dette fjellet er Tabor. 

Den som har vært i Israel og sett Tabor vil ikke 

være enige i at dette er noe høyt fjell. Tabor er 

et middels høyt fjell. Det virkelig høye fjellet i 

Israel er Hermon-fjellet. Fjellet er 2224 meter 

høyt! 

Peter, Jakob og Johannes skal være vitne til 

det mektige som skulle skje. Det skulle være tre 

vitner. Dette var helt i samsvar med Guds ord i 

Det gamle testamentet som sa: ”Etter to vitners 

utsagn eller etter tre vitners utsagn skal en sak 

stå fast” 5 Mos 19,15. 

Denne hendelsen skulle være med å prege 

deres forkynnelse av hvem Jesus Kristus var. 

De skulle få se litt av hans storhet. De skulle få 

forkynne at mannen fra Nasaret, født i Betlehem 

var mer enn et menneske. 

Forvandlingen 

Plutselig skjer en forvandling, eller en 

forklaring. Jesus Kristus står fram slik som 

han virkelig er. Han viser sin guddommelige 

herlighet. Dette mennesket er Gud, og Gud er 

dette mennesket! 

Ansiktet skinte som solen! Har du prøvd å se 

inn i solen? Du klarer ikke det lenge. Lyset vil 

fortære dine øyner. Klærne hans ble hvite som 

lyset. 

Det er den guddommelige herligheten som 

stråler frem. Bare renhet, fullkommenhet, 

hellighet. For et mektig syn. Jesus fremstår 

slik som han senere kom til å åpenbare seg for 

Johannes på Patmos, og som han i Den gamle 

pakts tid hadde åpenbart seg for profeten Daniel. 

(Dan 10). I Johannes Åpenbaring 1 leser vi om 

Jesus: ”Hans hode og hår var hvitt som hvit ull,

4/09 Bibelforum 

som snø, og hans øyne som en ildslue. Hans 

føtter var lik skinnende kobber, som om de var 

glødet i en ovn. Og hans røst var som bruset 

av vannmasser. I sin høyre hånd hadde han sju 

stjerner og av hans munn gikk det ut et tveegget 

skarpt sverd. Og hans ansikt var som solen når 

den skinner i sin kraft” 1,14-16. 

Et spørsmål kan trenge seg på: Hvorfor 

framtrådte ikke Jesus som den herliggjorte 

under sitt jordeliv? Dette er et viktig spørsmål 

å få svar på. I Filipperbrevet 2 kan vi lese: ”La 

dette sinn være i dere, som og var i Kristus 

Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, 

ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, 

men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse 

på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og 

da han i sin ferd var funnet som et menneske, 

fornedret han seg selv og ble lydig til døden 

– ja, døden på korset”. 

Jesus ga frivillig avkall på å være i 

denne guddommelige skikkelse. Han avla 

sin herlighetsskikkelse og iførte seg en 

tjenerskikkelse. Han ga ikke avkall på å være 

Gud lik. Han er Gud. Men han ga avkall på å 

se ut som Gud i denne verden, og han ga avkall 

på å bruke sin guddommelige makt. Om Jesus 

ville kunne han knust til støv alle sine fiender 

bare med en liten tanke. Men han gjorde ikke 

dette. Han kom i skikkelse som en av oss! 

Hadde han kommet til jorden i Guds 

herlighetsskikkelse hadde han framtrådt som 

følgende: 

1. Som den evige lovgiver 

2. Som den evige dommer 

3. Som den evige konge eller maktutøver 

som setter sine dommer og sin vilje i verk! 

Han hadde i først rekke vært åpenbarer av 

Guds hellighet. Jesus avla denne skikkelsen. 

Under sitt jordeliv var Jesus: 

1. Lovgiver! Men også lovoppfyller. Han var en 

tjener for oss. Han skulle oppfylle loven for oss. 

Han skulle videre oppfylle profetiene. 

2. Dommer! Men også Frelser. Han skulle ikke 

opptre som dommer under sitt jordeliv, men 

som frelser. Han kom for å frelse oss fra Guds 

dom. Han skulle søke de fortapte og frelse og 

forløse dem! ”For Gud sendte ikke sin Sønn til 

verden for å dømme verden, men for at verden 

skulle bli frelst ved ham” Joh 3,17 

3. Maktutøver! Men han skulle ikke utøve sin 

domsmakt under sitt jordeliv. Han er den som 

skal lide og som lider for vår skyld 

Jesus uttømte seg altså for fylden av den 

guddommelige hellighet etter loven. Den 

skjulte og dekket han under sin tjenerskikkelse, 

men åpenbarte og avslørte den guddommelige 

kjærlighetsfylde ved sin person og verk. 

”For loven ble gitt ved Moses, nåden og 

sannheten kom ved Jesus Kristus” Joh 1,17. 

Hadde Jesus Kristus åpenbart sin guddommelige 

herlighet, måtte han ha dømt verden. Men det 

skal skje i sin tid. 

Moses og Elias 

Plutselig er de ikke alene lengre. Moses og Elias 

åpenbarer seg for dem. Disse to skikkelsene 

representerer hele Det gamle testamentet. Moses 

representerer Loven og Elias representerer 

profetene. Jesus kom for å oppfylle budskapet 

i Det gamle testamentet. Hele Det gamle 

testamentet fra første bokstav av er faktisk et 

budskap om Jesus, profetier om og forbilder på 

Jesus. Peter sier i sin tale i Kornelius sitt hus: 

”Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver 

den som tror på ham, får syndenes forlatelse 

ved hans navn” Apg 10,43. 

Moses og Elias samtaler med Jesus Kristus. 

Hvilken forunderlig ting? Representantene for 

Det gamle testamentet samtaler med Jesus på 

Hermon-fjellet. Hva talte de om? Det vet vi 

faktisk. Det kan vi lese om i Lukas-evangeliet: 

”Og se, to menn samtalte med ham. Det var 

Moses og Elias. De viste seg i herlighet og talte 

om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i 

Jerusalem” Luk 9,30-31. 

De var opptatt av frelsesverket. De samtalte 

om det som skulle hende i Jerusalem om 

ikke så lang tid, ordet om korset, soningen av 

verdens synd, oppstandelsen og himmelfarten. 

De samtale om din og min frelse, men også 

om sin egen frelse. Moses og Elias sin evige 

skjebne var også avhengig av det som skulle 

skje i Jerusalem. Kanskje kom de med noen ord 

som styrket Jesus i hans vandring mot Golgata? 

9

10 

Bibelforum 

En engel kom og styrket Jesus i hans kamp i 

Getsemane. Kanskje skjedde det samme nå? 

Den lysende skyen 

Peter blir jo selvsagt satt ut av det som skjer og 

han kommer med et litt komisk, men forståelig 

forslag om å lage til tre hytter for dem. Han sier 

til Jesus: Det er godt at vi er her. Vi kan nemlig 

lage disse hyttene. Han visste ikke hva han sa, 

sier Lukas. Peter glemte fort sin komiske ide. 

En lysende sky kommer. Den lysende skyen er 

tegnet på Guds nærvær. Under ørkenvandringen 

fulgte Gud sitt folk i en skystøtte (Salme 99,7). 

Gud bor i et intenst lys. Apostelen Paulus 

skriver: ”Han som alene har udødelighet og som 

bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet 

menneske har sett og heller ikke kan se. Ham 

tilhører ære og evig makt! Amen” 1 Tim 6,16. 

Skyen skjulte dem alle. Lukas-evangeliet sier 

at disiplene ble forferdet da de kom inn i skyen 

(Luk 9,34) De fikk en sterk overbevisning om 

Guds hellighet! Like etter lovens mektige tale, 

lyder evangeliet. Gud taler på nytt: ”Dette er 

min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: 

Hør ham!” 

La oss kort stoppe for tre uttrykk her: 

Min Sønn: Jesus er Guds enbårne Sønn. Han 

er den eneste. Han er ikke skapt og altså ingen 

skapning. Han er født av Faderen fra evighet av. 

Han er den førstefødte. 

Den elskede: Han er gjenstand for den evige 

Guds kjærlighet. Se hvordan Guds vesen er. 

Det er kjærlighet. En sann kjærlighet som hater 

alt vondt og elsker fullkomment alt godt! Han 

elsker sin Sønn. Du er gjenstand for den samme 

kjærligheten, så sant du tror på Jesus Kristus. 

Du skal også få regnes som en sønn! Du får ha 

sønnekår hos Gud! 

Hør ham! Faderens vilje er at vi skal høre 

Sønnens budskap. Vårt forhold til Jesus Kristus 

er som vårt forhold til hans ord: ”Jesus svarte 

og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder 

han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi 

skal komme til ham og ta bolig hos ham. Den 

som ikke elsker meg, holder ikke mine ord. Det 

ord som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, 

han som har sendt meg” Joh 14,23-24. 

4/09 

I boken ”Vekkelsen ble en Åndens aksjon”, 

forteller misjonær Marie Monsen om en 

uomvendt teologistudent som ikke kunne få 

seg til å tro at Jesus var mer enn et menneske. 

Ordet fra Matteus 17 ble lest for ham. Den 

Hellige Ånd forklarte budskapet og troen ble 

tent. Denne unge kinesers budskap til sitt folk 

ble: Hør ham! Hør Sønnen! 

Jesus er som forkynner, den store profeten 

i Bibelen. Hør ham! Budskapet er fra Guds 

eget hjerte. Et budskap som er troverdig og 

usvikelig og som skaper tro der det tas imot 

og forherdelse der det forkastes. Jesus er 

profetenes profet. Han oppfyller profetien 

om den kommende profeten: ”En profet av 

din midte, av dine brødre, likesom meg, skal 

Herren din Gud oppreise for deg. På ham skal 

dere høre” 5 M 18,15. 

Jesus alene 

Vi sa i sted at disiplene ble forferdet da de kom 

inn i Guds sky. Og det var ikke det spor rart. 

Det opplevde den hellige Guds sterke nærvær. 

Et menneske i dette syndens legeme må bli 

forferdet pga sin synd i Guds nærhet. Den rene 

Gud og det urene menneske møtes. Men det 

var ikke noe dommens møte. De tre skrøpelige 

disiplene med alle sine synder og brist fikk lytte 

til det mektige budskapet som Faderen hadde 

om sin Sønn. De falt på sitt ansikt står det, da 

de hørte budskapet ut av skyen. 

De første ordene de får høre fra Jesu munn 

etter dette er: ”Stå opp frykt ikke!” I seg selv 

var dette et mektig budskap! De hadde ikke 

grunn til frykt. De skulle være vitner til Jesu 

storhet. De skulle forstå enda mer enn før at 

Jesus er Guds Sønn! 

Disiplene våger seg til å løfte blikket mot 

Jesus. Det står så fint at da de så opp, så så de 

ingen uten Jesus alene! Det er som om ordet fra 

Salme 34,6 klinger med: ”De så opp til ham og 

strålte av glede, og deres ansikt rødmet ikke av 

skam” På en måte kan hele Bibelens budskap 

samles i dette ene: Jesus alene! 

Bibelens budskap om Jesus alene kan 

summeres opp i følgende syv – 7 troens 

diamanter:

4/09 Bibelforum 

1. Hans navn er det eneste frelsernavn: ”Og 

det er ikke frelse i noen annen. For det finnes 

ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant 

mennesker, som vi kan bli frelst ved” Apg 4,12. 

Men det er en full og hel frelse for alle syndere 

i hans navn. 

2. Ved Jesus alene blir du erklært rettferdig 

for Gud! ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har 

vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus” 

Rom 5,1. Og fra Galaterbrevet: ”Men da vi 

innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort 

av lovgjerninger, men ved tro på Kristus 

Jesus, da trodde også vi på Kristus Jesus, for 

å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke 

av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir 

rettferdiggjort av lovgjerninger” Gal 2,16. 

3. I Jesus alene har du syndenes forlatelse: 

”I ham (Kristus) har vi forløsningen ved hans 

blod, syndenes forlatelse etter hans nådes 

rikdom” Ef 1,7 

4. I Jesus alene har du barnekåret eller 

sønnekåret hos Gud. ”I kjærlighet har han 

forutbestemt oss til å få barnekår hos seg ved 

Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd” Ef 1,5. 

5. I Jesus alene får vi Den Hellige Ånd, for 

uten Den Hellige Ånd hører du ikke Guds rike 

til: ”I ham (Kristus) har også dere, da dere 

fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres 

frelse, ja i ham har også dere, da dere kom til 

Bibelsamling 

på Audnastrand 

23.-26. juli 2009 

Talere: Dagfinn Natland og Erling Yrkje. 

Alle hjertelig velkommen! 

troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var 

lovt” Ef 1,13. 

6. I Jesus alene vil du få del i det fullkomne 

Guds rike, eller del i arven som det uttrykkes: 

”I ham har vi også fått del i arven, etter at vi 

forut var bestemt til det etter hans fortsett som 

setter alt i verk etter sin viljes frie råd” Ef 1,11. 

7. Ved Jesus alene vil du bli helliggjort her i 

verden og han alene er din helliggjørelse: ”For 

det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han 

som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet 

og helliggjørelse og forløsning” 1 Kor 1,30. 

Da jeg selv brøt gjennom til fullviss tro på 

Jesus, var det dette store som gikk opp for meg 

– Jesus alene var nok til frelse. Mitt hjerte fikk 

hvile i ham alene. Dette er fortsatt min hardeste 

troskamp: Alltid å stole på Jesus alene. Men 

Jesus alene er nok til frelse og troens fulle 

visshet! 

Jesus alene mitt hjerte skal eie 

Jesus alene i sjelen skal bo 

Ingenting her kan hans godhet oppveie 

Kun hos min Jesus min sjel finner ro. 

Ei kan jeg sørg og ei kan jeg klage 

Jesus min Frelser er alltid meg nær 

Og Han har lovt han vil hånd om meg tage 

Tross alle stormer mot himmelen det bær. 

Spørsmål/påmelding: 

Eivind Nilsen, 

tlf 38 01 59 09 / 97 01 17 26 

etter kl 17.00 

Eller til: 

Olav H. Kydland, 

tlf 51 43 44 57 / 91 86 02 75, 

e-mail: olav.kydland@jump.no 

11

12 

Bokklipp/småstykke 

Det du sår, får ikke liv uten at det dør 

Av Hans Erik Nissen 

”Du dåre! Det du sår, får ikke liv uten at det 

dør” 1 Kor 15,36. 

Det er en åndelig lov i Guds rike: Veien til liv 

går gjennom død. Det gjorde den for Jesus og. 

Uten korset hadde han ikke blitt oppstandelsens 

og livets seierherre. Han gjorde det for deg. 

Dør du ikke i din kamp for å komme til Gud 

med noe av ditt eget, da finner du heller aldri 

livet i det en annen har gjort i ditt sted. Og i din 

tjeneste for Gud skal du huske at så lenge du 

setter din lit til hva du kan utrette, da mangler 

selve livet. Og i helliggjørelsen: Så lenge du 

tror at du kan bli ny ved å gjøre noe nytt, da 

bygger du opp under selvlivet ditt. 

Du må inn i døden. Det er bare den som 

Guds forbarmelse! 

Av Ludvig Hofacker 

Den som mottar Ham (Jesus) i troen, han treder 

igjen inn i sitt opprinnelige forhold til Gud; 

Gud blir igjen hans Gud; han blir løst fra den 

forbannelse som hviler over mennesket; han 

kommer igjen inn i rekken av de skapninger som 

er til Guds forherligelse. 

Menneskeheten er forløst; den Guds Sønn som 

er ikledd menneskelig kjød, Han som ligger som 

et barn i Betlehem, Han har gjort og utført det; 

menneskeheten er forsonet, Halleluja! 

Å kjære tilhørere, hva skal jeg si? Gud har visst 

nok ære av verdens skapelse og oppholdelse; men 

at Han har gjort den skade god igjen, som synden 

har forårsaket, at Han ikke har tilintetgjort slike 

opprørere som vi mennesker er, men sett ned til 

oss med forbarmelse, slik at Han ikke har spart 

sin enbårne, men sendt Ham ned i denne arme 

4/09 

ikke har noe, som kan motta alt. Og Gud er så 

god at han bare vil gi alt! Han gir seg tid til å 

vente på det øyeblikket da du vil gi ham lov 

til det. Men er ikke tiden nå inne til å erkjenne 

virkeligheten? Still deg foran Herren i din 

elendighet. Andre har gjort det før deg. Luthers 

siste skrevne setning er: ”Vi er tiggere, det er 

visst og sant!” På tiggerplassen får du alt av 

nåde! 

Når du så for siste gang går gjennom døden 

inn til livet, skal du bli Jesus lik og du har for 

alltid sagt døden farvel. Da er det halleluja! 

(Fra andaktsboka ”Ett er nødvendig”, Lunde 

forlag) 

onde verden og gitt Ham hen til et menneskeliv, 

til et tjenersliv, ja til misdederdøden for å kunne 

benåde den opprørske menneskeslekt og vise 

seg igjen for den som dens Fader, dette er en 

enda mye større undergjerning, enn skapelsen. 

For i skapelsen har Han først og fremst vist sin 

allmakt, visdom og kjærlighet; men der har Han 

åpenbart sin forbarmelse, sin evige forbarmelse; 

i denne hendelse har en nytt ukjent dyp av Hans 

fullkommenheter åpnet seg for alle himmelens 

beboere, ved det, at Hans forbarmelse, Hans 

ømme, Hans høyeste forbarmelse er blitt åpenbar 

og er strømmet ut over en forbannelseverdig 

slekt. 

Det visste man ikke før, at en slik forbarmelse 

fantes i Gud mot Hans skapning, før den var blitt 

lokket frem ved synden og åpenbart i Kristus. 

Å under over alle undere!

4/09 Bibelsk sjelesorg 

Å lide for Kristus 


”Se bare til at dere lever et liv som er Kristi 

evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer 

og besøker dere eller er fraværende, kan få høre 

om dere at dere står fast i en Ånd, og med en sjel 

kjemper for troen på evangeliet, og på ingen måte 

lar dere skremme av motstanderne. For dem er 

det et varsel om fortapelse, men for dere er det 

varsel om frelse, og det fra Gud, idet dere har fått 

den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å 

lide for ham” Fil 1,27-29. 

Brevet til Filipperne er skrevet av apostelen 

Paulus under hans fangenskap i Rom (Fil 1, 

12-13). Han hadde et godt og fortrolig forhold 

til menigheten i Filippi som han tidligere hadde 

grunnlagt. Paulus, som satt ”i lenker” for Kristi 

skyld, skriver for å oppmuntre og formane de 

troende i byen. Han vet at de har tatt imot Jesus 

Kristus som sin personlige frelser og lever i 

samfunnet med ham. Men apostelen kjenner også 

til at de lever i et miljø hvor forskjellige hedenske 

laster florerer. I et slikt miljø er det lett for de 

troende til å tilpasse seg de ytre forhold. Men 

Paulus oppfordrer dem til å leve i samsvar med 

evangeliet. Deres indre overbevisning må også 

få konsekvenser for deres liv i samfunnet. Med 

andre ord må deres tro på Kristus også gjenspeile 

seg i deres liv og livsførsel i den hedenske byen. 

For apostelen er det viktig at menigheten står 

samlet og lar seg lede av Guds Ånd og at de står 

sammen i kampen for evangeliet. 

Det var mange motstandere av evangeliet i 

Fillipi. Det vil si slike som ikke ville ha noe med 

kristendommen å gjøre og kjempet i mot den 

på forskjellige måter. Apostelen oppfordrer de 

troende til ikke å la seg skremme av disse. Med 

hensyn til motstanderne så var dette et varsel 

om deres fortapelse. Ved å forkaste evangeliet 

forkastet de samtidig Guds frelse. Dermed var 

det et varsel fra Gud om at deres fortapelse ville 

komme i sin tid. For på dommens dag må hvert 

menneske gjøre regnskap for sine gjerninger og 

bli dømt i samsvar med dem. 

Men for de troende ville motstanden som de 

møtte, være et varsel om frelse fra Gud selv. 

Derfor er det maktpåliggende at ingen lar seg 

skremme og følgelig falle ut av nåden, men at 

de er seg bevisst hva saken gjelder, både for seg 

selv og for deres motstandere. Motstand mot 

Gud og forkastelse av evangeliet fører alltid 

til en evig fortapelse – uten håp om evig liv. Å 

motta Jesus Kristus og leve i samfunnet med 

ham fører alltid til frelse og evig liv. 

Nåde å tro på Jesus 

Apostelen taler videre om at de troende har fått 

nåde. Det vil si de har fått den nåde ”å tro på 

Kristus”. Ja, det er en stor nåde at vi skal få tro 

på Jesus Kristus. Det gjelder hver enkelt av oss 

som er født i synd og misgjerninger og kjenner 

den onde lyst i hjertet. Vi som hører til Adams 

falne slekt og synder daglig i tanker, ord og 

gjerninger. Kan det være nåde å få for oss? Ordet 

svarer bekreftende på det. En dag viste Den 

Hellige Ånd meg mine synder og misgjerninger. 

Jeg som tidligere hadde gjort så godt jeg kunne 

for å følge Herrens bud. Men nå kapitulerte 

jeg, for jeg erkjente at det var umulig for meg å 

holde Guds lov. Et forpint og sønderknust hjerte 

kapitulerte og oppga sin motstand mot Gud. Da 

lød evangeliet: Jesus Kristus har tatt dine synder 

og misgjerning på seg på Golgata kors. Han 

har sonet dem, og nå eksisterer de ikke lenger 

i virkeligheten. De er kastet ”i havets dyp” (se 

Mika 7,19). Han er stedfortrederen som gikk 

i ditt sted, ja, i hele verdens sted. Tenk for en 

nåde fra Gud at vi skal få tro på Kristus og leve 

i samfunnet med ham under alle vekslende 

forhold og tider! Det er nåde over nåde. 

Nåde å lide for Kristus 

Men ikke nok med det at vi har fått den nåde å 

tro på Kristus, vi har også fått den nåde å lide 

for ham. Kanskje noen tenker med seg selv: er 

det nåde å lide for Kristus? Det er gjerne vanlig 

13

14 

Bibelsk sjelesorg 

at mange tenker at det er godt at vi får tro på 

Jesus, og så stopper en der. Det å lide for Kristus 

er gjerne noe fjernt for mange. Men vi skal vite 

at kirkens historie er en historie om lidelse og 

smerte, ja, også før Jesu komme til jord måtte 

noen lide. 

Gjennom alle tider har mennesker måttet 

lide for sin tros skyld. Selv før Guds Sønn var 

kommet i ”kjød”, måtte mange som holdt fast 

ved Guds løfter, lide. Hebreerbrevet 11 taler 

klart om dette. Det fortelles både om kjente og 

ukjente personer som måtte lide. Om Moses 

sies det: ”Han valgte heller å lide ondt sammen 

med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av 

synden!” Heb 11,25. 

Videre sies det: ”Andre igjen måtte tåle hån 

og hudstrykning, ja, lenker og fengsel. De ble 

steinet, gjennomsaget, fristet. De døde for sverd. 

De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn, 

de led nød, hadde trengsel og fikk hård medfart. 

Verden var dem ikke verd. De streifet omkring i 

ødemarker og fjelltrakter, og holdt til i grotter 

og jordhuler” Heb 11,36-38. 

I lidelsens ovn 

Profeten Jesaja taler også om den lidelse Guds 

utvalgte folk, Israel, i den gamle pakt fikk 

oppleve (Jes 48, 10-11): ”Se, jeg renser deg, 

men ikke som sølv. Jeg prøver deg i lidelsens 

ovn. For min skyld, for min skyld gjør jeg det. 

For hvordan skulle jeg kunne la mitt navn bli 

vanhelliget? Og min ære gir jeg ikke til noen 

annen”. 

Israel hadde syndet mot Herren derfor 

førte han dem bort til Babylon og prøvde dem 

i lidelsens ovn. Men dette ord er også for oss 

som lever i dag. Hans Erik Nissen sier i sin 

andaktsbok: ”Ett er nødvendig” for 12. mars 

blant annet: ”Gud ønsker at slagget skal fjernes 

i livet vårt. Det er en hard prosess. Slagget er alt 

det selvrådige hos oss. Og det er det mye av. Vår 

gamle natur ønsker å være sentrum”. 

I ”lidelsens ovn” blir vi renset for slagget. 

Da forsvinner hovmod, selvsikkerhet og alt som 

hører vårt gamle menneske til. Det er Gud som 

fører oss dit, og han er med oss i den smertefulle 

prosessen og våker over oss. 

4/09 

Det er godt å vite at ingenting i verden, verken 

den usynlige eller synlige verden, kan skille oss 

fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Apostelen 

Paulus sier det slik i Rom 8,35-39: ”Hvem kan 

skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller 

angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet 

eller fare eller sverd? Som skrevet står: For din 

skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som 

slaktefår. Men i alt dette vinner vi mer enn seier 

ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at 

verken død eller liv, verken engler eller krefter, 

verken det som nå er eller det som komme skal, 

eller noen makt, verken høyde eller dybde eller 

noen annen skapning skal kunne skille oss fra 

Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre”. 

Lidelsen er med og vekker oss opp i 

hverdagen og lar oss få det rette perspektiv på 

saker og forhold. Jordisk rikdom og velstand 

blekner i forhold til Guds evige herlighetsrikerike 

som beredes for alle som elsker Jesus Kristus. 

Dette er nåde fra Gud. Gjennom trengsler og 

lidelse får Herren avsløre oss og lære oss Guds 

rikes hemmeligheter, og vi lærer Herren, Jesus 

Kristus, betre å kjenne på lidelsens vei. 

Jesus sier selv i Mat 5,11: ”Ja, salige er dere 

når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags 

ondt på dere for min skyld”. Jesus ble spottet og 

forfulgt, derfor må også hans troende regne med 

å bli det, men nettopp da er de salige. 

Det fortelles om Peter og Johannes at de ble 

hudstrøket, og det ble befalt dem at de ikke skulle 

tale i Jesu navn. Så sier Guds ord: ”De gikk da 

bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige 

til å bli vanæret for Navnets skyld” Apg 5,41. 

Apostlene så det som en nåde fra Gud at de fikk 

lide for Kristus. Apostelen Paulus sier i 2 Tim 

3,12: ”Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus 

Jesus, skal bli forfulgt”. Med andre ord den som 

elsker Jesus Kristus og vil leve i samfunnet med 

ham i samsvar med Guds bud og formaninger, 

han eller hun kommer til å bli forfulgt. I Norge 

har vi vel ikke noen direkte fysisk forfølging, 

men vi har verbal forfølgelse som opptrer på 

forskjellige måter. Den som vil holde fast ved 

Guds ord og bud og leve etter dem, blir mange 

ganger diskriminert, latterliggjort og hånet. 

Men apostelen Jakob skriver at vi skal bare

4/09 Bibelsk sjelesorg 

akte for glede når vi kommer i mange prøvelser 

(Jak 1,2). Apostelen Peter sier i 1 Pet 1,6: 

”Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en 

liten stund, når så skal være, har sorg i mange 

slags prøvelser”. Guds ord oppfordrer oss 

følgelig til å juble og være glade selv om vi har 

prøvelser og må lide. 

Hvordan gikk det så med Herrens apostler? 

Alle led martyrdøden med unntak av apostelen 

Johannes som ble forvist til øya Patmos ”for 

Guds ord og Jesu vitnesbyrds skyld” (Åp 1,9) og 

senere døde i Efesos. 

Lidelse i dag 

Hvordan er så situasjonen for de kristne i dag i 

rundt omkring i verden? Stig Magne Heitmann 

skriver i sin opplysende og leseverdige bok: 

”Men Gud er ikke beseiret” noe om dette. 

Heitmann skriver at forfølgelsen av den kristne 

kirke og av kristne enkeltmennesker er og har 

vært vanligere enn mange kristne i Vesten tenker 

over og sier: ”200 millioner kristne i verden 

i dag kjenner på kroppen hva forfølgelse er, 

ytterlige 200-400 millioner blir diskriminert for 

sin kristne tros skyld. Vi kristne som lever i den 

frie, demokratiske verden, har et ansvar for å bry 

oss om og be for våre brødre og søstre som må 

lide for sin tros skyld”. 

Ja, vi har et stort ansvar å be for, støtte og tale 

deres sak på forskjellige måter. Guds ord sier: 

”Lukk opp din munn for dem som er tause, tal 

saken for dem som holder på å gå til grunne” 

Ords 31,8. 

Richard Wurmbrand (1909-2001), som satt 

14 år i rumensk fangenskap, sier i sin bok: 

”Kirken under jorden” at forberedelsen til 

undergrunnsvirksomhet begynner med studier 

i ”sufferologi” (suffer = lide) og ”martyrologi”. 

Er det ikke på tida for oss også å tenke i disse 

baner? 

Hvor mye hver enkelt av oss kan lide 

er avhengig av hvilken grad vi kjenner oss 

knyttet til en sak, hevder Wurmbrand og sier at 

begavede forkynnere og kristne skribenter er 

blitt forrædere. Mannen bak Romanias fremste 

salmebok skrev også melodiene til Romanias 

beste kommunistsangbok. 

Det er viktig å stå fast på sannheten. Wurmbrand 

sier: ”Gud er Sannhet. Bibelen er sannheten om 

Sannheten. Teologi er sannheten om sannheten 

om Sannheten”. Videre sier han: ”Jeg tror at 

Bibelen ord for ord er inspirert av Gud”. 

Han forteller også om at det var moderne, 

liberale teologer i fengslene. Men ingen av dem 

holdt ut da de ble torturert, sier han og fortsetter: 

”Hvorfor skulle jeg dø for en død Gud og en 

problematisk Bibel? Hvis fortellingen om Adam 

og Eva ikke er sann, hvis Josva ikke stoppet 

solen, hvis profetiene ble skrevet mange år 

etter at de var oppfylt, hvis Jesus ikke ble født 

av en jomfru og ikke stod legemlig opp fra de 

døde, – da er det flere løgner i Bibelen enn i 

”Pravda”. Hvorfor skulle jeg gå i døden for noe 

som ikke er sant, eller som i alle fall er svært 

problematisk?” 

Guds frelse varer til evig tid 

Profeten Jesaja vitner om at Gud skal ta seg av 

sitt folk, alle som har tatt sin tilflukt til ham, 

men de som forakter ham og hans frelse skal 

gå under. Så sier profeten: ”Løft deres øyne til 

himmelen, og se jorden her nede! For himmelen 

skal forsvinne som røk, og jorden skal eldes 

som et klede. De som bor på den, skal dø som 

mygg. Men min frelse skal vare til evig tid, og 

min rettferdighet skal ikke brytes. Hør på meg, 

dere som kjenner rettferdighet, du folk som har 

min lov i ditt hjerte! Frykt ikke for menneskers 

hån, og vær ikke redd for deres spottende ord. 

For møll skal fortære dem som et klesplagg, 

og makk skal fortære dem som ull. Men min 

rettferdighet skal vare til evig tid, og min frelse 

fra slekt til slekt” Jes 51,6-8. 

Selv om vi blir spottet og hånet, så skal vi 

ikke la oss skremme, for Herren skal ta seg av 

sine motstandere. For dem er det et varsel om 

fortapelse, men for oss er det varsel om frelse 

og evig liv. La oss derfor med frimodighet gå 

i striden å forkynne Guds ord så lenge det er 

nådetid. 

Hva som enn skjer med oss som lever i 

samfunnet med Herren, så er det godt å vite at 

Jesu Kristi løfte står fast: ”Og se jeg er med 

dere inntil verdens ende!” Mat 28,20. 

15

16 

Troslivet 

Kristelig frihet 

Av Per Bergene-Holm 

Arven fra revolusjonen 

”Frihet, likhet og brorskap” var idealene under 

den franske revolusjon. Men det var ingen 

kristelig frihet man her kjempet for, men tvert 

i mot frihet fra all autoritet, både fra Gud og 

bibel, prester og øvrighet. Hele revolusjonen 

var et opprør mot alt bestående, som et gufs i 

fra den ånd vi hører om i Salme 2:3: ”La oss 

sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss.” 

D e t m o d e r n e m e n n e s k e e r e t 

revolusjonsmenneske som søker frihet til å 

følge sin egen vilje, til å lage sine egne lover, 

til å leve ut sine lyster. I revolusjonens ånd 

har vi fått uttrykk som ”fri sex”, ”fri abort”, 

”likestilling” og ”selvrealisering”. Djevelen har 

det med å sette pene navn på synd og opprør 

mot Gud og hans bud. 

Mens mennesket tror det har blitt som Gud 

til å kjenne godt og ondt, lever det mer og mer 

i en forkrøplet trelletilværelse under syndens, 

djevelens og dødens makt. Mennesket har blitt 

degenerert fra sin høye og herlige bestemmelse, 

fra Herrens brud til en skjøge. Det setter sin 

ære i sin skam, og lovpriser et liv i utroskap 

mot Gud som frihet og salighet. 

Mennesket opplever nemlig ikke livet borte 

fra Gud som et degenerert skjøge- og trelleliv. 

Det opplever derimot Gud og hans bud som noe 

ufritt som truer med å legge bånd og rep på den 

frie livsutfoldelsen. Derfor vil ikke mennesket 

vende om til Gud, men det vil ha aksept for sin 

utroskap. 

Guds ords tale om at den kristne er fri fra 

loven, forstås i dag som en frihet fra Guds bud, 

fra Guds dom og forbannelse. Gud har slått 

av på sine krav, han har lagt sine bud og sin 

dom bort og aksepterer oss som vi er. Jesus 

solidariserer seg med mennesket i dets opprør 

og synd. Og så tales det om kjærlighet og det 

brukes hedersord om det som Bibelen kaller 

synd og utroskap mot Gud. Guds ord forstås i 

revolusjonens ånd, i skjøgens ånd. 

4/09 

Den kristnes frihet 

Den kristne er ved troen på Jesus satt virkelig 

fri, men det er ikke en lovløs frihet fra Gud 

og hans ord eller en frihet til utroskap og 

synd. Den kristne er fri fra syndens skyld i 

kraft av Jesu stedfortredende soningsdød og 

syndenes forlatelse i hans blod. Han er fri fra 

loven som frelsesvei, i og med at han i Jesu 

stedfortredergjerning har en fullkommen 

lovoppfyllelse. 

Han er frelst ut av en skjøge- og 

trelletilværelse under syndens, dødens og 

djevelens makt og er satt over i Guds elskede 

Sønns rike. Friheten ligger i selve samfunnet 

med Gud. 

Den kristne er nå bundet til sin Herre og 

Frelser, Jesus Kristus, som en brud er bundet 

til sin brudgom. Dette bånd er ikke noen tvang 

eller et onde, men selve kjærlighetens bånd. 

I samme grad som den troende blir løst fra 

Kristus og hans ord, i samme grad blir han 

igjen bundet i trelldom under synden og den 

onde. Den kristne er fri gjennom å være bundet 

til Kristus. 

På samme måte som utroskap og selvliv vil 

være ødeleggende i forholdet mellom brud og 

brudgom, på samme måte er det ødeleggende 

mellom den troende og Jesus Kristus. ”Bruden” 

er nettopp frelst ut av et liv i utroskap og 

selvliv, og hører nå sin Herre og Frelser til. 

Herren sørger for sin brud og gir henne alt hun 

trenger for tid og evighet. Derfor er hun også 

fri til å elske og tjene sin Herre for intet. Selv 

har hun jo alt i Kristus og samlivet med ham. 

Bruden lever ikke lenger for seg selv, men er 

fri til å leve for ham som er død og oppstanden 

for henne.

4/09 Åndssituasjonen 

Lebesbymannen – aktuell for vår tid? 

Av Per Haakonsen 

Lebesbymannen – eller Anton Johansen – som 

han egentlig het, ble en meget kjent mann 

i sin tid. Han var fra Lebesby i Finnmark og 

virket i tiden rundt den første verdenskrig. 

Opprinnelig var han svensk, men bare 9 år 

gammel utvandret han til Norge sammen med 

sin familie. Han ble kjent for sine mange syner 

og forutsigelser om store politiske hendelser, 

kriger, naturkatastrofer og epidemier. Mest 

kjent ble han for å ha forutsagt den første 

verdenskrig. 

Lebesbymannen trer frem i offentligheten 

ved årsskiftet 1913/1914. Da reiser han først 

til Kristiania og deretter til Stockholm for 

å berette om sine syner. I Kristiania får han 

foretrede for forsvarsminister Keilhau, og 

i Stockholm for prins Bernadotte, oberst 

Melander i den svenske generalstaben og den 

norske ambassadør Ludvig Aubert. Besøkene 

er godt bevitnet og omtalt i presseoppslag både 

i Norge og Sverige. 

Av yrke var Lebesbymannen fisker og bonde, 

som folk flest på de trakter. Om sommeren 

arbeidet han som assistent for offiserer og 

landmålere tilknyttet Oppmålingsverket, senere 

Norsk Geografisk Oppmåling. Anton Johansen 

fikk – ifølge ham selv – flere syner, men det 

som kom til å bety mest var det store synet 

som inntraff i november 1907. Det er her han 

ser for seg utbruddet av første verdenskrig, 

naturkatastrofer og andre ulykker. 

Lebesbymannens ry som profet kom til 

å stige gjennom krigsårene, og mot slutten 

av krigen og de første påfølgende år, var han 

meget omtalt både i norsk og svensk presse. 

I 1918 fikk han audiens hos kong Haakon og 

samme år ble han også mottatt av den svenske 

erkebiskop Nathan Søderblom. Hans profetier 

kom ut på flere språk og han ble en stund 

kjendis i flere europeiske land. Han var en gang 

hele Europas samtaleemne, skriver en avis. Da 

han døde 3. januar 1929, stod nekrologen å lese 

i flere av landets ledende aviser. Også i radioen 

ble det holdt minnetale over ham. 

En glemt skikkelse 

Lebesbymannen var altså en høyst virkelig 

person, og på mange måter Norges svar på 

Notredamus. Men i dag er han nok glemt av 

mange, og det ikke uten grunn. Lebesbymannen 

er nemlig ikke omtalt i vår kirkehistorie, heller 

ikke i våre ledende biografiske leksika. Han er 

nok en ukurant skikkelse som ikke tilfredsstiller 

fagfolks kriterier for å bli omtalt. Det kan en 

undre seg over når vi vet hvor kjent han var i 

sin egen samtid. 

En annen grunn kan være det hav av 

profetier som han omga seg med. Han profeterte 

om stort og smått, om private hendelser og 

om offentlige hendelser. Det er vanskelig å 

ha oversikten. Enda verre er det å få noen 

kontroll på om profetiene hans egentlig gikk i 

oppfyllelse. For å kunne kontrollere riktigheten 

av profetiene, stilles det krav til dokumentasjon 

og kildehenvisning. Og her svikter det stort i 

de mange fremstillinger som finnes. Dette sprer 

usikkerhet, som igjen fører til glemsel. 

Den person som i nyere tid har bidratt 

mest til å gjøre Lebesbymannen kjent, er 

lekmannsforkynner og ingeniør Albert Hiorth. 

Både før og etter siste verdenskrig utga han 

flere opplag med Lebesbymannens syner. Men 

kilden for hans skriverier er A. Gustavsons to 

bøker som utkom i Stockholm i 1918 og 1920. 

Disse to bøkene (hefter) er det nærmeste vi 

kommer en primærkilde. Fra vår egen tid kan 

vi nevne ”utstillingshefte” av 2007 som er 

skrevet Harald Barbala. En annen publikasjon 

er Ronnie Johanssons artikkel i tidsskriftet 

Humanist i 2000. Dette ble senere til en bok. 

Her finner vi det som vi ellers savner: en 

systematisk fremstilling, kildehenvisning og en 

kritisk sans. 

17

18 

Åndssituasjonen 

Profetienes kristne forankring 

Lebesbymannen var en domsprofet. Han 

forkynte ulykke over folkene på grunn av den 

ugudelighet som rådde. På mange måter var 

han et ekko av domsprofetiene i Det gamle 

testamentet. Han målbar sammenhengen 

mellom synd og straff. Hans anliggende var 

å forhindre eller mildne den forestående 

straffedom ved at folket vendte om i bønn og 

bot. Til Norge hadde han en særlig pekefinger: 

her skulle pengeinngangen bli stor og synden 

ta overhånd. 

Lebesbymannen understrekte alltid at alle 

profetiene var gitt ham av Gud. Budskapet 

var fra Jesus Kristus, han målbar bare de ord 

som Ånden hadde gitt ham å si. Han hadde 

ikke egne ord å tilføye. Lebesbymannen var 

urokkelig i troen på at han var et Guds redskap. 

I formidlingen av synene, var det kristne 

budskapet et kjernepunkt. 

Lebesbymannen ble, på tross av sine 

merkelige syner, oppfattet som et ærlig og 

oppriktig menneske. I den foreliggende 

litteratur, nevnes ikke et eneste eksempel på 

at noen hadde et ondt ord å si om ham. Han 

ble rett nok betraktet som en underlig skrue, 

men han var respektert, selv blant de mange 

skeptikere. Han forsøkte heller aldri å slå mynt 

på sine evner, men forsonte seg med et livskall 

i motsigelse og fattigdom. 

Det var altså ingen som oppfattet Anton 

Johansen som en bedrager. I denne sammenheng 

kan vi også nevne at han i tredve år fungerte 

som rettsvitne og kirketjener i Lebesby. 

For meg er det nettopp Anton Johansens 

krystallklare kristne forankring som påkaller 

oppmerksomhet, og som gjør profetiene 

tankevekkende. For de sammenhenger han 

peker på, er jo velkjente for enhver bibelleser. 

Uoppfylte profetier 

Vi skal kort nevne på to profetier som i sitt 

omfang og detaljrikdom klart skiller seg ut fra 

de øvrige profetiene. 

Det første er en profeti om at Norge og 

Sverige skal bli angrepet av Frankrike og 

Russland. Russerne faller inn i Finnmark, og 

4/09 

i Sør-Norge blir en rekke større byer ødelagte 

av franske flystyrker. Russerne faller også inn I 

Nord-Sverige og i traktene sør for Stockholm. 

Göteborg blir angrepet av franskmennene og 

fullstendig ødelagt. Utfallet på krigen blir at 

Sverige må avstå Gottland til russerne og Norge 

må avstå alt land nord for Lyngenfjorden. 

Denne ulykken skyldes ifølge Lebesbymannen, 

at det hadde lyktes sosialistene å 

dra folkene i Sverige og Norge med seg i 

gudsfornektelse. Krigen var Guds straffedom 

over landene. 

I den andre profetien ser han for seg en stor 

naturkatastrofe. I Nordsjøen / Norskehavet 

finner det sted et stort undersjøisk jordskjelv 

og en tsunami fører til store oversvømmelser 

i alle Nordsjøstatene. Særlig hårdt rammet 

blir norskekysten og østkysten av England og 

Skottland. Begrunnelsen for denne ulykken 

er den samme som over, menneskenes 

ugudelighet. 

Lebesbymannen la krigsprofetien til året 

1953. Dette er ikke å forstå som et vanlig 

årstall, men som den ytterste tidssone han var 

i stand til å skue inn i. Naturkatastrofen la han 

til tiden etter 1.verdenskrig. Lebesbymannens 

syner kan testes på disse to profetiene. Hvis han 

var den han utga seg for å være – en Guds røst 

– vil disse profetiene på et eller annet tidspunkt 

måtte skje fyldest. 

Vår egen tid 

La oss legge Lebesbymannen til side for et 

øyeblikk og se på vår egen utvikling de siste 

50-60 årene. I disse årene har vi alle vært vitne 

til to ting: avkristning og sosialisme. Det har 

alltid vært Arbeiderpartiets mål å skape en 

sekulær stat, og det har de langt på vei lykkes 

med. 

Avkristningen skjøt for alvor fart etter den 

siste verdenskrig. Det første spede slaget stod 

da Stortinget i 1946, vedtok å overta Oslo 

lærerskole som tilhørte Indremisjonen. Staten 

skulle ha eneansvar for lærerutdanningen. 

Det store slaget, som opptok hele samfunnet, 

var Helvedesdebatten midt på femtitallet. 

Ole Hallesby kom i en radiopreken til å si det

4/09 Åndssituasjonen 

kristne til alle tider har visst, at livet har to 

utganger: ”Hvordan kan du som er uomvendt, 

legge deg rolig ned til å sove om kvelden, du 

som ikke vet om du våkner i din seng eller i 

helvete?” 

Talen skapte stor forferdelse, og Hamarbiskopen 

Kristian Scheldrup gikk ut og sa at 

kjærlighetens evangelium ikke var forenlig 

med tanken om en evig fortapelse. Det vant 

gehør både i og utenfor kirken. Konservative 

teologer bøyde av og all tale om fortapelse 

kom gradvis til å stilne. I dag ser vi resultatet. 

Kristne kjernebegreper som synd og nåde, dom 

og fortapelse, er nesten visket helt ut. Dette ser 

vi ikke minst i forslaget til ny liturgien for Den 

norske kirke. 

På 60-tallet ble kvinnekamp og likestilling, 

den sosialistiske fanesak. Som resultat fikk vi 

kvinnelige prester, abortlov og samboerskap. I 

1998 ble halvparten av alle barn født utenfor 

ekteskap. I 1993 kom partnerskapsloven og 

i våre dager en ekteskapslov som likestiller 

homofile og heterofile par. Borte vekk er tanken 

om ekteskapet som en Guds skaperordning. Vi 

må heller ikke glemme Bondevik-regjeringen 

som erstattet kristendomsundervisningen med 

et livssynsnøytralt fag. Med det hadde kirkens 

dåpsundervisning fått sitt endelige dødsstøt. 

Konklusjonen blir uvegerlig: kristne verdier 

Fra s. 29 

Kristus lyser for oss 

”For Gud, som bød at lys skulle skinne fram 

i mørket, han har også latt lyset skinne i våre 

hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet 

i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.” 2 Kor 4,6. 

Kristus skal lyse for deg! Ef 5,14 

Han vil gi oss lys over sin herlighet 

”--og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan 

forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik 

på herlighet hans arv er blant de hellige”, Ef 

1,18 

”Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er 

verdens lys! Den som følger meg, skal ikke 

vandre i mørket, men ha livets lys.” Joh 8,12 

er systematisk blitt ryddet ut av samfunnet og 

erstattet med ekstrem sekularisme. 

Det mest forstemmende av alt, er at denne 

utviklingen har skjedd med kirke og kristenfolk 

som passive tilskuere. Kirken har ikke en gang 

klart å enes om det aldeles åpenbare at homofil 

praksis er synd. Heller ikke har den klart å 

stable på bena en troverdig dåpsundervisning. 

Lekfolket har på sin side vært meget tilbakelent. 

Heller ikke vi har prøvd å ta opp kampen eller 

motsatt oss utviklingen. 

Guds dom over vårt eget folk 

Prøv å se dette ut fra en himmelsk synsvinkel. 

Gud lar seg ikke spotte. Hans dom og vrede 

hviler nettopp over et folk og et land som har 

vendt ham ryggen. Synden må avføde straff. 

Slik er de bibelske sammenhenger. 

Det er mot denne bakgrunn at Lebesbymannen 

fremdeles blir aktuell. For en dag tar 

Guds tålmodighet slutt. Vår gudsfornektelse 

utløser en Guds vredesdom. Det er denne 

sammenhengen Anton Johansen peker på og 

hans syner anskueliggjør. Guds vrede må ha et 

konkret uttrykk og den må med nødvendighet 

nedfelle seg på det historiske plan – i vår 

virkelighet og i vår tid. Det er dette som gjør 

at det kan være bryet verd å pusse støv av 

Lebesbymannen. 

Han vil lyse gjennom sitt folk 

Lyset som vi mottar fra ham, vil gjennomstråle 

og fylle våre liv slik at vi kan lyse for andre. 

”Gjør alt uten knurr og tvil, så dere kan være 

uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt 

i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant 

dem som lys i verden, idet dere holder fram 

livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg 

ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.” Fil 

2,14-16. Mat 5,14-16. 

Husk å melde ny adresse 

til oss før flytting! 

19

20 

Småstykke 

”Det frigjorte moderne menneske” 

Av C. Skovgaard-Petersen 

Kulturen er til for menneskets skyld. Men 

den kultur som omvurderer mennesket til 

”menneskemateriell” eller vekker dyret i 

mennesket, er slett ikke kultur lenger, men 

bare gyllent barbari. Og det samme gjelder 

den ”kultur” som fabrikerer menneskekopier 

på løpende bånd. Alle levende kilder i 

menneskesjelens dyp stoppes da til under 

dagens krav, bynytt, øyeblikksatspredelse osv. 

På den måten kan en i beste fall bringe dyret i 

mennesket under dressur. Men du verden hvor 

langt det er fra det riktige – å bringe Gudsmennesket 

i mennesket i forbindelse med den 

hellige Gud! Og uten dette siste berøver en 

kulturen dens levende kilder, samfunnet dets 

beste vern og hjertet det eneste som det kan 

hvile i. 

Teknikken som er et fint produkt av 

menneskeforstanden, er blitt til et rovdyr som 

forgriper seg på selve menneskesjelen. 

Nei, det er ikke helt bort i veggene når 

Kaj Munk sier et sted at ”utviklingen har 

fått et skubb fremover slik at den har mistet 

hjertet underveis”. Det er nettopp den store 

sivilisatoriske løgn som vi står midt oppe i: 

Vi har i bare iver for å skape en teknisk 

eventyrverden, eller en forgylt tilværelsens 

ytterside, tapt – eller holder på å tape hjertet og 

det som kan tilfredsstille et hjerte. Men ingen 

sivilisasjon kan bestå uten moral. Og i det 

lange løp kan heller ikke noen moral bestå uten 

religion. Hvis en derfor i bare sivilisatorisk 

travelhet stryker kristendommen, så spenner 

en Satan selv for framskrittets vogn. Og da 

skal en ikke undre seg etterpå om en ender i 

avgrunnen. 

Nå til dags taler en ikke sjelden om ”det 

frigjorte moderne menneske”. Hva er egentlig 

det for en merkelig skapning? Jo, det kan en si 

med bare noen få ord. Det er en som har kastet 

loss. Eller det var kanskje heller de lenkene 

som bant en til Gud, kristendom og moral, 

4/09 

som ganske stille smuldret opp. Og en vakker 

dag sprang de løs av seg selv. Men nå var en i 

alle fall så herlig fri. En hadde lenge båret på 

et ustilt livsbegjær. For idet storbylivet mer og 

mer preges av mekanikk og sammenstuing, 

vokser uvilkårlig selve det ustilte livsbegjæret. 

Det kunstige og helt utvortes kulturliv føles 

som en tvangstrøye som strammer og egger. 

Alt er så greit, så tilrettelagt, men derfor også 

så monotont og så gørr kjedelig. ”Melodien blir 

borte.” Hverdagen byr ikke på overraskelser 

fordi det på en måte er overraskelse alt 

sammen. Men kronisk overraskelse skaper bare 

blaserthet (livslede). Midt i ”herligheten” føler 

en derfor ikke helt uten grunn at en blir snytt 

for selve livet. Men da livets Gud på forhånd 

ikke kan komme i betraktning – for han er 

jo gammeldags og avskaffet – så søker livsbegjæret 

utløsning i livsberuselsen. En kaster 

seg ut i det tvilsomme og ville. En sverger til 

alle slags primitive instinkters høyeste rett. Alt 

ser ut til å være tillatt. 

Og tidens ”filosofi” og litteratur som på så 

mange måter er et speilbilde av tiden, er jo 

samtidig et insitament for tiden: En tenker ut 

fiffige hypoteser og psykologiske teorier som 

gir en slags rasjonell begrunnelse (og for så vidt 

en tilsynelatende berettigelse) for det løsslupne 

instinktliv. 

Men her leker en en farlig lek med 

sannheten – og seg selv. Bak tidens tenkning 

ligger tidens skuffende livsbegjær. For de 

hellige verdier regner en som sagt ikke med 

lenger. Dette livsbegjæret begrunnes og egges 

ytterligere gjennom tidens tenkning: En har 

ikke bare kastet loss fra det som bandt. Nei, i 

selvtatt frihet er en så flott på høyde med ”det 

frie menneskes” rettferdiggjorte frigjorthet på 

filosofisk – psykologisk vei, - selv om denne 

tenkning naturligvis bare når ut til de mange 

på femte, sjette og syvende hånd gjennom 

avisreferaters referater eller avspeilet i

4/09 Kommentar 

Den nye ekteskapsloven 


Den 1. januar 2009 fikk vi en ny ekteskapslov i 

Norge. Alle ekteskap som ble inngått før denne 

dato, ble også innlemmet i den samme lov. 

Til høsten er det stortingsvalg og da bør 

vi legge merke til hva det enkelte parti sier 

om den nye loven. Regjeringspartiene (Ap, 

Sv og Sp) går selvsagt ikke inn for at den nye 

kjønnsnøytrale ekteskapsloven skal røres. 

Vi som kristne statsborgere bør gjøre våre 

synspunkt kjent både i media og privat og ikke 

stemme på noen av partiene som vil beholde 

den nye loven. 

Aksjonen MorFarBarn pekte på noen 

vesentlige grunner for å avvise loven før den 

ble vedtatt. De samme grunner bør også gjelde 

for å få loven opphevet. 

døgnlitteraturen og i døgnfilm som ligger helt 

på grensen av det en kan tolerere. Men det gjør 

jo ikke tenkningen dypsindigere eller sannere 

at den skrumper inn til noen eggende slagord 

eller bare levendegjøres i filmatisk agitasjon. 

Men her er en inne i noe håpløst. For det 

vil aldri lykkes å erstatte livets fylde i Gud med 

livsberuselsen i verden. Å forsøke på det er en 

side av tidens dødssynd, som føder død igjen. 

En slange fortsetter å være slange selv 

om den skifter ham. Men bare i interesse 

for den nye tankeham kan det hende at en et 

øyeblikk glemmer selve slangen. Og nettopp 

det øyeblikket nytter slangen til å hogge. Og 

hogget har livsledens gift i seg, livsberuselsens 

bitre berme. Og bak livsleden lyder da ofte 

Mefistos (Djevelens) hånlatter. Og den latteren 

blir for utallige nåtidsmennesker selve livets 

dødskantate, de siste akkorder før konserten 

slutter. 

Husk det, kjære leser: En kan ikke erstatte 

livsfylden i Gud med livsberuselsen i verden. 

Det gjør ikke faren mindre at livsberuselsen 

ofte dekkes av et visst sivilisatorisk skinn som 

”- Den uforsvarlige saksbehandlingen i partier og 

departement som hastesak, 

- Mangelen på stortingsmelding og en offentlig 

utredning, 

- Barnas rettigheter, 

- Den svært mangelfulle forskningen omkring barn i 

enkjønnede forhold, 

- Samfunnets rett til å hevde at mor-far-barnrelasjonen 

står i en særstilling i forhold til andre 

samlivsformer – både biologisk, historisk og 

kulturelt. 

- Store og ukjente konsekvenser av å bygge 

samlivslovgivningen på unntakene, 

- Samvittighetsfriheten vil bli innskrenket for alle 

som holder fast på en tradisjonell oppfatning av 

ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne.” 

skilter med moderne frigjorthet og kultur, men 

som i virkeligheten bare er et gyllent blendverk 

over løsslupne lidenskaper. 

Kulturen er blitt form og frase, teknisk viten, 

moralsk avmakt og åndelig tomhet fordi Guds 

skaperhånd ikke har fått lov å råde i hjertene og 

vokte over livets dypeste vell. 

Sjelen i den moderne kultur er blitt til 

fornektelse av sjelen i mennesket. Derfor er 

dommen over den moderne kultur aldri uttalt 

klarere enn i disse ord av Jesus: ”Hva gagner 

det et menneske om han vinner den hele 

verden, men tar skade på sin sjel?” Vi holder 

på å vinne verden og miste sjelen. Det vil 

igjen si: Det er tross alt ikke vi som har vunnet 

verden, men verden som har overvunnet oss. 

Men nettopp fordi denne tomme, forløyede 

julemaskekulturen er et av tegnene før Herrens 

komme, bør vi som gjerne vil gjøre rede for 

hans komme, ikke la oss lokke og fange av 

den. 

(Fra boka ”De siste tider og de siste mål” 

Indremisjonsforlaget A/S 1947, side 57-61) 

21

22 

Kommentar 

Et demonisk opprør mot Gud 

I følge den Hellige Skrift er den nye 

ekteskapsloven et demonisk opprør mot Den 

treenige Gud, hans skaperordning og livslover for 

menneskene. Det er Gud som har skapt universet, 

alle levende vesener og mennesket. ”Gud Herren 

formet mennesket (adam) av jordens støv, og 

blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble 

til en levende sjel” 1 M 2,7. Eva ble så dannet av 

Adams ribben, og til sammen utgjør de en enhet, 

ett kjød. Bare det livslange monogame ekteskap 

mellom en mann og en kvinne er i samsvar med 

Guds vilje og plan for menneskelivet. Alle andre 

seksuelle forhold utenfor ekteskapet (mellom en 

mann og en kvinne) betegner Bibelen som utukt, 

hor og ekteskapsbrudd. 

Det nye testamente betegner også skapelsen 

av mann og kvinne som en profeti om det 

kommende forholdet mellom Kristus og 

menigheten, Kristi brud (Ef 5,31-32). Følgelig 

kan vi slå fast at kjønnspolariteten er en vesentlig 

metafor (bilde) i den kristne forståelsen av 

frelsen. 

Den nye loven åpner opp for ”ekteskap” 

mellom personer av samme kjønn. Det er 

brudd med Grunnlovens § 2. Regjeringen og 

Stortingets flertall har gjort opprør og forkastet 

Gud og hans bud. Bibelen betegner nemlig 

homoseksuelle forhold som ”en styggedom” 

(3 M 18,22) ”skammelig utukt” (Rom 1,27), 

noe som utelukker fra Guds rike (1 Kor 6,9-10) 

og fører til den annen død (Åp 21,8). 

En antikristelig ånd 

Den nye loven omfatter alle ekteskap som 

er inngått før 1. januar 2009. Selv om vi ikke 

har gitt samtykke til dette, så har regjeringen 

egenmektig og med list innrullert alle kristne 

ekteskap i denne totalitære lov. Etter den 

rødgrønne regjeringens (og Stortingsflertallets) 

vedtak er nå alle ekteskap registrert i en 

antikristelig lov. C. Asschenfeldt-Hansen 

sier at sosialdemokratiet på de fleste steder 

er antikristelig i sitt innerste vesen. ”For det 

forakter alt det som heter Gud, øvrighet, et 

ordnet ekteskap osv” (Profeten Daniel side 280 

i ”Gullgruben”). 

4/09 

Filosofen Nina Karin Monsen skriver i 

sin anbefalingsverdige bok: ”Kampen 

om ekteskapet og barnet” blant annet om 

stortingsflertallet: ”De likestilte heterofile, 

kristne ektepar med homofile par – ikke 

omvendt. Det vil si at de justerte ned det gamle 

ekteskapet og endret grunnleggende betingelser 

for barnet, som kan miste far eller mor. De 

brukte heterofile og kristne for å tilfredsstille 

følelsene hos par som ikke kan få barn kun 

på grunn av egen selvsteriliserende praksis. 

Stortingsflertallet fortalte det norske folk at 

den kristne religionen (og all religion) var 

mindreverdig. De hevet seg over kirken og all 

religiøs lære og vil nå indoktrinere alle, barn 

og voksne, om at homofili i virkeligheten er 

likestilt med heterofili, så sant det heterofile 

samfunn vil gi dem barn”(side 38). 

Det er tragisk og nedslående at ved den 

antikristelige ånd som preger regjeringen, legger 

den til rette for forføring av det norske folk og 

Antikrists komme og (se Dan 7,25; 11,36-39; 

2 Tess 2; Åp 13). 

Satan og hans demoner arbeider planmessig 

og systematisk for å skade og ødelegge Guds 

skaperordning og livslover. Guds-opprørere som 

Marx og Engels arbeidet i sin tid målbevisst for 

å ødelegge Guds skaperordning. I dag arbeider 

nymarxister, radikale feminister og radikale 

liberalister for det samme. Lykkes de med dette, 

vil det få katastrofale konsekvenser for moralen 

og samfunnet. Statens nye lover kommer til 

å ødelegge grensen mellom mann og kvinne, 

ekteskapet og familien. Særlig vil barna og de 

unge måtte lide. 

Vi vil slå fast at den nye kjønnsnøytrale 

ekteskapsloven strir mot all sunn fornuft, og 

den er et opprør mot Den treenige Gud og hans 

livslover. Derfor er det viktig at vi legger saken 

fram for Gud i bønn og bekjenner våre egne og 

folkets synder. Dessuten må vi arbeide målbevisst 

på alle lovlige måter for å få den opphevet. 

“For dette er kjærligheten til Gud 

at vi holder hans bud. Og hans bud 

er ikke tunge.” (1 Joh 5,3)

Minneord 


4/09 Minneord 

Lørdag den 2. mai ble Margreta Hovda forfremmet til 

herligheten etter vel ett års sykdomstid. 

I dødsannonsen stod dette vers sitert: 

”Så er jeg frelst, så er jeg fri, så har jeg vunnet frem. Så er 

min strid med ett forbi, så er jeg i mitt hjem. Det hjem min 

frelser lovet har. Hver den som korset med ham bar, Guds 

paradis, vårt rette hjem, det ny Jerusalem.” 

Tankene går tilbake til 30. mars i 2008. Det var møte 

på Skjæveland Misjonshus, og Margreta ba om ordet. 

Hun fortalte rolig og med klar stemme at hun hadde fått 

kreft. Men hun var trygg, takket Herren for frelsen og ba 

om forbønn. 

Margreta ble født i Kina 19.08.1929. Hun utdannet 

seg til lærer og ble innviet til misjonær i 1957. Samme år 

reiste hun ut som misjonær til Tanzania hvor hun ble i fem 

år. I 1964-69 var hun misjonær i Kowloon i Hong Kong. 

Margreta var glad i Stiftelsen På Bibelens Grunn og møtene på Skjæveland Misjonshus. Hun og 

søsteren Ellen var med på bibelsamlinger og medarbeidersamlinger og stilte alltid opp for å hjelpe 

med praktisk arbeid. 

Hun deltok ofte med vitnesbyrd og bønn og foreslo sanger som var blitt gode for henne. Hun 

hadde alltid noe godt å si om sin Frelser og Herre. 

Hun og Ellen leste også korrektur på Bibelsk Tro noen år og var også med å pakke bladet. 

Det karakteristiske med Margreta var hennes inderlige troskap mot Guds ord, hennes tjener- og 

misjonssinn og gode humør. Hun oppmuntret 

oss andre mange ganger i arbeidet og sa ofte 

Ja, du er veien, vår Frelser sann, 

til alle elendige givet. 

Ditt ord som aldri bedrage kan, 

det sannheten er og livet. 

Og alt jeg syndet min livsens dag, 

for din skyld er det tilgivet. 

Så sovner jeg trygt i ditt hellige navn, 

du våker til natten ender; 

Når morgenen stiger, jeg er i havn 

og fedrelandet gjenkjenner. 

Da kysser jeg med usigelig fryd 

de naglemerkede hender. 

(Sangboken nr 863, v 5) 

at vi er så glad for å få være med å hjelpe til. 

Den 8. mai ble Margreta gravlagt fra Hinna 

kirke med stor deltagelse. På minnemøte ble 

det sagt mange gode ord om henne, både som 

person og som kristen. Det var en god stund, 

for Herren var nær og velsignet oss. 

Kollekten i kirken hadde hun bestemt skulle 

gå til Bibelsk Tro og til et Misjonsprosjekt 

i Peru. Det kom inn kr 32000. Vi er svært 

takknemlig for gaven som vil bli brukt til å 

oversette evangeliseringsheftet ”Jesus fant 

meg” til fremmede språk. 

Våre tanker går spesielt til Ellen, de andre 

søsken og den øvrige familie. Må Herren se 

til dere! 

Lyser fred over Margreta Hovdas gode 

minne! 

23

24 

Bibelstudieserie 

Sammenkomstens telt – del 7 

Av Kjell Dahlene 

Menorahen 

Den er omtalt slik i Guds ord: 

”Så skal du lage en lysestake av rent gull. I 

drevet arbeid skal lysestaken lages. Både foten 

på den og stangen, begrene, knoppene og 

blomstene skal være i ett med den. Seks armer 

skal gå ut fra lysestaken, tre armer fra den ene 

siden og tre fra den andre. Det skal være tre 

mandelformede beger på den første armen, med 

knopp og blomst, og tre mandelformede beger 

på den andre armen, med knopp og blomst, slik 

skal det være på alle de seks armene som går 

ut fra lysestaken. På selve lysestaken skal det 

være fire mandelformede beger med knopper 

og blomster. Det skal være en knopp under de to 

første armene på lysestaken, og en knopp under 

de to neste, og en knopp under de to følgende 

– en knopp under hvert par av de seks armene 

på lysestaken. Både knoppene og armene skal 

være i ett med den. Alt sammen skal være ett 

drevet arbeid av rent gull. Så skal du lage sju 

lamper til lysestaken. Lampene skal settes opp 

slik at lyset faller rett fram for den. Lysesaksene 

og brettene som hører til, skal være av rent gull. 

En talent rent gull skal dere bruke til lysestaken 

og alle disse redskapene. Se nå til at du gjør alt 

etter det bilde som ble vist deg på fjellet!” 2 M 

25,31-40 

Trer vi inn i Det Hellige i Tabernaklet, lyser 

gullet mot oss fra alle kanter. Veggene av 

akasietre er dekket med gull og forhenget til 

Det Aller Helligste er sydd sammen med gull. 

Alle gjenstandene i Det hellige er av rent gull. 

Instruksene var gitt av Herren og deretter 

salvet og innviet til den spesielle bruken i 

Helligdommen. Den var Guds bolig. 

Lysestaken var en sentral gjenstand i 

helligdommen. Den var et forbilde eller et 

vitnesbyrd om Kristi person og tjeneste. Når vi 

gir akt på de forskjellige delene av lysestaken, 

gir det en større forståelse av hvem Kristus er. 

4/09 

Lysestaken var det eneste lyset i helligdommen. 

På samme måten gir Kristus lys til alle deler av 

Guds rikes hemmeligheter. I hans lys kan vi se 

lys. Uten lyset fra lysestaken var det umulig å 

se de andre gjenstandene. Lysestaken ga lys 

over de andre gjenstandene og den tjeneste som 

skulle utøves ved dem. 

Hva betyr det at Jesus er lysestaken? 

Vi vil prøve å trenge inn i og få klarhet over hva 

denne hans tjeneste går ut på. 

Lyset har en sentral plass i Guds ord. Med 

Jesus kom det sanne lys til verden. Jesus sier han 

er verdens lys. Med sorg må Johannes konstatere 

at menneskene elsket mørket fram for lyset. 

Skriften taler mye om lyset og Kristi 

gjerning i denne sammenheng. Men når vi taler 

om tabernaklet og lysestaken, har det en annen 

funksjon. 

Lysestakens lys og gjerning var skjult for 

den alminnelige mann og kvinne. Bare presten 

hadde nytte av lyset fra lysestaken. I lyset fra 

den utførte de sin tjeneste. Dette skjedde etter 

den tjenesten de hadde utøvd i forgården ved 

Brennofferalteret og ved Kobberfatet. 

Jesu oppgave som Lysestaken sikter til i den 

gjerning han utøver som den oppstandne Herre 

Jesus Kristus og hans yppersteprestelige tjeneste 

for oss. 

I Hebreerbrevet blir det fantastiske lys som 

Jesus utstråler, omtalt slik: 

”Han er avglansen av hans herlighet og 

avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting 

ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført 

renselsen for våre synder, satte han seg ved 

Majestetens høyre hånd i det høye.” Heb 1,3 

I den videre utleggingen kommer jeg til 

å bruke et annet ord enn Lysestaken, nemlig 

Menorah. Vi har ikke bare å gjøre med en 

lysestake, men en sjuarmet lysestake i en spesiell 

utforming. På hebraisk er navnet Menorah som 

betyr lysbærer eller lampeholder. Vi kan derfor

4/09 Bibelstudieserie 

vende oss til å bruke Menorah som uttrykk for 

denne spesielle lysestaken. Mange har en slik 

Menorah i heimene sine. 

Herren ga Moses detaljerte instrukser for 

hvordan denne Menorahen skulle se ut. 

Den skulle være av rent gull 

Alt av metall i Tabernaklets indre skulle være 

av gull, men ikke alt står det om, var av rent 

gull. Tabernakelet hadde et himmelsk forbilde. 

Skriften gir oss et vitnesbyrd om den himmelske 

virkelighet. 

”-- staden var av rent gull.” Åp 21,18 

Rent gull symboliserer den himmelske 

hellighet. Der slipper intet urent og vanhellig 

inn. Dermed skiller det seg fra det jordiske gull 

som det kan hefte mye vanhellig med. Gullet 

har blitt brukt i mange avskyelige former. I 

åpenbaringsboken møter vi det vanhellige gullet 

i Babylon og virksomheten der. 

Når Skriften skildrer helliggjørelsen, taler 

den om renset gull, gull glødet i ild. Gjennom 

prøvelsen er troen blitt renset. 

Menorahen skulle være av rent gull. 

Den skiller jeg fra de andre gjenstandene 

i helligdommen ved at den var helt igjennom 

av gull. Det samme gjelder nådestolen. Mens 

gullalteret, skuebrødsbordet og paktens ark var 

kledd med rent gull. 

 

Vi ønsker å gi deg 

åndelig veiledning 

- Oppbyggelige stykker 

- Bibelstudieserier 

- Sjelesorg 

- Kristen etikk 

- Trosforsvar 

- Aktuelle spørsmål 

- Sang og musikk 

- Med mer 

Seks nummer i året for kr. 160,- (studenter: 140,-) 

Tegn 2009-abonnement nå, og du får GRATIS nr. 5 og 6 for 2008, 

samt andaktsboka “I lys av Ordet”. 

Det blir sagt at stengene, kjerubene, plankene, 

ringene, tverrstengene og stolpene var kledd 

med gull. Jeg tror ikke jeg skal begi meg inn 

på å skjelne her, men bare peke på at i omtalen 

av de viktige, sentrale gjenstandene, blir det 

presisert at de var laget av rent gull. 

Da Jesus Kristus ble født inn i denne vår 

verden, var gull et av vitnesbyrdene som ble gitt 

om ham. De vise menn kom med gull, røkelse 

og myrra. Alt var et vitnesbyrd om hvem Jesus 

var. 

I himmelen er Jesus den som har gull å gi. 

Det gull vi trenger. 

”så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, 

lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, 

for at du kan være ikledd dem og din nakenhets 

skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve 

til å salve dine øyne med, for at du kan se.” 

Åp 3,18 

Den skulle lages av ett stykke gull 

Alle gjenstandene i sammenkomstens telt skulle 

være laget av kunstnere som var utrustet av 

Guds Ånd. Menorahen krevde mye av den som 

skulle utforme den etter det himmelske bilde og 

den anvisning som Moses ga. 

Til dette arbeidet ble Besalel valgt ut. 

Navnet hans betyr I Guds skygge eller Gud er 

vern. Han hadde en medarbeider som stod ham 

Sendes til: 

Bibelsk Tro 

Postboks 264 

4367 Nærbø 

Betales med giroblankett som 

følger med første tilsendte blad. 

Navn: 

Adr: 

25

26 


spesielt nær. Det var Oholiab og en del andre 

som Gud hadde utrustet. De ble på en særlig 

måte utrustet av Guds Ånd med evner gitt dem 

av Ånden. 2 M 35,31-35 

De fikk et gullstykke som veide en talent 

til sin disposisjon. Vi vet ikke helt sikkert 

hvor mye det var, men det blir antydet at det 

på denne tiden kunne betyr omkring 50 kilo. 

I tilfelle betydde det en verdi på omkring 6 

millioner kroner etter dagens verdi. 

Den høye verdien forteller oss om den store 

verdien vår Frelser har. Han representerte en 

stor verdi som vårt sonoffer og en fantastisk 

verdi som vår herliggjorte Frelser. 

Dere er dyrt kjøpt, minner apostelen oss 

om. 

”Han (Besalel) brukte én talent rent gull 

til lysestaken og alle redskapene som hørte til 

den.” 2 M 37,24. 2 M 25,39 

Det rene gullet til Menorahen skulle 

behandles på en helt spesiell måte. Da Aron ble 

oppmuntret til å lage en kalv av gull, smeltet 

de gullet og støpte en gullkalv. Men nå blir 

Menorahen meislet fram fra et stykke med 

gull. 

”Alt sammen skal være ett drevet arbeid av 

rent gull.” 2 M 25,36 

Her skulle det ikke loddes og sveises for å 

få fram dette kunstverket. Fra begynnelse til 

slutt skulle det formes av ett stykke gull. Det er 

Støttefond for 

evangelisk arbeid 

og misjon 

Stiftelsen På Bibelens Grunn 

v/Svein Brattgjerd, 

Kollerudv. 26 

3031 Drammen 

Konto: 6138.06.35339 

4/09 

Herren som presiserer det, og vi forstår at det 

var viktig for ham å få det fram. 

Enheten i Jesu Kristi person er viktig å få 

fram. Han var både Gud og menneske i ett 

stykke. Det var ikke forskjellige ting som skulle 

smeltes eller loddes sammen. Alt var Gud og 

alt var menneske. Han var laget av ett stykke. 

Menorahen var én selv om den hadde sju 

armer. 

Menorahen var et drevet arbeid 

Siden gullet ikke skulle smeltes, støpes, sveises 

eller loddes, var det hammeren som ble brukt. 

Gullet skulle slåes. Herligheten i Menorahen 

ble formet gjennom de mange hammerslagene 

inntil det hadde den formen, den skjønnheten 

og den symmetriske formen den skulle ha. 

”Alt sammen skal være ett drevet arbeid av 

rent gull.” 2 M 25,36 

”Lysestaken var laget av hamret gull. Både 

foten og blomstene var hamret arbeid. Etter 

det bilde Herren hadde vist Moses, hadde han 

laget lysestaken.” 4 M 8,4 

Besalel hamret ut Menorahen med profetisk 

innsikt. Han så bildet i gullklumpen. Ånden 

gav ham åpenbaringen. Bildet samsvarte med 

det bildet Herren viste Moses på fjellet. Alt 

lå skjult i talenten av gull, både midtstangen, 

sidearmene, skålene, saksene, mandelfruktene, 

blomstene og knoppene.


En billedhogger ble spurt om hvordan han kunne 

hogge ut slike vakre ting av stein. Han svarte 

enkelt: Jeg tar bare bort det som ikke skal være 

der. I steinen så han bildet han ville ha fram. 

Menorahen måtte tåle mange slag før den 

fikk sin endelige utforming og kunne settes inn i 

Det Hellige i Tabernaklet og utøve sin gjerning. 

I dette er den et levende bilde på Kristus. 

Mange og harde slag traff ham før han gikk inn 

i Helligdommen. Hammerslagene falt tett for å 

danne den Frelser vi trengte og det lys vi måtte 

ha. 

”Menneskesønnen skal overgis i menneskers 

hender, og de skal slå ham i hjel, og på den 

tredje dag skal han oppstå.” Mat 17,22-23 

”Sannelig, våre sykdommer har han tatt på 

seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet 

ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.” 

Jes 53,4 

Slagene som formet Kristus til den 

opphøyde Frelser, har både en menneskelig og 

guddommelig side. Kunstneren var i Guds hånd 

med sine slag, dirigert av Ånden. Menorahen 

ble formet under de mange slag for at den både 

skulle lyse for og til oss. 

”For ved at han selv har lidd og er blitt 

fristet, kan han komme dem til hjelp som blir 

fristet.” Heb 2,18 

Han som er både Gud og menneske, blir 

utsatt for slag både av mennesker og Gud. Jesus 

går gjennom denne intense lidelse både som Gud 

og menneske. Et menneske ville aldri klart det. 

Derfor måtte vi bli berget ved det guddommelige 

gull i menneskeskikkelse. 

Kampen i Getsemane fokuserer på det. Var 

det mulig å ta bort noe av lidelsessveien? Kunne 

han hoppet over de fryktelige hammerslagene 

fra Getsemane til Golgata? Far, er det mulig? 

Nei, Menorahen skulle lages av et helt stykke 

gull, formet av de mange slag. Mønsteret var 

fattet av Faderen selv. 

”Ja, i sannhet! I denne by samlet de seg 

mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, 

både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med 

hedningene og Israels folk, for å gjøre det som 

din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulle 

skje”. Ap 4,27-28 

Menorahen hadde sju armer 

Gullysestaken hadde sju armer. Fra en 

hovedstang eller stamme sprang det ut seks 

armer, tre til hver side. Den midterste armen 

gikk direkte opp fra stammen. Både stammen 

og armene var rikt prydet. 

Sjutallet er et symbolsk tall i Skriften. 

Det brukes mye både i Det gamle og Det 

nye testamente som et hellig tall. De usyrede 

brøds dager skulle vare i sju dager. 2 M 12,15 

Innvielsen skulle vare i sju dager. 2 M 29,35. I 

sju dager skulle det gjøres soning ved alteret. 

2 M 29,37. Aron skulle svinge blodet 

sju ganger for Herrens ansikt. 3 M 4,6. 

Løvhyttefesten skulle vare i sju dager. 3 M 

23,42 for å nevne noe annet fra denne tiden. 

Det er stor enighet om at sjutallet er satt 

sammen av 3 + 4. Tretallet er Guds tall og 

firetallet er menneskets tall. Det taler om den 

fullkomne forening av Gud og mennesket. 

Ingen steder kommer sjutallet slik til sin 

rett som i Jesus Kristus. Han som er Gud og 

menneske i en person. Hellig som Gud og 

hellig som menneske. 

Sjutallet vitner om Guds samfunn med 

mennesker. I Det nye Testamente er sjutallet det 

mest framtredende hellige tall. Jesus forteller 

sju lignelser om himlenes rike. Sju diakoner 

ble valgt i den første kristne menighet og sju 

menigheter får brev i Åpenbaringsboken. 

Menorahen hadde sju armer, men var 

likevel en lysestake. Slik skiller den seg ut fra 

alt annet som Skriften taler om lysestaker. Den 

er enestående. 

I Åpenbaringsboken møter vi sju lysestaker 

og Kristus som vandrer mellom disse 

lysestakene, men det er ikke Menorahen. Den 

var ikke sju lysestaker, men én. 

Profeten Sakarias får se en lysestake med 

sju armer (Sak 4,2). Den taler om en spesiell 

åndsutgytelse som skal komme. 

Menorahen var et bilde av mandeltreet 

Mandeltreet gir Menorahen den spesielle 

utsmykkingen. Den skulle gi til kjenne 

Menorahens særegne karakter eller budskap. Se 

ovenfor 2 M 25,33-36. 

27

28 


På hver av de seks armene skulle det være tre 

mandelformede beger. Sammen med disse 

skålene skulle det være både knopp og blomst. 

På den midterste staken skulle det være fire 

beger med knopper og blomster. Alt sammen 

formet av hammeren til kunstneren. 

Mange har tenkt seg at selve lampene var 

formet som mandler, men det står ikke direkte. 

Til sammen skulle det være 22 begre eller 

skåler på Menorahen. 

Mandeltreet har en spesiell plass i Guds 

ord. Akasietreet var tresorten som ble nyttet til 

byggingen av sammenkomstens telt. Det taler 

om Jesus som menneske, det sanne og syndfrie 

menneske. ”Derfor skal det hellige som fødes 

kalles Guds Sønn”. 

Mandeltreet er det første treet i Israel som 

kommer med knopper. Det ga bud om det nye 

livets framspring tidlig i januar. Det hebraiske 

ordet for mandeltre betyr årvåkenhet. Slik er 

det brukt hos Jeremia. 

”Og Herrens ord kom til meg, det lød så: 

Hva ser du, Jeremia? Jeg svarte: Jeg ser en 

stav av det våkne tre. Da sa Herren til meg: Du 

så rett. For jeg vil våke over mitt ord, så jeg 

fullbyrder det.” Jer 1,11-12 

Mandeltreet forteller at Gud våket over sitt 

ord og sine løfter. De blir oppfylt. Alle Guds 

løfter er oppfylt i Kristus – ved hans liv, død, 

oppstandelse, himmelfart og forherligelse. 

Mandeltreet har en dyp sammenheng 

med utvelgelsen til prestetjeneste for Gud. 

I 4 Mosebok gjorde Korahs barn opprør. 

De mislikte den sentrale plass Aron hadde i 

forbindelse med Sammenkomstens telt. Herren 

gir beskjed om at de forskjellige stammene skal 

skjære seg en stav. De ble samlet inn og lagt for 

Herrens ansikt i Helligdommen. 

Da de ble båret ut igjen hadde Arons stav 

spirt. Den hadde både skutt spirer og satt 

blomster og fått modne mandler. 4 M 17, 8. 

Slik talte Gud til folket ved sin utvelgelse. Han 

brukte mandeltreet. 

Mandeltreet som ble dekorert inn i 

Menorahen, hadde det samme som Arons stav: 

Knopper, blomster og ferdig frukt. 

Menorahen taler om det fullbrakte 

4/09 

frelsesverk. Vi får se alt på samme tid i 

Menorahen. Begynnelsen og enden hører 

sammen. Han ble menneske, og han blomstret. 

Ingen blomstret slik som ham, og det ble en 

evig frukt av hans gjerning. Den herliggjorte 

Herren Jesus er menneske, er offerlammet, 

er den oppstandne og den herliggjorte. Det er 

forutsetningen for det vidunderlige lys han har 

i dag. 

Menorahen som mandeltre, er et vitnesbyrd 

om Jesu årvåkenhet – det våkne tre. ”Se, han 

blunder ikke og sover ikke Israels vokter”. 

Salm 121,4 

I sin forbønnstjeneste sover han aldri. 

”Derfor kan han også fullkomment frelse 

dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid 

lever til å gå i forbønn for dem.” Heb 7,25 

Menorahen plassering 

Menorahen var en av de tre gjenstandene i Det 

Hellige. Porten inn til sammenkomstens telt 

og alle åpningene vendte mot øst. En gikk inn 

i fra øst. Når en kom inn i Det Hellige fikk en 

Menorahen på venstre side. 

”Lysestaken satte han i sammenkomstens telt 

midt imot bordet ved sørveggen i tabernaklet og 

satte opp lampene for Herrens åsyn, slik som 

Herren hadde befalt Moses.” 2 M 40,24-25 

Plasseringen taler om oppgaven til 

Menorahen. Den skulle ikke kaste lys bakover, 

men over hele Det Hellige. Den var eneste 

lyskilde. Bare når Kristi himmelske lys faller 

over Helligdommen, kan vi verdsette den rett. 

Bare Kristus kan gi lys over de himmelske 

ting. 

”Han som kommer ovenfra, er over alle. 

Den som er av jorden, er jordisk og taler av 

jorden. Han som kommer fra himmelen, er over 

alle.” Joh 3,31 

Lampene på Menorahen 

Menorahen hadde sju lysende lamper. Disse 

lampene hadde Aron og hans sønner et spesielt 

ansvar for. Lampene skulle innstilles slik at 

de kastet lyset rett fram for seg. Det vil si at 

de skulle kaste lys over skuebrødsbordet og 

røkofferalteret i Det Hellige.


”Så skal du lage sju lamper til lysestaken. 

Lampene skal settes opp slik at lyset faller rett 

fram for den.” 2 M 25,37. 4 M 8,2-3. 

Dette var Herrens klare befaling når det 

gjaldt Menorahen og slik ble det utført. 

”-- og satte opp lampene for Herrens åsyn, 

slik som Herren hadde befalt Moses.” 2 M 

40,25 

Det var intet annet lys i Det Hellige enn 

lyset fra Menorahen. Noen har ment at 

Menorahen bare lyste om natten. 

”I sammenkomstens telt, utenfor forhenget 

som henger foran vitnesbyrdet, skal Aron og 

hans sønner holde lampene i stand fra kveld 

til morgen for Herrens åsyn. Det skal være en 

evig gyldig lov for Israels barn, fra slekt til 

slekt.” 2 M 27,21 

Men teppene som dekket Tabernaklet, 

gjorde det mørkt også om dagen. De trengte 

sårt Menorahen sterke og klare skinn for sin 

tjeneste og sine oppgaver for Herrens ansikt. 

Derfor måtte lampene alltid lyse. 

”Og du skal befale Israels barn at de skal la 

deg få ren olje av knuste oliven til lysestaken, 

så lampene alltid kan holdes brennende.” 2 M 

27,20. 3 M 24,2-4. 

Menorahen skulle alltid ha olivenolje 

Israels folk ble påbudt alltid å komme med ren 

olivenolje til yppersteprestens hus. 

”Og du skal befale Israels barn at de skal la 

deg få ren olje av knuste oliven til lysestaken, 

så lampene alltid kan holdes brennende.” 2 M 

27,20. 3 M 24,2 

Oljen skulle komme fram av knust oliven. 

Hele olivenfrukten skulle med i prosessen. 

Bare den beste oljen som var god nok for 

Menorahen, – ren olje. Ingen forurensing 

skulle skje mens Menorahen brant i Det 

Hellige. 

Oljen er i Skriften et vitnesbyrd om Den 

Hellige Ånd. De sju lampene taler om fylden 

av Den Hellige Ånd. Joh 3,34. 

Skriften vitnesbyrd om Åndens forhold 

til Jesus er klart. Han ble unnfanget ved Den 

Hellige Ånd, salvet av Ånden ved sin dåp. 

Åndens fylde preget hans virke. 

”For han som Gud har utsendt, taler Guds ord. 

For Gud gir ikke Ånden etter mål. Faderen 

elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd.” 

Joh 3,34-35 

Apostlene framhevet Åndens fylde i Jesu liv 

i sine vitnesbyrd. Ap 10,26-38. 

Jesus talte om det lys Den hellige Ånd skulle 

kaste over ham. 

”Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal 

han veilede dere til hele sannheten. For han skal 

ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han 

tale, og de kommende ting skal han forkynne 

dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta 

av mitt og forkynne det for dere.” Joh 16,13-14. 

Joh 15,26 

Ved Åndens opplysning er vi i stand til å se 

hvem han er og hva vi har i ham. Sal 45,3. Sal 

36,10. Jes 11,1-2. 

Den Hellige Ånd kalles Kristi Ånd. Rom 

8,9. Den himmelske Kristus har fylden av Guds 

Ånd. Åp 3,1. Åp 4,5. Åp 5,6 

Vi skal ikke gå inn på disse spesielle ordene, 

men understreke at Ånden og sjutallet er knyttet 

til Kristus. 

I den nye pakt 

er alle troende prester. De har tilgang både til 

De himmelske Hellige og Det aller Helligste. 

Lyset fra den herliggjorte Kristus har den største 

betydning for vårt indre og ytre liv. Vi blir preget 

av det lyset vi ser. 

”Men vi som med utildekket ansikt ser 

Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle 

forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til 

herlighet, som av Herrens Ånd.” 2 Kor 3,18 

Dette herlighetslyset vil omforme, korrigere, 

inspirere og oppmuntre oss. 

”Dere selv var jo en gang mørke, men nå er 

dere lys i Herren. Vandre som lysets barn!” Ef 

5,8 

Likesom prestene i Det Hellige gjorde sin 

tjeneste i lyset fra Menorahen, slik er det Kristus 

som lyser for oss. Det gjelder hele vårt liv og 

vår tjeneste. Vi er i tjeneste for ham i alt vi gjør. 

Vi kan summere opp Menorahens betydning for 

oss slik. 

Forts. s. 19 ⊳ 

29

Medarbeidere og skribenter i dette nummeret: 

Ole Andreas Meling 

Født 1969 i Haugesund. Studert ved Høgskolen i 

Buskerud. Forkynner i NLM, Haugesund krets. Nå 

lærer ved Jærtun Lutherske Grunnskole på Bryne. 

Hans Erik Nissen 

Født 1938 i København. Cand. theol. ved København 

Universitet 1965. Sogneprest i København fra 1966. 

Forstander ved Luthersk Missionsforenings Højskole, 

Hillerød, fra 1970 til 2003. Har skrevet flere bøker og 

artikler. Nå frivillig forkynner. 

Per Bergene Holm 

Født 1964 i Larvik. Fjelltun bibelskole 1983/84. 

Mellomfag hebraisk 1987. Teologisk embetseksamen 

1988. Feltprest 1988-90. Grunnfag nordisk og historie 

M ØTER 

Arbeidet i Ukraina 

Dag Dato Kl. Taler/møte 

Lørdag 20. juni 19:30 Ivar Lyster. Ukrainakveld 

Søndag 05. juli 11:00 Jon Olav Østhus 

Søndag 02. aug. 11:00 Norvald Frafjord 

Søndag 16. aug. 11:00 Erik Nordbø 

Søndag 30. aug. 11:00 Otto Jakobsen 

Onsdag 09. sept. 19:30 Bønne- og vitnemøte 

Lørdag 12. sept. 19:30 Dagfinn Natland 

Onsdag 23. sept. 19:30 Bønne- og vitnemøte 

Søndag 27. sept. 11:00 Hallvard Hetland 

Søndag 04. okt. 11:00 Tollak Jakobsen 

1989. Ped.sem. 1990. Lektor ved Kvitsund gymnas 

1990-92. Rektor ved Bibelskolen på Fossnes fra 1992. 

Per Haakonsen 

Født 1942 i Bergen. Magister i statsvitenskap med 

mellomfag i kristendom. Har skrevet boken “En ny 

tid for Israel”. Har arbeidet i Forsvarsdepartementet, 

som helse- og sosialsjef, og som kontorsjef ved gamle 

NLH. Nå er han skribent og foredragsholder på heltid. 

Kjell Dahlene 

Født 1944 i Porsgrunn. Har vært forkynner, 

ungdoms¬arbeider, områdesekretær og bysekretær. 

Lærer/rektor ved Fjellheim bibelskole 1984-87 og 

1994-95. Nå forkynner på landsbasis for NLM. 

Bibelsk Tro – Skjæveland 

Evangeliseringsheftet ”Jesus fant meg” er nå oversatt til ukrainsk. Det skal nå 

trykkes i 5000 eksemplarer. Det vil bli spredt i Vest-Ukraina hvor Stiftelsen 

KPK-Ukraina driver hjelpearbeid. 

Den som vil støtte arbeidet og eventuelt få et fadderbarn i Ukraina, kan 

skrive til: Stiftelsen KPK-Ukraina, postboks 211, 4358 Kleppe. 

Bankgironr. 3212.20.34037 

Du kan få vite mer om arbeidet ved å gå inn på: www.kpk-ukraina.com/ 

Må Herren velsigne arbeidet i Ukraina! 

Red.

Et lite utvalg fra vårt utsalg: 

Min frelses klippe 

Mot M kveld 

CD med sang av Kjetil Fredriksen fra Lyngdal. 

Undertittel: Un ”Guds plan skal bli fullført” 

Bok Bo av Kristian Fagerli. 

Kr 150,- 

Kr 150,- 

Ingen I er som Jesus 

CD med sang av barnekoret Unge Røster fra 

Namsos. Na 

Kr 185,- 


Postboks 116, 4311 Hommersåk 

E-post: olstokka@frisurf.no 

Det er enkelt å bestille via våre nettsider: 


Artikler, taler, litteratur og musikk

1. Det er så herlig å være frelst! 

Da kan jeg vandre bort når som helst. 

Tenk, være ren og rettferdiggjort 

ved det som Jesus for meg har gjort! 

2. Det er velsignet å være frelst. 

Jeg bytter ikke med hvem som helst. 

Om verden byr meg sitt sølv og gull, 

jeg har en himmel av skatter full. 

Å være frelst 

E7 

øL j 

Abraham Thompson 

ISSN 0804-0532 

Returadresse: 

Postboks 264 

4367 Nærbø 

& 34 

T: Abraham Thompson 

1. Det er så 

### øøø j 

. 

A 

ø øøøø ø øø 

A 

øL øj øø 

her - lig å væ - re frelst! Da kan jeg van - dre bort når som helst. Tenk, væ- 

6 D 

& 

ren og rett - fer - dig - 

### A 

ø ø ø ø ø øL øj ø ø ø UF#+ ø ø E7 ø A 

ø øL 

. 

gjort ved det som Je - sus for meg har gjort! 

5. Det er så herlig å være frelst! 

Derom jeg synger jo aller helst! 

Det fjerner skyer, gjør livet lyst, 

så ser jeg klarere hjemmets kyst. 

ø øø ø ø re 

3. Det er så fredfullt å være frelst, 

tross verdens uro og Satans list. 

Hos meg, sa Jesus, der er det sted 

du under trengslene finner fred. 

4. Det er så kampfullt å være frelst, 

det må jeg regne med helt til sist. 

Man må ei glemme den strid er god, 

og sei’ren ligger i Jesu blod.

Barn er en Guds gave - Lyd i Natten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?