27.09.2013 Views

Juristkontakt 7 • 2006

Juristkontakt 7 • 2006

Juristkontakt 7 • 2006

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Meninger<br />

<strong>Juristkontakt</strong> inviterer leserne til meningsytringer og debatt om jus, politikk og samfunn.<br />

For at flest mulig skal få slippe til, oppfordrer vi til begrenset lengde og tar forbehold om at svært lange<br />

innlegg må forkortes. Skriv under fullt navn og send innlegget med e-post til omg@jus.no.<br />

Svar på kritikk av<br />

Inkassoklagenemnda<br />

Av Iver Huitfeldt<br />

Jeg viser til innlegg i<br />

<strong>Juristkontakt</strong> nr. 6 for <strong>2006</strong> fra<br />

Jim Krüger Olsen med overskrift<br />

“Tvilsom rettsskapende<br />

virksomhet” hvor han omtaler<br />

en sak som ble avsluttet i<br />

Inkassoklagenemnda i januar<br />

2004. Jeg er leder i nemnda og<br />

har noen kommentarer.<br />

Saken gjaldt betaling av en månedlig termin<br />

på et treningssenter, og da treningssenteret<br />

mente at terminen ikke var betalt,<br />

ble det antatte kravet sendt til inkasso.<br />

Han som under nemndas<br />

behandling, og her, omtales klager hevdet<br />

at han hadde betalt. Han tilbød å fremskaffe<br />

kvittering mot at han fikk dekket<br />

det han mente var kostnadene forbundet<br />

med dette. Kostnadene han krevde var:<br />

Gebyr til DNB: Ukjent beløp<br />

Porto: kr 9 (inklusive porto for<br />

dette brevet)<br />

Gebyr/arbeid for min befatning<br />

med denne saken: kr 200<br />

Korrespondanse<br />

Det utviklet seg til en omfattende korrespondanse<br />

mellom ham og inkassoselskapet.<br />

Under sakens gang fikk klager brev<br />

hvor det het at han hadde ”plikt” til å<br />

fremlegge kvittering for egen regning.<br />

Klager på sin side fastholdt at han ikke<br />

hadde noen plikt til å legge frem kvittering<br />

uten å få dekket kostnadene. Etter<br />

mer enn 15 brev til klager og etter å ha<br />

varslet om rettslig inkasso fire eller flere<br />

ganger med opplysninger om at det ved<br />

rettslig pågang ville påløpe meromkostninger<br />

og betalingsanmerkning, frafalt selskapet<br />

til slutt kravet. Etter at kravet var<br />

frafalt sendte klager et nytt brev som ble<br />

besvart av Lindorff, som i mellomtiden<br />

hadde kjøpt opp det selskapet som tidligere<br />

hadde hatt saken. Lindorff mente tydeligvis<br />

at forgjengerens behandling av saken<br />

ikke hadde vært tilfredsstillende og<br />

skrev blant annet at det var:<br />

misvisende å si at skyldner har en<br />

”plikt” til å fremlegge kvittering, slik at ordlyden<br />

i brevet kunne vært bedre formulert”.<br />

(…) Når kvittering ikke fremlegges må De<br />

regne med at man ut fra en helhetsvurdering<br />

finner det sannsynlig at betaling ikke<br />

har skjedd. Man har undersøkt så langt det<br />

har vært mulig. Noen plikt til å fremlegge<br />

kvittering er det altså ikke snakk om, men<br />

De må regne med at udokumenterte innsigelser<br />

ikke blir tillagt noen vekt.<br />

Lindorff skrev videre at saken burde<br />

vært fremmet for forliksrådet på et tidlig<br />

tidspunkt på grunnlag av de fremsatte<br />

innsigelsene, og at det var i strid med god<br />

inkassoskikk gjentatte ganger å varsle om<br />

rettslig inkasso uten at dette ble fulgt opp<br />

i praksis.<br />

Nemndas kompetanse<br />

Klager fant ikke svaret tilfredsstillende,<br />

og sendte klage til Inkassoklagenemnda.<br />

Jeg avviste i første omgang saken<br />

under henvisning til klagenemndsavtalen,<br />

avtale mellom Norske Inkassobyråers<br />

Forening og Forbrukerrådet av 20. februar<br />

2003 om klagenemnd for inkassotjenester.<br />

Jeg viste til at saken var avsluttet<br />

fra Lindorff sin side, at klager ikke var<br />

avkrevd inkassoomkostninger, og at det<br />

derfor ikke forelå tvist om krav etter inkassoloven.<br />

Slike saker faller i utgangspunktet<br />

utenfor nemndas kompetanse.<br />

Det er ikke riktig som innsenderen<br />

skriver, at det er nemnda som i sin praksis<br />

har innsnevret sitt virkeområde til bare å<br />

ta stilling til inkassogebyr. At nemnda<br />

ikke skal ta stilling til det underliggende<br />

materielle kravet følger av inkassoloven §<br />

22 hvor det heter at nemnda skal “behandle<br />

tvister om forpliktelser etter<br />

denne lov”, det vil si om det er grunnlag<br />

for å kreve inkassosalær.<br />

En annen sak er at nemnda i en del saker<br />

prejudisielt må ta stilling til holdbarheten<br />

av det underliggende kravet i forbindelse<br />

med vurderingen av om den påståtte<br />

skyldner har innsigelser som det<br />

etter inkassoloven § 17 andre ledd er “rimelig<br />

grunn til å få vurdert”. I så fall<br />

dreier det seg ikke om inkasso, men om<br />

et omtvistet krav, og det er da ikke anledning<br />

til å beregne inkassosalær. Det følger<br />

av klagenemndavtalen punkt 5.9 at en<br />

klage skal avvises hvis “(s)aken faller<br />

utenfor nemndas saklige kompetanse, jfr.<br />

inkassolovens § 22”.<br />

<strong>Juristkontakt</strong> 7 <strong>•</strong> <strong>2006</strong> 37

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!