Juristkontakt 7 • 2006

Politiuniform i retten
Ute på gangen påtraff jeg den
ene politimannen kun iført
underbukse. Vedkommende
holdt på å skifte til uniform. Han
skulle snart inn å vitne, og aktor
hadde bedt ham ta på seg
uniform før han gikk inn
i rettssalen.
Av advokat Bernhard Halvorsen jr.
Både dommer og advokater benytter
svart kappe i retten. Det ligger en symbolikk
i dette. Retten skal legge til grunn
den objektive sannhet, og ikke la seg påvirke
av andre forhold.
På den annen side stiller vitner flest opp i
alminnelige klær. Bilmekanikeren lar
gjerne kjeledressen ligge igjen hjemme og
legen lar gjerne sin hvite frakk henge
igjen på kontoret.
Politiet derimot møter ofte opp som vitner
iført full uniform. Jeg stiller som forsvarer
kritiske spørsmålstegn ved denne
praksis.
Antatt uskyldig
Det kan utledes av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
artikkel 6 at
enhver har krav på en rettferdig og uhildet
rettergang. Bevisene skal presenteres
umiddelbar for den dømmende rett.
Retten skal ut fra bevisene objektivt
komme frem til hvorvidt tiltalte er skyldig
eller ikke.
På samme måte som dommere og advokater
bruker kappe, må det antas at når
politifolk stiller opp i full uniform ligger
det symbolikk også i dette. Uniformen
gir uttrykk for troverdighet og sannferdighet.
Folk flest har tillit til politiet.
Når politifolk vitner i en straffesak er
det imidlertid gjerne fordi påtalemyndigheten
mener politifolkene kan si noe om
hvorfor tiltalte er tiltalt. Påtalemyndigheten
på sin side utferdiger bare en tiltale
hvis den føler seg tilnærmet hundre prosent
sikker på at tiltalte er skyldig. Når
først saken står for retten er det derfor
ganske naturlig at de politifolk som er på-
beropt som vitner av påtalemyndigheten
rent faktisk forklarer seg på en måte som
for den tiltalte er lite gunstig. Når politifolkene
i tillegg møter frem i full uniform
er det min påstand at dette kan skape en
ekstra uheldig ”slagside” i disfavør av den
tiltalte. Kanskje spesielt hvis dommerne
fra før av er usikker.
Fikk beskjed om å skifte
Retten lar seg selvsagt påvirke av alt. Retten
er ikke så blind og objektiv som den
ideelt sett skal være. Retten består av
dommere som er helt vanlige mennesker.
Hvis det var slik at retten ikke lot seg påvirke
av uniformsbruk, da kunne vel politiet
like gjerne ha latt uniformen ligge
igjen på kontoret.
Det mest grelle eksempel fikk jeg i en
voldtektssak hvor påtalemyndigheten
hadde påberopt to vitner fra politiet. Jeg
representerte den tiltalte som med 9 mot
1 stemmer hadde blitt frifunnet av juryen
under annen gangs behandling. Ute på
gangen under tredje gangs behandling av
den samme sak påtraff jeg den ene politimannen
kun iført underbukse. Vedkommende,
som hadde møtte opp i alminnelige
sivile klær, holdt på å skifte til uniform.
Uniformen lånte han av sin
kollega. Han skulle snart inn å vitne, og
Meninger
aktor hadde bedt ham ta på seg uniform
før han gikk inn i rettssalen. Det hører
med til historien at tiltalte denne gangen
ble domfelt, han manglet kun 1 stemme
på ny frifinnelse.
Rettferdig rettergang
Det hele er egentlig et spørsmål om rettssikkerhet.
Fordi påtalemyndigheten ikke tar ut
tiltale med mindre den føler seg tilnærmet
sikker på å få tiltalte dømt, starter
tiltalte i motbakke. Det er relativt få tiltalte
som blir frikjent, de fleste blir dømt.
Slik er systemet.
Desto viktigere er det at tiltalte virkelig
får den rettferdige rettergang som han
har krav på.
Det er en kjensgjerning at det av ulike
grunner treffes en rekke uriktige dommer.
Folk soner for ting de ikke har gjort.
Fritz Moen-saken er bare et av svært
mange nyere eksempler. Å unngå feilaktige
dommer klarer samfunnet aldri. Å
legge forholdene til rette for å minske risikoen
for uriktige domfellelser er dog
fullt mulig. Kanskje er hensynet til rettsikkerheten
best tjent med at også politifolk
møter opp i sivile klær når de skal i
vitneboksen, og fremstår som bevistilbud
eller vitner flest.
Juristkontakt 7 • 2006 41