Juristkontakt 7 • 2006

Det skal være rom for at folk vil bo på en
annen måte enn folk flest, sier han til Juristkontakt.
Skæve eksistenser
Foldschack understreker at det er flere caser
enn Christiania som nå “normaliseres”.
– På Christiania bor det bare 700. Til
sammen representerer vår sak to-tre tusen
«skæve eksistenser», blant annet Kældeparken
og Ballongparken, som staten
nå skal normalisere, eller sette i kasser,
som jeg pleier å kalle det.
På den andre siden av forhandlingsbordet
sitter en resolutt og ressurssterk
motpart.
– Eiendomsstyrelsen, som representerer
staten, har tjue jurister på saken.
Kommunen har femten. I tillegg har staten
et privat advokatkontor, Kammeradvokaten,
som det avklarer juridiske spørsmål
med, sier Foldscachk.
Han har regnet ut at staten har brukt
et tosifret millionbeløp på saken.
– Christiania har brukt 0 kroner, sier
han ikke rent lite stolt.
Fristaden ble ikke innvilget fri rettshjelp,
utover at byretten i København, etter
ett års kamp for å få noe, gir den symbolske
sum av 600 kroner per snute som
bor der, forklarer Foldschack og assistent
Sara Winding. Hun og advokaten har til
sammen brukt rundt tre tusen timer på
Christianias sak de siste to, tre årene.
– Hvordan lar det seg gjøre, økonomisk?
– Vårt advokatkontor har en policy på
at det skal være rom også for slike saker,
sier han.
– Dessuten, når christianittene arbeider
frivillig og uten lønn må vi gjøre det
samme for å være solidarisk med klientene,
sier han.
De mange gratistimene betyr at advokatkontoret,
ifølge Foldscachk, «ikke tjener
mer enn et norsk kontor»
– Tjener danske advokater så mye mer
enn norske?
– Ja, meget mer, sier han.
Staten kaster med murstein
Slik Foldscachk ser tilbake på prosessen
siden 2003, forklarer han at Christianiasaken
har skjedd i tre faser.
– I den første ville Christiania kaste
med murstein, og alle parter la opp til
konflikt. I den andre fasen kastet staten
med murstein, i form av massive juridiske
kampanjer for å få eiendomsretten
sin tilbake. I den tredje fasen har vi forhandlet,
og nå er vi ved veis ende, sier
han til Juristkontakt.
De mange nedlagte arbeidstimene var
CHRISTIANIA
vel verdt det, synes han. Ikke minst
i juridisk læring.
– Det morsomme er, sier han og
smiler skjelmsk, er begrunnelsen for
hvorfor christianittene ikke får fri rettshjelp:
Saken var juridisk uinteressant!
Eiendomsretten til en fristat
Den danske staten, representert ved Slotts og Eiendomsstyrelsen, som ligger
under Finansdepartementet i Danmark, har krevd sin eiendomsrett til Christiania-området.
De har også krevd at i den grad det er eiendomsrett på Christiania,
skal den være privat.
Samfunnet Christiania, ved de rundt syv hundre beboere som bor der i dag,
har ved sitt allmøte, krevd eiendomsrett. Men ikke privat eiendomsrett til husene.
De ønsker en kollektiv eiendomsrett til alle husene. Forliket er ifølge
Foldschack og Winding blitt slik at staten vil komme med følgende tilbud:
24.000 m2 bygningsarealer, alle fellesbyggene, kan leies ut av staten på gunstige
vilkår til et fond. Fondet styres av christianitter og ikke-christianitter i samarbeid,
og kan videreutleie bygningene.
22 000 m2 bolig kjøpes av en boligstiftelse christianittene stifter, som på billige
vilkår leier dem ut til brukerne. Boligene må da byfornyes, så de oppfyller
minimumsstandarder til sikkerhet som gjelder i Danmark, men utover det har
de dispensasjon fra boligstandarden. Fattige beboere brukere får statstøtte til
oppussingen.
58 hus som staten ønsker fraflyttet fra den 1.1.2007, går antakelig til rettstvist.
Det samme med 24 000 m2 nye boliger som staten ønsker å bygge på området.
Christiania kan by på disse boligene, men de skal selges til markedspris,
slik at denne løsningen blir en “null-løsning” for staten.
Juristkontakt 7 • 2006 33