fradrag? - Skattebetalerforeningen

SKATTE 

betaleren 

5–2004 www.skatt.no 

TEMA: 

FRYNSEGODER 

Side 24–41 

Alt om forslaget til 2005-budsjettet 

Side 6–22

SKATTE 

betaleren 

ISSN 0333–3868 

UTGIVER: 

Skattebetalerforeningen 

Tore Fritsch, adm. direktør 

tore.fritsch@skatt.no 

REDAKTØR: 

Bengt Eriksen 

bengt.eriksen@skatt.no 

REDAKSJONEN: 

Skattebetaleren 

Postboks 213 Sentrum 

Øvre Vollgate 13 

0103 OSLO 

Telefon: 22 97 97 00 

Telefaks: 22 33 71 80 

E-post: post@skatt.no 

ABONNEMENT: 

Skattebetaleren inngår i medlemskapet 

i Skattebetalerforeningen. 

Årsabonnement for ikke-medlemmer 

koster 250 kr (portotillegg: 

100 kr til europeiske land og 

170 kr til andre land): 

Telefon: 22 97 97 00 

Telefaks: 22 33 71 80 


ANNONSER: 

HS Media 

Mona Jørgensrud 

Postboks 80 

2260 KIRKENÆR 

Telefon: 62 94 10 32 

Telefaks: 62 94 10 35 

E-post: 

mona.jorgensrud@hsmedia.no 

GRAFISK PRODUKSJON: 

MacCompaniet as 

Postboks 6672 St. Olavs plass 

Kristian Augusts gate 7A 

0129 OSLO 

Telefon: 22 03 80 90 

Telefaks: 22 03 80 95 

E-post: john@maccompaniet.no 

Skattebetaleren utgis av Skattebetalerforeningen 

6 ganger per 

år. Godkjent distribuert opplag 

1. halvår 2004: 20.092 

Copyright © 2003 Skattebetalerforeningen 

and its licensors. 

All rights reserved. 

Det må ikke kopieres fra denne 

publikasjon i strid med åndsverkloven 

eller avtaler om kopiering 

inngått med Kopinor (interesseorgan 

for rettighetshavere til åndsverk). 

Kopiering i strid med lov eller 

avtale kan medføre erstatningsansvar 

og inndragning og kan 

straffes med bøter eller fengsel. 

FORSLAG TIL 

2005-BUDSJETT: 

Skatte- og avgiftsforslag i 

2005-budsjettet 6 

Aksjonærmodell for 

utbytteskatt og gevinstskatt 

på aksjer 10 

Lån fra aksjonær til 

aksjeselskap – ekstra 

beskatning av “høye” 

renteinntekter 13 

Bilskatten er parkert 14 

Bindende forhåndsuttalelser 

fra ligningskontorene 17 

Har regjeringen satt ut 

“musefella”? 17 

Momsøkning finansierer 

skatteletter 17 

Vil fjerne boligskatten 18 

Fritaksmodellen 20 

Norske aksjeselskapers 

investeringer i utlandet 22 

TEMA: FRYNSEGODER 

Nystrøket skjorte – 

frynsete bukse! 24 

Frynsegoder – hvor 

gunstig er de egentlig? 26 

Hva er frynsegoder? 28 

Mer om frynsegoder 28 

Marginalskatt og 

regneeksempler 28 

Fredagspils og 

utenlandstur 28 

Utenlandsopphold/ 

Weekendturer 30 

Valget mellom to jobbtilbud 

... med naturalytelser 

i fokus 31 

Forsikringer i og utenfor 

arbeidsforhold 32 

Bedriftsbarnehage 32 

Underveis til ny jobb – 

velferdstiltak 34 

Hva er velferdstiltak? 36 

Gaver i og utenfor 

ansettelsesforhold 37 

Ett år er gått – 

lønnsforhandlinger 38 

Behandlingsutgifter 38 

Prebens alternativ for å få 

dekket utdanningsutgifter 40 

Etter- og videreutdanning 

betalt av arbeidsgiver 40 

Rimelig lån i 

arbeidsforhold 41 

FOTO: BO MATHISEN 


Innhold 

FASTE SPALTER: 

Skattefritt: 

KISS 5 

Gjestespalten: 

Filosofi, økonomi og 

velferd, av Henrik Syse, 

filosof og forsker ved 

UiO og PRIO 47 

Spørsmål og Svar 50 

Oss skattebetalere 

imellom 52 

Siste om skatt: 

Er boligskatten borte 

for godt? 54 

GOODWILL: 

En uvesentlighet av 

betydning 42 

LIGNINGSMÅTE AV 

BOLIG: 

Bruk eller utforming? 48 

FORSIDEBILDE: 

BO MATHISEN

KISSSkattefritt Blant annet derfor er det 8 sider ekstra i 

“Fritaksmetoden er i utgangspunktet svært 

enkel å forholde seg til, både for likningsmyndighetene 

og næringslivet.” 

Som det beleste mennesket du er, vet du 

at anførselstegn blant annet angir at noe er 

et sitat. Jeg har sitert første setning under 

punkt 6.5.13.1 i Ot.prp. nr. 1, Skatte- og 

avgiftsopplegget 2005 – lovendringer. Setningen 

står på side 105, hvilket er siden før 

kapittel 6 avsluttes. Hele kapitlet tar for seg 

den såkalte fritaksmodellen, og herligheten 

starter på side 52 i den omtalte “proppen”. 

Men for å gå rett på sak: Hvis noe er 

svært enkelt å forholde seg til, tviler jeg på 

at det må 55 tettskrevne sider til for å forklare 

det! Det kan selvfølgelig tenkes at jeg 

helt har misforstått betydningen av “i utgangspunktet”, 

men selv da virker dette å 

være drøy kost. 

KISS heter et prinsipp eller en metode i 

journalistikken. 

Keep 

It 

Simple and 

Stupid 

Jeg tror ikke forfatterne av nevnte kapittel 

6 liker stupide regler. Det går an å tvile på 

at de har enkelhet som rettesnor. Men det 

kan med sikkerhet fastslås at de var uheldige 

med første setning under punkt 6.5.13.1. 

For hvis fritaksmetoden er så svært enkel å 

forholde seg til som de skal ha det til, ville 

de ikke ha brukt 55 sider på å forklare meg 

den. Så enkelt er det faktisk! 

Nå er ikke skatt verdens enkleste tema å 

forklare med korte og konsise setninger. 

Postboks 213 Sentrum 

Øvre Vollgate 13 

0103 OSLO 

Telefon: 22 97 97 00 

Telefaks: 22 33 71 80 


Nettadresse: www.skatt.no 

ADMINISTRASJON: 

Tore Fritsch, 

administrerende direktør 

Magne Vestad, 

avdelingsdirektør 

Tove-Mette Brennhaug, 

sekretær (vikar) 

Tore Carlsson, 

regnskapsmedarbeider 

Stine Farstad, 

kurs- og markedsansvarlig 

Astri Fyrand, 

abonnements- og 

medlemsansvarlig 

denne utgaven av Skattebetaleren (56 sider 

mot normalt 48). 

Det er en spesiell utgave av Skattebetaleren 

du holder i hånden. Ikke noen gang i 

min redaktørtid har andre saker enn temasaker 

fått så beskjeden plass. Det skyldes at 

det er to temaer i denne utgaven: Statsbudsjettet 

for 2005 & Frynsegoder. 

Med statsbudsjettet mener vi det regjeringen 

la frem som forslag til statsbudsjett for 

2005. Det ble et større tema i Skattebetaleren 

enn antatt fordi: Det ble foreslått mye 

nytt på skattefronten, og vi tror at mange av 

skatteforslagene vil passere Stortinget tilnærmet 

uendret. 

Frynsegoder har også fått velfortjent stor 

plass i denne utgaven. “Vår mann” Preben 

er borti så mange problemstillinger som har 

med naturalytelser – som er en mer høyverdig 

måte å uttrykke frynsegoder på! – og 

velferdstiltak å gjøre at det skal godt gjøres 

om du ikke kan dra veksler på det han må 

ta stilling til. Dessuten: Har du ikke frynsegoder, 

er vårt tips at du snarest bør overbevise 

sjefen din om at det er et stort vinn–vinn-potensial 

med slike goder som belønningsform. 

Jeg er ubeskjeden nok til å hevde at vi i 

omtalene av begge temaene har etterlevd 

KIS(S)-metoden. Så langt det går, får jeg vel 

legge til! 

Nå synes jeg alltid at Skattebetaleren fortjener 

å bli lest fra øverst til venstre til nederst 

til høyre, men likevel: Unn deg en tur innom 

filosof Henrik Syses betraktninger om nettopp 

filosofi, økonomi og velferd på side 47. 

God lesning. 

BENGT ERIKSEN 

Wenche Jacobsen, sekretær 

Bjørn Erik Skjefstadhagen, post/bud 

Christin Reinemo, 

sekretær (permisjon) 

Inger Vik, kurssekretær 

SKATTEFAGLIG AVDELING: 

Gry Nilsen, avdelingsleder 

Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver 

Åse Kristin Nebb Ek, 

advokatfullmektig 

Ole Anders Grindalen, skatterådgiver 

Kirsti Holmstad, skatterådgiver 

FOTO: BO MATHI- 

SEN 

Tonje Johnsrud, 

advokatfullmektig 

Therese Larsen, advokatfullmektig 

(vikar) 

Trond Olsen, advokat 

Harry Tunheim, advokatfullmektig 

SKATTETELEFONEN: 

Telefon: 22 97 97 10 

(hverdager, kl. 12–15) 

Medlemsnummer må oppgis

Skatte- og av 

2005-BU 

Dette er kun forslag til 

skatteog avgiftsendringer 

for 2005. Mange 

av dem relaterer seg til 

en kommende skattereform 

fra 2006. Bakgrunnen 

for skattereformen 

er å skattlegge arbeidsinntekt 

og kapitalinntekt 

(mer) likt. Regjeringen 

går inn for å 

senke skatten på arbeidsinntekt 

og øke den 

på kapitalinntekt. Et 

nytt skattesystem skal 

også innebære forenklinger. 

Et skritt i den retningen 

er å fjerne flere 

av dagens fradrag. 

Forslaget medfører at 

de som betaler mest 

skatt får størst skattelette, 

og at de som betaler 

minst får tilnærmet 

ingen skattelette. 

■ STATSBUDSJETTET 2005: 

HILDE ALVSÅKER, 

BENGT ERIKSEN, 

TORE FRITSCH, 

OLE ANDERS GRINDALEN, 

TONJE JOHNSRUD, 

THERESE KAROLINE 

LARSEN, 

GRY NILSEN, 

TROND OLSEN OG 

HARRY TUNHEIM 

6 SKATTEBETALEREN 5-2004 

Trygdeavgift 

Trygdeavgiften beregnes av 

personinntekt. Satsen for 

inntekter som ikke gir pensjonspoeng, 

i hovedsak pensjoner, 

er 3 prosent. På lønn 

samt næringsinntekt i primærnæringen 

er satsen 7,8 

prosent. For annen næringsinntekt 

er satsen 10,7 

prosent opp til 12 G (kr 

697.668) og 7,8 prosent for 

overskytende. 

Det foreslås at prosentsatsen 

på 10,7 skal brukes 

på all næringsinntekt, også 

den delen som overstiger 12 

G. Det vil bety at mange 

næringsdrivende og aktive 

aksjonærer vil betale mer i 

tyrgdeavgift. 

Toppskatt 

Innslagspunktet økes fra 

354.300 til 381.000 kroner i 

klasse 1 (trinn1). Innslagspunktet 

i klasse 2 (trinn 1) 

økes fra 378.600 til 393.700 

kroner. Prosentsatsen på 

trinn 1 endres fra 13,5 prosent 

til 11,0 prosent på inntekt 

over 381.000 kroner i 

klasse 1 og over 393.700 

kroner i klasse 2. Innslagspunktet 

for ekstra høy toppskatt 

økes fra 906.900 kroner 

til 943.200 kroner i 

klasse 1 og 2 (trinn 2). Satsen 

endres i trinn 2 fra 19,5 

prosent til 15,5 prosent. 

Forslaget innebærer be- 

tydelig lettelser i toppskatten. 

Skattytere bosatt i 

Finnmark og Nord-Troms 

fortsetter med 9,5 prosent 

på trinn 1. Dette medfører 

at disse ikke får noen reduksjon 

i toppskatten. 

Skatt på alminnelig 

inntekt 

Satsen er uendret, 28 prosent. 

For personer i Finnmark 

og Nord-Troms er satsen 

uendret, 24,5 prosent. 

Maksimale marginale 

skattesatser 

Satsen for alminnelig inntekt 

er uendret, 28 prosent. 

Satsen for lønn reduseres 

fra dagens 55,3 prosent (28 

% + 7,8 % + 19,5 %) til 51,3 

prosent (28 % + 7,8 % + 15,5 

%). Satsen for næringsinntekt 

endres fra dagens 55,3 

prosent (28 % + 7,8 % + 19,5 

%) til 54,2 prosent (28 % + 

10,7 % + 15,5 %). Marginalskatt 

for personinntekt som 

"kun" gir toppskatt i trinn 1 

reduseres fra 49,3 prosent 

(28 % + 7,8 % + 13,5 %) til 

46,8 prosent (28 % + 7,8 % + 

11,0 %) 

Personfradrag 

Personfradraget (tidligere: 

klassefradraget) økes fra 

32.900 til 34.200 kroner i 

klasse 1 og fra 65.800 til 

68.400 kroner i klasse 2. I 

skatteklasse 1 gir dette en 

skattelette på 364 kroner. 

Minstefradrag 

Her skilles det nå mellom 

lønn og pensjon. Satsen på 

lønnsinntekt endres fra 24 

prosent til 27 prosent. Høyeste 

minstefradrag på 

lønnsinntekt økes fra 

47.500 til 56.000 kroner. 

Nedre grense er uendret og 

4.000 kroner. Dette gir en 

skattelette hvis fullt minstefradrag 

utnyttes på 

2.380 kroner. En lønnsinntekt 

på over 207.500 kroner 

gir fullt minstefradrag. 

Satsen på pensjonsinntekt 

er uendret med 24 prosent. 

Høyeste minstefradrag 

på pensjon økes fra 

47.500 kroner til 49.400 

kroner. Nedre grense er 

uendret og 4.000 kroner. 

Særskilt fradrag i 

arbeidsinntekt 

Fradraget er uendret og 

31.800 kroner. 

Særfradrag for alder 

og uførhet mv. 

Fullt særfradrag er uendret 

og 18.360 kroner per år. 

Særfradrag for 

sykdom og forsørgelse 

Dagens særfradrag for forsørgelse 

med inntil 5.000 

kroner for hver person man 

forsørger, bortfaller. Når

giftsforslag i 

DSJETTET 

FORSLAG TIL 2005-BUDSJETTET ■

det gjelder særfradrag for 

store sykdomsutgifter må 

dokumenterte utgifter utgjøre 

minst 9.180 kroner 

mot dagens 6.120 kroner. 

Foreldre med funksjonshemmede 

barn får fradrag 

selv om beløpet er under 

9.180 kroner. Diabetikere 

må som andre i fremtiden 

dokumentere sine utgifter. 

Skattebegrensning 

ved lav alminnelig 

inntekt 

Dette gis hovedsakelig til 

pensjonister. Øvre grense 

for skattefrie nettoinntekter 

økes fra 88.600 til 92.100 

kroner for enslige og fra 

143.800 til 151.000 kroner 

for ektepar. Grensen for beregning 

av formuestillegg 

og sats er uendrede, og er 

henholdsvis 200.000 kroner 

og 2 prosent. 

Særskilt fradrag i 

Finnmark og Nord- 

Troms 

Fradragene er uendrede og 

utgjør 15.000 og 30.000 kroner 

i henholdsvis klasse 1 

og 2. 

Maksimalt fradrag for 

premie innbetalt til 

individuelle 

pensjonsavtaler (IPA) 

Maksimalt fradrag er uendret 

og 40.000 kroner. 

Fagforeningskontingent 

Maksimalt fradrag for innbetaltfagforeningskontingent 

holdes uendret på 1.800 

kroner. 

Gaver til frivillige 

organisasjoner 

Fradraget økes fra 6.000 

kroner til 12.000 kroner. 

Det innføres fradrag for gaver 

til trossamfunn og ikkereligiøselivssynsorganisasjoner 

uten nasjonalt omfang. 

Forslaget betyr en 

skattelettelse på inntil 

1.680 kroner. 


Fradrag for reiser 

mellom hjem og 

arbeid 

Egenandelbeløpet endres 

fra 9.200 kroner til 12.800 

kroner. Satsen på 1,40 kr / 

0,70 kr holdes uendret. 

Dette medfører at daglig 

reise må utgjøre minst 39,8 

kilometer tur–retur for å 

kunne få fradrag. En skatteskjerpelse 

på inntil 1.008 

kroner. 

Fradrag for kost 

Det foreslås at kostfradraget 

for pendlere (inkl. EØSpendlere) 

faller bort uansett 

type pendlerbolig. Begrunnelsen 

er at denne gruppen 

uansett ville hatt utgifter 

til kost, enten hjemme eller 

i pendlerbolig. Kostgodtgjørelse 

fra arbeidsgiver blir 

skattepliktig. Det vil fortsatt 

være rett til 

fradrag/godtgjørelse fra arbeidsgiver 

for merutgifter 

til losji og reise. For den 

vanlige pendleren vil dette 

gi en skatteskjerpelse på 

11.088 kroner (28 % av 240 

dager a kr 165). 

Fradrag for 

ekstraordinær skade 

på egen bolig 

Fradraget for ekstraordinær 

skade på egen bolig 

foreslås fjernet. Etter dagens 

regler får man fradrag 

for utgifter utover 10.000 

kroner ved ekstraordinær 

skade på egen bolig som 

skyldes for eksempel råte, 

vannskade og sopp. Siste 

sjanse til å få et slikt fradrag 

blir dermed trolig 

2004. 

Foreldrefradrag for 

legitimerte utgifter til 

pass og stell av barn 

Fradraget endres når man 

har flere enn to barn under 

12 år. Øvre grense for ett 

barn er 25.000 kroner. For 

to barn er den fortsatt 

30.000 kroner. For hvert ytterligere 

barn økes fradraget 

med 5.000 kroner, det vi 

si for 4 barn er fradraget 

40.000 kroner. For hvert 

barn utover to gir dette en 

skattelette på 1.400 kroner. 

Generelle satser for 

barnetrygd per år 

Barnetrygden er uendret og 

11.640 kroner per barn. 

Ekstra småbarnstillegg til 

enslige forsørgere er uendret 

og 7.920 kroner. I 

Finnmark og Nord-Troms 

gis det et tillegg til “ekstra 

barnetrygd”. Tillegget er 

uendret og utgjør 3.840 kroner. 

Da barnetrygden ikke 

inflasjonsjusteres, går det 

altså ned. 

Boligsparing for 

ungdom (BSU) 

Reglene uendrede; man må 

være under 34 år, skattefradraget 

utgjør 20 prosent av 

maksimalt årlig sparebeløp 

på 15.000 kroner og samlet 

sparebeløp er 100.000 kroner. 

Sparing kan fra og med 

2004 også foretas i en EØSstat, 

men fradraget må da 

dokumenteres av skattyter i 

mangel av innrapportering 

til skatteetaten. 

Frikortgrensen 

Grensen for frikort foreslås 

økt fra 23.399 kroner til 

29.999 kroner. Dette gjøres 

ved at fribeløpet for beregning 

av trygdeavgift økes 

fra 23.000 kroner til 29.600 

kroner. Departementet skriver 

korrekt at restskatt på 

under 100 kroner ikke innkreves, 

og dermed kan frikortgrensen 

settes til 

30.000 kroner. En lønnsinntekt 

på 30.000 kroner gir 

imidlertid en trygdeavgift 

på 100 kroner (trygdeavgif- 

ten på kr 2.340 (kr 30.000 x 

7,8 %) begrenses til 25 % av 

kr 400 (kr 30.000 – kr 

29.600)). Tjener du altså 

30.000 kroner må du betale 

100 kroner, tjener du 

29.999 kroner blir skattebelastningen 

null kroner. 

Arbeidsgiveravgift 

Systemet med differensiering 

av sats for arbeidsgiveravgift 

etter hvor arbeidstaker 

er bosatt ble lagt om 

fra 2004. I utgangspunktet 

skal det ikke lenger være 

noen differensiering, ergo 

skal det betales lik sats i 

hele landet. Norge har 

imidlertid fått aksept for å 

beholde 0-satsen i sone 5 

(Finnmark og Nord-Troms) 

slik at der skal det fortsatt 

ikke betales arbeidsgiveravgift. 

Inndelingen av landets 

kommuner i fem soner er 

beholdt. For sonene 3 og 4 

er det en gradvis opptrapping 

av satsene frem til 

2007. I 2007 skal sonene 

1–4 ha full sats. 

Prosentsatsene i 2004 er: 

Sone 1 og 2: 14,1 % 

Sone 3: 8,3 % 

Sone 4 7,3 % 

Sone 5: 0 % 

Det er bare de største bedriftene/institusjonene 

som 

blir berørt av økningene i 

arbeidsgiveravgiften. Dette 

skyldes at det for arbeidsgivere 

med ansatte i sonene 

2–4 er innført et fribeløp på 

270.000 kroner. Rent praktisk 

skjer dette ved at arbeidsgiver 

starter med å beregne 

arbeidsgiveravgiften 

med den sats som gjaldt for 

Andre foreslåtte endringer: 

● Sykepenger – det foreslås at arbeidsgiver må dekke 10 prosent 

av sykepengene utover arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden 

foreslås redusert med to dager fra 16 til 14. 

● Skattefritaket for fri kost for sokkelarbeidere oppheves. 

● Skattefritaket på hyretillegg for sjøfolk oppheves. 

● Det innføres ordning med bindende forhåndsuttalelser fra ligningskontoret 

. 

● Ordningen med fradrag for aksjonærbidrag når aksjonær dekker 

underskudd i nystiftet aksjeselskap foreslås opphevet. 

● Innløsning av statens grunnkjøpsobligasjon innen 31. desember 

2004 vil medføre skattefrihet på den underliggende gevinsten 

knyttet til realisasjon av eiendom før 1. januar 1992.

2003. Først når differansen 

mellom satsen for 2003 og 

satsen for det aktuelle året 

overstiger 270.000 kroner, 

må arbeidsgiveren benytte 

det aktuelle året sats for 

overskytende arbeidsgiveravgift. 

EKSEMPEL: For 2005 

betales det lønn med kr 

1.000 til ansatt i sone 3. I 

2003 var satsen 6,4 prosent 

i sone 3 (64 kr). I 2005 er 

satsen 10,2 prosent i sone 3 

(102 kr). Differansen utgjør 

38 kroner (102 kr – 64 kr), 

og arbeidsgiver har fortsatt 

269.962 igjen av fribeløpet. 

(For øvrig: se Skattebetaleren 

3–2003 s. 32; 

ESA har talt - En sats på 

arbeidsgiveravgift.) 

Kapitalavkastningsraten 

i delingsmodellen 

Kapitalavkastningsraten er 

uendret og utgjør 7 prosent. 

Normrentesats for 

beregning av fordel 

av lån hos 

arbeidsgiver 

Normrenten kan justeres 

annenhver måned. For tiden 

er den på 2,5 prosent. 

Firmabilbeskatning 

Her kommer det omfattende 

endringer. Den normale 

firmabilbruker vil ved 

overgang til en prosentligningsmodell 

få en reduksjon 

i inntektspåslaget, og dermed 

lavere skatte. Se egen 

artikkel på side 14. 

Næringsdrivendes 

yrkesbil 

Den eksisterende 75-prosentsregelen 

opprettholdes 

med noen justeringer. Se 

egen artikkel på side 14. 

Merverdiavgift 

Den generelle satsen for 

merverdiavgift økes fra 24 

til 25 prosent. Matmomsen 

økes fra 12 til 13 prosent. 

Se egen artikkel side 17. 

Beregnet inntekt av 

egen bolig og 

fritidshus 

Fordelsbeskatning av egen 

bolig og fritidshus gjennom 

prosentligning fjernes. Utleieinntekter 

i hus som kan 

prosentlignes vil fortsatt 

være skattefrie. Ved utleie 

av hytte vil fortsatt 85 % av 

utleieinntekter utover 

10.000 kroner være skattepliktig. 

Våningshus på 

gårdbruk omfattes også av 

skattefritaket. Ved regnskapsligning 

av bolig som 

også brukes av eier vil 

egenleie bli skattefri. Utgifter 

tilhørende eiers boligdel 

vil ikke gi rett til fradrag. 

Se egen artikkel på side 18. 

Formuesskatt 

Beløpsgrenser og formuesskattesatser 

til stat og kommune 

endres. Innslagspunktet 

for formueskatt til 

kommunen og til staten 

(trinn 1) økes med 31.000 

kroner. 

Stat: I klasse 1 er det 

0,2 prosent skatt på nettoformue 

i intervallet 

151.000–540.000 kroner og 

0,4 prosent skatt på nettoformue 

over 540.000 kroner. 

I klasse 2 er det 0,2 prosent 

skatt på nettoformue i 

intervallet 181.000–580.000 

kroner og 0,4 prosent skatt 

på nettoformue over 

580.000 kroner. 

Kommune: I både klasse 

1 og 2 er det 0,7 prosent 

skatt på nettoformue over 

151.000 kroner. 

Maksimal formuesskattesats 

utgjør dermed 1,1 prosent 

til stat og kommune. 

Dem med formue over 

120.000 kroner gis en skattelette 

på 279 kroner. 

Fomuesverdsetting av 

aksjer og fondsandeler 

Skattemessig formuesverdi 

på aksjer i børsnoterte selskaper 

og i aksjefond reduseres 

fra dagens 100 prosent 

til 65 prosent av kurs- 

/andelsverdi. Dette omfatter 

også utenlandske selskaper 

og fond. 

Avgift på arv og 

gaver 

Avgiftssatsene er uendrede. 

Det skal betales 8 prosent 

arveavgift av 300.000 kroner 

utover fribeløpet på 

250.000 kroner, og 20 prosent 

arveavgift av alt utover 

550.000 kroner til 

barn, fosterbarn, stebarn og 

foreldre. Til andre er beløpsgrensene 

de samme, 

men satsene er henholdsvis 

10 prosent og 30 prosent. 

I forbindelse med innføring 

av aksjonærmodellen 

foreslås det endringer i 

verdsettelsen av aksjer i arveavgiftsgrunnlaget, 

se 

egen artikkel på side 10. 

Utbytteskatten 

Det er ikke foreslått endringer 

i utbytteskatten i 

2005. Den såkalte aksjonærmodellen 

vil komme i 

2006, se egen artikkel på 

side 10. 

Avskrivningssatsene 

Ikke foreslått endringer. 

Jordbruksfradraget 

Ingen endringer er foreslått. 

Sjømanns- og 

fiskerfradraget 

Det maksimale sjømannsog 

fiskerfradraget og satsen 

er uendret og henholdsvis 

80.000 kroner og 30 prosent. 

Skatteplikt på 

innfrielse av lån med 

underkurs. 

Innfrielse av lån med 

underkurs/gevinst har vært 

fritatt for skatt. Hvis du har 

bundet renten på et lavt 

rentenivå, og sier opp fastrenteavtalen 

når renten har 

steget, har du krav på å få 

utbetalt gevinsten (underkursen). 

Banken kan da 

låne ut pengene igjen til en 

høyere rente. Denne gevinsten 

er per i dag ikke skattbar 

inntekt for deg. Forskjellsbehandlingen 

mellom 

beskatningen av over- og 

underkurs på fastrentelån 

ønsker regjeringen nå å 

fjerne ved å innføre skatt på 

underkurs (gevinst). Tilsvarende 

vil tap (overkurs), 

som tidligere, gi fradragsrett. 

Tiårsregelen for 

skattefritt salg av 

landbrukseiendom 

Tiårsregelen for skattefritt 

salg av landbrukseiendom 

foreslås opphevet. Våningshus 

(inkl. naturlig arrondert 

tomt) kan selges skattefritt 

som andre boliger 

ved minst ett års eier- og 

botid. 

Gjennomsnittsligningen 

i 

skogbruket 

Gjennomsnittsligningen i 

skogbruket avvikles. 

Endring i fristreglene 

ved uttalelse fra 

Sivilombudsmannen 

Finansdepartementet fremmer 

forslag om en lovendring 

slik at det fremgår uttrykkelig 

at spørsmål om 

endring av ligningen kan 

tas opp uavhengig av fristreglene 

i ligningsloven § 

9–6, når Sivilombudsmannen 

har anbefalt endring eller 

ny vurdering i en konkret 

skattesak. Departementets 

standpunkt har 

vært at det ikke er anledning 

til å foreta en slik endring 

av ligningen etter utløpet 

av den aktuelle fristen. 

Sivilombudsmannen 

har ikke vært enig med departementet, 

og dette er 

bakgrunnen for lovendringen. 

Departementet 

foreslår at forslaget til lovendring 

gis virkning for klagesaker 

som Sivilombudsmannen 

har avgitt uttalelse 

i fra og med 2000. Etter departementets 

oppfatning vil 

de få konkrete sakene, hvor 

problemstillingen har vært 

oppe de siste årene, finne 

sin løsning. 

SKATTEBETALEREN 5-2004 9 


Aksjonærmod 

utbytteskatt o 

gevinstskatt p 

Nå forsvinner skattebegreper 

som 

delingsmodell, 

RISK og godtgjørelse. 

I stedet får 

vi aksjonærmodell 

og skjermingsgrunnlag. 

Mye av 

det aksjeutbyttet 

som tidligere 

kunne tas ut “skattefritt”, 

blir nå 

skattlagt. Til gjengjeld 

er satsene for 

toppskatt redusert, 

og dermed spiller 

det mindre rolle 

om en inntekt blir 

utbetalt i form av 

lønn eller som aksjeutbytte. 

I statsbudsjettet har regjeringen 

som ventet foreslått 

store endringer i kapital- og 

selskapsbeskatningen. Ut 

forsvinner delingsmodellen, 

RISK-systemet og godtgjørelsessystemet 

– inn kommer 

aksjonærmodellen for 

fullt. Dermed er det igjen 

innført skatt på aksjeutbytte. 

Aksjonærmodellen vil 

i hovedsak gjelde for personlige 

aksjonærer, ikke for 

selskaper som eier aksjer 

(selskapsaksjonærer). Disse 

kommer i stedet inn under 

fritaksmodellen (se side 20). 

Reglene trer i kraft fra og 

med inntektsåret 2006. 


Bakgrunnen for forslaget 

skyldes i stor grad misnøye 

med hvordan delingsmodellen 

fungerer, og ønske om å 

innføre skatt på aksjeutbytte. 

I tillegg er det mye 

som tyder på at både RISKreglene 

og godtgjørelsesreglene 

er i strid med EØSavtalen. 

Mye av forutsetningen 

for at aksjonærmodellen 

skal fungere er at dagens 

forskjell mellom marginalskatten 

på arbeidsinntekter 

og aksjeinntekter blir redusert. 

Dette er bakgrunnen 

for at toppskattesatsen blir 

foreslått redusert. 

Hovedtrekk ved 

modellen 

Aksjonærmodellen går ut 

på at aksjeutbytte og aksjegevinster 

som overstiger avkastningen 

av en risikofri 

kapitalplassering, skattlegges 

som alminnelig inntekt 

på personlige aksjonærers 

hånd. Noe av utbyttet og gevinsten 

skal altså skjermes 

fra beskatning ved at aksjonæren 

får et såkalt skjermingsfradrag 

knyttet til 

hver aksje for hvert inntektsår.Skjermingsfradraget 

beregnes ved å multiplisere 

aksjens kostpris med 

en såkalt skjermingsrente, 

som skal tilsvare risikofri 

markedsrente. Ubenyttet 

skjerming kan fremføres og 

fradras i utbytte på samme 

aksje senere år. Ubenyttet 

skjerming tillegges også 

neste års skjermingsgrunnlag. 

Ved realisasjon av aksjen, 

kan ubenyttet skjerming 

fradras i eventuell gevinst. 

Den del av 

skjermingsfradraget som 

ikke kommer til fradrag ved 

realisasjonen, faller bort. 

Hvordan aksjonærmodellen 

fungerer, kan illustreres på 

denne måten: 

År 1 Aksje 1 Aksje 2 

Kostpris 100 300 

Skjermingsgrunnlag 100 300 

Skjermingsfradrag (4 %) 4 (4% av 100) 12 (4 % av 300) 

Utbytte år 1 7 7 

Skatteplikt 3 0 

Ubenyttet skjermingsgrunnlag 0 5 

Skjermingsgrunnlag år 2 100 305 

År 2 Aksje 1 Aksje 2 

Skjermingsgrunnlag 100 305 

Skjermingsfradrag år 2 (4 %) 4 (4 % av 100) 12,2 (4 % av 305) 

Ubenyttet skjermingsfradrag fra år 1 0 5 

Totalt skjermingsfradrag år 2 4 17,2 

Utbytte år 2 15 15 

Skatteplikt 11 0 

Ubenyttet skjermingsgrunnlag til fremføring 0 2,2 

Skjermingsgrunnlag år 3 100 302,2

ell for 

å aksjer 

Med en slik skatt på deler 

av aksjeutbyttet, samtidig 

som skattesatsene på 

arbeidsinntekter blir redusert, 

spiller det mindre rolle 

om aksjonæren tar ut arbeidsavkastning 

som lønn 

eller som utbytte. Samlet 

skatt for aksjeselskapet og 

for aksjonær som får aksjeutbytte 

utbetalt, vil bli 

48,16 prosent. Marginalskatt 

for lønn vil (etter regjeringens 

forslag) bli 46,8 

prosent under 943.200 kroner 

og 51,3 prosent over 

det. Siden forskjellen 

mellom skatt på aksjeutbytte 

og skatt på lønn blir 

såpass liten, kan delingsmodellen 

fjernes. Som følge 

av at det innføres dobbeltskatt 

på aksjeutbytte og aksjegevinster, 

kan også metodene 

som skulle hindre dobbeltbeskatning, 

nemlig 

RISK-systemet og godtgjørelsesmetoden, 

oppheves. 

Det er knyttet en masse 

detaljregler til aksjonærmodellen. 

Det er viktig å 

merke seg at det kun er den 

som er eier av aksjen ved 

årsskiftet (31.12.) som vil få 

tildelt skjermingsfradrag. 

Selges aksjen i løpet av 

året, vil selgeren stå uten 

skjermingsfradrag i salgsåret. 

Det er kun knyttet 

skjerming opp mot såkalt 

lovlig utdelt utbytte. Dersom 

reglene i aksjeloven 

ikke er fulgt, og utbytte derfor 

er ulovlig utdelt, vil det 

uansett bli skatt på utbytte, 

selv om dette ligger innenfor 

skjermingsfradraget. 

Det er Skattedirektoratets 

aksjonærregister som 

skal holde styr på skjermingsfradraget 

knyttet til 

hver aksje. I prinsippet, og 

forhåpentligvis, skal hver 

aksjonær få tilsendt ferdig 

utfylte aksjonæroppgaver 

fra registeret som viser 

skattepliktige 

inntekter/tap. Utfordringen 

blir å kunne kontrollere om 

oppgavene er riktige. Dette 

vil i praksis bli svært krevende 

for den enkelte aksjo- 

nær, og vil i prinsippet 

kunne gå på bekostning av 

rettsikkerhet for deg som 

skattyter. Vi er dermed 

prisgitt at Skattedirektoratets 

aksjonærregister fungerer 

på en feilfri måte. 

Skjermingsrenten 

Den delen av utbyttet som 

skal følge dagens regler, 

uten beskatning på mottaker, 

skal reflektere avkastning 

av en risikofri plassering 

av midler. Det er med 

andre ord nærliggende å 

trekke paralleller til bankinnskudd 

og bankrente. De- 

partementet foreslår at 

skjermingsrente skal fastsettes 

med utgangspunkt i 

årsgjennomsnittlig rente av 

statsobligasjoner med fem 

års løpetid. 

Skjermingsgrunnlaget 

settes til etterskattverdien 

av denne rentesatsen. 

Grunnen til det er at utbyttet 

utdeles av beskattet 

overskudd. For å få 

sammenlignbare størrelser 

må også renten reduseres 

med skatteeffekten. 

EKSEMPEL: Er den 

gjennomsnittlige statsobligasjonsrente 

3,3 prosent, 




lir utjevningsrenten 2,38 

prosent (3,3 % x 72 %). 

Skjermingsgrunnlag 

Kjøpte aksjer 

Det er aksjens kostpris 

som er skjermingsgrunnlaget, 

og dermed blir en svært 

sentral del av aksjonærmodellen. 

Er aksjen kjøpt, er det 

man har betalt for aksjen 

som er utgangspunktet for 

skjermingsgrunnlaget. For 

aksjer som er kjøpt etter at 

aksjonærmodellen er trådt i 

kraft, er saken grei. 

For aksjer som er kjøpt 

før 2006 vil det komme 

overgangsregler. Dagens regler 

for beregning av gevinst/tap 

ved salg tar utgangspunkt 

i opprinnelig 

kostpris som så korrigeres 

opp eller ned avhengig av 

om RISK-beløpet er positivt 

eller negativt. RISK-beløpet 

er knyttet opp til forholdet 

mellom overskuddet i selskapet 

og hvor mye som er 

tatt ut i form av utbytte. 

Tanken er at selskap som 

går med overskudd, men 

holder tilbake kapital i stedet 

for å dele den ut, vil øke 

i verdi. Det er ikke rimelig 

å beskatte denne del av gevinsten 

ved salg – overskuddet 

er jo allerede løpende 

beskattet! Det er derfor 

man bruker begrepet 

RISK (Regulering av Inngangsverdi 

med Skattlagt 

Kapital). På den annen 

side: Selskap hvor aksjonærene 

går den motsatte vei – 

tar ut maksimalt med utbytte 

– kan lett få negativ 

RISK – som altså vil redusere 

inngangsverdien, og 

eventuelt gjøre den negativ 

– og dermed øke gevinsten. 

De fleste bedrifter har 

forberedt seg på aksjonærmodellen 

ved å ta ut maksimalt 

utbytte. Mange vil dermed 

sitte med negativ 

RISK, slik at deres inngangsverdi 

er 0 (null), eventuelt 

negativ. Etter departementets 

forslag vil skjermingsgrunnlaget 

dermed 

også bli 0 (null) eller nega- 


tivt. I forhold til utbytte 

skal det ikke fastsettes noe 

negativt grunnlag, skjermingsgrunnlaget 

blir altså 

0, slik at alt utdelt utbytte 

blir skattlagt på aksjonærs 

hånd. Ved salg vil inngangsverdien 

bli 0 (null), 

eventuelt negativ. 

Ved nystiftelse av aksjekapital 

vil kostpris per aksje 

være andel av aksjekapital, 

som dermed også er aksjens 

skjermingsgrunnlag. 

Særregler for aksjer 

ervervet før 1. januar 

1989 

Noen aksjonærer har eid 

aksjene sine lenge, og har 

opplevd flere aksjeskatteregimer. 

Ved skattereformen i 

1992 ble det gitt mulighet 

til oppregulering av inngangsverdi 

på ikke børsnoterte 

aksjer på tre alternative 

måter, hvor det blant 

annet var mulig å oppregulere 

aksjen etter takst. Slik 

oppregulering var mulig for 

aksjer som kunne vært 

solgt skattefritt før 1992. 

Disse oppregulerte verdier 

skulle dermed kunne velges 

som ny inngangsverdi på 

aksjen, og ville inngå i et 

gevinst/tapsoppgjør. 

Nå foreslås det at takstverdiene 

fra 1992 ikke kan 

brukes som skjermingsgrunnlag, 

men kun som 

inngangsverdi. I stedet foreslås 

skjermingsgrunnlaget i 

disse tilfellene satt til aksjens 

forholdsmessige andel 

av skattemessig formuesverdi 

i 1992, eventuelt til 

aksjens opprinnelige kostpris 

tillagt eventuelle RISKbeløp 

etter 1992. Disse verdiene 

må derfor sammenlignes 

for å finne ut hva som 

er mest gunstig. Hvis for 

eksempel aksje 1 i eksemplet 

over er en ikke børsnotert 

aksje som eieren kjøpte 

i 1984, kunne denne vært 

solgt skattefritt i 1992 fordi 

den hadde vært eid i mer 

enn 3 år. Hvis vi tenker oss 

at eieren fikk godkjent av 

ligningsmyndighetene på 

denne aksjen på 300 i 1992, 

mens skattemessig formuesverdi 

kun utgjorde 100, 

vil altså skjermingsgrunnlaget 

bli 100, hvis ikke opprinnelig 

kostpris tillagt 

RISK-beløp er høyere. Selges 

aksjen i år 3 (etter innføring 

av aksjonærmodellen) 

for 200, vil likevel skattemessig 

tap på aksjen 

utgjøre 200 fordi takstverdien 

da kan brukes som 

inngangsverdi. 

Nye regler om arv av 

aksjer 

Hvis aksjen er kjøpt, er det 

enkelt å finne utgangspunktet 

for skjermingsgrunnlaget. 

Det vil være kostprisen 

inkludert utgifter som har 

sammenheng med kjøpet. 

Verre er det å finne skjermingsgrunnlaget 

når aksjene 

er arvet. For børsnoterte 

aksjer er det omsetningsverdien 

som har blitt 

ny inngangsverdi, men begrenset 

til den verdi som 

har vært lagt til grunn ved 

arveavgiftsberegningen. For 

ikke børsnoterte aksjer kan 

arvingen kun velge om arveavgiftsgrunnlaget 

skal utgjøre 

100 eller 30 prosent av 

aksjens andel av selskapets 

skattemessige formuesverdi. 

Nå foreslås det å innføre 

det som kalles kontinuitetsprinsippet 

ved overdragelse 

av aksjer ved arv 

og gave. I praksis betyr det 

at du som gavemottaker 

eller arving overtar den 

kostprisen som giver eller 

arvelater hadde på disse aksjene.Kontinuitetsprinsippet 

betyr også at du 

dermed overtar det skjermingsgrunnlag 

som giver 

eller arvelater har, og det 

eventuelle ubenyttede 

skjermingsfradrag fra tidligere 

år som er knyttet til 

disse aksjene. Dette betyr 

at dersom aksjene i eksemplet 

på side 10 blir overdratt 

i form av arv eller 

gave i år 3, vil mottaker beholde 

skjermingsgrunnlaget 

på 100 for aksje 1 og 302,2 

for aksje 2. 

Den gevinsten som ligger 

i at aksjene har steget i 

verdi hos giver eller arvelater 

vil dermed kunne bli 

skattepliktig hos mottaker. 

Denne gevinsten falt tidligere 

bort ved overføring ved 

arv og gave fordi mottaker 

da fikk ny inngangsverdi på 

aksjen. Når det gjelder 

verdinedgang på aksjen hos 

giver eller arvelater, vil 

dette få motsatt effekt. Tapet 

vil nå, i motsetning til 

tidligere, kunne komme til 

fradrag også hos mottaker. 

På grunn av at mottaker 

overtar eventuell gevinst eller 

tap på de mottatte aksjene 

fra tidligere eier, vil 

arveavgiftsgrunnlaget 

måtte justeres for den skattemessige 

effekten. Grunnlaget 

for beregning av arveavgift 

må derfor reduseres 

hvis det ligger an til gevinst, 

og økes hvis det ligger 

an til tap. Dette foreslås 

løst ved at det gis fradrag i 

arveavgiftsgrunnlaget for 

20 prosent av eventuell latent 

gevinst, og tillegg for 

20 prosent av eventuell latent 

tap. Dersom verdien av 

aksje 1 i eksemplet over 

hadde steget til 250 når den 

eksempelvis blir gitt bort eller 

arvet i år 3, vil arveavgiftsgrunnlaget 

på 250 

måtte reduseres med 30 (20 

% av verdistigningen på 

150) slik at det skal betales 

arveavgift av 220. 

Hvis reglene om kontinuitet 

fører til at inngangsverdien 

på aksjene blir høyere 

enn arveavgiftsgrunnlaget, 

skal inngangsverdien og 

dermed skjermingsgrunnlaget 

som før begrenses til arveavgiftsgrunnlaget. 

Dette 

er nok som tidligere mest 

aktuelt i de tilfeller hvor 

det overdras ikke børsnoterte 

aksjer. Hvis aksje 1 i 

samme eksempel er en ikke 

børsnotert aksje, vil skattyter 

som før kunne velge å 

oppgi 30 eller 100 prosent 

av aksjens andel av selskapets 

skattemessige formuesverdi 

som arveavgiftsgrunnlag. 

Men hvis dette 

blir arveavgiftsgrunnlaget,

vil denne verdi også bli lagt 

til grunn som skjermingsgrunnlag 

og inngangsverdi. 

Hvis aksjens andel av selskapets 

skattemessige formuesverdi 

er 50, vil også 

aksjens arveavgiftsgrunnlag, 

skjermingsgrunnlag og 

inngangsverdi bli 50. Det 

skal i slike tilfeller ikke 

gjøres justering for latent 

gevinst/tap fordi mottaker 

får et annet skjermingsgrunnlag/inngangsverdi 

enn det giver/arvelater 

hadde. 


har overfor departementet 

reist spørsmål om dette er 

en korrekt forståelse, ettersom 

løsningen innebærer 

diskontinuitet. 

Praktisk 

gjennomføring og 

overgang til nye 

regler 

For at aksjonærmodellen 

skal fungere, er det mye 

som må stemme i forhold 

til innlevering av opplysninger, 

og ikke minst til at 

Skattedirektoratets aksjonærregister 

fungerer tilfredsstillende. 

Mye kan gå 

galt hvis dette ikke fungerer. 

Siden kostprisen på aksjene 

nå blir et viktig element 

i forhold til løpende 

beskatning av aksjeinntekter, 

er det foreslått at kostprisen 

skal fastsettes ved 

ligningsvedtak på ligningskontoret 

i det året aksjen 

kjøpes, og at den kun kan 

endres etter vanlige regler 

om klage i ligningsloven. 

Overgang til de nye regler 

skal skje fra og med 1. 

januar 2006. Utbytte som 

vedtas utbetalt i 2006 som 

skriver seg fra overskudd 

opptjent i selskapet i 2005, 

vil dermed bli skattlagt utover 

skjermingsgrunnlaget 

i 2006. 

For selskaper som er 

innenfor delingsmodellen 

vil avviklingen av beregning 

av personinntekt skje 

ved at det ikke beregnes 

personinntekt i 2006 for 

inntekt opptjent i 2005. 

Lån fra aksjonær 

til aksjeselskap 

– ekstrabeskatning 

av “høye” 

renteinntekter 

Skattemyndighetene 

forventer forsøk 

på tilpasning 

til aksjonærmodellen. 

Av den grunn 

settes det også tak 

på den rente privatpersoner 

kan 

kreve når de låner 

ut penger til aksjeselskaper. 

Hvis det er en aksjonær 

som låner ut penger til selskapet, 

vil en vanlig problemstilling 

være om renten 

han tar ligger for høyt. 

Ligger avtalt rente over det 

selskapet kunne oppnådd 

hos for eksempel bank, blir 

det overskytende å regne 

som utbytte (ev. lønn). 

EKSEMPEL: Selskapet 

kunne oppnådd 7 prosent i 

bank, men aksjonær krever 

9 prosent. 2 prosentpoeng 

er dermed ulovlig utdelt utbytte 

(noe som utløser dobbeltskatt). 

Denne varianten 

har imidlertid ikke fått spesielt 

mye oppmerksomhet 

hittil. Aksjonær har jo mulighet 

til å følge spillereglene 

for lovlig utbytte, og 

dermed ta ut de samme 

pengene “skattefritt” (forutsatt 

nok penger/verdier i 

selskapet). 

Når aksjonærmodellen 

innføres i 2006, vil dette bli 

snudd på hodet. Det vil bli 

svært lavt tak for “skattefritt” 

utbytte, og aksjonær 

vil lete etter mulighet for 

fordekt utbytte. Det er snublende 

nær å låne ut penger 

og kreve høye renter. Derfor 

foreslås det at det også for 

lån skal fastsettes en skjermingsrente. 

Denne renten 

skal etter forslaget være lik 

renten for utbytte, det vil si 

rente på statsobligasjoner 

med 5 års løpetid (redusert 

med skatteeffekten). 

EKSEMPEL: Jeg har 

lånt ut 200.000 kroner til 

mitt AS, ikke pantesikret. 

Jeg krever 7 prosent rente 

(dvs. kr 14.000), som er det 

banken ville ha tatt. Selskapet 

får fradrag for betalte 

renter, og jeg må inntektsføre 

renteinntektene 

(på vanlig måte). I tillegg 

vil jeg skatte en gang til for 

det som overstiger skjermingsrenten 

(vi kan forutsette 

at den er 2,5 %). Differansen 

på 4,5 prosent (7 % 

– 2,5 %) er 9.000 kroner. 72 

prosent av dette skal jeg da 

skatte dobbelt opp av (48,16 

%). 

(Skjermingsfradraget 

regnes her av lånesaldo, 

ikke kostpris på aksjene, 

slik som for utbytte) 

● Dette er helt skjematisk. 

Det er med andre ord 

ikke mulig å ta hensyn 

til at selskapet for eksempel 

er på konkursens 

rand, og ville ha måttet 

betale ågerrenter på det 

åpne marked. Det blir 

altså dobbeltbeskatning 

selv om renten er markedsmessig 

og nøkternt 

fastsatt. 

● Dobbeltbeskatning gjelder 

for alle lån fra privatpersoner, 

med andre 

ord også fra personer 

som ikke er aksjonærer! 

● Ordningen gjelder ethvert 

lån, uansett størrelse. 

● Gjelder også eksisterende 

lån. 

Ordningen vil medføre 

atskillig papirarbeid: Skjermingen 

skal beregnes hver 

måned og det vil komme 

nye innrapporteringsplikter. 

I tillegg kommer at 

skjermingsrenten skal fastsettes 

i ettertid, slik at den 

ikke er klar når selskapet 

trenger den. 




BILSK 

er pa 

Dem som har firmabil 

i lavere prisklasser, 

kan glede 

seg. De med mer 

luksuriøse biler, 

får en skattesmell 

på flere titall tusen 

kroner. Også de 

som bruker næringsbilen 

sin til 

privatkjøring kan 

vente seg endringer. 

Jo nyere 

bilen er, desto mer 

skatt. Nye regler 

trer trolig i kraft 

fra 1.1.2005. 

Endret sjablonmodell 

Regjeringen foreslår å endre 

modellen for hvordan 

skattepliktig fordel av firmabil 

beregnes. Forslaget 

er i tråd med modellen foreslått 

av arbeidsgruppen fra 

Finansdepartementet og 

Skattedirektoratet, og som 

ble sendt ut på høring tidligere 

i vår. 

Ut forsvinner dagens 

satsmodell, hvor en sats, 

gradert etter bilens listepris 

som ny, blir multiplisert 

med en standard kjørelengde 

på 13.000 kilometer 

(pluss eventuell kjøring 

mellom hjem og arbeid). Inn 

kommer en aldersgradert 

prosentligningsmodell der 

den skattepliktige fordelen 

beregnes til 30 prosent av 

listeprisen opp til 235.000 

kroner og 20 prosent av 

eventuell listepris over 

235.000 kroner. Biler som 

er eldre enn tre år verdsettes 

til 75 prosent av listepris 

som ny. Reduksjonen 

til 75 prosent skjer fra og 

med det inntektsåret bilen 

har “fylt fire år” (det vil si 

36 måneder etter at bilen 

ble registrert for første 

gang). Hvis bilen ble registrert 

første gang 15. juli 

2005, er det altså først fra 

og med inntektsåret 2009 at 

det skal skje en reduksjon 

av beregningsgrunnlaget. 

Dersom firmabilen kun har 

vært til disposisjon en del

ATTEN 

rkert 

av året, skal det skje en forholdsmessig 

fordeling av 

firmabiltillegget for et helt 

år ut fra antall hele og påbegynte 

måneder bilen har 

vært til disposisjon. 

For elbiler og firmabiler 

som brukes over 40.000 

kilometer til yrkeskjøring 

per år, foreslås det at 

grunnlaget skal verdsettes 

til 75 prosent av listeprisen 

også for de tre første årene 

og ytterligere 75 prosent av 

dette grunnlaget for biler 

som er eldre enn tre år. 

Med listepris menes importørens 

veiledende listepris 

som ny. Det skal som før 

gjøres tillegg for listepris på 

ekstrautstyr. 

Foreslått modell er noe 

enklere enn den gjeldende 

fordi det ikke blir tillegg for 

kjøring hjem–arbeidssted. 

Til gjengjeld er den mer 

uoversiktlig enn satsmodellen. 

Det er umulig å se 

hvilke faktorer man hensyntar 

ved fastsettelsen av 

prosentsatsene på 30 og 20 

og listeprisen på 235.000 

kroner. 

I arbeidsgruppens utregning 

ble det lagt til grunn 

at en gjennomsnittlig årlig 

privat kjørelengde, inklusiv 

reiser mellom hjem og arbeidssted, 

utgjorde15.000 

kilometer. I tillegg er det 

foretatt beregninger og lagt 

til grunn kostnadstall for 

avskrivninger, renter, for- 

sikring og driftkostnader. 

Alle disse faktorene er så 

"bakt inn" i to forskjellige 

prosentsatser med et skjæringspunkt 

på 235.000 kr. 

Det er derfor blitt veldig 

uoversiktlig hva som er bestemmende 

for hvor stort 

inntektstillegget blir. 

Når noen vinner, ... 

Når regelverk endres er det 

som regel alltid noen som 

kommer bedre ut enn andre. 

Tabellen viser at det 

uansett blir en lavere firmabilbeskatning 

for dem som 

kjører firmabil med listepris 

under 200.000 kroner. 

For biler under 450.000 

kroner vil det bli en lavere 

beskatning når bilen er eldre 

enn tre år. Taperne er 

helt klart de som kjører 

dyre firmabiler. De som kjører 

biler med en listepris på 

750.000 kroner, vil få en økning 

av inntektstillegget 

med opp til 52.500 kroner 

de første tre årene etter at 

bilen er ny. 

De som tidligere fikk et 

betydelig tillegg for kjøring 

mellom hjem og arbeidssted 

vil nå komme gunstigere ut. 

En person med firmabil til 

299.000 kroner, som bruker 

bilen til og fra jobben 4.000 

kilometer hvert år, vil få en 

reduksjon i inntektstillegget 

på 25.500 kroner de første 

tre årene etter at bilen 

er ny. Deretter blir inntektstillegget 

redusert med 

41.525 kroner i forhold til 

dagens regler. 

Listepris Gjeldende system Nytt system 

på Årlige reiser hjem–arbeid Bilens alder 

bilen (ny) 

0 km 2.000 km 4.000 km 0–3 år over 3 år 

151.000 61.100 70.500 79.000 45.300 33.975 

199.000 61.100 70.500 79.000 59.700 44.775 

201.000 72.150 83.250 94.350 60.300 45.225 

249.000 72.150 83.250 94.350 73.300 56.025 

251.000 83.200 96.000 108.800 73.700 56.475 

299.000 83.200 96.000 108.800 83.300 67.275 

301.000 91.000 105.000 119.000 83.700 67.725 

400.000 91.000 105.000 119.000 103.500 83.500 

500.000 96.000 110.000 124.000 123.500 98.500 

750.000 121.000 135.000 149.000 173.500 136.000 

Tabellen 

Vinnerne er selvsagt også 

de som velger å beholde den 

samme firmabilen i flere år, 

idet skattereglene favoriserer 

eldre biler fremfor nye 

biler. 

Fortsatt for høy 

beskatning 

I Skattebetalerforeningens 

felles høringsuttalelse med 

de seks andre organisasjonene, 

foreslo foreningen andre 

prosentsatser og innslagspunkter 

basert på beregninger 

av bilkostnadene 

enn det som nå er foreslått. 

Etter foreningens beregninger 

ville et inntektstillegg 

på 25 prosent av de første 

150.000 kroner av listeprisen 

og 15 prosent av 

listeprisen over dette, gitt 

en mer riktig beskatning. 

For øvrig var det enighet 

om en reduksjon av beregningsgrunnlaget 

til 75 prosent 

etter tre år. 

Departementet har i 

statsbudsjettet ikke begrunnet 

hvorfor de har valgt å 

opprettholde prosentsatsene 

på 30 prosent og 20 

prosent. Det er heller ikke 

begrunnet noe nærmere 

hvorfor skjæringspunktet er 

redusert fra 250.000 kroner 

(arbeidsgruppens forslag) 

til 235.000 kroner. Men departementet 

må åpenbart 

ha vært enig med oss i at 

innslagpunktet på 250.000 

kroner var for høyt. Men 



sammenlignet med våre beregninger 

er både prosentsatsene 

og innslagpunktet 

fortsatt for høyt. 

Årlige justeringer? 

Departementet er ikke enig 

i at det årlig bør kontrolleres 

om prosentsatsene og 

skjæringspunktet er riktig. 

Etter vårt syn er det nødvendig 

å ha et fast system 

for hvordan prosentsatsene 

og skjæringspunktet skal 

fastsettes, og at dette kan 

kontrolleres av utenforstående. 

Uten et slikt system, 

risikerer vi at historien vil 

gjenta seg – at det er provenybetraktninger 

som styrer 

hvilket nivå firmabilbeskatningen 

skal ligge på. 

Individuell 

verdsettelse 

Det er fortsatt grupper av 

biler som ikke skal skattlegges 

etter sjablonreglene, 

men etter en individuell 

vurdering. Det vil eksempelvis 

gjelde lastebiler over 

7.500 kilo, busser registrert 

for mer enn 15 passasjerer, 

motorsykler, biler som er 

lite egnet til privat bruk og 

Kort historikk 


som heller ikke brukes privat 

utover kjøring mellom 

hjem og arbeidssted. Tidligere 

ble fordelen ved bruk 

av slike biler satt til faktisk 

privat kjøring multiplisert 

med kilometersats. Dette er 

ikke lenger mulig når det 

legges om til en prosentligningsmodell.Skattedirektoratet 

har fått i oppdrag å 

fastsette nærmere retningslinjer 

for hvordan fordelen 

skal beregnes i slike tilfeller. 

Næringsbiler 

Etter dagens regler skal det 

for næringsbiler (biler som 

kjøres mer enn 6.000 km i 

næring) skje en delvis 

tilbakeføring av de fradragsførte 

bilutgiftene hvis 

bilen brukes til privatkjøring. 

Her har skattyter hatt 

mulighet til å velge tilbakeføring 

beregnet etter de ordinære 

firmabilreglene, eller 

en tilbakeføring tilsvarende 

75 prosent av de 

kostnadsførte bilutgiftene 

inkludert 10 prosent av bilens 

listepris som ny. 

Sammenlignet med en 

tilbakeføring etter ordinære 

Skattebetalerforeningen har sammen med seks andre organisasjoner 

klaget til Sivilombudsmannen over nivået på firmabilsatsene 

som brukes ved fastsettelse av skattepliktig fordel ved å disponere 

firmabil. Firmabilsaken er behørig omtalt i Skattebetaleren 

3–2002 (s. 15), 4–2002 (s. 13), 4–2003 (s. 26–27), 

5–2003 (s. 42–43), 6–2003 (s. 18), 1–2004 (s. 35), 2–2004 

(s. 38) og 4–2004 (s. 28–29). 

Samarbeidsorganisasjonene 

Dette er organisasjonene som sammen har kjempet for lavere firmabilbeskatning: 

● Skattebetalerforeningen 

● Selgerforbundet/Norges Handelsreisendes Landsforbund 

● Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) 

● Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) 

● Bilimportørenes Landsforening 

● Finansieringsselskapenes Forening 

● Norges Bilbransjeforbund 

Organisasjonene har sammen utarbeidet rapporten Om skatt og 

arbeidsgiveravgift på firmabiler, kjøregodtgjørelser og yrkesbiler. 

Rapporten finnes på Skattebetalerforeningens nettside 

skatt.no og på nettsiden nbf.no. 

SB-FAKTA 

firmabilregler, er stort sett 

alltid denne 75-prosentregelen 

mer gunstig. Følgende 

eksempel viser utregningen 

for en bil med listepris på 

250.000 kroner etter dagens 

regler: 

Faktiske utgifter kr 50.000 

+ 10 % av bilens 

listepris kr 25.000 

= Grunnlag for 

tilbakeføring kr 75.000 

75 % av 75.000 kr 

utgjør kr 56.250 

Av faktiske utgifter på 

eksempelvis 50.000 kroner, 

skjer det en tilbakeføring 

for privat bruk på 56.250 

kroner. Fradrag for avskrivninger 

på bilen kommer i 

tillegg. 

Arbeidsgruppen nedsatt 

av Finansdepartementet og 

Skattedirektoratet, foreslo å 

oppheve denne 75-prosentregelen, 

slik at det bare 

skulle skje en tilbakeføring 

av bilkostnadene etter de 

ordinære firmabilreglene. 

Dette gikk Skattebetalerforeningen, 

sammen med andre 

organisasjoner, sterkt 

imot i vår høringsuttalelse. 

I statsbudsjettet foreslår 

regjeringen at 75-prosentregelen 

likevel blir beholdt 

som begrensningsregel, dog 

med en liten endring. Det 

foreslås at det legges til 

grunn en saldoavskrivning 

på 17 prosent i stedet for 

den gjeldende lineære sats 

på 10 prosent. Dette gir følgende 

utslag for en bil med 

listepris på 250.000 kroner: 

Også her vil fradrag for 

avskrivninger på bilen 

komme i tillegg. 

Eksemplet viser at 

tilbakeføringsbeløpet vil bli 

noe høyere når bilen er ny 

enn det som gjelder etter 

dagens regler, men vil bli 

redusert etter hvert som bilen 

blir eldre. 

Overgangsregler 

Tilbakeføringens størrelse 

vil etter den nye modellen 

avhenge av bilens alder. Siden 

yrkesbilene har ulik alder 

når reglene trer i kraft 

1.1.2005, er det laget overgangsregler 

for å hensynta 

at grunnlaget for beregning 

av 17 prosent er korrekt. 

Eksempelvis vil det for bil 

registrert 1.1.2003 bli gitt 

mulighet for å foreta beregning 

ut fra et grunnlag som 

utgjør 68,89 prosent av listeprisen 

i inntektsåret 

2005. Har bilen eksempelvis 

hatt en listepris på 

250.000 kroner ved registrering 

1.1.2003 vil grunnlaget, 

etter å ha nedjustert 

dette med 17 prosent, bli 

207.500 kroner i 2003. Ved 

å nedjustere dette med ytterligere 

17 prosent i 2004, 

vil nytt grunnlag bli 

172.225 kroner. Det er 

68,89 prosent av opprinnelig 

listepris på 250.000 kroner, 

og er dermed det 

grunnlaget som skal legges 

til grunn for denne bilen 

når reglene trer i kraft for 

inntektsåret 2005. 

År 1 

Faktiske utgifter: kr 50.000 

+ 17 % av kr 250.000: kr 42.500 

= Grunnlag for tilbakeføring: kr 92.500 

75 % av kr 92.500: kr 69.375 

År 2 

Faktiske utgifter: kr 50.000 

+ 17 % av 207.500: kr 35.275 

= Grunnlag for tilbakeføring: kr 85.275 

75 % av kr 85.275: kr 63.956


fra ligningskontorene 

Finansdepartementet 

fremmer forslag 

til en ordning med 

bindende forhåndsuttalelser 

fra ligningskontorene. 

Ordningen vil 

være et servicetilbud 

til lønnstakere, 

pensjonister 

og mindre næringsdrivende 

med 

enkle skattemessige 

forhold. 

Ligningskontorene skal 

på forholdsvis kort frist – 

på anmodning fra skattyter 

– kunne gi bindende uttalelser 

om konkrete skattespørsmål 

før igangsetting 

av de disposisjoner som 

spørsmålet angår. 

Ordningen vil være et 

supplement til ligningskontorenes 

alminnelige veiledningsplikt 

etter ligningsloven 

§ 3–1 og Skattedirektoratets 

ordning med 

bindende forhåndsuttalelser. 

Departementet foreslår 

at saksbehandlingsfristen 

skal settes til fire uker, og 

at gebyret for lønnstakere, 

pensjonister og deres bo settes 

til et halvt rettsgebyr. 

Det er i dag på 845 kroner, 

og halvparten blir dermed 

422,50 kroner. Det samme 

gebyret gjelder for personlig 

næringsdrivende i spørsmål 

som ikke er relatert til næringsvirksomheten. 

For øvrig 

gjelder samme gebyrsatser 

som ved bindende forhåndsuttalelser 

fra 

Skattedirektoratet. 

Departementet går inn 

for at kompliserte saker og 

saker av allmenn interesse 

eller prinsipiell betydning, 

skal behandles av Skattedirektoratet. 


fra ligningskontorene 

skal ikke 

kunne påklages administrativt 

eller bringes inn for 

domstolene. Hvor lenge en 

bindende uttalelse skal ha 

virkning, vil bli klargjort i 

det videre forskriftsarbeidet. 

Departementet foreslår 

at lovendringen trer i kraft 

tidligst mulig våren 2005. 

Har regjeringen satt 

ut “musefella”? 

I forslaget til budsjett for 2005 har man foreslått en avvikling 

av fordelsbeskatningen av egen bolig. I proposisjonens 

side 15 beskrives dagens prosentligningsmodell ved at 

“Når vilkårene for prosentligning er oppfylt, blir kontante 

(vår utheving) leieinntekter i praksis skattefrie for boligeieren…”. 

Hvis vi skrur tiden tilbake til sommermånedene, hvor 

avisene fortalte om desperate mennesker på boligjakt med 

helt andre betalingsmidler enn kontanter, kan vi jo tenke 

oss artige skattemessige problemstillinger som verdsettelse, 

sannsynliggjøring av verdi, ligningsmyndighetenes kontroller 

og så videre … 

Momsøkning 

finansierer 

skatteletter 

I statsbudsjettet for 

2005 foreslår regjeringenskatteletter. 

Dette skal 

finansieres ved at 

momssatsen økes 

med 1 prosentpoeng. 

Den generelle momssatsen 

økes fra 24 til 25 prosent, 

matmomsen økes fra 12 til 

13 prosent og satsen for 

persontransport og lisensavgiften 

til NRK økes fra 6 

til 7 prosent. 

Det er beregnet at dette 

gir staten 6 milliarder kroner 

i økte inntekter, hvorav 

økningen av matmomsen 

utgjør 600 millioner kroner. 

Moms på 

infrastrukturtjenester 

– flyplasser og 

jernbane 

Fra 1. mars i år det ble det 

innført moms på persontransporttjenester. 

Nå foreslår 

regjeringen at det også 

skal bli moms på infrastrukturtjenester 

som gjelder 

bruk av flyplasser og 

jernbane. I dag er de fleste 

av slike tjenester unntatt 

fra moms fordi de anses å 

være utleie av fast eiendom. 

Det innebærer at utleier 

ikke får fradrag for inngående 

moms på sine kostnader, 

og momsen “bakes inn” 

i leievederlaget til flyselskaper 

og jernbane som dermed 

ikke får fradrag. 

Moms på kinobilletter 

Det foreslås moms på kinobilletter, 

men med redusert 

sats på 7 prosent. Kinoer vil 

få full fradragsrett for inngående 

avgift (25 %). Spillefilmprodusenter- 

og distributører 

skal beregne moms 

ved salg eller utleie av film 

med vanlig sats på 25 prosent. 

Unntak for moms ved 

salg av brukte varer 

Unntaket er begrenset til 

bruktbutikker med allmennyttig 

formål, hvor 

overskuddet i sin helhet går 

til veldedige og allmennyttige 

formål. I tillegg må butikken 

kun selge varer den 

har fått, ikke kjøpt, og kun 

benytte frivillig ulønnet arbeidskraft. 

De butikkene 

som kommer inn under 

unntaket, får ikke fradrag 

for sin inngående moms. 

Taxfree-salg ved 

ankomst på flyplass 

Det foreslås at det åpnes for 

taxfree-salg ved ankomst til 

norske flyplasser, men det 

er ikke sagt noe om når 

denne endringen kan 

komme. 




Regjeringen foreslår 

at fordelsbeskatningen 

av egen 

bolig og fritidsbolig 

avvikles fra og 

med inntektsåret 

2005. Selv om fordelsbeskatningen 

fjernes, vil likevel 

leieinntekter som i 

dag inngår i prosentligningenfortsatt 

være skattefrie. 

Bortfall av boligskatten 

gir en 

skattelettelse på 

rundt 1,8 milliarder 

kroner for om 

lag 1,3 millioner 

skattytere. 

Fortsatt skattefritak 

for leieinntekter fra 

egen bolig og 

fritidsbolig 

Med avvikling av prosentligningsreglene 

bortfaller 

den gjeldende sjablonbeskatningen 

av egen bolig. 

Faktiske leieinntekter vil 

ikke lenger anses konsumert 

av prosentinntekten. 

Det foreslås likevel at leieinntekter 

som i dag inngår i 

prosentligningen skal være 

skattefrie også etter avviklingen 

av fordelsbeskatningen. 

Departementet viser 

til at husholdningene i 

stor grad har tilpasset seg 

til gjeldende regler, og at 

mange finansierer boligen 

delvis gjennom utleie. Ordinær 

beskatning av leieinntekt 

fra bolig vil i praksis 

kunne innebære en betydelig 

innstramming for mange 

boligeiere, men også føre til 

en rekke kontroll- og avgrensningsspørsmål.For- 

slaget betyr at alle som 

leier ut en hybel eller loftsleilighet 

fortsatt kan få 

skattefrie kroner hver 

eneste måned. 

For boliger hvor vilkårene 

for skattefri utleie ikke 

er oppfylt, oppstår spørsmålet 

om skattlegging av den 

delen eieren benytter selv 

som egen bolig. Etter gjeldende 

regler inngår leieverdien 

av den delen som benyttes 

til egen bolig i bruttoinntekten 

fra 

eiendommen. 

Den delen av eiendommen 

som benyttes som egen 

bolig for eieren foreslås fritatt 

for beskatning, uavhengig 

av om vilkårene for 

skattefritak for faktiske 

inntekter fra utleie mv. er 

oppfylt. Skattefritaket for 

egen boligbruk skal også 

gjelde hvor eieren benytter 

boligen selv en begrenset 

del av inntektsåret, og boligen 

ellers benyttes til utleie 

mv. 

Stryker fradrag for 

ekstraordinær skade 

Ved avviklingen av prosentligningsreglene 

og innføringen 

av eget skattefritak, 

vil ikke ekstraordinære 

kostnader ved boligen ha 

tilknytning til skattepliktig 

inntekt. Regjeringen foreslår 

derfor å fjerne skattefradraget 

for ekstraordinær 

skade på bolig. I dag kan du 

få fradrag for utgifter over 

10.000 kroner, hvis du har 

ekstraordinære skader på 

boligen, for eksempel sopp-, 

råte- eller vannskade. Ekstraordinær 

skade vil typisk 

være sopp-, storm- og vannskade. 

Merk derfor at 

2004 kan bli siste mulighet 

for et slikt fradrag. 

Fradraget utgjør ofte be- 

Vil fjerne b 

18 SKATTEBETALEREN 5-2004

tydelige beløp i spart skatt. 

Men når skatten på bolig 

fjernes, velger altså regjeringen 

å opprettholde symmetrien. 

Skattefritak også for 

våningshus på 

gårdsbruk 

Det foreslås at skattefritaket 

også skal omfatte våningshus 

som brukes som 

egen bolig på gårdsbruk 

med naturlig arrondert 

tomt, selv om slike boliger i 

dag regnskapslignes (ikke 

prosentlignes). Det må derfor 

trekkes en grense 

mellom ikke-fradragsberettigede 

kostnader som er pådratt 

i forbindelse med våningshuset, 

og fradragsberettigede 

kostnader som er 

pådratt i tilknytning til bruket 

for øvrig. Fordelingen 

av kostnadene må vurderes 

i hvert enkelte tilfelle. 

Skattefritaket gjør det 

unødvendig å vurdere leieverdien 

av våningshuset 

(som kan være vanskelig å 

stipulere fordi boligen ligger 

som en del av en større 

eiendom). Det legges ellers 

opp til at grensen mellom 

full skattefrihet og skattlegging 

av leieinntekter ved direkte 

ligning trekkes på tilsvarende 

måte som for andre 

boliger. Dette er en 

ytterligere lempning for 

bøndene, i det den tidligere 

regnskapsligningen ikke 

åpnet for skattefrie utleieinntekter 

ved delvis eller 

kortvarig utleie. 

Føderådsbolig, 

bruksrett og fri bruk 

Det foreslås at føderådsmottakere 

som etter gjeldende 

praksis blir prosentlignet, 

skal være omfattet av skattefritaket. 

Dette innebærer 

at føderådsmottakers fordel 

ved egen bruk av boligen 

ikke vil være skattepliktig 

når føderådsmottaker (i 

henhold til den opprinnelige 

føderådskontrakten og som 

en varig ordning) bærer alle 

driftskostnadene knyttet til 

boligen. Når føderådsmottakerens 

fordel ved egen bruk 

av boligen er omfattet av 

skattefritaket, vil føderådsyteren 

ikke ha rett til fradrag 

for sine eventuelle 

kostnader som er henførbare 

til føderådsboligen. 

Den nevnte praksis for føderådsboliger 

er mest utbredt 

ved overdragelse av jord- og 

skogbrukseiendommer, men 

gjelder også for avtaler om 

borett ved overdragelse av 

andre faste eiendommer. 

Når en boligeiendom (eksempelvis 

enebolig, leilighet 

eller fritidsbolig) benyttes 

vederlagsfritt av eierens 

nære slektninger mot å 

svare vedlikeholdskostnader, 

foreslås det skattefritak 

for bruksfordelen, både 

for eier og brukere. Det legges 

opp til at kretsen av 

nære slektninger trekkes på 

samme måte som etter dagens 

praksis om prosentligning 

for disse tilfellene, dvs. 

til eksempelvis barn, søsken, 

foreldre, besteforeldre, 

søskenbarn og nevø/niese. I 

andre tilfelle av vederlagsfri 

bruk skal boligen regnskapslignes 

hos eieren. 

Fjerner valgadgangen 

for fredede og 

bevaringsverdige 

boliger 

Eiere av boliger som er fredet 

eller regulert til spesialområde 

med formål bevaring, 

kan i dag velge om boligen 

skal prosentlignes 

eller regnskapslignes. Bak- 

Beregnet prosentinntekt av 

egen bolig og fritidshus 

fjernes 

Inntekt av prosentlignet boligeiendom: Ligningsverdi opp til 

451.000 kr – 90.000 kr x 2,5 %. Ligningsverdi som overstiger 

451 000 kr x 5 %. Foreslått fjernet. 

EKSEMPEL: 

Anta at ligningsverdien er 400.000 kr. Med dagens regler utgjør 

prosentinntekten 7.750 kr ((400.000 kr – 90.000 kr) x 2,5 %). 

Skatten utgjør dermed 2.170 kr (7.750 kr x 28 %). Med de foreslåtte 

reglene sparer man skatt med et tilsvarende beløp. 

Inntekt av prosentlignet fritidseiendom: Ligningsverdi opp til 

451.000 kr x 2,5 %. Ligningsverdi som overstiger 451.000 kr x 5 

%. Foreslått fjernet. 

grunnen for denne valgadgangen 

er at det ofte er ekstra 

kostnader knyttet til 

vedlikehold av slike boliger, 

og at prosentligning derfor 

kan gi en for høy beregnet 

inntekt. 

Når egen bolig blir generelt 

fritatt for skattlegging, 

vil det ikke lenger være 

grunnlag for en bestemmelse 

om regnskapsligning 

som et valgfritt alternativ 

til prosentligning. Valgadgangen 

er derfor foreslått 

fjernet for boliger som faller 

inn under skattefritaket. 

Fradrag for kostnad 

ved overgang til 

skatteplikt 

Etter dagens regler begrenses 

fradragsretten for kostnader 

noe etter endring av 

ligningsmåte, for å unngå 

at periodisk vedlikehold bevisst 

fases inn mot perioder 

med direkte fradragsrett for 

slike kostnader. 

Selv om prosentligning 

av egen bolig oppheves, er 

det fortsatt et behov for å 

begrense fradragsretten for 

vedlikeholdskostnader, når 

bruken av boligen endres 

slik at utleie går fra å være 

skattefri til å bli skattepliktig. 

Dagens begrensningsregel 

er foreslått opprettholdt. 

Ved overgang fra skatteplikt 

(regnskapsligning) til 

skattfrihet vil det derimot 

ikke lenger være grunnlag 

for fradrag. Begrunnelsen 

er at kostnadene ikke 

lenger har tilknytning til en 

skattepliktig inntekt. Det 

vil derfor ikke bli gitt noen 

form for fradrag for vedlikeholdskostnader 

når vilkårene 

for skattefrihet er oppfylt. 

oligskatten 



Fritaksm 

I forslaget til skattereform 

som ble 

lagt frem i mars i 

år, ble det foreslått 

å innføre en såkalt 

fritaksmodell for 

aksjegevinster og 

aksjeutbytter til 

selskapsaksjonærer. 

Forslaget ble 

videreført i regjeringensbudsjettforslag 

for 2005. 

Hvis forslaget vedtas, 

får vi et komplisert 

regelverk i 

hendene. 


Den foreslåtte modellen er i 

et nøtteskall slik: Dersom et 

selskap eier aksjer i et annet 

selskap, kan gevinst ved 

salg av disse aksjene skje 

uten beskatning for selskapet. 

I tråd med symmetriprinsippet 

vil det heller 

ikke gis fradrag for tap. På 

samme måte vil selskaper 

som eier aksjer i andre selskaper 

kunne motta utbytte 

uten beskatning. Den foreslåtte 

aksjonærmodellen 

med skjermingsfradrag vil 

altså ikke gjelde i disse tilfellene. 

Dette høres enkelt og 

greit ut, men jeg skal love 

dere at dette blir alt annet 

enn enkelt dersom det blir 

vedtatt. Det sørger de 

mange overgangsreglene og 

særreglene for. På den annen 

side er slike regler nødvendig 

for å forhindre uønsket 

tilpasning. Vi skal her 

gjennomgå noen av de viktigste 

særreglene som er 

foreslått. Men først er det 

greit å vite hvilke selskaper 

regelen gjelder, for det er 

nemlig ikke alle. 

Hvilke selskaper 

omfattes av 

fritaksmodellen? 

Ikke alle selskaper skal omfattes 

av fritaksmodellen, 

men følgende selskaper er 

foreslått: Aksjeselskaper, 

allmennaksjeselskaper, sparebanker, 

andre selveiende 

finansieringsforetak, gjensidige 

forsikringsselskaper, 

kommuner, fylkeskommuner, 

interkommunalt selskap, 

selskap som er heleid 

av staten, samvirkeforetak, 

aksjefond, foreninger, stiftelser 

samt konkurs- og administrasjonsbo 

etter debitor 

omfattet av fritaksmodellen. 

Også tilsvarende utenlandske 

selskaper omfattes 

av modellen. 

Fradrag for utgifter 

Med dagens regler for beskatning 

av aksjegevinster 

og fradrag for tap er det 

mulig å kreve fradrag for 

utgifter i tilknytning til aksjen 

etter hovedregelen om 

fradrag i skatteloven § 6–1. 

Dette gjelder for eksempel 

utgifter til kurtasje mv. 

Disse utgiftene vil ikke 

lenger være fradragsberettigede 

dersom forslaget blir 

vedtatt, idet utgiftene ikke 

lenger knytter seg til en 

skattepliktig inntekt. Er aksjeinvesteringenlånefinansiert, 

vil det fortsatt være 

fradragsrett for gjeldsrentene. 

Skattemotivert 

tilpasning 

Det er nærliggende å tro at 

selskapene vil tilpasse seg 

de nye reglene, typisk ved å 

selge innmat i selskapene 

de eier aksjer i når de forventer 

tap, og å selge aksjer 

hvis de forventer gevinst. 

Departementet vurderer i 

Odelstingsproposisjonen om 

det er behov for spesielle regler 

for å slå ned på slike 

tilpasninger, men konkluderer 

med at det foreløpig 

ikke fremmes regler. Den 

ulovfestede regel om 

gjennomskjæring for skattemotiverte 

og illojale tilpasninger 

til skattereglene, vil 

selvfølgelig også gjelde her. 

Når gjelder reglene 

fra? 

Reglene om aksjegevinster 

er foreslått trådt i kraft fra 

26. mars 2004. Det vil si 

samme dag som regjeringen 

la frem sitt forslag til skattereform. 

Bakgrunnen for 

dette var å hindre at folk 

ville skynde seg å realisere 

aksjer med tap før ikrafttre-

odellen 

delsesdato, og vente med å 

realisere aksjer med gevinst 

til etter ikrafttredelsen. 

Forslaget kom som et 

sjokk for mange selskapsaksjonærer 

som hadde realisert 

aksjer med store gevinster, 

og som senere i året 

skulle realisere andre aksjer 

med tap for å utradere 

gevinsten. I henhold til forslaget 

ville dette ikke være 

mulig. Regjeringen har 

imidlertid foreslått en overgangsregel 

som skal gjelde 

ut 2004, og som skal sørge 

for å avhjelpe selskaper som 

befinner seg i denne potensielt 

kostbare situasjonen. 

Netto tap i perioden 26. 

mars til 31. desember 2004 

skal etter forslaget kunne 

benyttes til å nøytralisere 

skattyters netto gevinst pr. 

26. mars 2004 under forutsetning 

av at: 

● aksjene var eid per 25. 

mars 2004 

● tapet ikke er knyttet til 

overføring innen skattekonsern 

● selskapet ikke erverver 

nye aksjer innen 31.desember 

2005 i det selskap 

som tapet knytter 

seg til 

Tapet kan ikke bidra til å 

etablere et underskudd – 

fradragsretten “stopper i 

null”. 

For utbytte er fritaksmodellen 

foreslått innført 

allerede fra 1.januar 2004. 

Hva bør vi gjøre for å 

tilpasse oss? 

Det har vært mye snakk om 

hvordan man bør tilpasse 


seg til fritaksmodellen, og 

til det kan man si at departementet 

har gjort en god 

jobb med å forsøke å tette 

alle hull. Jeg er imidlertid 

sikker på at dersom modellen 

blir vedtatt, vil det 

dukke opp flere hull, og måter 

å tilpasse seg på. 

Et spørsmål kan være om 

selskaper som sitter på 

store gevinster i aksjer bør 

selge unna nå i 2004, få 

skattefri gevinst, og så dele 

ut skattefritt utbytte til aksjonærene 

i 2005. Aksjonærmodellen 

er som kjent 

ikke planlagt innført før i 

2006. Sier forslaget noe om 

dette? Ja, her er det foreslått 

en overgangsregel C til 

skatteloven § 2–38 som teknisk 

langt på vei følger reglene 

om korreksjonsinntekt. 

Tanken er at slik utdeling 

skal føre til beskatning 

på selskapets hånd. 

Når det gjelder de problemer 

som oppstår i tilknytning 

til midlertidige forskjeller 

ved innføring av 

modellen, er de også søkt 

løst i en overgangsregel D 

til § 2–38. Tanken er at 

både midlertidige forskjeller 

og korreksjonsinntektsreglene 

skal bestå i 2004 og 

2005 selv om forskjellene 

blir permanente. Departementet 

vil gi utfyllende regler. 



Norske aksjeselskapers 

investeringer i utlandet 

Fritaksmodellen er 

begrunnet i blant 

annet å hindre kjedebeskatning. 

Skal 

modellen gjelde 

aksjegevinster fra 

hele verden, vet vi 

jo at dette hensynet 

ikke alltid er 

like sterkt fordi 

selskapsinntektene 

flere steder beskattes 

lavt, eller 

ikke i det hele tatt. 

På grunn av frykten for tilpasninger 

i forhold til utlandet 

er det foreslått særregler 

i fritaksmodellen for 

investeringer utenfor EØSområdet. 

Det er derfor foreslått 

at modellen ikke skal 

gjelde for: 

● gevinst/tap ved salg av 

aksjer i selskap hjemmehørende 

i lavskatteland 

utenfor EØS – uansett 

eierandel; og 

● gevinst/tap ved salg av 

aksjer i selskap med inntekt 

fra selskap utenfor 

EØS – hvis eierandelen 

er lavere enn 10 prosent 

(porteføljeinvesteringer, 

se nedenfor). 

Lavskatteland 

Med “lavskatteland” menes 

land der den alminnelige inntektsskatten 

på det samlede 

overskudd er minst 2/3 lavere 

enn den skatten selskapet ville 

ha blitt ilignet hvis det hadde 

vært hjemmehørende i Norge. 

Det er foreslått at hvilke land 

dette eksplisitt gjelder skal 

fremgå av forskrift. 


Grunnen til at dette kun 

gjelder selskaper utenfor 

EØS-området, er for å være 

sikker på å ikke lage regler 

i strid med EØS-avtalen. 

Gevinst/tap på investeringer 

i lavskatteland 

innenfor EØS vil altså omfattes 

av fritaksmodellen. 

Norsk selskap som får 

gevinst/tap ved salg av aksjer 

i selskap hjemmehørende 

i lavskatteskatteland 

utenfor EØS, vil altså måtte 

betale skatt av gevinst/få 

fradrag for tap på vanlig 

måte. 

@Mt:Utbytte i fritaksmodellen 

Fritaksmodellen skal 

gjelde i hele EØS-området. 

Myndighetene ønsker å 

sikre seg mot at nye regler 

helt sikkert ikke strider 

mot EØS-avtalen. Dette 

hensynet gjelder ikke utenfor 

EØS. På grunn av dette, 

og på grunn av faren for tilpasninger, 

foreslås det på 

samme måte som for aksjegevinster 

og -tap, særregler. 

Forslaget går ut på at fritaksmodellen 

for aksjeutbytter 

ikke skal gjelde selskaper 

som er hjemmehørende 

utenfor EØS. I 

motsetning til hva som gjelder 

for gevinst/tap vil det 

også gjelde ikke-lavskatteland. 

Mottar et selskap i 

Norge utbytte fra et selskap 

i USA, skal dette utbyttet 

skattlegges i Norge som nå, 

med kreditfradrag for skatt 

betalt i USA. 

På samme måte som for 

gevinst/tap er fritaksmodellen 

foreslått å ikke gjelde 

utbytte fra selskap innenfor 

EØS med inntekter fra porteføljeinvesteringer 

utenfor 

EØS. (Mer om dette nedenfor). 

Nærmere om kravet 

til eierandel – selskap 

med inntekter fra 

porteføljeinvesteringer 

utenfor EØS 

Som vi har sett er det både 

for gevinst/tap og utbytte 

foreslått at fritaksmodellen 

ikke skal gjelde selskaper 

med inntekter fra såkalte 

porteføljeinvesteringer 

utenfor EØS. Med “porteføljeinvesteringer” 

menes investeringer 

der investor 

ikke har til hensikt å utøve 

aktivt eierskap, men har 

mer karakter av å være 

passive kapitalplasseringer. 

Grensen er satt ved 10 prosent 

eierandel (både kapital 

og stemmer!) for å betraktes 

som aktiv (direkte) eier som 

omfattes av fritaksmodellen. 

I tillegg må aksjeposten 

eies i minst to år. Eierandelen 

må være på minst 10 

prosent på tidspunktet for 

innvinning/tap, og hele den 

forutgående toårsperiode. 

Det betyr at: 

● har selskapet gevinst eller 

utbytte, bør det sørge 

for å holde seg over 10 

prosent eie sammenhengende 

i to år før innvinning. 

Da omfattes 

inntekten av fritaksmodellen. 

● har selskapet tap, bør 

det sørge for å holde seg 

under 10-prosentgrensen, 

slik at det kommer 

utenfor fritaksmodellen, 

og får fradrag. 

● selv om selskapet har investert 

i en betydelig eierandel, 

vil det gevinsten 

likevel bli skattepliktig 

dersom aksjene selges 

før det har gått to år. 

Det er her foreslått overgangsregler 

som gjelder fra 

6. oktober 2004 (dato da 

budsjettforslaget ble lagt 

frem). For innvinning eller 

oppofrelse før 6. oktober 

gjelder ikke toårsregelen i 

det hele tatt, kun 10-prosentregelen 

på innvinnings- 

/tapsdagen. For innvinning 

eller oppofrelse etter 6. oktober, 

gjelder toårsregelen 

kun tilbake til 6. oktober. 

Overgangsreglene skal brukes 

dersom beskatning etter 

de ordinære regler blir 

til ugunst for skattyter. 

Det utenlandske 

selskapets 

investeringer i aksjer 

Dette vil for eksempel være 

dersom et aksjeselskap i 

Norge investerer i et aksjefond 

eller investeringsselskap, 

hvis inntekter blant 

annet kommer fra investeringer 

i selskap utenfor 

EØS. 

Det utenlandske 

fondet/investeringsselskapet 

genererer inntekter ved 

å plassere pengene i verdipapirer/aksjer 

mv. i USA, 

Kina, Polen, Danmark, 

Frankrike og Japan. Det 

kjøpes og selges stadig vekk 

innenfor fondet, gjerne hver 

dag, og i hvert fall hver uke. 

Selskapet i Norge må – etter 

forslaget – holde styr på 

eierandeler i henholdsvis 

USA, Kina, Polen og så videre 

på årsbasis, for å 

kunne regne ut om man er 

innenfor eller utenfor 10prosentregelen!

Gi bort to personlige medlemskap i Skattebetalerforeningen 

i julegave, og betal kun for ett! 

Nå har du muligheten til å starte julegaveinnkjøpene dine. Du kan glede to venner, naboer 

eller kollegaer ved å gi de et personlig medlemskap i Skattebetalerforeningen i julegave. 

Du får regningen, og betaler kun for et av medlemskapene, totalt kr 385,-. 

Gavekort 

Personlig medlemskap for 2005 i 

Skattebetalerforeningen. 

Medlemskapene kan kun gis bort til nye medlemmer. 

Kampanjen varer til 10.12.04. Det gis ikke ut vervepremie 

til den som benytter seg av tilbudet. 

Alle medlemmer har fortsatt også muligheten til å verve på vanlig måte, og velge blant våre 

vervepremier: 5 skrapelodd for 1 medlem og kikkert eller ryggsekk for 2 vervede medlemmer. 

Alle som verver medlemmer i 2004 er også med på trekningen av et reisegavekort verdi 

kr 10 000,-. 

Pris personlig medlemskap for 2005: kr 385,-. 

Vennligst send vervepremien/regningen til: 

Navn: 

Adresse: Postnr./ -sted: 

Telefon dagtid: Medl.nr: 

E-Post: 

Ønsket premie: 

■ Jeg ønsker å gi bort 2 personlige medlemskap i julegave og betaler kun kr 385,-. 

■ Jeg har vervet et medlem og ønsker 5 skrapelodd som premie 

■ Jeg har vervet to medlemmer og ønsker: 

■ 1 ryggsekk som premie ■ kikkert som premie 

■ Jeg har vervet et medlem, men ønsker å spare opp slik at jeg ved neste verving kan få en ryggsekk eller en 

kikkert (Må skje i løpet av 6 mnd) 

Jeg har vervet/ønsker å gi bort medlemskap til: 

Navn: 


Tlf: E-Post: 

og 

Navn: 

Verv en venn til 



Tlf: E-Post: 

Premien sendes så snart kontingenten er betalt. 

Skattebetalerforeningen, postboks 213 Sentrum - 0103 OSLO 

Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 www.skatt.no 

Årets julegave!

NYSTRØKE 

Frynsegoder har altfor lenge hatt et mistenksomhetens 

slør over seg. Det er helt ufortjent, for 

det er prima alternativer som belønningsform – 

både for ansatte og arbeidsgivere. 

Sir Winston Churchill gikk neppe frynset kledd. Det er min gjetning etter å ha beskuet 

slåbroken hans. Den henger i et glasskap i skjortebutikken Turnbull & Asser i 

71 & 72 Jermyn Street i London. Men ikke for det, han deltok i en del kriger – i én av 

dem som statsminister – og i krig skal man som kjent ikke alltid ha sine beste bukser 

på! 

Jeg gjetter på at du har hørt eller sett Churchills ord “we shall fight on the beaches, 

we shall fight ...”. Ville du hørt eller sett dem om han i stedet hadde sagt “Vi vil måtte 

vurdere gjengjeldelse dersom noen skulle komme til å ...” tror du? Svaret er vel opplagt: 

Jeg tror ikke det! 

Skattespråket er vanligvis ikke noen enkel materie. Det er ofte ord på ord på ord. 

Når det lykkes noen å komme med et skattespråklig lykketreff som frynsegoder – og 

jeg vet ærlig talt ikke hvem eller hvor det kommer fra! –, synes jeg vi skal trykke det 

til våre bryst. 

Men jeg skjønner mistenksomheten. Opptrevlet, tjafset, medtatt, slitt, moralsk tvilsom, 

ikke helt hederlig, er ordboksdefinisjoner og -beskrivelser av frynset eller frynser. 

På den annen side: Det er mer sving over frynsegoder enn det noen gang kommer 

til å bli over det papirknitrende ordet naturalytelser. 

Og det er frynsegoder som er temaet denne gangen. Alternative belønningsformer 

utover hard cash. Aviser, behandlingsutgifter, barnehage, utdannelse, lån i arbeidsforhold, 

telefon, hjemme-pc, forsikringsordninger og firmabil er eksempler – og det 

finnes flere. 

Vi skal følge 38 år gamle Preben, og vi skal vise og konkretisere med tall om det lønner 

seg for ham å takke ja til ett frynsegode i det hele tatt, og hva han bør være klar 

over hvis han må velge mellom to eller flere. 

God lesning! BENGT ERIKSEN 

– FRYNSET

T SKJORTE 

E BUKSE!

FRYNSE 

– hvor gunstig e 

Aviser, forsikring, 

behandlingsutgifter, 

barnehage, utdannelse, 

lån i arbeidsforhold,telefon, 

hjemme-pc, 

bredbånd, forsikringsordninger,firmabil 

– ja you 

name it, som det 

heter i våre dager. 

Kortversjonen heter 

frynsegoder, 

men spørsmålet er 

om du utelukkende 

bør takke ja til 

slike? 

ÅSE KRISTIN NEBB EK, 

TONJE JOHNSRUD OG 

THERESE KAROLINE 

LARSEN 


Temaet i denne utgaven av 

Skattebetaleren er frynsegoder 

– eller naturalytelser. 

Vi skal følge 38 år gamle 

Preben – en fyr så opptatt 

av frynsegoder at han fremstår 

frynsete. Vi skal også 

innom såkalte velferdstiltak, 

for det byr ikke Preben 

imot å få lønnsslippen neddynget 

med slike fordeler 

også! 

Fremstillingen er i hovedsak 

illustrert med talleksempler. 

Vi skal vise og 

konkretisere med tall om 

det lønner seg for Preben å 

takke ja til ett frynsegode i 

forhold til et annet. 

… men det er kanskje 

ikke frynsegoder på 

din jobb! 

Det er mange arbeidsgivere 

som ikke akkurat strør om 

seg med frynsegoder. Men 

selv for deg som er ansatt i 

en bedrift uten naturalytelser 

som avlønningsform, 

kan temaet være høyst aktuelt. 

Det som ikke er, kan 

jo bli! Og det er du som må 

overbevise arbeidsgiveren 

din om de mange 

vinn–vinn-situasjonene her. 

Tenk deg at du sitter i en 

lønnsforhandlingssituasjon. 

Du har for eksempel fått 

endrede arbeidsoppgaver, 

mer ansvar, og du skal be 

lederen din om lønnspålegg. 

Istedenfor å be om cash, 

kan du be om ett eller flere 

frynsegoder som belønning. 

Det kan både du og arbeidsgiveren 

din tjene på. 

Også ved skifte av jobb 

bør det være aktuelt å forhandle 

seg frem til frynsegoder. 

Ved noen arbeidsplasser 

får man automatisk 

et knippe naturalytelser 

når man begynner. Husk da 

på at det ikke alltid lønner 

seg å bare ta imot og ta 

imot. Følger du historien 

om Preben, får du svar på 

nokså mange spørsmål om 

dette temaet. 

Hva lønner seg? 

Det er ikke gjort i en håndvending 

å avgjøre om det er 

lønnsomt for deg å si ja til 

en naturalytelse eller ikke. 

Likevel: Her er noen momenter 

du bør tenke på før 

du bestemmer deg: 

● Er denne ytelsen noe du 

ville ha brukt penger på 

uansett? Hvis ja, er det 

uansett billigere å betale 

skatten av naturalytelsens 

verdi enn å betale 

den selv med allerede 

skattede midler. 

● Hvis valget står mellom 

ulike ytelser, så 

sammenlign verdiene av 

ytelsene. Er den ene mye 

dyrere enn den andre om 

du skulle kjøpt det selv? 

● Mange naturalytelser 

verdsettes svært gunstig 

før beskatning. Sjekk om 

dette gjelder dine naturalytelser. 

● Husk at du ikke får feriepenger 

av naturalytelser 

– verken de skattefrie eller 

de skattepliktige. 

● Kommer naturalytelsen 

istedenfor lønn eller i tillegg 

til lønn? 

● Du opparbeider deg pensjonspoeng 

ved skattepliktige 

naturalytelser og 

ved ordinære lønnsutbetalinger. 

Ved skattefrie 

naturalytelser opparbeides 

det ikke pensjonspoeng. 

Arbeidsgiverplikter 

For arbeidsgiver er hovedregelen 

at dersom naturalytelsen 

er skattefri for den 

ansatte, har arbeidsgiver 

ingen arbeidsgiverplikter. 

For skattepliktige naturalytelser 

derimot har arbeidsgiver 

fulle arbeidsgiverplikter; 

innberetningsplikt, 

plikt til å foreta forskuddstrekk 

og plikt til å betale 

arbeidsgiveravgift. 

Et regneeksempel 

Nedenfor har vi laget ett 

regnestykke som gjelder 

valget mellom lønn og 

skatte frie naturalytelser 

FOTO: BO MATHISEN

GODER 

r de egentlig? 

TEMA: FRYNSEGODER ■

(1.), og ett som gjelder valget 

mellom lønn og skattepliktige 

naturalytelser (2.). 

1. Valget mellom lønn 

og skattefri naturalytelse 

Alternativ 1: Lønnsøkning 

på 5.000 kroner. 

Alternativ 2: Skattefri 

naturalytelse verdt 5.000 

kroner. 

Besparelse for arbeidsgiver 

ved å yte 5.000 kroner i 

skattefrie naturalytelser 

fremfor 5.000 kroner i lønn: 

Besparelse for den ansatte 

ved å motta 5.000 kroner 

i skattefrie naturalytelser 

fremfor 5.000 kroner i 

lønn: 

For inntekt mellom grensen 

for lav toppskatt og høy 

toppskatt, er marginalskattesatsen 

49,3 %. Med det 

blir det følgende besparelse: 

Valget mellom lønn og 

skattepliktig naturalytelse 

Besparelse som følge av 

sparte feriepenger: 

Alternativ 1: Lønnsøkning 

på 5.000 kroner 

Alternativ 2: Skattepliktig 

naturalytelse verdt 

5.000 kroner 

Besparelse for arbeidsgiver 

ved å yte 5.000 kroner i 

skattepliktige naturalytelser 

fremfor 5.000 kroner 

i lønn: 

Den direkte besparelse 

vil i dette tilfelle ligge i 

sparte feriepenger: 

Virkning for den ansatte: 

Den ansatte får den 

samme skattebelastning 

som ved lønnsøkning, men 

mister retten til feriepenger; 

verdi 510 kroner. 

Besparelse som følge av 

gunstig verdsettelse 

Den indirekte besparelse 

kan ligge i en gunstig 

verdsettelse av fordelen, typisk 

rimelig lån (s. 41) og 

“kleskonto” (s. 32), som vi 

skal se nærmere på senere. 

14, 1 % arbeidsgiveravgift av 5.000 kr 705 kr 

+ 10,2 %* feriepenger av 5.000 kr 510 kr 

+ 14,1 % arbeidsgiveravgift av 510 kr 72 kr 

= SUM 1.287 kr 

– Skattefradrag (28 % av 1.287 kr) 360 kr 

= NETTO BESPARELSE 927 kr 


Hva er 

frynsegoder? 

Frynsegoder er avlønning i 

noe annet enn penger, for 

eksempel varer, tjenester, lån 

og aksjer. Refusjon av privatutgifter 

er ikke et frynsegode, 

men lønn. 

Skattebesparelse: 5.000 kr x 49, 3 % 2.465 kr 

– Tapte feriepenger: 510 kr – 49, 3 % skatt 259 kr 

= NETTO BESPARELSE (2.465 kr – 259 kr) 2.206 kr 

Mer om 

frynsegoder 

Vil du vite mer om frynsegoder? 

I så fall, logg deg inn 

på Skattebetalerforeningens 

medlemssider på 

www.skatt.no. Klikk på 

“MEDLEMSSIDER” (til høyre 

på siden), skriv inn ditt medlems-/ID.nummer 

og passord 

(som er 9797) og klikk på 

“logg inn”. Finn “Temaer – 

FAQ” til venstre. Her finner 

du blant annet “Lønn/naturalytelser” 

som et hovedtema. 

10,2 %* feriepenger (510 kr) og 

arbeidsgiveravgift av feriepenger (72 kr) 582 kr 

– Skattefradrag (28 % av 582 kr) 163 kr 

= NETTO BESPARELSE 419 kr 

* Satsen følger av ferieloven. 

Har du fem uker ferie, 

vil satsen være 12 prosent. 

Netto fordel: 6.318 kroner. 

Møt Preben 

Preben er svært opptatt av 

høye lønninger, fine biler og 

ting. Han har en samboer 

på 29 år, og sammen har de 

en sønn på åtte måneder. 

Selv om familielivets 

tvangstrøye sakte trer seg 

nedover Prebens kropp, 

bruker han enhver anledning 

til å bli med på fest og 

moro – senest en firmatur 

til Sveits. Preben er en godt 

betalt sjef i markedsføringsavdelingen 

i et av Oslos 

store it-firmaer. 

Marginalskatt 

og regneeksempler 

Denne artikkelen baserer seg 

på en del regneeksempler for 

å belyse hvor gunstige de 

forskjellige naturalytelsene 

er. Vi har forutsatt at “vår 

mann” Preben har inntekter i 

toppskattnivået, noe som tilsvarer 

en marginalskattesats 

på 49,3 prosent. Han beholder 

dermed 50,7 prosent. 

Dersom Preben for eksempel 

mottar en naturalytelse til en 

verdi av 1.000 kroner, måtte 

han hatt en bruttolønn på 

1.972 kroner (kr 1.000 x 

50,7 %) for å kjøpe den 

selv. 


FR 

OG 

En flittige 

På Oslo ligningskontor 

sitter det en 

flittig ligningsfunksjonær. 

Han er 

intetanende om at 

han snart er årsaken 

til at Preben 

må ta noen 

vanskelige valg!

DAGSPILS 

UTENLANDSTUR 

ligningsfunksjonær, en skvetten daglig 

leder og en sliten Preben 

Iver har fått jobben med 

bokettersynet i it-firmaet 

Preben jobber for. I 2002 

hadde it-firmaet kostnadsført 

100.000 kroner til fredagspils. 

De 20 ansatte 

hadde til sammen brukt 

noe over 300.000 kroner til 

personaltilstelninger det 

året. Iver syntes dette var 

nokså mye, og bestemte seg 

for å se nærmere på om fredagspilsen 

var et skattefritt 

velferdstiltak, eller en skattepliktig 

naturalytelse. 

Iver hadde vært borti lignende 

saker før. Han visste 

godt at kostnader til rimelige 

velferdstiltak pådratt 

av hensyn til de ansattes 

interesser kunne fradragsføres 

av arbeidsgiver. Han 

visste også at de da ikke 

ville være skattepliktig for 

den ansatte. Men ett sted 

måtte vel grensen gå! 

Tidligere hadde ligningskontoret 

hatt en sak til behandling 

hvor det var 65 ansatte, 

og hvor det de seneste 

to årene var brukt henholdsvis 

30.000 og 60.000 kroner 

til fredagspils. Selskapet 

hadde for øvrig krevd fradrag 

for 550.000 kroner til 

personaltilstelninger. Dette 

hadde ligningskontoret den 

gang ment ikke var fradragsberettiget 

for selskapet, 

og dermed en skatte- 





pliktig naturalytelse for de 

ansatte. Det var lagt vekt på 

at det samlede velferdsbudsjettet 

var utover det som 

kunne anses som rimelig. 

Iver fattet derfor vedtak 

om at it-firmaet måtte beregne 

arbeidsgiveravgift, og 

ila 30 prosent tilleggsavgift. 

Da Preben fikk beskjed 

om at fredagspilsen var 

skattepliktig, sank han 

sammen. En uke tidligere 

hadde nemlig Prebens sjef 

blitt svett i buksene da han 

fikk endringsvedtaket på 

firmaet vedrørende fredagspilsen. 

Han innså da at turen 

til Sveits nok heller 

ikke kunne anses som et rimelig 

velferdstiltak, og bestemte 

seg for å innberette 

hele turen, som etter hvert 

hadde blitt nokså kostbar, 

på hver enkelt ansatt som 

lønn. Bakgrunnen var at de 

hadde vært borte i syv dager, 

og at turen ikke hadde 

hatt snev av faglig innhold. 

(Derimot førte turen til en 

del mellommenneskelige utfordringer 

på arbeidsplas- 

sen, men det har visst intet 

med temaet å gjøre!) 

Etter å ha sneket seg 

rundt i gangene på jobben 

en måneds tid, og etter å ha 

fått endring av ligning med 

tilleggsskatt fra ligningskontoret 

samt en lønnsinnberetning 

på 45.000 kroner 

fra sjefen, bestemte Preben 

seg: Han ville bytte jobb! 

(Tallene i eksempelet 

med fredagspils er hentet 

fra Oslo ligningskontor.) 

Utenlandsopphold/Weekendturer 

I en bindende forhåndsuttalelse 

(nr. 2/03) ble en reise 

fra torsdag til søndag i forbindelse 

med 1. mai ikke godtatt. 

Dette til tross for at de ansatte 

brukte ferie-/avspaseringsdag 

for å ta fri fredagen, 

og at de betalte en egenandel 

for reisen.

Valget mellom to 

JOBBTILBUD 

... med naturalytelser i fokus 

Etter noen uker 

med iherdig søking, 

kunne Preben 

endelig ta seg 

en søkepause. Han 

hadde fått to jobbtilbud 

han mente 

det var verdt å 

vurdere. 

De to potensielle arbeidsgiverne 

Eat-it og Bite-it har 

begge tilbudt Preben en 

grunnlønn på 500.000 kroner 

i tillegg til hjemme-pc 

og telefon (se mer generelt 

om disse ytelsene på våre 

lukkede medlemssider på 

www.skatt.no under “Temaer 

– FAQ). Ellers skiller 

tilbudene seg fra hverandre 

ved at de tilbyr forskjellige 

naturalytelser. Preben vil 

vurdere hvilke av disse 

ytelsene som sparer ham for 

mest penger. 

Tilbudet fra Eat-it 

Eat-it anser pensjonsforsikring 

for å være det aller viktigste 

frynsegodet for sine 

ansatte, og i første omgang 

er det derfor dette de tilbyr 

dem. Eventuelle andre goder 

blir vurdert i forbindelse 

med senere lønnsforhandlinger. 

Pensjonsordning 

Eat-it tilbyr Preben å være 

med i bedriftens kollektive 

pensjonsordning. Eat-it har 

opplyst at de innbetaler 

cirka 40.000 kroner per år, 

hvilket innebærer at han 

omtrentlig vil få 130.000 

kroner brutto per år i pensjonsutbetalinger 

(i tillegg 

til ytelsene fra folketrygden). 

For Preben høres 

dette lukrativt ut, ettersom 

arbeidsgivers premieinnbetaling 

ikke vil medføre skatteplikt 

for ham. Preben, 

som er svært opptatt av å 

gjøre ting så økonomisk 

gunstig for seg selv som 

mulig, må selvfølgelig 

undersøke hva en tilsvarende 

privat pensjonsavtale 

(såkalt IPA) ville ha kostet 

ham. 

Det forsikringsselskapet 

Preben kontakter forteller 

at dersom han putter 

40.000 kroner årlig inn i en 

individuell pensjonsavtale 

(det gis kun fradrag for inntil 

kr 40.000), vil han få utbetalt 

cirka 110.000 kroner 

årlig fra fylte 64 år (til og 

med fylte 80 år). Dette betyr 

at hvis Preben selv 

skulle tegnet en slik pensjonsavtale, 

måtte han ha 

tjent 67.695 kroner brutto. 

(40.000 kr netto tilsvarer 

78.895 kr brutto. Fordi innbetalingen 

kan fradragsføres 

i alminnelig inntekt (28 

%), må dette justeres med 

11.200 kr.) 

Barnehage 

Ettersom Preben har barn, 

har han også fått tilbud om 

gratis barnehageplass i en 

privat barnehage der Eat-it 



Forsikringer i og utenfor arbeidsforhold 

Individuell pensjonsforsikring: 

Dersom arbeidsgiver dekker premien, blir dette en skattepliktig 

fordel for deg, og arbeidsgiver får fulle arbeidsgiverplikter. 

Du kan imidlertid kreve fradrag i selvangivelsen for 

det beløp du er skattlagt for med inntil 40.000 kroner. Dekker 

du selv premien, får du fradrag i selvangivelsen for betalt 

premie med inntil 40.000 kroner årlig. 

Bedriftsbarnehage 

Fra og med 2004 er det fullt skattefritak for plass i bedriftsbarnehage, 

selv om den ansatte ikke betaler noe selv. Vilkårene er for 

det første at arbeidsgiver enten kjøper seg inn i barnehagen eller 

yter et kapitaltilskudd, slik at arbeidsgiver får disposisjonsrett på reserverte 

plasser i barnehagen. Det er videre et vilkår at eierandelen 

eller kapitaltilskuddet gir arbeidsgiver innflytelse over barnehagens 

drift samt innsynsrett i blant annet regnskaper og budsjetter. 

Arbeidsgivers innflytelse må selvfølgelig stå i sammenheng med det 

antallet plasser som er reservert. I barnehagens vedtekter må det 

fremgå at arbeidsgiver har de nevnte rettighetene. 

har eierandeler. Barnehagen 

holder til i bygget ved 

siden av Eat-it, og Preben 

kan derfor levere og hente 

sønnen på vei til og fra 

jobb. Hadde Prebens sønn 

fått plass i en kommunal 

barnehage, ville dette kostet 

2.750 kroner per måned. 

Å få plass i kommunal barnehage 

er som å vinne i 

lotto, og for en privat barnehageplass 

måtte han nok 

regnet med å betale cirka 

3.500 kroner i måneden. 

Dette betyr at Prebens årlige 

besparelse vil utgjøre 

38.500 kroner (man betaler 

normalt for 11 md.), og 

dette tilsvarer en bruttolønn 


Tilbudet fra Bite-it 

Ledelsen av Bite-it lever i 

nuet, og fordi pensjonsalderen 

er svært langt unna, 

blir ikke pensjonsforsikring 

prioritert. Til sine nyansatte 

tilbyr de i stedet kleskonto 

og avisabonnement. 

Kleskonto 

Kleskontoen innebærer at 

de ansatte kan kjøpe klær 

for inntil 7.500 kroner i 

året. Preben er opptatt av 


sitt utseende og bruker 

vanligvis minst så mye 

penger på klær. Av Bite-its 

lønnsmedarbeider blir Preben 

fortalt at han selv kan 

kjøpe klærne, og at han deretter 

får refundert pengene 

ved å levere kvittering (normalt 

skal jo arbeidsgiver 

selv kjøpe inn naturalytelsen). 

Så fremt han kjøper 

klær som kan benyttes på 

jobben, vil kun 60 prosent 

av dette være skattepliktig 

selv om klærne også er egnet 

til privat bruk. Han 

mottar med andre ord klær 

til en verdi av 7.500 kroner, 

mot å betale 2.218,5 kroner 

i skatt (7.500 kr x 60 % x 

49,3 %). Nettoverdien av 

det han mottar utgjør da 

5.281,50 kroner (7.500 kr – 

2.218,50 kr) som tilsvarer 

en bruttolønn på 10.417 

kroner. 


Kollektiv pensjonsforsikring: 

Arbeidsgivers dekning av en kollektiv pensjonsforsikring utløser 

ingen skatteplikt for den ansatte, og arbeidsgiver har 

ingen arbeidsgiverplikter bortsett fra arbeidsgiveravgift. Vi 

kan dele kollektive pensjonsforsikringer inn i innskuddspensjon 

og foretakspensjon. Disse skiller seg fra hverandre ved 

at utbetalingene fra en innskuddspensjon er mer usikre enn 

ved en foretakspensjon idet man er avhengig av for eksem-

pel aksjemarkedet. I tillegg kan den ansatte dekke inntil 

halvparten av premien i en foretakspensjon mot fradrag i 

selvangivelsen på inntil 4 prosent av bruttolønn. Dette er 

foreløpig ikke tillatt i forhold til innskuddspensjon. 

Livrenteforsikring – individuell/kollektiv: 

Som pensjonsforsikringene deles denne inn i individuell og 

kollektiv, med de samme skattemessige konsekvensene som 

pensjonsforsikringene. For kollektive pensjonsforsikringer 

gjelder imidlertid bare skattefritaket for premien dersom arbeidsgiver 

velger å ikke kreve fradrag for premiedekningen. 

Kapitalforsikring: 

Full skatteplikt for den ansatte ved arbeidsgivers dekning. 

Fulle arbeidsgiverplikter for arbeidsgiver. 


Avisabonnement 

Bite-it betaler for ett avisabonnement 

til hver av sine 

ansatte. For dem som ikke 

selv abonnerer på en dagsavis, 

vil verdien av dette 

være fullt ut skattepliktig. 

Ettersom Preben abonnerer 

på Dagens Næringsliv, og 

sånn sett får dekket sitt 

private informasjonsbehov, 

vil Bite-its dekning av ytterligere 

et avisabonnement 

være skattefritt. For Pre- 

ben er det Aftenposten som 

vil være et naturlig valg, og 

et årsabonnement på morgenavisen 

koster 2.136 kroner. 

Dette tilsvarer en bruttolønn 


For Preben er det etter 

dette soleklart at tilbudet 

fra Eat-it er betraktelig 

bedre enn tilbudet fra Biteit, 

og han takker derfor ja 

til jobbtilbudet fra Eat-it. 



Underveis 

– VELFERD 

Preben trives svært godt i 

sin nye jobb selv om dagene 

kan bli lange. Fredagspilsen 

og de hyggelige utenlandsturene 

i den forrige 

jobben er et savn, men også 

den nye arbeidsplassen innbringer 

mye sosialt. Preben 

er fornøyd med sin nye arbeidsgiver 

og ikke minst de 

hyggelige kollegaene. Han 

er ikke i tvil om at det gode, 

sosiale miljøet på jobben er 

arbeidsgiverens fortjeneste. 

I Eat-it har man alltid 

vært opptatt av at de ansatte 

skal trives. De har 

derfor valgt å bruke en del 

penger på en rekke velferdstiltak 

for å styrke samholdet 

i bedriften. Investeringer 

i tiltak som øker trivselen, 

gir etter Eat-its 

oppfatning økt motivasjon 

hos de ansatte. Når kostnadene 

i tillegg er fradragsberettigede 

og tiltakene er 

skattefrie for de ansatte, er 

Eat-it ikke i tvil om at dette 

er riktig prioritering. 

Preben er særlig fornøyd 

med den gunstige lunsjordningen. 

Eat-it tilbyr de ansatte 

en nøktern lunsj som 

består av oppskåret brød og 

pålegg samt melk, juice, 

kaffe og te. Innkjøp og tilberedning 

av lunsjen går på 

runde hos de ansatte. For 

denne ordningen betaler 

Preben 130 kroner måneden 

(dvs. at de ansatte dek- 


ker ca. 45 % av bedriftens 

råvarekostnad utenom 

drikke). Preben sparer mye 

på denne ordningen. I den 

forrige jobben hadde han 

ikke tilgang på noen bedriftskantine 

og pleide da å 

kjøpe én bagett daglig til 30 

kroner. Ved den “nye” lunsjordningen 

sparer Preben 

24 kroner hver dag, og i løpet 

av ett år tilsvarer dette 

en bruttoinntekt på 11.455 

kroner ((24 kr x 22 dg. x 11 

md.) x (100/50,7)). 

Når det gjelder trening 

har Preben spart mange 

penger ved å skifte arbeidsgiver. 

Hos Eat-it har han 

nemlig mulighet til å benytte 

seg av bedriftsmedlemskapet 

i S.A.T.S. Litt 

tungvint synes imidlertid 

Preben det er at han ikke 

har personlig medlemskort, 

men må hente kortet på jobben 

for hver gang han skal 

trene. Denne ulempen får 

imidlertid mindre betydning 

vurdert opp mot den 

besparelsen han oppnår. 

Preben er nemlig vant til å 

betale medlemskapet i 

S.A.T.S. selv. Årlig har han 

betalt 6.000 kroner for dette 

– det vil si en bruttolønn på 


Preben er også svært 

godt fornøyd med at bedriften 

har en hytte i Hemsedal 

som er disponibel for alle 

ansatte. Siden han og sam- 

FOTO: BO MATHISEN

til ny jobb 

STILTAK 

boeren er glad i å gå på ski, 

men ikke eier noen hytte 

selv, har de i noen år brukt 

10.000 kroner i året på å 

leie hytte. Dette er nå en 

utgift han sparer og som tilsvarer 

en bruttolønn på 


Bedriften har avtale med 

bedriftshelsetjenesten hvor 

Preben får komme til årlig 

rutineundersøkelse. Preben 

synes dette er en bra ordning 

for han vet med seg 

selv at han ikke oppsøker 

sin fastlege uten at han er 

syk. 

Prebens arbeidsgiver organiserer 

årlig en weekendtur 

til utlandet for de ansatte 

med ledsagere. At 

samboeren får bli med, setter 

han (og ikke minst hun) 

stor pris på. Hun blir kjent 

med kollegaene til Preben 

og forståelsen for jobben 

blir større. Dessuten gir det 

en god følelse at arbeidsgiver 

er “opptatt av” de ansattes 

privatliv. 

I løpet av året hender det 

at arbeidsgiveren til Preben 

overrasker de ansatte med 

billetter til en konsert eller 

et teater. Dette synes de ansatte 

er hyggelig, men en 

sikker vinner er likevel det 

årlige julebordet med sjefens 

skrytetale over året 

som snart er forbi. 



Hva er velferdstiltak? 

Skattefrie velferdstiltak er tiltak som retter seg mot de ansatte for 

å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen. Tiltaket må 

rette seg mot alle eller en betydelig gruppe av de ansatte, som 

oftest i form av fellesarrangement. Tiltaket må være rimelig og 

vanlig i arbeidslivet. Det foreligger fradragsrett for arbeidsgiver. 

Bedriftskantine 

Så lenge de ansatte dekker arbeidsgivers selvkost av råvarene 

utenom drikke, er bedriftskantine skattefritt. 

Egenbetaling fra de ansatte med 100 kroner i måneden 

ble godtatt i 1995 (dvs. 40–50 % av arbeidsgivers selvkost) 

under forutsetning av en rimelig og nøktern 

kantineordning. 

Trim og helse 

Følgende velferdstiltak knyttet til trening er skattefrie: 

● Når arbeidsgiver selv innreder/leier eget trimrom 

● Når arbeidsgiver dekker bedriftsmedlemskap (eksempelvis 

ti kort på 50 ansatte) hvor det arrangeres et felles 

opplegg for de ansatte. Forutsetningen må være at 

alle eller en betydelig gruppe ansatte har en reell mulighet 

til å benytte seg av tilbudet, og at det er organisert 

fellestreninger. Innebærer bruken at de ansatte 

stilles i samme situasjon som om de har et personlig 

medlemskap, vil dette føre til skatteplikt. 

● Når arbeidsgiver leier helsestudioet for bestemte tidsrom 

i uken, og dette har preg av fellesarrangement. 

● Når arbeidsgiver leier inn en fysioterapeut eller en 

aerobicinstruktør som skal trene de ansatte i bedriftens 

lokaler. 

REGNSKAPSKONTOR 

Vår målgruppe med denne annonsen er regnskapskontor med eller 

uten ansatte hjemmehørende i hele landet. 

Vi tilbyr full pakke med dataløsninger, rutiner og kundetilbud. 

Vårt konsept bygger på ansettelsesforhold basert på provisjon. 

Vi mener konseptet gir utviklingsmuligheter samtidig som 

arbeidssted og frihet til å disponere egen arbeidstid beholdes. 

Konseptet passer for den som ønsker å prioritere kundearbeid 

framfor arbeid med utvikling og nye programversjoner etc. 

Vi er representert på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. 

I alt er vi 19 ansatte og ønsker nye opptak i løpet av året. 

Driver du et regnskapskontor og ønsker 

å høre mer om vårt konsept? 

Ring Gunnar Halvorsen 53 76 62 51 

5588 Ølen - e-mail: gh@halvorsen-regnskap.no 

Autorisert regnskapsførerselskap 


Bedriftsidrettslag 

De utgifter som arbeidsgiver dekker gjennom bedriftsidrettslaget, 

til for eksempel startkontingent, leie av hall 

og lignende, er skattefritt for de ansatte. En forutsetning 

for skattefriheten er at kostnadene retter seg mot hva 

som er vanlig i arbeidslivet, og at ytelsene tilfaller bedriftsidrettslaget 

som helhet. 

Bedriftshelsetjeneste 

Følgende legedekning er skattefritt: 

● Når bedriftshelsetjenesten hovedsakelig omfatter forebyggende 

helseundersøkelser, slik som å avverge sykdom 

eller belastningsskader. 

● Ved mindre kurative tiltak, slik som for eksempel reseptutstedelse 

som ledd i en ellers vanlig forebyggende 

bedriftshelsetjeneste. 

● Ved behandling av yrkesskader. 

Firmahytte 

Hytte anskaffet til bruk for de ansatte i fritiden er ikke 

skattepliktig inntekt. Det gjelder også hytte i utlandet. 

Det er knyttet noen vilkår til denne skattefriheten: 

● Det må være minst ti heltidsansatte i bedriften (eller 

flere bedrifter med til sammen minst ti ansatte). 

● Alle eller en betydelig gruppe av de ansatte må kunne 

bruke hytta hele året/sesongen. 

Arbeidsgivers dekning av reise til hytta er innberetningspliktig 

som lønn. 

Hvis arbeidsgiver i stedet for bedriftshytte velger å 

tilby de ansatte bruk av båt, er dette ikke skattefritt. Det 

samme gjelder fri bruk av jaktterreng. 

27 års erfaring 

TILBYGG, REPARASJONER 

OG VEDLIKEHOLD SAMT OMLEGGING AV 

ALLE TYPER TAK 

TØMRERMESTER 

OLA KRØTØ AS 

Tlf. 66 90 23 21 – Fax 66 90 36 01 

1395 Hvalstad

Sosiale arrangementer 

Følgende sosiale arrangementer er skattefrie: 

● Julebord, jubileumsfest og lignende for de ansatte. Ledsager 

kan bli med. Alkohol kan konsumeres. 

● 2–3 dagers helgeopphold på hotell (disse dagene må ligge 

innenfor vanlig fritid). Gjelder også opphold i utlandet så 

lenge prisen ikke overstiger kostnaden på et tilsvarene 

Gaver i og utenfor ansettelsesforhold 

Merk: Reglene nedenfor gjelder kun for gaver i form av naturalia. 

opphold i Norge. Maks to helgeopphold i året. Ledsager 

kan bli med. 

● Enkeltstående fellesarrangement, som for eksempel teater, 

konserter, fotballkamp. Sesongkort på idrettsarrangementer 

som brukes av de ansatte skattlegges i praksis 

ikke. 

Skattefrihet for mottaker: Verdi: Fradrag for giver: 

Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år 8.000 kr Ja 

gullklokke m/inskripsjon, 12.000 kr Ja 

Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 3.000 kr Ja 

Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 4.500 kr Ja 

Arbeidstaker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter minimum 

10 år eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år 3.000 kr Ja 

Premie for forbedringsforslag 2.500 kr Ja 

Andre gaver i arbeidsforhold 600 kr Nei 

Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold 500 kr Ja 

Du kan få flere skattefrie gaver i løpet av et år, og dette kan gi deg ganske store skattefrie fordeler! 

EKSEMPEL: 

● 40 års tjenestetid i januar: 8.000 kr 

● Smart forslag i april: 2.500 kr 

● Gifter seg i mai: 3.000 kr 

● Bedriften fyller 100 år i juli: 4.500 kr 

● Går av med pensjon i september: 3.000 kr 

Til sammen utgjør dette 21.000 kroner – skattefritt. 




Ett år er gå 

– LØNNSFORH 

Etter ett år i ny 

jobb begynner Preben 

å føle at kameratene 

hans 

lønnsmessig begynner 

å puste ham i 

ryggen. Dette liker 

han ikke noe særlig, 

og han bestemmer 

seg for å 

fronte sjefen sin 

for å forhandle om 

ytterligere naturalytelser. 

Helseforsikring 

Preben anser seg selv for å 

være en uvurderlig medarbeider 

for bedriften, og tenker 

derfor at det vil være 

Behandlingsutgifter 


kritisk for virksomheten 

dersom han skulle bli syk 

eller skadet. Dagens køer i 

det offentlige helsevesenet 

er svært lange, og for å 

unngå at han havner i en 

slik helsekø kan jo arbeidsgiver 

tegne en såkalt helseforsikring. 

Etter litt undersøkelser 

finner han ut at 

Eat-it ikke behøver å tegne 

slik forsikring for samtlige 

medarbeidere (det vil likevel 

være skattefritt for 

ham), men at forsikringsselskapet 

ofte krever at det 

tegnes forsikring for minst 

to personer. At det finnes 

ytterligere én uvurderlig 

medarbeid hos Eat-it, tror 

nok Preben kan være mulig. 

Forsikringspremien avhenger 

av den forsikredes 

alder, og ettersom Preben 

nå er blitt 39 år, vil den 

ligge på cirka 2.000 kroner 

per år. Han føler ikke at det 

suser skikkelig av dette 

lønnskravet, og etter litt 

kreativ tankegang kommer 

han på en glimrende idé. 

Utdanning 

I den nåværende stillingen 

vil det være vanskelig å 

kreve veldig mye høyere 

lønn. For å oppnå dét, innser 

derfor Preben at han 

trenger høyere utdannelse. 

I tillegg til å bedre kompetansen 

i nåværende jobb, vil 

en slik utdanning nemlig 

gjøre ham i stand til å konkurrere 

om en lederstilling 

høyere opp i konsernet. Et- 

Generelt 

Både arbeidsgivers direkte dekning av behandlingsutgifter for ansattes skade/sykdom og arbeidsgivers 

dekning av premie til arbeidstakers behandlingsforsikring, er skattefritt på arbeidstakers hånd og fritatt 

for arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiver får fradrag for kostnaden. Reglene gjelder kun for ansatte, og således 

ikke for selvstendig næringsdrivende. Det er likevel mulig å avgrense ordningen til kun å gjelde visse 

ansatte. 

Hva slags type behandling omfattes? 

Ordningen omfatter både diagnostisk, behandlende og rehabiliterende behandling hos helsepersonell – 

innenlands eller utenlands. Det må dreie seg om behandling utført ved privateid spesialisthelsetjeneste, 

uten rett til refusjon og som ikke mottar tilskudd til den aktuelle behandlingen (det er sannsynligvis tilstrekkelig 

at lege med rett til refusjon velger å ikke kreve refusjonen). Det er en forutsetning at behandlingen 

ville gitt rett til refusjon etter folketrygdloven dersom den var blitt foretatt innenfor det offentlige helsevesen. 

Det må dreie seg om en konstatert skade eller sykdom, og det kreves henvisning fra lege. Vanlig forebyggende 

behandling omfattes således ikke. 

Hvilke type utgifter? 

Foruten ordinære honorarer, kan arbeidsgiver dekke oppholdskostnader og medisiner – på behandlingsstedet. 

Også reise til og fra behandlingsstedet kan dekkes. Utgiftene må dokumenteres med kvitteringer.

tt 

ANDLINGER 



tersom Preben nå har vært 

ansatt i over et år, kan arbeidsgiver 

skattefritt dekke 

utdanning som etter normert 

tid kan gjennomføres 

på inntil fire semester (40 

vekttall). Etter nærmere 

undersøkelser hos de forskjellige 

studiestedene, 

kommer han frem til at deltidsstudier 

på BI – såkalt 

Master of Management – 

må være tingen. Den eneste 

mulige ulempen er at fore- 

Prebens alternativ for å få 

dekket utdanningsutgifter 

Prebens utdannelse koster 56.100 kroner i året. Det tilsvarer en 

bruttolønn på 110.650 kroner. Dersom han foreslår for sin arbeidsgiver 

å gå ned 56.100 kroner i lønn mot at studieavgiften 

samt bøkene betales av arbeidsgiver, kommer begge ut i pluss. 

Dette skyldes at arbeidsgiver sparer arbeidsgiveravgift og feriepenger. 

Preben 

Spart studieavgift 56.100 kr 

– redusert lønn (etter skatt) 28.442 kr 

– feriepenger (10,2 %, etter skatt) 2.901 kr 

= Preben sparer 24.757 kr 

Arbeidsgiver 

Spart lønn* 40.392 kr 

+ sparte feriepenger* 4.120 kr 

+ spart arbeidsgiveravgift* 6.276 kr 

– dekket studieavgift* 40.392 kr 

= Arbeidsgiver sparer 10.396 kr 

* Arbeidsgiver får fradrag for lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift 

og studieavgiften med 28 prosent, og beløpene er derfor korrigert 

for dette fradraget. 


Etter- og 

videreutdanning 

betalt av 

arbeidsgiver 

Økt kompetanse kommer utvilsomt din arbeidsgiver 

til gode, og utdanningsutgifter kan i stor grad 

dekkes av arbeidsgiver uten skatteplikt for deg. 

Skattefritaket gjelder dekning av utgifter til undervisning, 

eksamensavgift, skolebøker og annet materiell 

knyttet til utdanningen (for eksempel 

hjemme-pc), reise til undervisningsstedet samt 

merutgifter til kost, losji og besøksreiser dersom 

utdannelsen medfører opphold utenfor hjemmet. 

Det er en forutsetning for skattefritaket at utdanningen 

gir kompetanse som kan benyttes i arbeid 

hos din nåværende arbeidsgiver. Dekkes utgiftene 

i forbindelse med at du slutter hos arbeidsgiver, 

kan likevel dette skje skattefritt dersom 

utdannelsen gir kompetanse som kan brukes når 

du søker nytt arbeid. Skattefritaket er i et slikt tilfelle 

begrenset oppad til 1,5 ganger folketrygdens 

grunnbeløp (1,5 G = 88.167 kr fra 1. mai 2004). 

Hvis utdanningen ikke arrangeres av arbeidsgiveren 

din, er skattefritaket begrenset til å gjelde 

for utdanning som ved fulltidsstudier har en varighet 

på inntil fire semestre (maksimalt 20 måneder). 

Tas utdanningen som “deltid” over lengre tid, 

kan den likevel omfattes av skattefritaket. For utdanning 

på mer enn to måneder, er det i tillegg et 

krav om at du må ha vært ansatt i heltidsstilling 

hos din arbeidsgiver i mer enn ett år ved studiets 

begynnelse. For deltidsansatte kreves tilsvarende 

lenger ansettelse. Intern opplæring i bedriften er 

alltid skattefritt. 

Det er verdt å merke seg at du kan delta på flere 

kortere kurs som til sammen har varighet på over 

20 måneder, så fremt kursene er uavhengige av 

hverandre. 

Kostnadene skal dokumenteres. Det kreves at 

den ansatte i ettertid kan levere kvitteringer, eller 

en oversikt over utgiftene til arbeidsgiver. 

Ordningen er ikke begrenset til Norge. 

FOTO: BO MATHISEN

lesningene foregår på BI- 

Ekeberg. Det ligger som 

kjent på Oslos østside, og 

Preben er usikker på hvordan 

det påvirker hans 

image (sic!). 

Preben kontakter BI for 

å få vite mer om hvor mye 

et slikt studie vil koste. For 

å oppnå mastergraden, må 

man gjennomføre tre til fire 

Master of Management-programmer. 

Hvert av programmene 

tilsvarer 10 

vekttall og studieavgiften 

utgjør 51.600 kroner. I tillegg 

kommer utgifter til bøker 

som må anslås til 4.500 

kroner. (Se egen rammesak 

for forslag til hvordan Preben 

alternativt kan presentere 

sitt krav.) 

Rimelig lån 

Prebens bil er tre år, og han 

føler derfor at det er på høy 

tid å skifte den ut. Innbytteprisen 

for den forrige bi- 

Rimelig lån i 

arbeidsforhold 

Dersom arbeidsgiver yter et 

rimelig lån til sine ansatte, vil 

eventuell rentefordel som hovedregel 

være skattepliktig. 

Rentefordelen settes til differansen 

mellom en såkalt 

normrente og det arbeidstaker 

faktisk betaler i renter og 

gebyrer. Normrenten fastsettes 

av Finansdepartementet, 

men det er vedtatt klare retningslinjer 

for hvordan den 

skal fastsettes. Normrenten 

for 2004 er 3,25 prosent fra 

1. januar til 30. april, og 

2,5 prosent fra 1. mai og ut 

året. Rentefordelen skattlegges 

som lønnsinntekt, men 

arbeidstakeren kan samtidig 

kreve fradrag i alminnelig 

inntekt for rentebeløpet (selvangivelsens 

post 3.3.1). 

Dette medfører at den reelle 

skattebelastningen for en 

person med toppskatt, vil bli 

21,3 prosent (marginalskattesatsen 

på 49,3 pst. – fradraget 

på 28 pst.) 

Hvis lånet på utbetalingstidspunktet 

ikke overstiger 3/5 

G (for tiden 35.266 kr) og 

lånet skal tilbakebetales i løpet 

av ett år, vil rentefordelen 

være skattefri. 

len er satt til 400.000 kroner, 

men den nye bilen – en 

grom Mercedes – koster 

461.000 kroner. Preben har 

noen penger i banken som 

han er villig til å bruke ved 

bilkjøpet, men han lurer på 

om det kan være gunstig å 

be arbeidsgiver om å få låne 

pengene til en lav rente. 

I banken har Preben fått 

tilbud om et billån til 3,6 

prosent rente. Å låne 

61.000 kroner vil da koste 

ham 1.581 kroner i renter 

per år (korrigert for rentefradraget). 

Preben kjenner 

til at Eat-it har lånt ut 

penger til andre ansatte, og 

at rentesatsen da har blitt 

satt til 1,5 prosent. Får han 

samme betingelser, vil det 

si at han må betale 659 kroner 

i renter (korrigert for 

rentefradraget) samt 130 

kroner i skatt (basert på en 

normrente på 2,5%), han 

sparer med andre ord 792 

kroner. Dersom Preben kun 

låner 35.266 kroner (3/5 G), 

og betaler tilbake pengene i 

løpet av ett år, vil han ikke 

måtte betale noe skatt av 

rentefordelen. Han kan 

med andre ord låne pengene 

rentefritt uten at dette 

utløser skatteplikt, og sparer 

dermed 2.196 kroner. 

Lønnskravet 

Prebens lønnskrav ser etter 

dette ut som følger: 

Skulle Preben selv betalt 

for disse naturalytelsene, 

ville han måttet kreve en 

lønnsøkning på 118.540 

kroner. Argumentet han 

skal bruke (i tillegg til at 

han er verdt hvert øre), er 

at arbeidsgiver sparer feriepenger 

og arbeidsgiveravgift 

ved å gi lønnsøkningen 

i form av naturalytelser. 

Da lønnsansvarlig i Eat- 

it leste Prebens lønnskrav, 

fikk han seg en god latter. 

Selv om det kan være gunstig 

for arbeidsgiver å gi 

naturalytelser fremfor lønn, 

følte arbeidsgiver at Preben 

gikk litt vel langt i sitt 

krav. Enden på visa ble at 

Preben fikk tilbud om et rimelig 

lån samt at det ble 

tegnet en helseforsikring. 

Naturalytelsen Årlig verdi 

Helseforsikring 2.000 kr 

BI-studier 56.100 kr 

Rentefritt lån 2.196 kr 

Til sammen 60.296kroner. 


Eventuell utdannelse fikk 

man komme tilbake til senere. 

... og hva nå da? 

“Kortversjonen heter frynsegoder,” 

innledet vi med, 

før vi fulgte opp med “spørsmålet 

om du utelukkende 

bør takke ja til slike?”. 

Svaret er: Nei, ikke utelukkende, 

men svært ofte! 

Helt sikkert er det at 

hvis du ikke har frynsegoder 

i dag, bør du overbevise 

sjefen din om fortreffeligheten 

ved slike – for dere 

begge. Når kartet er klart, 

får du slite med ditt terreng. 

Og hvis vi skal driste 

oss til et råtips: Hvis 

videreutdanning er innenfor 

rekkevidde som frynsegode, 

er det vel bare å dra 

til. Det er mange penger 

spart, og økt kompetanse 

kan vel sjelden bli feil! 



Goodwill: 

En uvesent 

BETYDNI 

For skattyterne er 

en “ny” problemstilling 

under oppseiling. 

Tidligere 

var det størrelsen 

på goodwill man 

kranglet om. Nå 

får man inntrykk 

av at ligningsmyndighetene 

har 

startet forfra: Er 

det nå så sikkert at 

goodwill er goodwill? 

Kanskje det 

rett og slett er en 

annen immateriell 

eiendel! 

■ AV KIRSTI HOLMSTAD 

Hvorfor stille seg spørsmålet, 

spør du kanskje? I det 

store og hele kan dette 

spørsmålet virke nokså uvesentlig, 

men i skattens verden 

har spørsmålet betydning. 

Årsaken er kort og 

godt at goodwill alltid kan 

avskrives – vel å merke 

hvis den er kjøpt –, mens 

det er langt mer sjeldent at 

andre immaterielle eiendeler 

er avskrivbare. Avskrivning 

skal bare skje når det 


er helt åpenbart at slike immaterielle 

eiendeler synker 

i verdi. Det er slettes ikke 

så enkelt å dokumentere, så 

i praksis har man nærmest 

et avskrivingsforbud på andre 

immaterielle eiendeler. 

Verdifall eller ei ... 

Problematikken kan illustreres 

med to saker fra ligningsbehandlingen 

ved Oslo 

likningskontor i 2003. Et 

selskap hadde fradragsført 

utgifter til nyutvikling av 

egne dataprogrammer. Tjenestene 

ble dels levert fra 

eksterne konsulenter, dels 

ved bruk av egne ansatte. 

Ligningsnemnda mente 

disse dataprogrammene var 

tidsubegrensede immaterielle 

driftsmidler. Fordi programmene 

kontinuerlig ble 

vedlikeholdt, mente 

nemnda at det ikke fant 

sted noe åpenbart verdifall, 

og dataprogrammene var 

derfor ikke avskrivbare. Det 

andre eksemplet dreier seg 

også om avskrivning av dataprogrammer, 

men her 

kom nemnda til en annen 

konklusjon. Et selskap skiftet 

ut sin hjemmeside på 

internettet, med en ny 

hjemmeside som var helt 

forskjellig fra den gamle. 

Internettsiden ble ansett 

som en tidsubegrenset immateriell 

eiendel. Fordi den 

gamle hjemmesiden ble helt 

verdiløs når den nye siden 

ble tatt i bruk, kunne kostprisen 

på den gamle nettsiden 

avskrives i sin helhet. 

Hva er forskjellen? 

Ligningskontorene har i 

den senere tid sporet opp 

saker der problemet har 

vært selve grensedragningen 

mellom goodwill og 

andre immaterielle eiendeler. 

Men før vi kommer inn 

på noen disse sakene, er det 

på sin plass å forsøke seg på 

en definisjon av goodwill og 

en forklaring på hva forskjellen 

fra andre immaterielle 

eiendeler består i. 

Det foretas en rekke 

virksomhetsoverdragelser 

hvert år. Ved disse overdragelsene 

blir det ofte avtalt 

et vederlag mellom kjøper 

og selger som ligger langt 

over verdien på de fysiske 

eiendelene – som typisk er 

bil, kontorutstyr og maskiner. 

Eiendelene er for eksempel 

verdt 500.000 kroner, 

men kjøper er likevel 

interessert i å betale 2 mil- 

lioner kroner for virksomheten. 

Men hvorfor betale 1,5 

millioner kroner mer? 

Ofte finnes det verdier i 

virksomheten som man vet 

er der, men som man ikke 

umiddelbart ser – typisk: et 

godt renommé, en etablert 

kundekrets, gode kontorrutiner, 

en velfungerende organisasjon 

og dyktige ansatte. 

Dette er eksempler 

på goodwill – eller forretningsverdi, 

som det kalles 

på godt norsk. 

Rettspraksis har fastslått 

at goodwill kan og skal 

defineres som restverdien 

mellom firmaets totale 

markedsverdi og 

verdien på firmaets fysiske 

(og eventuelle andre 

immaterielle) eiendeler. 

Men å finne fram til 

en helt eksakt verdi på 

denne forretningsverdien er 

selvsagt ikke mulig (selv om 

mangt et ligningskontor ser 

ut til å ha trodd det motsatte). 

Kjennetegnet ved goodwill 

er at verdien ikke lar 

seg identifisere og at den 

ikke har noen verdi hvis 

den skilles ut fra virksomheten 

for øvrig. Man kan jo 

vanskelig si at den trofaste

ighet av 

G 

kundekretsen til et firma 

har særlig verdi hvis selve 

firmaet ikke finnes. Det 

som kjennetegner andre immaterielle 

eiendeler er at 

disse verdiene skal kunne 

identifiseres (i alle fall i teorien) 

– og hvis de skilles ut 

fra selve firmaet kan de 

leve videre. Dette er den 

viktigste forskjellen fra goodwill. 

Et eksempel på en 

immateriell eiendel som 

ikke nødvendigvis må leve 

et liv sammen med firmaet, 

er et varemerke, for eksempel 

NIKE. Andre typiske 

immaterielle eiendeler er 

forretningsnavn, utgiverrettigheter, 

dataprogrammer, 

lisenser, kopieringsrettigheter, 

patenter, konsesjoner 

og lignende. Avgrensningen 

mellom goodwill og andre 

immaterielle eiendeler kan 

volde mye problemer og i 

den senere tid har flere saker 

funnet veien til domstolene. 

Problemet i praksis 

I en sak fra Oslo Tingrett 

fra 6. juli i år, gjaldt spørsmålet 

nettopp avgrensningen 

mellom goodwill og 

immaterielle eiendeler. Et 

selskap kjøpte virksomhe- 



ten i Jølstad Begravelsesbyrå 

AS og Borg Begravelsesbyrå 

AS for til sammen 

124.984.000 kroner. Selskapet 

overtok alle avtaler, 

eiendeler, rettigheter og 

gjeld, herunder rett til å 

bruke de firmanavn (til 

sammen 12 forskjellige) 

som virksomheten tidligere 

var drevet under. Avtalepartene 

klassifiserte differansen 

mellom kjøpesummen 

og de identifiserbare 

eiendelene som goodwill 

(80.100.363 kroner). Det ble 

ikke satt noen egenverdi på 

de 12 firmanavnene som 

selskapet fikk rett til å 

bruke, fordi avtalepartene 

mente verdien av disse var 

umulig å fastsette. Men det 

var ikke ligningskontoret 

enig i. 

Ligningskontoret mente 

det kunne fastsettes en 

verdi på selskapets rett til å 

bruke etablerte firmanavn 

og forretningskjennetegn, 

og at denne verdien var immaterielle 

eiendeler som 

ikke kunne avskrives. I og 

med at ligningskontoret 

hadde lagt til grunn en 

50–50-fordeling av goodwill 

og immaterielle eiendeler i 

andre saker “i den senere 

tid” og i mangel av annen 

sannsynliggjøring fra selskapet, 

fastsatte ligningskontoret 

verdien av immaterielle 

eiendeler til det 

halve av oppført goodwillbeløp, 

det vil si cirka 40 millioner 

kroner. Etter klage fra 

selskapet reduserte overligningsnemnda 

de immaterielle 

eiendelene til 25 millioner 

kroner ved en såkalt 

royaltyberegning – selskapet 

fikk med andre ord delvis 

medhold. Men selskapet 

var fortsatt ikke tilfreds 

med resultatet og saken 

gikk derfor til retten. 

Goodwill i Tingretten 

Tingretten var skjønt enig i 

at overligningsnemnda 

hadde mulighet til å fastsette 

en verdi på firmanavn,forretningskjennetegn 

og varemerker, vel å 


merke hvis det kunne påvises 

at disse eiendelene faktisk 

hadde en økonomisk 

verdi. Men det var også 

stort sett det eneste retten 

var enig med overligningsnemnda 

i. 

Retten mente det var 

klart at firmanavnet “Jølstad” 

ville trekke til seg 

kunder bare fordi navnet 

var kjent fra før, men verdien 

av det ville være begrenset. 

Den mest pålitelige 

måten å fastsette verdien 

av firmanavnet på, mente 

retten, var å anslå hva det 

vil koste å bytte firmanavn 

uten å miste kunder – det 

vil si hvor store kostnader 

ville man da ha brukt på 

markedsføring og lignende. 

At hele 25 millioner kroner 

relaterte seg til firmanavnet, 

mente retten var åpenbart 

urimelig da goodwillbeløpet 

skulle fordeles både 

på ansattes kompetanse, organisasjon, 

interne rutiner 

og prosesser, kunderelasjoner, 

beliggenhet og varemerke/firmanavn.Konklusjonen 

ble dermed slik selskapet 

håpet på – ligningen 

ble opphevet på grunn av 

vilkårlig skjønn og alle 

saksomkostninger ble dekket. 

(I mitt stille sinn tenker 

jeg at hvis ligningskontoret 

hadde vist mer måtehold 

i verdsettelsen av 

firmanavnet, ville seieren 

gått motsatte vei.) 

Ytterligere en sak som 

gjelder denne grensedragningen 

var oppe i Sunnfjord 

Tingrett januar 2003. Den 

er for øvrig anket og kommer 

opp for lagmannsretten 

i november. Et selskap 

kjøpte et oppdrettsanlegg 

for i underkant av 35 millioner 

kroner. I selskapets 

regnskap ble cirka 12 millioner 

kroner av kjøpesummen 

ført som goodwill – 

cirka 4 millioner kroner ble 

ført som konsesjon (med andre 

ord: immaterielle eiendeler). 

Goodwillverdien var 

formentlig knyttet til stordriftsfordelene 

som var 

kjøpt – det vil si samdrift, 

større utstyrspark, bedre 

utnyttelse av arbeidskraft 

og større forhandlingskraft 

ovenfor kunder og leverandører. 

Overligningsnemnda 

mente imidlertid at hele 

kjøpesummen utover verdien 

på de fysiske eiendelene, 

var en ikke-avskrivbar 

konsesjonsverdi. Nemnda 

satte deretter goodwill til 0 

(null) kroner. Fylkesskattenemnda 

opprettholdt vedtaket, 

og dermed var det duket 

for et oppgjør i retten. 

Retten mente at ved 

overdragelser innenfor oppdrettsnæringen, 

ville en del 

av vederlaget være tilknyttet 

konsesjonen. Men retten 

var enig med selskapet i at 

det i tillegg til å være overdratt 

konsesjoner, også var 

overdratt stordriftsfordeler 

som skulle defineres som 

goodwill. Retten hadde ikke 

det tallmaterialet som 

trengtes for å beregne konsesjonens 

verdi selv (!), men 

var uenig i selskapets egne 

beregninger av verdien. 

Men fordi selskapet hadde 

påvist at det inngikk goodwillelementer 

i kjøpet, la 

retten til grunn at fylkesskattenemndas 

vedtak – 

som hadde fastsatt goodwill 

til 0 kroner – var basert på 

feil rettsanvendelse og opphevet 

ligningen. Også i 

denne saken kan man kanskje 

tolke det dit hen at ligningsmyndighetene 

kunne 

gått av med seieren hvis de 

hadde vist hadde mer måtehold 

i sin iver etter å ligne 

skattyterne "til døde". 

Hva nå? 

Som vi kan se er det ikke så 

rart at de fleste skattyterne 

ønsker seg mest mulig goodwill 

og minst mulig andre 

immaterielle eiendeler. Det 

er det kroner og øre (kanskje 

mest kroner) å hente 

på. Men hvis ligningskontoret 

står på sitt i kampen om 

de immaterielle kronene, 

kan du kanskje trøste deg 

med at goodwill reduserer 

grunnlaget for å ta ut utbytte 

– andre immaterielle 

eiendeler gjør ikke det. Men 

det kan tenkes at hele 

kranglingen om goodwill vil 

dale betraktelig hvis Skaugeutvalget 

får det som det 

vil. Utvalget foreslår nemlig 

at gevinst ved salg av goodwill 

skal regnes som personinntekt 

(andre immaterielle 

eiendeler er ikke 

nevnt), og dermed kunne 

skattlegges marginalt med 

52,2 prosent i stedet for dagens 

28 prosent. 

Men da vil vel hele problemet 

snu seg på hodet ved 

at ligningskontoret ønsker å 

definere mest mulig som goodwill 

– og så det blir 

krangling like herlig ...

Praktisk skatteog regnskapskurs 2004 

Blant årets temaer er: 

● Nytt om lønnsinnberetning og selvangivelse 

● Skatteregler og satser for 2004 og 2005 

● Viktige dommer og uttalelser i skattesaker 

● Skattereformen 

● Endringer i årets ligningsskjemaer 

Kursdokumentasjonen 

Hver deltaker får utdelt en fyldig kursmappe. Viktige lov- og forskriftstekster 

er tatt inn i sin helhet. Med àjourføringstillegget som kommer i januar, 

er kursdokumentasjonen et meget godt oppslagsverk. 

Kursavgift 

For medlemmer kr 1.950,-. 

For ikke medlemmer kr 2.300,-. 

Inkluderer kursdokumentasjon, lunsj og kaffe. 

Kursplan 

Arendal 

30.11.04 Clarion Hotel Tyholmen 

Askim 

01.12.04 Smaalenene Hotell 

Bergen 

13.12.04 Radisson SAS Hotel Norge 

14.12.04 Radisson SAS Hotel Norge 

Bodø 

02.12.04 Rica Hotel Bodø 

Drammen 

29.11.04 First Hotel Ambassadeur 

Egersund 

17.12.04 Kulturhuset/Grand Hotel 

Fagernes 

07.12.04 Quality Hotel Fagernes 

Fredrikstad 

17.12.04 Hotel City 

Gjøvik 

13.12.04 Honne Konferansesenter, Biri 

Hamar 

06.12.04 Scandic Hotel Hamar 

Harstad 

01.12.04 Quality Hotel Arcticus 

Haugesund 

13.12.04 Rica Maritim Hotel 

Jessheim 

17.12.04 Clarion Hotel Oslo Airport 

Kongsvinger 

01.12.04 Vinger Hotell 

Kristiansand 

16.12.04 Hotel Norge 

Kristiansund 

02.12.04 Rica Hotel Kristiansund 

Molde 

03.12.04 Quality Hotel Alexandra 

Mosjøen 

14.12.04 Fru Haugans Hotel 

Påmelding - Praktisk skatteog regnskapskurs 2004 

● Nytt om regnskap 

● Nytt om merverdiavgift 

● Valg av selskapsform – hva passer for din type virksomhet? 

Oppdatering 

For autoriserte regnskapsførere: 

1/2 dag skatt/avgift, 1/2 dag regnskap 

For revisorer: 

3 timer skatt/avgift, 3 timer regnskap 

Påmelding 

Benytt denne blankett eller www.skatt.no 

Oslo 

07.12.04 Hotel Bristol 

14.12.04 Grand Hotel 


20.12.04 Hotel Bristol 


Røros 

16.12.04 Bergstadens Hotel 

Sandefjord 

07.12.04 Rica Park Hotel Sandefjord 

Skien 

06.12.04 Rainbow Høyers Hotel 

Stavanger 

15.12.04 Radisson SAS Atlantic Hotel 

Tromsø 

30.11.04 Rica Ishavshotel 

Trondheim 

15.12.04 Radisson SAS Royal Garden Hotel 

Ålesund 

15.12.04 Rica Parken Hotel 

Kursdeltaker Kurssted Dato Kursavgift 

Firma: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medl.nr: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Postnr./sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tlf: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Faks: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

E-Post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Skattebetalerforeningen, Øvre Vollgate 13, Postboks 213 Sentrum, 0103 OSLO 

Tlf: 22 97 97 00. Faks: 22 33 71 80. E-post: post@skatt.no. Internett: www.skatt.no 

SB 5-04

Gjestespaltist 

Henrik Syse (f. 1966) er 

filosof med Master-grad fra 

Boston College (USA) og 

doktorgrad fra Universitetet 

i Oslo. Han deler sin tid 

mellom Universitetet i Oslos 

Etikkprogram og Institutt for 

fredsforskning (PRIO). Han 

har tidligere bl.a. vært 

redaktør av tidsskriftet 

Tidens Tegn og medlem av 

sekretariatet i Verdikommisjonen. 

For tiden arbeider 

han særlig med militær 

etikk, krigens regler og forholdet 

mellom etisk teori og 

moralsk praksis. 

E-post: henrik@prio.no 

Foto: Bengt Eriksen 

Mitt forhold til økonomi og 

skatt er omtrent som mitt forhold 

til biler: Jeg vet når de 

virker, og enda bedre når 

de ikke virker, og jeg kan 

oppføre meg slik at sjansen 

for vellykket drift er større 

enn sjansen for sammenbrudd. 

Men ber du meg forklare 

hvordan og hvorfor de 

virker, må jeg gi opp. Jeg 

har gått på skole, studert og 

forsket i til sammen over 

tretti år, men der går definitivt 

grensen for min kompetanse, 

hva angår biler så vel 

som økonomi. 

Likevel: Som samfunnsengasjert 

menneske og ikke 

minst som politisk filosof blir 

jeg stadig mer opptatt av 

den økonomi vi alle er en 

del av, og som vi bidrar til i 

rikt monn over skatteseddelen 

og via allehånde avgifter. 

Vi lever jo etter sigende i 

verdens rikeste land – ett av 

de rikeste, i det minste. Til 

denne rikdom bidrar vi alle 

gjennom å betale betydelige 

summer til den store felleskasse. 

Denne kassen går det 

i disse dager riktig bra med 

– bidragene fra olje- og 

gassvirksomheten går sammen 

med våre skatter og avgifter 

inn i vellykkede investeringer. 

Man skulle tro at i 

dette samfunn kan man ta 

seg råd til hva det måtte 

være. De materielle problemer 

er løst – nå kan vi gå 

løs på de åndelige og filosofiske 

utfordringer. 

Og så opplever vi at sykehus 

er overfylte, postkontor 

nedlegges, trygdekontorene 

er overarbeidede, kapasiteten 

på mange veier er 

sprengt, og skolebygg forfaller. 

Dette er i det minste inntrykket 

som gis oss av mediene 

– og for noen betyr 

disse fenomenene ramme alvor 

i en tøff hverdag. 

I den politiske kamp ynder 

enkelte å fremstille disse 

problemene som et resultat 

av ond vilje: et ønske om å 

gi mer til de rike, om å 

spare seg til fant, et utslag 

av mangelfull solidaritet og 

ustoppelig egoisme. Ikke 

minst når statsbudsjettet debatteres, 

hentes store ord 

frem om hjerteråe prioriteringer 

og omvendt Robin 

Hood-logikk. 

For all del, det er legitimt 

med uenighet – endog skarp 

uenighet. Og at egoisme og 

manglende varme er reelle 

utfordringer i vårt moderne, 

raskt foranderlige samfunn, 

hersker det ingen tvil om. 

Men likevel: Glemmer vi at 

behovet for å spare, nødvendigheten 

av effektivitet 

og innstramminger, nettopp 

er et resultat av vår omfattende 

velferdsstat? Vi er et 

land med et godt lønnsnivå 

og relativt små lønnsforskjel- 

ler. Anstendig betaling til 

alle og lik tilgang på sosiale 

goder er bærebjelker som 

holdes oppe av bred politisk 

enighet. Det betyr også at 

enhver tjeneste som skal utføres, 

koster penger – ikke 

bare (god) netto lønn til den 

som skal gjøre jobben, men 

også skatt, avgifter og sosiale 

kostnader. Og det finnes 

– heldigvis – ikke en stor, 

lavtlønnet underklasse som 

kan gjøre alle de ulønnsomme 

eller lite attraktive 

jobbene. 

Dersom vi i dette samfunnet 

ivaretok hvert lille postkontor, 

bygget myriader av 

nye veier og utvidet kapasiteten 

sterkt i vårt helsevesen, 

ville våre tiltak ha en 

prislapp som umulig kunne 

betales, uansett hvor mye 

skatt vi betaler eller olje vi 

pumper opp. Jeg er ikke 

økonom, men selv jeg forstår 

at dette ikke kan gå 

opp. 

Noen snakker om at velferdsstaten 

nedbygges – vi 

strammer til og skaper et 

kaldere samfunn. Men det vi 

gjør, er å ta de nødvendige 

konsekvensene av velferden. 

Som bidragsytere og skattebetalere 

er det vår plikt å 

tenke igjennom hvordan vi 

kan få et samfunn som virkelig 

hjelper alle dem som 

trenger fellesskapets støtte til 

å komme seg opp, et samfunn 

som er varmt og inkluderende, 

men som – nettopp 

derfor – ikke kan dele ut de 

samme dyre goder til alle. 

Gratis barnehager, gratis 

skolefritidsording, gratis kollektivtrafikk, 

flere veier, flere 

skoler, mer kontantstøtte – 

alt vil bli nevnt i den kommende 

valgkamp. Skal vi 

klare fremtidens utfordringer, 

må vi, ikke minst i 

egenskap av skattebetalere, 

tørre å innrømme at slike løfterike 

ønskelister neppe lar 

seg realisere. 

Filosofi, økonomi 

og velferd 

SKATTEBETALEREN 5-2004 47

Ligningsmåte av bolig: 

Bruk eller utforming? 

I Skattebetaleren 

4–2004 skrev vi 

om Skattebetalerforeningensengasjement 

i boligsaker, 

særlig i forhold 

til den senere 

tids utvikling i 

Skattedirektoratets 

bindende forhåndsuttalelser 

(side 12 

f.). Vi har fått svar 

på ett av foreningens 

brev til Finansdepartementet, 

som tro det eller 

ei, åpner for store 

skattefrie utleieinntekter. 

Men 

medaljen har også 

en bakside! 

■ THERESE KAROLINE 

LARSEN 


I et brev til Finansdepartementet 

av 9. juni 2004 

spurte Skattebetalerforeningen 

departementet om 

riktigheten av Skattedirektoratets 

fortolkninger i bindende 

forhåndsuttalelse 

27/04. Saksforholdet ble 

presentert slik i forrige 

nummer: 

“Skattyters bolig bestod 

av den leiligheten han selv 

bebodde, samt en annen leilighet 

på omlag 100 kvm. 

Det var ingen tvil om at 

begge disse leilighetene var 

familieleiligheter. I tillegg 

ønsket skattyter å bygge to 

hybler i kjelleren under garasjen. 

Det samlede areal på 

disse to hyblene var 41 kvm. 

Leilighetene ville ha felles 

kjøkken, gang og bad. Intuitivt 

skulle man tro at dette 

dreide seg om to uselvstendige 

hybler. Direktoratet 

kom imidlertid til at disse to 

hyblene måtte ses under ett 

ved vurderingen av hva 

slags type bolig dette var. 

Direktoratet mente at de to 

hyblene sett under ett fremstod 

som en familieleilighet, 

og at de derfor skattemessig 

måtte vurderes som en familieleilighet. 

Skattyters bolig 

ville dermed bli en flermannsbolig 

som skal regnskapslignes.” 

Finansdepartementet 

sendte på bakgrunn av vår 

henvendelse en anmodning 

til Skattedirektoratet om en 

nærmere begrunnelse i saken. 

Direktoratet bekreftet 

at det avgjørende er hvordan 

leiligheten fremstår, og 

ikke hvem den leies ut til, 

og Finansdepartementet 

sluttet seg til direktoratets 

oppfatning. 

Videre skriver direktoratet: 

“For ordens skyld nevnes 

det at det objektive kriterium 

som vi har lagt til 

grunn også må benyttes i 

tilfeller det vil være til gunst 

for skattytere. Består boligen 

først av to familieleiligheter, 

kan en leie ut så 

mange soverom en vil i en 

av dem så lenge leietakerne 

deler bad og kjøkken, og 

fremdeles bli prosentlignet”. 

Det betyr: Har man en 

bolig som for eksempel den 

som er illustrert her (se tegning), 

kan man få alle utleieinntektene 

skattefritt 

fordi hele boligen skal prosentlignes 

som en tomannsbolig! 

For denne leiligheten blir 

årlige skattefrie inntekter: 

kr 2.500 x 13 leiligheter 

x 12 måneder 

= 390.000 kroner! 

(Det kan være lurt å 

koste på seg en bindende 

forhåndsuttalelse før man 

prøver denne konstruksjonen 

i praksis. Erfaring tilsier 

at man aldri helt kan 

vite hvor vinden blåser selv 

om denne fortolkningen etter 

vår mening fremgår 

klart av ovennevnte uttalelse. 

Fra våren av blir det 

jo også billigere med forhåndsuttalelser, 

da kompetansen 

etter planen skal tilligge 

ligningskontorene for 

et lavere vederlag.) 

Hele brevet fra Finansdepartementet 

og uttalelsen fra 

Skattedirektoratet finner du 

på www.skatt.no

Lønns-Nøkkelen 2004 

Tidsbesparende guide til rask og riktig lønnsbehandling 

Lønns-Nøkkelen 2004 er et uunnværlig og 

praktisk verktøy for korrekt lønnsinnberetning. 

Boken er rikt illustrert med eksempler. Her finner 

du svarene på hvordan lønnsinnberetningen skal 

gjøres for 2004. 

Boken inneholder kommentarer til 8. utgave av Kodeoversikt 

for lønns- og trekkoppgaver, med Skattedirektoratets 

tillegg av september 2004. 

Lønns-Nøkkelen er oppdatert med: Nye og endrede 

koder for 2004. Nye skatteregler om: Arbeidsgiveravgift, 

utenlandske pendlere, bedriftsbarnehage, gaver i 

arbeidsforhold, rimelige lån, 

bindende forhåndsuttalelser på lønnsområdet. 

Lønns-Nøkkelen gir deg samlet de lover og 

forskrifter som er av betydning for korrekt 

innberetning. 

Lønns-Nøkkelen er forfattet av Harald Breivik og Truls 

Foss, begge tidligere kontorsjefer i Skattedirektoratet. 

Ordinær pris kr 370,- Medlemspris kr 320,-. 

Boken bestiller du hos Skattebetalerforeningen. 

Benytt gjerne våre internettsider, www.skatt.no, eller send bestilling på faks eller post. 

Ja, jeg bestiller Lønns-Nøkkelen 2004 stk a kr ,-. 

(Porto kommer i tillegg.) 

Firma/Navn: 

Adresse: Postnr/Sted: 

Tlf: Faks: Medl./Ab.nr: 

E-post: 

Skattebetalerforeningen, PB 213 Sentrum, 0103 Oslo. 

Tlf: 22 97 97 00, faks: 22 33 71 80, www.skatt.no 

Kun kr 320,- 

for Skattebetalerforeningens 

medlemmer 

SB 5-04 


Skattebetalerforeningensskattefaglige 

avdeling svarer 

deg: Tore Fritsch, 

Ole Anders 

Grindalen, Åse 

Kristin Nebb Ek, 

Kirsti Holmstad, 

Tonje Johnsrud, 

Gry Nilsen, 

Trond Olsen, 

Harry Tunheim, 

Hilde Alvsåker og 

Therese Larsen. 


Skattebetalerforeningen på nettmøter 

Spørsmålene og svarene er i sin helhet hentet fra nettmøtene til aftenposten.no og dn.no 

om forslaget til statsbudsjettet for 2005. Spørsmålene som er med her er besvart av Skattebetalerforeningens 

Tore Fritsch, Gry Nilsen og Therese Karoline Larsen. Du kan se flere 

spørsmål og svar på nettadressene: 

http://tux1.aftenposten.no/nettprat/fritsch061004/ og 

http://www.dn.no/nettmoter/article341737.ece 

En student og hans familie 

Spørsmål: 

Jeg er en 30 år gammel student 

med fullt studielån. Jeg 

har en samboer i full jobb i 

kommunen og en sønn på 2 

1/2 år med 100-prosentplass 

i barnehage. Vi er 

medeiere og bor i en firemannsbolig, 

hvor vi har et 

lån på nesten 1 million kroner. 

Jeg pendler 6 mil en vei 

til skolen, og min samboer 

pendler 4 mil en vei til jobb. 

Hvordan vil det nye stats- 

budsjettet ramme min lille familie? 

Svar: 

Din samboer vil få glede av 

økt maksbeløp på minstefradraget 

(fra 47.500 til 

56.000 kr). Reisefradraget 

vil bli noe redusert fordi 

bunnfradraget økes fra 

9.200 kroner til 12.800 

kroner. Prosentinntekt på 

egen bolig er foreslått fjernet 

Endringer i 

pendlerreglene? 

Spørsmål: 

Jeg pendler cirka 10 mil 

hver dag med privat bil. Det 

finnes ingen offentlig transport 

her jeg bor. Er det 

noen forandringer på reglene 

om dette i det foreslåtte 

statsbudsjettet? 

Pendlerfradrag 

og foreldreansvar 

Spørsmål: 

1)Vil det bli endringer i 

pendlerfradraget på 1,40 

kroner per kilometer? 

2) Vil det bli ekstra skattelette 

for pappaer som har 

delt foreldreansvar? 

Svar: 

Ifølge forslaget vil det bli 

Får ikke 

pensjonistene 

økt 

minstefradrag? 

Spørsmål: 

Er det riktig at pensjonister 

ikke får økt minstefradrag? 

Svar: 

Pensjonistene får etter forslaget 

også noe økt minstefradrag. 

Satsen økes ikke 

(24 %), men øvre grense 

økes fra 47.500 til 49.400 

kroner. For lønnsmottakere 

øker satsen etter forslaget til 

27 prosent, og maksbeløpet 

øker til 56.000 kroner. 

Svar: 

Her er det ikke lagt opp til 

andre endringer enn at 

bunnfradraget for arbeidsreisefradraget 

økes fra 

9.200 til 12.800 kroner. 

Med andre ord blir fradraget 

ditt noe redusert. 

færre som får glede av reisefradraget. 

Bunnfradraget 

foreslås øket til 12.800 kroner 

(mot i dag 9.200 kr). 

Satsen på 1,40 kroner per 

kilometer står uendret. 

Foreldrefradraget vil etter 

forslaget bli høyere for dem 

med tre barn eller flere 

(5.000 kr per barn).

Skatteskjerpelse 

for studenter? 

Spørsmål: 

Minstefradraget for lønnsinntekter 

økes ved at satsen 

økes fra 24 til 27 prosent 

og øvre grense økes fra 47 

500 kroner til 56 000 kroner, 

mens nedre grense i 

trygdeavgiften økes fra 23 

000 kroner til 29 600 kroner, 

slik at den såkalte frikortgrensen 

blir 30 000 kroner. 

Er det riktig forstått, at 

alle som tjener mellom 

30.000 og cirka 120.000 

kroner (dvs. så å si alle studenter) 

får en reell skatteskjerpelse? 

Fjernes skatt på 

fritidseiendom? 

Spørsmål: 

Ut fra forslaget som foreligger 

ser det ut til at dobbelbeskatningen 

som vi har i 

dag vedr skatt på bolig fjernes. 

Vil også dette gjelde fritidseiendom? 

Svar: 

Ja! Skattebetalerforeningen 

Svar: 

Økningen i satsen for minstefradraget 

vil komme alle 

til gode. Minstefradraget 

har betydning for skatt på 

alminnelig inntekt (28 %). 

Grensen for beregning av 

trygdeavgift har kun betydning 

for beregning av trygdeavgiften 

på 7,8 prosent. 

Det er altså snakk om to forskjellige 

skatter med forskjellig 

beregningsgrunnlag. Studenter 

og andre lavtlønnede 

kommer således bedre ut 

hvis man ser på disse fradragene 

isolert. 

Hva mener Skattebetalerforeningen 

om 

dokumentavgiften? 

Spørsmål: 

Dokumentavgiften på 2,5 

prosent ved kjøp av bolig er 

blitt en gullgruve for staten. I 

fjor fikk staten inn nesten 

3,3 milliarder kroner på 

denne skatten, en skatt som 

brukes til å finansiere det offentlige 

forbruket på lik linje 

med inntektsskaten og andre 

skatter og avgifter. Hva mener 


om at boligkjøpere “ranes” 

av det offentlige? 

Svar: 

Skattebetalerforeningen er 

helt enig med deg i at doku- 

er glad for at inntektstillegget 

for bruk av egen bolig 

(og fritidseiendom) forsvinner. 

Vi frykter imidlertid 

at om noen år er eiendomsskatten 

langt mer utbredt 

enn i dag, og utgjør en 

større likviditetsbelastning 

for oss boligeiere enn det vi 

sliter med i dag. 

mentavgiften er en urimelig 

skatt på flytting som burde 

vært fjernet for lenge siden! 

Vi omtaler problemene rundt 

dokumentavgiften i kommende 

utgave av Skattebetaleren, 

og vil jevnlig passe 

på å minne politikerne om 

at denne urimelige skatten 

burde fjernes. Vi ser jo også 

at det eneste “gode” argumentet 

politikerne har for å 

beholde dokumentavgiften 

er at den gir så gode inntekter. 

Hva skjer 

med firmabilbeskatningen? 

Spørsmål: 

Er det gjort noe med firmabilbeskatningen 

for 2005? 

Svar: 

Ja, det er foreslått ganske 

store endringer fra 2005. I 

stedet for dagens system, 

hvor fordelen settes ut fra 

en samlet kjørelengde multiplisert 

med en kilometersats, 

blir det en enklere modell. 

Etter forslaget skal fordelen 

ved firmabil fastsettes slik: 

30 prosent av listepris opp 

til 235.000 kroner, og 20 

prosent av det overskytende. 

Er bilen mer enn tre 

år, settes bilens verdi til 75 

prosent av listepris. 

Dette vil gi redusert skatt 

for rimelige firmabiler, og 

høyere skatt for de dyreste 

bilene. Det er foreslått gunstige 

regler for dem som 

kjører mer enn 40.000 kilometer 

i yrket, og for el-biler. 

Enklere 

skattesystem? 

Spørsmål: 

Vil regjeringens forslag bety 

en forenkling av hele skatteog 

avgiftssystemet med 

færre fradrag og lavere generelle 

skatter? 

Svar: 

Tja. For noen blir det nok 

enklere. Men så lenge vi 

har politikere kommer skattereglene 

til å være kompliserte 

for svært mange skattytere. 

De som holder seg 

oppdatert som medlemmer i 

Skattebetalerforeningen står 

utvilsomt best rustet! 

Skattefritt 

aksjeutbytte 

og 

fradrag for 

aksjetap 

Spørsmål: 

1) Kan det tas ut skattefritt 

utbytte fra aksjeselskaper 

for regnskapsåret 2004, og 

gjelder dette i tilfelle helt 

frem til ordinær generalforsamling 

i 2005? 

2) Blir det ikke fradrag 

for aksjetap etter den nye 

skattereformen (og skatt på 

gevinster), eller gjelder 

dette bare i aksjeselskaper? 

3) Når vil i tilfelle denne 

endringen tre i kraft? 

Svar: 

1) Ja, det er fra signalene 

anledning til å ta ut ordinært 

utbytte for regnskapsåret 

2004, som vedtas i 

2005. 

2) Fjerning av skatteplikt 

for gevinst/tapsfradrag på 

aksjesalg gjelder bare for 

aksjeselskaper, ikke for privatpersoner. 

3) Denne endringen for 

aksjeselskaper (fritaksmodellen) 

for gevinst/tap vil 

tre i kraft fra 26. mars 

2004, den dagen skattemeldingen 

ble lagt frem. 

Er formuesskatten 

fjernet? 

Spørsmål: 

Hva har skjedd med formueskatten? 

Er den fjernet eller 

vil den fortsatt opprettholdes 

på samme nivå som i dag? 

Svar: 

Formuesskatten er langt fra 

fjernet. For 2005 er det 

foreslått en økning av fribeløpet 


Dette innebærer at formuesskatten 

reduseres med 270 

kroner. Det er ikke foreslått 

noen endringer i satsene. 


MEDLEMSKAP 2004 

Personlig medlemskap: 375 kr 

Bedriftsmedlemskap: 925 kr 

Støttemedlemskap: 200 kr 

Studentmedlemskap: 50 % rabatt 

i to år 

FORDELER 2004 

Samtlige medlemskap 

(eksl. støttemedlemskap): 

● Seks nummer i året av Skattebetaleren 

(portotillegg: 100 kr 

til europeiske land og 170 kr til 

andre land). 

● Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen 

– Skattebetalerforeningens 

håndbok om skatt. 

● Skattefolder’n – Skattebetalerforeningens 

oppdaterte utvalg 

av aktuelle skatteog avgiftsbeløp 

og -satser. 

● Ved deltakelse på foreningens 

skattekurs gis det en medlemsrabatt 

på kr 350,- 

● Redusert pris på Skattebetalerforeningens 

litteratur. 

● 20 prosent rabatt på daTax-produkter 

som er formidlet av 

Skattebetalerforeningen. 

● 15 prosent på Grunnpakken i 

Norsk Elektronisk Skattebibliotek. 

● 25 prosent rabatt på bladet Bil 

(med stoff om firmabil). 

Telefon: 23 03 66 00 

● Redusert pris på kjøp av Net- 

Com GSM mobiltelefon og mobiltelefonabonnement, 

cirka 14 

prosent rabatt på samtaleavgifter. 

● Gratis telefonbistand i privatøkonomiske 

spørsmål hos Formuesforvaltning 

Rådgivende 

Økonomer AS (ikke skattespørsmål). 

Telefon: 24 12 44 00 (kun 

tirsdager, kl. 1200–1500). 

● Gratis telefonbistand i inntil en 

halv time per år for deg og øvrige 

i din husstand for skattespørsmål 

som har oppstått i 

den tid du har vært medlem av 

foreningen. Du får uansett bistand 

med skattespørsmål for 

foregående inntektsår. Bedriftsmedlemmer 

kan også 

gjøre henvendelser om ansattes 

skatteforhold. Eventuell fakturering 

av telefonbistand faktureres 

månedlig. Det faktureres 

først etter at man har benyttet 

seg av gratisbistanden inntil en 

halv time og etter at det er gitt 

varsel om det fra saksbehandler. 

Skattetelefonen: 22 97 97 10 

(hverdager, kl. 12–15). 

Medlemsnummer må oppgis. 

● Skriftlig bistand med utredning 

om skatteog avgiftsforhold, 

med utarbeidelse av klager mv. 

For slikt mer omfattende arbeid, 

avtales honorar etter en 

fordelaktig timesats. 

● Mye praktisk skatteinformasjon 

på medlemssidene til 

www.skatt.no. Logg deg inn 

med medlemsnummer og 

passordet 9797. 


Veldig ofte når det handler 

om tips som har med personlig 

økonomi å gjøre, 

ligger det et risikoelement 

bak. Spør du en aksjemegler 

om hvilke aksjer du 

bør satse på for å bli litt rikere, 

er sjansen også til 

stede for at du kan tape på 

investeringen. Men det kan 

faktisk finnes investeringer 

som kun kan gå i pluss. 

Jeg snakker da om å søke 

økonomisk støtte i form av 

et stipend fra et fond eller 

legat. 

Selvsagt har studentene 

sin lånekasse, og kunstnerne 

diverse kunstnerstipend. 

Men det finnes også 

drøssevis med fond og legater 

for alt mulig rart her 

i dette landet. Mange av 

dem som har gått opp løypene 

for oss, og som har 

hatt litt midler til overs, har 

opprettet et fond eller legat 

Therese 

Karoline 

Larsen begynner 

i ny jobb 

AdvokatfullmektigTherese 

Karoline 

Larsen (bildet) 

har vært 

vikar i Skattebetalerforeningens 

skattefaglige avdeling 

siden 27. oktober 

2003. Hun kom fra Oslo 

likningskontors avdeling 

for personbeskatning. Hun 

har sin siste arbeidsdag i 

foreningen 29. oktober i 

år, og begynner da som 

advokatfullmektig hos PricewaterhouseCoopers 

AS 

(PWC). 

til fremme for et eller annet 

godt formål. Ofte handler 

det om støtte til utdanning 

og forskning, men langt 

fra bare det. Det kan dreie 

seg om sosiale stipender til 

støtte på grunn av en eller 

annen sykdom eller svakhet. 

Noen fond er forbeholdt 

spesielle yrkesgrupper, 

andre er forbeholdt 

personer bosatt i spesielle 

deler av landet. Et fond deler 

for eksempel ut midler 

til trengende musikklærere 

i Stor-Oslo, et annet til 

etterlatte etter jurister i offentlige 

stillinger der det 

finnes behov for det. Det 

finnes med andre ord mye 

penger der ute som bare 

venter på å bli utdelt. Utfordringen 

er å finne frem 

til fondene og ta seg bryet 

med å sende en søknad. 

Det finnes en egen stipendhåndbok 

som er å få 

Ole Anders 

Grindalen skal 

ha permisjon 

Skatterådgiver 

Ole AndersGrindalen 

(bildet) 

ble ansatt i 

Skattebetalerforeningens 

skattefaglige avdeling 

1. januar 1996. Ole Anders 

skal ha ett års permisjon 

fra skatterådgiverstilingen 

i skattefaglig avdeling 

– trolig fra og med 

desember i år. I permisjonstiden 

skal han jobbe 

på Oslo likningskontor. 

kjøpt i bokhandelen. Eller 

ta et søk på nettet, for eksempel 

på www.startsiden.no, 

velg Utdanning, Informasjon 

og veiledning og 

deretter Legater og stipender. 

Det kan vise seg å bli en 

svært god investering hvis 

du er blant de heldige utkårede 

som av en eller annen 

grunn får støtte. 

HARRY TUNHEIM 

Kirsti Holmstad 

er tilbake fra 

permisjon 

Skatterådgiver 

Kirsti 

Holmstad 

(bildet) ble 

ansatt i Skattebetalerforeningens 

skattefaglige avdeling 17. 

august 1998. Hun kom tilbake 

fra en 18-måneders 

fødselspermisjon 16. august 

i år, og er nå i en 80prosentstilling 

i skattefaglig 

avdeling i foreningen. 

Oss skattebet

1954 

og 

50 år 25 siden 

I en kommentar til artikkelen 

i SKATT OG BUDSJETT 

nr. 4: “En liten historie fra 

Oslo,” skriver Hamar Arbeiderblad 

bl.a.: “Videre 

står det i artikkelen at de 

oppregnede trygder er 

skattefrie. Jaså, er de det? 

Det er sannelig nytt for oss. 

Og vi har senest i går fått 

bekreftet fra sakkyndig ligningshold 

at både morstrygd 

og barnetrygd er 

gjenstand for inntektsbeskatning." 

Vi fristes til å si 

som bladet: Jaså, er de 

det? Og viser til vedtak i 

Oslo Formannskap. Dette 

går nemlig ut på at en 

uformuende skattyter som 

bare har alderstrygd, uførhetstrygd 

eller barnetrygd 

å leve av, får sin skatt 

ettergitt. (Vedtaket var sitert 

i SKATT OG BUDSJETT.) 

En annen sak er det – også 

referert i samme nr. av 

tidsskriftet – at eventuelle 

trygder kommer tilo inntektsbeskatning 

på vanlig 

måte, dersom den trygdede 

har annen inntekt 

ved siden av trygdene eller 

dersom det foreligger formue. 

SKATT OG BUDSJETT 

5–1954 

1979 

I den senere tid har man i 

alle dagsaviser kunnet 

finne stopre annonser hvor 

Sosialdepartementet tilbyr 

informasjon om hva matpakken 

skal inneholde og 

hvorledes fisken skal tilberedes. 

Det er åpenbart ikke 

grenser for hva som etter 

hvert betraktes som statsoppgaver. 

Enfoldige sjeler 

har trodd at skolekjøkkenundervisning, 

informasjon 

gjennom radio og tv, 

videregående undervisning 

i matstell og flommen av 

litteratur om kokekunsten 

kanskje ville gi tilstrekkelig 

lærdom om hvorledes de to 

brødstykkene i pergamentpapir 

burde være sammensatt 

og sammenlagt. Men 

nei, dette er nok en oppgave 

for våre myndigheter. 

Her trengs offentlig styring. 

SKATT OG BUDSJETT 

5–1979 

Hold deg oppdatert på 

skatt.no 

Gå inn på vår nettside 

www.skatt.no, klikk på 

MEDLEMSSIDER (til høyre på siden), 

skriv inn ditt Medlems-/ID.nr og 

Passord (som er 9797) og klikk på 

Logg inn. Nå kan du velge mellom 

å søke på vår nettside eller om du 

vil benytte deg av menyen under 

Lukket område. 

God fornøyelse. 

lere imellom 

Melking av 

forbrukere 

Det eneste finansminister 

Per-Kristian Foss vil, er å 

melke forbrukerne mest 

mulig. 

TRYGVE HEGNAR, 

ansvarlig redaktør i 

Finansavisen, i en 

kommentar til 

statsbudsjettet for 2005 

Alt var større før 

Det er viktig å huske at 

skatteletten til de rike var 

enda større i 1992, men da 

var ikke Jens sjef. Det var 

Gro. 

PER-KRISTIAN FOSS, 

finansminister, til det 

statsbudsjettet han selv la 

frem for 2005, 

Finansavisen 

150 milliarder mer 

enn fire prosent 

Foss har tatt mer enn 150 

milliarder kroner mer fra 

oljefondet i årene 

2002–2005 enn det fire 

prosent av oljefondet tilsvarer. 

DAGENS NÆRINGSLIV, 

på lederplass, til 

statsbudsjettet for 2005 

Luksus skal koste 

De som vil ha luksus, får ta 

skatteregningen. [...] Det 

viktigste for oss er at det 

skal gå an å ha en vanlig 

firmabil uten å bli skattet i 

hjel. 

GRY NILSEN, leder av 

skattefaglig avdeling i 

Skattebetalerforeningen, til 

statsbudsjettet for 2005 – 

og helt spesielt til den 

delen som omhandler 

firmabilen, 

Dagens Næringsliv 


Siste om skatt 


Er boligskatten 

borte for godt? 

Ikke helt uventet, men likevel svært så gledelig: 

I forslaget til statsbudsjett for 2005 er 

inntektstillegget for fordel av bruk av egen 

bolig, gjerne omtalt som boligskatten, foreslått 

fjernet. 

Når nye regler vedtas i slutten av november, 

slik at vi i 2005 ikke får noe inntektstillegg 

for egen bolig (eller fritidseiendom), er 

dette en milepæl for oss boligeiere. 

Få skattespørsmål har de siste årene engasjert 

både Skattebetalerforeningens medlemmer 

og andre boligeiere mer enn boligbeskatningen. 

Det er kanskje ikke så rart, siden 

kjøp av egen bolig for svært mange er 

den største investering man foretar i løpet av 

livet. Etter min oppfatning, er anskaffelse av 

egen bolig ikke noe man gjør for å spare 

skatt. Snarere er det en investering i trygghet 

og livskvalitet som vi har lang tradisjon for i 

Norge. 

Vanlige fornuftige skattebetalere har aldri 

skjønt logikken bak reglen med at det gis et 

inntektstillegg for å bruke egen bolig (samtidig 

som det er like logisk at du ikke får et 

inntekttillegg for bruk av egen bil eller båt). 

Nå er det naturligvis intet krav om en åpenbar 

logikk bak en skatteregel. Skatteregler 

skal bringe inntekter til det offentlige, samtidig 

som de helst ikke skal fremstå som alt for 

urimelige og tilfeldige. 

Og det er nettopp den urimelige 

og tilfeldige forskjellsbehandlingen 

som landes boligeiere har vært utsatt 

for i lang tid som er årsaken til 

at boligskatten nå forsvinner. Den 

urimelige og tilfeldige forskjellsbehandlingen 

har utviklet seg siden 

myndighetene aldri har fått til å lage 

et regelverk der like tilfeller behandles 

likt. 

Det er boligens ligningsverdi som gir 

grunnlaget for inntektstillegget for egen bruk. 

For en del år siden ville jeg svart at forholdet 

mellom en boligs ligningsverdi og boligens 

virkelige verdi kunne variere fra 2 til 70 prosent. 

Etter at vi sommeren 2001 fikk en begrensningsregel 

som medførte at ligningsverdien 

ikke skulle være høyere enn 30 prosent 

av virkelig verdi, ble det noe bedre – men 

ikke bra nok. 

Helt siden 1975 har faktisk våre politikere 

lovet oss et fornuftig og rettferdig takseringssystem 

slik at det skulle bli stor grad av likebehandling. 

Dette har de imidlertid aldri fått 

til på tross av flere forsøk. Finansminister Per- 

Kristian Foss gjør derfor rett når han nå fjerner 

dette vilkårlige inntektstillegget. 

Det er også positivt at når inntektstillegget 

for egen bruk nå forsvinner, skjer det ingen 

innstramninger i dagens regelverk for å få 

skattefrie leieinntekter ved utleie av deler av 

egen bolig. Begrunnelsen er at mange boligeiere 

dels finansierer boligen gjennom utleie 

samt at skjerpede regler vil kunne gi en 

rekke kontroll og avgrensningsproblemer. At 

store leieinntekter vil være skattefrie på 

samme måte som i dag i overskuelig fremtid, 

frykter jeg likevel er for godt til å være sant. 

Men når vi boligeiere kan gratulere hverandre 

med boligskattens avvikling, bør vi ha 

i bakhodet at både juristene i embetsverket 

og flertallet av landets fremste økonomer (slik 

omtales de i alle fall i avisene) ønsker mer 

boligskatt. Det er også slik at samlet skatteog 

avgiftsnivå på boliger i Norge er lavt i 

forhold til i mange andre land. En rekke 

kommuner har allerede eiendomsskatt og 

flere kommuner er i ferd med å innføre en 

slik skatt på boliger. Faren er at vi boligeiere 

på sikt får en eiendomskatt som både i utbredelse 

og omfang er langt mer tyngende enn 

det vi har i dag. Også for eiendomsskatt 

trengs et fornuftig og rettferdig takstsystem, 

og det er ikke lettere å lage et slikt system 

for eiendomsskatt enn for ligningsverdier. 

Dette burde være et godt argument mot eiendomsskatt. 

Jeg frykter likevel at eiendomskatt 

i løpet av kort tid vil være den nye 

boligskatten. For den som skal betale 

er det størrelsen på skatten som 

betyr noe, ikke hva skatten heter eller 

om den skal betales til staten eller 

kommunen. 

Men la oss ikke ta sorgene på forskudd. 

Vi boligeiere 

får glede oss 

over følgende: 

For 

2005 er det 

faktisk én 

skatt som 

forsvinner. 

Det opplever 

vi ikke 

så ofte. 

TORE 

FRITSCH

B-BLAD 

Returadresse: 

Skattebetaleren 

Postboks 213, 0103 OSLO 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring 

men sendes tilbake til senderen med 

opplysning om den nye adressen

fradrag? - Skattebetalerforeningen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?