Juristkontakt 7 • 2006
Juristkontakt 7 • 2006
Juristkontakt 7 • 2006
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Meninger<br />
<strong>Juristkontakt</strong> inviterer leserne til meningsytringer og debatt om jus, politikk og samfunn.<br />
For at flest mulig skal få slippe til, oppfordrer vi til begrenset lengde og tar forbehold om at svært lange<br />
innlegg må forkortes. Skriv under fullt navn og send innlegget med e-post til omg@jus.no.<br />
Svar på kritikk av<br />
Inkassoklagenemnda<br />
Av Iver Huitfeldt<br />
Jeg viser til innlegg i<br />
<strong>Juristkontakt</strong> nr. 6 for <strong>2006</strong> fra<br />
Jim Krüger Olsen med overskrift<br />
“Tvilsom rettsskapende<br />
virksomhet” hvor han omtaler<br />
en sak som ble avsluttet i<br />
Inkassoklagenemnda i januar<br />
2004. Jeg er leder i nemnda og<br />
har noen kommentarer.<br />
Saken gjaldt betaling av en månedlig termin<br />
på et treningssenter, og da treningssenteret<br />
mente at terminen ikke var betalt,<br />
ble det antatte kravet sendt til inkasso.<br />
Han som under nemndas<br />
behandling, og her, omtales klager hevdet<br />
at han hadde betalt. Han tilbød å fremskaffe<br />
kvittering mot at han fikk dekket<br />
det han mente var kostnadene forbundet<br />
med dette. Kostnadene han krevde var:<br />
Gebyr til DNB: Ukjent beløp<br />
Porto: kr 9 (inklusive porto for<br />
dette brevet)<br />
Gebyr/arbeid for min befatning<br />
med denne saken: kr 200<br />
Korrespondanse<br />
Det utviklet seg til en omfattende korrespondanse<br />
mellom ham og inkassoselskapet.<br />
Under sakens gang fikk klager brev<br />
hvor det het at han hadde ”plikt” til å<br />
fremlegge kvittering for egen regning.<br />
Klager på sin side fastholdt at han ikke<br />
hadde noen plikt til å legge frem kvittering<br />
uten å få dekket kostnadene. Etter<br />
mer enn 15 brev til klager og etter å ha<br />
varslet om rettslig inkasso fire eller flere<br />
ganger med opplysninger om at det ved<br />
rettslig pågang ville påløpe meromkostninger<br />
og betalingsanmerkning, frafalt selskapet<br />
til slutt kravet. Etter at kravet var<br />
frafalt sendte klager et nytt brev som ble<br />
besvart av Lindorff, som i mellomtiden<br />
hadde kjøpt opp det selskapet som tidligere<br />
hadde hatt saken. Lindorff mente tydeligvis<br />
at forgjengerens behandling av saken<br />
ikke hadde vært tilfredsstillende og<br />
skrev blant annet at det var:<br />
misvisende å si at skyldner har en<br />
”plikt” til å fremlegge kvittering, slik at ordlyden<br />
i brevet kunne vært bedre formulert”.<br />
(…) Når kvittering ikke fremlegges må De<br />
regne med at man ut fra en helhetsvurdering<br />
finner det sannsynlig at betaling ikke<br />
har skjedd. Man har undersøkt så langt det<br />
har vært mulig. Noen plikt til å fremlegge<br />
kvittering er det altså ikke snakk om, men<br />
De må regne med at udokumenterte innsigelser<br />
ikke blir tillagt noen vekt.<br />
Lindorff skrev videre at saken burde<br />
vært fremmet for forliksrådet på et tidlig<br />
tidspunkt på grunnlag av de fremsatte<br />
innsigelsene, og at det var i strid med god<br />
inkassoskikk gjentatte ganger å varsle om<br />
rettslig inkasso uten at dette ble fulgt opp<br />
i praksis.<br />
Nemndas kompetanse<br />
Klager fant ikke svaret tilfredsstillende,<br />
og sendte klage til Inkassoklagenemnda.<br />
Jeg avviste i første omgang saken<br />
under henvisning til klagenemndsavtalen,<br />
avtale mellom Norske Inkassobyråers<br />
Forening og Forbrukerrådet av 20. februar<br />
2003 om klagenemnd for inkassotjenester.<br />
Jeg viste til at saken var avsluttet<br />
fra Lindorff sin side, at klager ikke var<br />
avkrevd inkassoomkostninger, og at det<br />
derfor ikke forelå tvist om krav etter inkassoloven.<br />
Slike saker faller i utgangspunktet<br />
utenfor nemndas kompetanse.<br />
Det er ikke riktig som innsenderen<br />
skriver, at det er nemnda som i sin praksis<br />
har innsnevret sitt virkeområde til bare å<br />
ta stilling til inkassogebyr. At nemnda<br />
ikke skal ta stilling til det underliggende<br />
materielle kravet følger av inkassoloven §<br />
22 hvor det heter at nemnda skal “behandle<br />
tvister om forpliktelser etter<br />
denne lov”, det vil si om det er grunnlag<br />
for å kreve inkassosalær.<br />
En annen sak er at nemnda i en del saker<br />
prejudisielt må ta stilling til holdbarheten<br />
av det underliggende kravet i forbindelse<br />
med vurderingen av om den påståtte<br />
skyldner har innsigelser som det<br />
etter inkassoloven § 17 andre ledd er “rimelig<br />
grunn til å få vurdert”. I så fall<br />
dreier det seg ikke om inkasso, men om<br />
et omtvistet krav, og det er da ikke anledning<br />
til å beregne inkassosalær. Det følger<br />
av klagenemndavtalen punkt 5.9 at en<br />
klage skal avvises hvis “(s)aken faller<br />
utenfor nemndas saklige kompetanse, jfr.<br />
inkassolovens § 22”.<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 7 <strong>•</strong> <strong>2006</strong> 37