Artikkel som pdf - Utdanningsforbundet
Artikkel som pdf - Utdanningsforbundet Artikkel som pdf - Utdanningsforbundet
småkryp i klasserommet n tekst og foto: tore brøyn Ved Utleira skole prøver man ut «Forskerføtter og leserøtter» i praksis. Det er krevende å håndtere så store mengder med småkryp i klasserommet, men den største utfordringen er å holde seg innenfor tidsrammene. Elevarbeid tar tid! Eli Munkebye, førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, graver opp røtter fra planter og leter etter skrukketroll og andre småkryp under steinene i et forsøk på å vise meg hva deler av arbeidsuken hennes går ut på. – Du aner ikke hva jeg oppbevarer hjemme i kjelleren, sier hun. Jeg får inntrykk av at hun ikke helt kan redegjøre for dette selv, for her snakker vi Bedre Skole nr. 4 ■ 2011 om småkryp og annet rusk og rask i store kvanta. Munkebye har blant annet skaffet 1 200 meitemark (som hun heldigvis slapp å grave opp selv) og som ble fordelt og puttet i kasser med jord i klasserommene på Utleira skole, slik at elevene kunne få anledning til å observere disse små økosystemenes utvikling. – Det beste ville selvfølgelig være om elevene selv kunne gå ut i naturen og Emilie og Thea har erfart at det snegler liker best er salat. – Av alle vi har prøvd var det bare én som likte eple, sier Thea. Resultatene blir ført inn i et skjema som de har laget selv. finne insekter og røtter, men det ville rett og slett ta for lang tid, sier hun. Eli gjennomfører i samarbeid med Utleira skole forskningsprosjekt på «Seeds of Science/ Roots of Reading», eller «Forskerføtter og leserøtter» som det heter på norsk. Hun har blant annet selv oversatt ti bøker til norsk og produsert flere arbeidshefter innenfor opplegget, og forsøker å følge de amerikanske veiledningene til punkt og prikke. – Jeg tror dette opplegget er spesielt bra fordi det hjelper læreren til å få en rød tråd i undervisningen. Man går stadig tilbake igjen i stoffet og ser hvor langt man har kommet i forhold 43
småkryp i klasserommet<br />
n tekst og foto: tore brøyn<br />
Ved Utleira skole prøver man ut «Forskerføtter og leserøtter» i<br />
praksis. Det er krevende å håndtere så store mengder med småkryp<br />
i klasserommet, men den største utfordringen er å holde<br />
seg innenfor tidsrammene. Elevarbeid tar tid!<br />
Eli Munkebye, førsteamanuensis ved<br />
lærerutdanningen ved Høgskolen i<br />
Sør-Trøndelag, graver opp røtter fra<br />
planter og leter etter skrukketroll<br />
og andre småkryp under steinene i<br />
et forsøk på å vise meg hva deler av<br />
arbeidsuken hennes går ut på.<br />
– Du aner ikke hva jeg oppbevarer<br />
hjemme i kjelleren, sier hun. Jeg får<br />
inntrykk av at hun ikke helt kan redegjøre<br />
for dette selv, for her snakker vi<br />
Bedre Skole nr. 4 ■ 2011<br />
om småkryp og annet rusk og rask i<br />
store kvanta. Munkebye har blant annet<br />
skaffet 1 200 meitemark (<strong>som</strong> hun<br />
heldigvis slapp å grave opp selv) og<br />
<strong>som</strong> ble fordelt og puttet i kasser med<br />
jord i klasserommene på Utleira skole,<br />
slik at elevene kunne få anledning til<br />
å observere disse små økosystemenes<br />
utvikling.<br />
– Det beste ville selvfølgelig være om<br />
elevene selv kunne gå ut i naturen og<br />
Emilie og Thea har erfart at det snegler<br />
liker best er salat. – Av alle vi har prøvd<br />
var det bare én <strong>som</strong> likte eple, sier Thea.<br />
Resultatene blir ført inn i et skjema <strong>som</strong><br />
de har laget selv.<br />
finne insekter og røtter, men det ville<br />
rett og slett ta for lang tid, sier hun.<br />
Eli gjennomfører i samarbeid med<br />
Utleira skole forskningsprosjekt på<br />
«Seeds of Science/ Roots of Reading»,<br />
eller «Forskerføtter og leserøtter»<br />
<strong>som</strong> det heter på norsk. Hun har<br />
blant annet selv oversatt ti bøker til<br />
norsk og produsert flere arbeidshefter<br />
innenfor opplegget, og forsøker å<br />
følge de amerikanske veiledningene<br />
til punkt og prikke.<br />
– Jeg tror dette opplegget er spesielt<br />
bra fordi det hjelper læreren til å<br />
få en rød tråd i undervisningen. Man<br />
går stadig tilbake igjen i stoffet og ser<br />
hvor langt man har kommet i forhold<br />
43
TEMA: NATURFAG<br />
Lærerne Laila Hanberg, Bjørnar Lauvskog, Anne Hofsli og Tove Lange flokker seg rundt bordet,<br />
mens sneglene i kassa arbeider for å komme seg ut. Ifølge rektor Terje Osnes ved Utleira skole<br />
passer undervisningsopplegg <strong>som</strong> dette best for lærere <strong>som</strong> har et «lekent forhold til pedagogikken».<br />
til tidligere. Dette hjelper læreren til å<br />
få en helhet i undervisningen, og det<br />
er spesielt viktig for alle de lærerne på<br />
småskoletrinnet <strong>som</strong> ikke har noen<br />
bakgrunn i naturfag, det vil si rundt<br />
halvparten, ifølge Statistisk sentralbyrås<br />
tall. Jeg tror et strukturert opplegg<br />
vil hjelpe dem til å gjennomføre undervisningen<br />
på en bedre måte, sier hun.<br />
Etter hvert vil hun komme tilbake<br />
til skolen for å finne ut om lærere<br />
fortsatt bruker disse arbeidsmåtene<br />
når de blir overlatt til seg selv.<br />
I sneglefart<br />
Eli tar meg med inn i undervisningslokalene<br />
der elevene akkurat nå er i<br />
ferd med å gjøre sine eksperimenter.<br />
I en typisk åpen løsning med et vell<br />
av kriker og kroker sitter grupper av<br />
elever konsentrert rundt plastbokser<br />
med diverse innhold og en mengde<br />
snegler (av den typen <strong>som</strong> har sneglehus<br />
på ryggen). Noen snegler har fått<br />
valget mellom epler og salat, andre<br />
mellom vissent løv og salat. Noen<br />
snegler blir målt i forhold til hastighet<br />
og har fått små nummerlapper<br />
på ryggen, slik at de kan holdes fra<br />
hverandre. Elevene er konsentrert<br />
44<br />
rundt oppgavene de skal gjøre, og<br />
registrerer forskningsresultatene i<br />
tabeller og i form av tekst. Diskusjonene<br />
er engasjerte. Jeg ser ingen<br />
elever <strong>som</strong> er inaktive eller <strong>som</strong> reker<br />
rundt omkring. Ingen roper på læreren,<br />
og ingen bryr seg særlig om at<br />
det er kommet en journalist inn blant<br />
dem, der de sitter konsentrerte rundt<br />
en liten kasse <strong>som</strong> i virkeligheten er<br />
løpebane for snegler:<br />
– Den minste er den kjappeste!<br />
– Er du sikker?<br />
– Ja, vi målte, vi hadde en linjal og<br />
med den målte vi avstanden.<br />
Lærer Anne Hofsli bekrefter inntrykket<br />
av at elevene tar dette på<br />
alvor:<br />
– I starten hadde det hele mer preg<br />
av lek for elevene. De satte navn på<br />
sneglene og lekte med dem samtidig<br />
<strong>som</strong> de forsket. Nå er det mer ren<br />
forskning, og sneglene får kun tildelt<br />
nummer. Dette er noe <strong>som</strong> har kommet<br />
av seg selv, sier hun.<br />
Skolens nest beste fag<br />
Ved et annet bord har Thea, Emilie<br />
og Emma en liten plastkasse framfor<br />
seg i typisk IKEA-format. I den ene<br />
enden ligger det oppskårne epler, i<br />
den andre salatblader. Tea sprøyter<br />
vann fra en sprayflaske over eplene<br />
for å holde dem fuktige. Snegler syns<br />
tydeligvis at dette gjør maten bedre.<br />
Midt i kassen ser en av sneglene ut til<br />
å ha bestemt seg for ikke å oppsøke<br />
noen av dem, men heller ta raskeste<br />
vei ut av kassen. Men elevene forsikrer<br />
meg om at sneglene har forsynt<br />
seg av maten tidligere, og at de sitter<br />
med ganske gode forskningsresultater<br />
<strong>som</strong> de kan arbeide videre med.<br />
Lærer Tove Lange syns dette opplegget<br />
fungerer spesielt godt fordi<br />
man går gjennom det samme stoffet<br />
mange ganger med nye innfallsvinkler<br />
hele tiden.<br />
– På denne måten glir kunnskapen<br />
gradvis inn hos elevene. Når de stadig<br />
kommer tilbake til det samme stoffet,<br />
får de justert sine oppfatninger. Dette<br />
tvinger dem til refleksjon, sier hun.<br />
Men er det mulig å bli kreativ innenfor<br />
et så strukturert opplegg?<br />
– Det kreative kommer når man<br />
har satt seg ordentlig inn i oppskriften,<br />
for da må man finne ut hvilke<br />
spørsmål man skal utforske. Det kan<br />
være krevende, fordi det man skal<br />
utforske, skal både være nyttig for<br />
naturvitenskapen og samtidig være<br />
viktige aspekter ved sneglenes liv.<br />
Lærerne forteller også at undervisningsopplegget<br />
har blitt godt mottatt<br />
hjemme hos elevene.<br />
– Vi har sett eksempler på at hele<br />
familier har flokket seg rundt heftene.<br />
Alle drar nytte av at ett av familiemedlemmene<br />
har fått økt kunnskap. Elevene<br />
blir stolte, og de opplever seg selv<br />
<strong>som</strong> virkelige forskere.<br />
– Så dette er blitt det mest populære<br />
faget nå?<br />
– Nei, fortsatt er gym mer populært,<br />
men dette kommer kanskje på<br />
andre plass.<br />
Bedre Skole nr. 4 ■ 2011