Artikkel som pdf - Utdanningsforbundet

småkryp i klasserommet
n tekst og foto: tore brøyn
Ved Utleira skole prøver man ut «Forskerføtter og leserøtter» i
praksis. Det er krevende å håndtere så store mengder med småkryp
i klasserommet, men den største utfordringen er å holde
seg innenfor tidsrammene. Elevarbeid tar tid!
Eli Munkebye, førsteamanuensis ved
lærerutdanningen ved Høgskolen i
Sør-Trøndelag, graver opp røtter fra
planter og leter etter skrukketroll
og andre småkryp under steinene i
et forsøk på å vise meg hva deler av
arbeidsuken hennes går ut på.
– Du aner ikke hva jeg oppbevarer
hjemme i kjelleren, sier hun. Jeg får
inntrykk av at hun ikke helt kan redegjøre
for dette selv, for her snakker vi
Bedre Skole nr. 4 ■ 2011
om småkryp og annet rusk og rask i
store kvanta. Munkebye har blant annet
skaffet 1 200 meitemark (som hun
heldigvis slapp å grave opp selv) og
som ble fordelt og puttet i kasser med
jord i klasserommene på Utleira skole,
slik at elevene kunne få anledning til
å observere disse små økosystemenes
utvikling.
– Det beste ville selvfølgelig være om
elevene selv kunne gå ut i naturen og
Emilie og Thea har erfart at det snegler
liker best er salat. – Av alle vi har prøvd
var det bare én som likte eple, sier Thea.
Resultatene blir ført inn i et skjema som
de har laget selv.
finne insekter og røtter, men det ville
rett og slett ta for lang tid, sier hun.
Eli gjennomfører i samarbeid med
Utleira skole forskningsprosjekt på
«Seeds of Science/ Roots of Reading»,
eller «Forskerføtter og leserøtter»
som det heter på norsk. Hun har
blant annet selv oversatt ti bøker til
norsk og produsert flere arbeidshefter
innenfor opplegget, og forsøker å
følge de amerikanske veiledningene
til punkt og prikke.
– Jeg tror dette opplegget er spesielt
bra fordi det hjelper læreren til å
få en rød tråd i undervisningen. Man
går stadig tilbake igjen i stoffet og ser
hvor langt man har kommet i forhold
43

TEMA: NATURFAG
Lærerne Laila Hanberg, Bjørnar Lauvskog, Anne Hofsli og Tove Lange flokker seg rundt bordet,
mens sneglene i kassa arbeider for å komme seg ut. Ifølge rektor Terje Osnes ved Utleira skole
passer undervisningsopplegg som dette best for lærere som har et «lekent forhold til pedagogikken».
til tidligere. Dette hjelper læreren til å
få en helhet i undervisningen, og det
er spesielt viktig for alle de lærerne på
småskoletrinnet som ikke har noen
bakgrunn i naturfag, det vil si rundt
halvparten, ifølge Statistisk sentralbyrås
tall. Jeg tror et strukturert opplegg
vil hjelpe dem til å gjennomføre undervisningen
på en bedre måte, sier hun.
Etter hvert vil hun komme tilbake
til skolen for å finne ut om lærere
fortsatt bruker disse arbeidsmåtene
når de blir overlatt til seg selv.
I sneglefart
Eli tar meg med inn i undervisningslokalene
der elevene akkurat nå er i
ferd med å gjøre sine eksperimenter.
I en typisk åpen løsning med et vell
av kriker og kroker sitter grupper av
elever konsentrert rundt plastbokser
med diverse innhold og en mengde
snegler (av den typen som har sneglehus
på ryggen). Noen snegler har fått
valget mellom epler og salat, andre
mellom vissent løv og salat. Noen
snegler blir målt i forhold til hastighet
og har fått små nummerlapper
på ryggen, slik at de kan holdes fra
hverandre. Elevene er konsentrert
44
rundt oppgavene de skal gjøre, og
registrerer forskningsresultatene i
tabeller og i form av tekst. Diskusjonene
er engasjerte. Jeg ser ingen
elever som er inaktive eller som reker
rundt omkring. Ingen roper på læreren,
og ingen bryr seg særlig om at
det er kommet en journalist inn blant
dem, der de sitter konsentrerte rundt
en liten kasse som i virkeligheten er
løpebane for snegler:
– Den minste er den kjappeste!
– Er du sikker?
– Ja, vi målte, vi hadde en linjal og
med den målte vi avstanden.
Lærer Anne Hofsli bekrefter inntrykket
av at elevene tar dette på
alvor:
– I starten hadde det hele mer preg
av lek for elevene. De satte navn på
sneglene og lekte med dem samtidig
som de forsket. Nå er det mer ren
forskning, og sneglene får kun tildelt
nummer. Dette er noe som har kommet
av seg selv, sier hun.
Skolens nest beste fag
Ved et annet bord har Thea, Emilie
og Emma en liten plastkasse framfor
seg i typisk IKEA-format. I den ene
enden ligger det oppskårne epler, i
den andre salatblader. Tea sprøyter
vann fra en sprayflaske over eplene
for å holde dem fuktige. Snegler syns
tydeligvis at dette gjør maten bedre.
Midt i kassen ser en av sneglene ut til
å ha bestemt seg for ikke å oppsøke
noen av dem, men heller ta raskeste
vei ut av kassen. Men elevene forsikrer
meg om at sneglene har forsynt
seg av maten tidligere, og at de sitter
med ganske gode forskningsresultater
som de kan arbeide videre med.
Lærer Tove Lange syns dette opplegget
fungerer spesielt godt fordi
man går gjennom det samme stoffet
mange ganger med nye innfallsvinkler
hele tiden.
– På denne måten glir kunnskapen
gradvis inn hos elevene. Når de stadig
kommer tilbake til det samme stoffet,
får de justert sine oppfatninger. Dette
tvinger dem til refleksjon, sier hun.
Men er det mulig å bli kreativ innenfor
et så strukturert opplegg?
– Det kreative kommer når man
har satt seg ordentlig inn i oppskriften,
for da må man finne ut hvilke
spørsmål man skal utforske. Det kan
være krevende, fordi det man skal
utforske, skal både være nyttig for
naturvitenskapen og samtidig være
viktige aspekter ved sneglenes liv.
Lærerne forteller også at undervisningsopplegget
har blitt godt mottatt
hjemme hos elevene.
– Vi har sett eksempler på at hele
familier har flokket seg rundt heftene.
Alle drar nytte av at ett av familiemedlemmene
har fått økt kunnskap. Elevene
blir stolte, og de opplever seg selv
som virkelige forskere.
– Så dette er blitt det mest populære
faget nå?
– Nei, fortsatt er gym mer populært,
men dette kommer kanskje på
andre plass.
Bedre Skole nr. 4 ■ 2011