Erobrer verden – på skånsk - Foreningen Norden

magasinet 

NORDENNr. 

4 – 2007 

TEMA: SPRÅK 

• Tospråklige barn 

• Språkdeklarasjonen 

• Hvorfor er nabospråk viktig? 

TIMBUKTU 

Erobrer verden – på skånsk 

RiksTV 

Vennskapskommuner 

www.norden.no 04/2007 1

2 

LEDER 

vi gir OSS ikke. Vi snakker språk. Fortsatt. Med over 

20 millioner innbyggere i samme språkdrakt, er 

temaet både viktig og interessant. Dessuten, med de 

positive trender vi peker på i bladet, med en 

tiltagende interesse for det skandinaviske språket 

blant våre fremste kulturformidlere innen rap, rock 

og pop. ”Jeg vil jo kommunisere med folk i Sverige” 

sier Timbuktu om hvorfor han synger på svensk. Eller 

skånsk. I godt åndelig selskap av Kaizers Orchestra, Ali 

Kazim og Sigur Rós. 

En stimulerende blanding betraktninger over vårt 

skandinaviske språkfellesskap bringer vi fra Danmark, 

Norge og Sverige via noen av landenes fremste 

språkforskere. ”En verdi vel verdt å ta vare på”, sier 

en. ”Viktig å bruke tid på nabospråk”, sier en annen. 

”Sån tur att svenskarna har norskan”, konkluderer en 

tredje. 

Ettersom skolen er en viktig og sentral institusjon 

for å videreutvikle bevissthet og kunnskap i våre 

skandinaviske nabospråk, er det ikke uten stolthet vi 

sender dette nummeret av magasinet Norden til alle 

grunnskoler og videregående skoler i Norge, samt til 

alle bibliotek, høyskoler og universitet. Dette som en 

del av Foreningen Nordens satsing dette året for å 

vekke oppmerksomhet og inspirere til å styrke den 

skandinaviske språkforståelsen. 

Et fasinerende møte med Færøyene i sommer og 

et inspirerende møte med Island i høst, bekrefter 

ellers den grunnleggende viktige verdien av møter 

og vennskap mellom mennesker. For å forstå og lære. 

NeSte NUmmer: 

Norden nr. 1 2008 

utgis i slutten 

av mars. Frist for 

innlevering av 

materiell er 15 

februar. 2008. 

FOrSideFOtO: 

Rap-artisten 

Timbuktu. 

Fotograf: Andreas 

Kindler. 

04/2007 www.norden.no 

Utgiver: 

Foreningen Norden 

Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo 

Telefon: (+47) 22 51 67 60 

Telefax: (+47) 22 51 67 61 

E-post: foreningen@norden.no 

Web: www.norden.no 

iSSN: 

0807-1950 

Opplag: 

12500 

For å vedlikeholde og etablere vennskap og dele 

opplevelser. Samtidlig ser vi en temmelig dramatisk 

utvikling i forholdet mellom mange av våre nordiske 

vennskapskommuner. Av tradisjon en av Foreningene 

Nordens bærebjelker. Ikke minst gjelder dette 

Danmark som har gått fra 271 til 98 kommuner. Dette 

førte til at mange vennskapsrelasjoner kommunene 

imellom forsvant med et tastetrykk. Flere nordiske 

forvaltningsreformer står for døren. Men det er 

vanskelig å si noe om hvilke konsekvenser disse får 

for kommunene og vennskapsforbindelsene. 

Ellers på denne tiden av året står også julen for døren 

og vennskapens og omsorgens tid med den. Nyt 

den! God helg. 

per ritzler 

Generalsekretær 

aNSvarlig redaktør: 

Per Ritzler 

E-post: per@norden.no 

redaktør: 

Kathrine H. Eriksen 

E-post: kathrine@norden.no 

trykk: 

PrinfoUnique 

deSigN/layOUt: 

Kathrine H. Eriksen 

iNNlegg: 

Innlegg sendes som e-post 

eller til Foreningen Norden 

per post. Redaksjonen tar ikke 

ansvar for materiell som ikke 

er bestilt. Innsendte artikler blir 

ikke returnert dersom det ikke 

blir bedt om det. Redaksjonen 

forbeholder seg retten til å 

redigere artikler og til å bruke 

disse på Foreningen Nordens 

internettsider: www.norden.no 

abONNemeNt: 

Får du med et medlemskap 

i Foreningen Norden. Meld 

deg inn på våre nettsider: 

www.norden.no eller benytt 

innmeldingsblanketten bak 

i bladet. Du kan også melde 

deg inn ved å sende en mail til 

foreningen@norden.no. 

Redaksjonen ble avsluttet 22. 

november 2007.

INNHOLD 

2 

3 

4 

5 

5 

6-7 

8-9 

10-11 

12-15 

15 

Leder 

Innhold 

12 

22 

8 

Skolemedlemskap – hvorfor det? 

Hilsen fra Styreleder 

RiksTV: Vi jobber med SVT 

Vennskapskommuner: 

Ikke lenger en selvfølge 

350 år siden Trøndelag ble svensk 

Skandinavisk nabospråksforståelse 

Timbuktu – en skånsk erobrer 

Andre nordboere med 

morsmålssuksess 

16-17 

18-19 

20 

21 

22-23 

24-27 

28 

28 

29-30 

31 

32 

18 

Hvorfor bruge tid på nabosprog? 

Tospråklighet – 

flott eller forvirrende? 

Språkdeklarasjonen – ett år etter ... 

Sån tur att svenskarna har norskan 

Københavns Ground Zero 

Nytt fra våre lokallag 

Nordens bibliotek 

Økumenisk aktivitet i Norden 

Medlemsinfo/innmelding 

Nordisk boktilbud fra Norli 

Dypdykk i Nordens arkiv 


4 

SKOLEN I NORDEN 

Skolemedlemskap? 

vi blir stadig mer internasjonale. vi oppfordres til å tenke globalt, til å være åpne for nye 

impulser og til å rette blikket ut mot verden, hinsides landegrenser. dette gjenspeiles også i skolen. 

TEKST: RUNE CARLSSON. 

Dagens klasserom er en møteplass for barn fra mange ulike 

nasjoner. Kunnskap om egen kultur er viktig og beriker i 

møte med andre mennesker. 


I klasserommene sitter elever fra 

ulike nasjoner med mange forskjellige 

morsmål. Skolene er opptatt av internasjonalt 

arbeid og har samarbeidsavtaler med skoler 

i Italia, Spania og land i andre verdensdeler. 

Alt dette bidrar til å utvide hver enkelt elevs 

horisont og det skaper muligheter for hver 

enkelt til å se seg selv og sin egen kultur i 

et nytt perspektiv. Foreningen Norden har 

lange tradisjoner for å tenke grenseløst. 

Gjennom våre skolestipender, sommerleire og 

undervisningsmateriell, har vi alltid forsøk å 

fremheve det som forener, snarere enn det som 

skiller landene i Norden. Foreningen Norden 

ønsker at barn og unge skal få muligheten til å 

bli kjent med de nordiske språkene og få ta del 

i det nordiske kulturfellesskapet. Vi mener det 

er viktig, kanskje viktigere enn noen gang, å 

vite hvor man kommer fra. Kunnskap om egen 

kultur er grunnleggende for å kunne ha noe å 

bidra med i møte med andre mennesker. Dette 

er vår oppgave. 

Det å lære om Norden, brevveksle med en 

venn i et annet nordisk land, være med på en 

sommerleir i Finland eller å reise på tur til en 

vennskapsklasse i Danmark, er for mange barn 

det første skrittet ut i verden på egenhånd. 

Derfor sier vi at Norden er det naturlige 

utgangspunktet for å gjøre seg kjent med, og 

bli trygg i en stadig mer grenseløs verden. 

Tlf: 21 02 19 99 E-post: hallo@norden.no 

I godt selskap 

Rundt 750 skoler, bibliotek, folkehøyskoler og 

høyskoler er medlemmer i Foreningen Norden. 

Som medlem mottar disse en rekke nyttige 

tilbud og har tilgang på mange fordeler. Kontakt 

Foreningen Norden for mer informasjon om 

skolemedlemskap. 

www.norden.no 

utdanning@norden.no

NYTT I NORDEN 

Nordisk 

språkfellesskap 

Vi i Skandinavia er så heldige å ha en 

felles kulturskatt: et nordisk språk- 

fellesskap, som på mange måter er unikt. Dette er 

fordi vi har muligheten til å bruke eget morsmål 

i kommunikasjon med alle som snakker et av 

de to andre skandinaviske språkene. Sammen 

med felles kultur og historie er språkfellesskapet 

en grunnleggende forutsetning for det 

nordiske samarbeidet, og er på mange vis kittet 

i vår sameksistens i Skandinavia og Norden. 

Språket er nøkkelen til vår felles kulturarv 

og en viktig forutsetning for en fremtid som 

en dynamisk region i Europa. Dessuten er vi 

så heldige at både islendinger og finner lærer 

seg våre språk. Det står det respekt av, – og det 

forplikter. Målsettingen må fortsatt være at vi 

skal kunne kommunisere på skandinavisk i 

Norden for å videreutvikle samarbeidet om 

viktige sosiale og kulturelle verdier. 

I 2007 har Foreningen Norden arbeidet på 

ulikt vis med å styrke den skandinaviske språkforståelsen. 

Våre lokallag har hatt temamøter 

om nordiske språk og språkforståelse. De har 

arrangert vennskapstreff hvor språkforståelse 

er en naturlig del av innholdet. Foreningen 

har delt ut stipend til skoleklasser og arrangert 

ungdomsturer der barn og unge har fått 

mulighet til å bli kjent med et nabospråk. Vi 

har alle erfart at den beste måten å øke språkforståelsen 

på, er gjennom personlig kontakt. 

Foreningen Norden har nøye fulgt med på hva 

som har skjedd etter at den nordiske språkdeklarasjonen 

ble vedtatt av Nordisk Råd 

høsten 2006. Da deklarasjonen ble lagt frem 

av den danske undervisningsministeren Bertil 

Haarder, ble det sagt at deklarasjonen var det 

viktigste som hadde skjedd språkpolitisk siden 

krigen. Nordisk Råd oppfordret Nordisk Ministerråd 

til å sette språkpolitikk høyere opp på 

den politiske dagsorden, både nasjonalt og i 

det nordiske samarbeidet, – og formulere tiltak 

for å styrke det skandinaviske språkfelles- 

skapet. Denne oppfordringen har vi også 

fulgt opp i Foreningen Norden, bl.a. ved i 

oktober å arrangere en språkkonferanse i samarbeid 

med Fondet for dansk-norsk samarbeid 

og Voksenåsen. Tema på konferansen 

var hvilke konkrete tiltak som må til for å 

gjøre Skandinavia til et fortsatt reelt og velfungerende 

språkfellesskap. Noen av de aller 

viktigste tiltakene er å få nabospråk inn som en 

del av lærerutdanningen, og – som vi gjør i 

foreningen – arrangere møteplasser for unge. 

Jeg vil takke alle for innsatsen i 2007, hvor vi 

har hatt spesiell fokus på språk. Språksaken 

kommer imidlertid til fortsatt å være en av 

de aller viktigste sakene Foreningen Norden 

arbeider med. Vi har også forventninger og 

tillit til at språkmeldingen som Regjeringen 

legger frem til våren, vil inneholde forslag og 

tiltak for å styrke nabospråkforståelsen. 

Foreningen Norden har – naturlig nok – et 

sterkt engasjement knyttet til språksituasjonen 

i Norden. Mister vi nabospråkforståelsen, 

mister vi tilgangen til en viktig del av vår felles 

nordiske kulturarv. Nordisk språkforståelse 

handler i høy grad om å bevare vår felles 

nordiske identitet. 

TOVE VEIERøD 

STyRELEDER 

Foreningen Nordens landsmøte 2008 holdes i 

Stavanger på Radisson SAS Atlantic Hotel, fra 

6. til 8. juni. 

RiksTV: 

Vi jobber med SVT 

TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN. 

i løpet av høsten har Foreningen Norden fått 

mange telefoner fra opprørte medlemmer 

som ikke kommer til å få inn Sveriges Televisjon 

(SVT) når det nye digitale bakkenettet tar over 

sendingene. La oss derfor komme med en liten 

oppsummering og oppdatering på utviklingen 

av det digitale bakkenettet som også kan tolkes 

i retning av en liten gladmelding. 

I 2004 vedtok Stortinget at det digitale bakkenettet 

i Norge skulle bygges ut på kommersielle 

vilkår uten statlig tilskudd. Konsesjonen ble lagt ut 

på anbud, og anbudsrunden ble vunnet av NTV 

(Norges televisjon), et selskap som eies av NRK, 

TV2 og Telenor. NTV skiftet senere navn til RiksTV. 

I dagens analoge bakkenett er det bare plass 

til inntil fire tv-kanaler. De fleste i Norge med 

vanlig antenne får inn NRK1, NRK2, TV2 og 

TVNorge via dette nettet. Gjennom å digitalisere 

lyd og bilde, komprimeres signalene og man kan 

på den måten sende et større antall tv-kanaler 

på de samme frekvensene. I tillegg blir kvaliteten 

på både lyd og bilde bedre enn med de analoge 

sendingene. 

RiksTV har fått mye kritikk, blant annet fra 

Medietilsynet etter at de i sommer lanserte hvilke 

kanaler som hadde fått plass i det nye nettet. 

Spesielt er kritikken rettet mot det gapende 

fraværet av nabolandskanaler som SVT og TV4. 

RiksTV svarer på kritikken ved å vise til juridiske 

problemer rundt rettigheter. 

– Allmennkringkastere som SVT kjøper rettigheter 

til sportssendinger, filmer og serier for distri- 

busjon i sitt hjemland, og kan derfor i utgangspunktet 

ikke bli distribuert i andre land. Det er 

årsaken til at SVT heller ikke er tilgjengelig for Canal 

Digital og Viasats parabolkunder i Norge. SVT har 

vært aktuell for distribusjon i bakkenettet, men de 

juridiske hindringene må løses først. Det jobber vi 

fortsatt med, og vi håper gledelig nok å ha SVT på 

plass hos oss i løpet av neste år, sier kommunikasjonsdirektør 

Svein Ove Søreide i RiksTV. 

RiksTVs hjemmesider anmoder folk om å ta 

kontakt dersom de har spørsmål, og vi kan ikke 

annet enn å oppfordre våre medlemmer til å ta 

direkte kontakt med kommunikasjonsdirektøren 

for å fortelle hvor viktig det er med svenske og 

andre nordiske kanaler i det digitale bakkenettet. 

rikStv ved SveiN Ove Søreide: 

Mobil: 90 20 39 95 

E-post: svein.ove.soreide@rikstv.no 


6 

VENNSKAP I NORDEN 

Vennskapskommuner: 

Ikke lenger en selvfølge 

en av de stolteste tradisjonene hos Foreningen Norden i de nordiske land, er vennskaps- 

kommunene. møteplasser for mennesker, vennskap og kunnskap i snart 70 år. men fremtiden 

er uviss. Flere danske kommuner har i år forsvunnet fra vennekartet, og omfattende 

regionaliseringsreformer står for døren i flere land. TEKST: PER RITzLER. 

Den kom nesten overraskende på 

oss, den danske kommunereformen 

fra 1. januar, dette år. 271 kommuner ble til 

98 og Danmark gikk fra 13 til 5 regioner. 

For en del vennskapskommuner i de øvrige 

nordiske land forsvant simpelthen den 

danske fordi den fusjonerte med en større 

kommune. Et eksempel er danske Lande 

kommune som plutselig hadde fått hele 16 

vennskapskommuner og vennskapsbyer, etter 

at fire andre danske kommuner slo seg sammen 

med Lande. Her var det ikke annet å gjøre enn 

å velge; eller velge bort. Med det resultat at 

storkommunen Lande i Danmark i dag har fem 

kommunale vennerelasjoner: Verdal i Norge, 

Hallstahammar i Sverige, Loimaa i Finland 

samt tyske Siegen og Vilkaviskis i Litauen. 

Den tidligere etablerte vennskapen med hele 

11 kommuner ble altså strøket vekk med et 

pennestrøk, hvilket resulterte i at blant andre 

Frogn, Vågå og Øyer sto uten danske venner. 

FUSjON i FiNlaNd 

En tilsvarende dramatisk utvikling når det 

gjelder kommunesammenslåing og regionalisering 

ser vi ennå ikke i de andre nordiske land, 

men vi aner kanskje konturene av dem. Finland 

er kommet lengst med en forvaltingsprosess 

som virker inspirert av Danmark. En ny 

rammelov stipulerer 20.000 innbyggere som 


grunnlag i en kommune eller region for å 

kunne etablere primærhelsetjeneste og 50.000 

innbyggere må til for å få yrkeshøyskoler. Så er 

det mer eller mindre opp til kommunene selv 

hvordan de ønsker å få opp folketallet. Mange vil 

se seg nødt til å gjennomføre kommunefusjon, 

hvilket altså innebærer at en eller flere kommuner 

og vennerelasjoner risikerer å forsvinne. 

vaNSkelig å vite 

Felles for de nordiske land og regionaliseringseffektene, 

er hvor vanskelig det er å forutse hvilke 

de blir. De forskere og utredere vi har snakket 

med sier det samme; at det nesten er umulig å 

fortelle akkurat hvordan forvaltningsprosesser 

og regionale reformer påvirker kommunene 

og de nordiske vennskapsrelasjonene. Derfor 

er det høyst usikkert hva som skjer her 

hjemme i Norge når regjeringen følger opp 

stortingsmelding nr 12 fra i vår om en ny 

forvaltningsreform. 

Som kjent har vi 19 fylker i dag og Kommunenes 

Sentralforbund ser helst et kutt 

til mellom 7 og 9 regioner. En kvalifisert 

gjetting blant forskere og andre forvaltnings- 

kyndige personer er at Norge til slutt deles opp i 

mellom 11 og 15 regioner. Om vi får regioner, 

blir det sannsynligvis ingen forandring i kommunestrukturen, 

men dersom det derimot 

ikke skjer noe med regionene og fylkeskom- 

munene, vil det bli et press for å gjøre noe med 

selve kommunestrukturen. 

laNdShøvdiNgSStrideN 

I Sverige beveger debatten seg i noen andre 

termer. Man snakker her om ”Landshövdingestriden” 

(”fylkesmanna-”), og en statlig utredning 

hvorpå en delegat konkluderer: ”...det 

kommer inte i framtiden att handla om 21 län 

och 21 chefer. Det blir avsevärt mycket färre 

län och färre landshövdingar”. Landshøvdingene 

kjenner seg truet og gir uttrykk for dette i 

radio, TV og aviser. Imidlertid finnes det i 

Sverige en bred opinion for en forvaltnings- 

reform som innebærer at man går fra landsting 

til regioner. En hensikt er å få til denne regionaliseringen 

allerede til landstings- og kommunalvalget 

2010. Noe som reformens kritikere 

mener er umulig, da prosessen ifølge dem skulle 

kreve en grunnlovsendring. I Sverige har det 

dessuten de siste årene blitt flere kommuner, 

ikke færre. Og liksom i Norge, står heller ikke i 

Sverige kommunene på agendaen nå. 

Sikre kOrt 

På Island derimot har antallet kommuner 

gått jevnt og trutt nedover, på tross av 

folkeavstemninger om det motsatte. Så 

konklusjonen må derfor bli; skal du ha en 

vennskapskommune; sats på Norge og Sverige.

Stoltere kan ingen være! Bærum 

kommune legger ikke skjul på sine 

vennskapskommuner. Spørsmalet er 

hvor lenge skiltet kan bli stående. Med 

omfattende regionaliseringsreformer 

i de nordiske land kan kanskje en og 

annen kilometerstrekning bli uaktuell. 

FOTO: MARIUS MORSTøL JENSSEN 


8 

HISTORISKE NORDEN 

350 år siden 

Trøndelag ble svensk 

Om du er dansk, norsk eller svensk er en ren tilfeldighet. det skyldes 1600-tallets freds- 

forhandlere, stormaktenes interesser, været – og ikke minst et sengeforheng. TEKST: ESPEN STEDJE. 

I 1657 ser Fredrik III av Danmark muligheten 

til å ta igjen tapte landområder fra 

erkerivalen Karl X av Sverige. Fredrik sperrer 

den svenske flåten inne, mens Karls tropper står 

på Jylland. Situasjonen er låst. 

Vinteren 1658 er usedvanlig kald i Norden. 

Årsaken skal visstnok være et kraftig vulkan- 


utbrudd på Island. Sundene mellom de danske 

øyene fryser igjen, og Karls tropper vil 

forsøke å ta seg over. I mørket begir troppene 

seg ut på den usikre isen. Det ser ut som den 

bærer, men plutselig høres et brak. Rop om 

hjelp sprer seg som et ekko over isen. 

Kongens livvakter forsøker febrilsk å få 

kongen i sikkerhet. Den kongelige sleden 

forsvinner i dypet, mens kongen hales i land. 

Når morgenen kommer er det klart at et 

rytterkompani har gått samme vei som sleden. 

I løpet av ti dager klarer 7000 av Karls 

soldater å ta seg frem til Vordingborg på 

Syd-Sjælland. Fredrik får høre nyheten og


panikken brer seg i København. De svenske 

troppene er på vei mot hovedstaden. Dette 

må stoppes, men Fredrik har ikke flere styrker 

å sette inn. Faller København, faller hele 

Danmark. Han ser ingen annen utvei enn å få 

til en fred gjennom forhandlinger. 

FredSFOrhaNdliNger 

Stormaktene følger nøye med på situasjonen. 

De ser helst at Norden forblir splittet i flere 

stater. Det aller beste hadde vært om det gikk 

en riksgrense i Øresund, slik at de slipper å 

betale toll for skipene som passerer. De 

utnevner derfor den franske ridderen Hugues 

de Terlons og den britiske sendemannen Philip 

Meadows som meglere i 1658. 

På den idylliske prestegården i Høje 

Taastrup, 25 kilometer utenfor København, 

innledes forhandlingene om fred mellom 

erkerivalene. Karls menn med generalmajor Klas 

Tott i spissen stiller høye krav om stort og smått. 

De ønsker seg blant annet Skåne, Trondhjems 

len, Island og Færøyene. De vil også ha Akershus 

len for 30 år som en garanti for freden. I 

tillegg til landområder og økonomisk erstatning 

krever svenskene dessuten at to ærekrenkende 

tapeter på Fredriksborg slott skal ødelegges. 

Fredriks forhandlere, Joakim Gersdorf og 

Christian Skeel, ser fortvilet på hverandre. De 

kan umulig gå med på kravene. En tredjedel 

av Danmark kan bli borte. – Og Norge, som 

kongen har et spesielt forhold til, kan bli delt 

på midten. Kong Karl har unektelig overtaket: 

Hans styrker står klar til å angripe København. 

Gersdorf og Skeel innser at de er nødt til å ofre 

noe. De ber om en kort pause i forhandlingene 

og trekker seg tilbake på et av prestegårdens 

soverom. De diskuterer iherdig hvilke mulig- 

heter de har. Det beste de kan gjøre er å hale 

ut forhandlingene. Isen vil jo før eller senere 

smelte, og Karls tropper kan da bli stående 

fast på Sjælland. Med lave stemmer legger de 

opp en strategi på hvordan de i alle fall kan få 

beholde Bornholm og Trondhjems len. Den 

hemmelige planen er at de skal true med å 

bryte forhandlingene. Ikke nok med det, men 

de skal få det til å se ut som de faktisk bryter 

forhandlingen. De blir enige om å gå så langt 

som å ta på seg yttertøyet og faktisk marsjere 

i protest fra forhandlingsbordet. Ja, helt ut på 

gårdsplassen skal de gå for å få gjennomslag for 

sine krav. Midt i rommet ruver prestegårdens 

gigantiske himmelseng. Ned fra himlingen 

henger tunge, mørke sengeforheng, og bak står 

Klas Tott. Han lytter og har hørt alt om den 

hemmelige planen. Og han har ingen problem 

med den skandinaviske språkforståelsen ... 

Strategien blir avslørt og Trondhjems len 

blir svensk. Freden undertegnes i Roskilde i 

februar 1658. Tapetene på Fredriksborg slott 

blir malt over, mens Fredrik får beholde Island, 

Færøyene og Akershus len. 

krig igjeN 

Dette holder ikke for Karl. Allerede samme 

år ønsker han å samle Norden under svensk 

krone, og radere det som er igjen av Fredriks 

Danmark. Han setter i land en armé ved 

Korsør på Sjælland. Fredrik og hans dronning 

Sophie Amalie rir omkring på Københavns 

volder for å oppmuntre Københavns befolking 

til motstand. Heller ikke stormaktene liker at 

Karl får for stor makt. Et samlet Norden under 

Karl eller Fredrik, er verken britene, franskmennene 

eller nederlenderne interessert i. Med 

svensk kontroll på begge sider av Øresund vil 

det igjen bli toll. Nederlenderne bistår derfor 

Fredrik med å forsvare København. Stormaktene 

vil nå ha en ny fred i Norden basert på Roskildefreden 

fra 1658, med to unntak: At Bornholm 

og Trondhjems len formelt tilbakeføres til Danmark. 

Dette vil Karl X overhodet ikke gå med 

på, skjønt han eventuelt kan tenke seg å bytte 

Trondhjems len mot Akershus len. Stormaktene 

står fast på sitt og vil ikke vike fra sitt forslag 

verken i Fredriks eller Karls favør. 

Stormaktene fikk det som de ville, og 

deres interesser, forhandlerne og den uvanlig 

kalde vinteren i 1658 kan være grunnen 

til at du i dag snakker dansk, norsk eller 

svensk. Hadde forhandlingene tatt en annen 

retning, kunne trønderne fortsatt ha 

vært svenske. Hvis Karl hadde fått byttet til 

seg Akershus len, kunne store deler av det 

som i dag er Østlandet vært en naturlig del 

av Sverige, slik som Bohuslän eller Halland 

er det. Hadde stormaktene spilt sine kort annerledes, 

kunne vi i dag ha snakket samme 

språk i Skandinavia. Dagens grenser er 

med andre ord ikke et resultat av språklige 

og kulturelle forskjeller, men av historiske 

tilfeldigheter. 

Fronten i Afrika 

Selv på Gullkysten i Afrika hadde krigen 

mellom Danmark og Sverige en front. Fra 

midten av 1600-tallet var kolonien Cabo 

Corso under svensk overhøyhet. Men som 

en følge av krigen i Norden inntok danske tro 

pper fortet Carolusborg og overtok kolonien 

fra Sverige i 1658. Dette var et heftig stridstema 

i fredsforhandlingene i 1660. 

Freden i Brömsebro 1645 

Danmark avstår følgende landområder til Sverige: 

• Jämtland 

• Härjedalen 

• Gotland 

• Ösel 

• Halland for tretti år 

• Tollfrihet i øresund 

Freden i Roskilde 1658 

Danmark avstår følgende landområder til Sverige: 

• Skåne 

• Halland 

• Blekinge 

• Bornholm 

• Bohuslen 

• Trondhjems len 

Freden i København 1660 

Sverige avstår følgende landområder til Danmark: 

• Bornholm 

• Trondhjems len 

Du kan lese mer om krig og fred i Norden på bl.a. 

Svenskt militärhistoriskt bibliotek www.smb.nu 

og ”Det danske imperium. Storhed og Fald” 

Bregnsbo og Jensen. Aschehoug Dansk Forlag, 2005. 


10 

TEMA: SPRÅK 

Skandinavisk 

nabospråksforståelse 

det skandinaviske språkfellesskapet er stort, mye større enn mange nordmenn er klar over. mer 

enn 20 millioner mennesker snakker og forstår skandianvisk. den skandinaviske språkforståelsen 

er med andre ord en verdi som er vel verdt å ta vare på. TEKST: ARNE TORP. 

04/2007 www.norden.no

FOTO: RAM GUPTA 

TEMA: SPRÅK 

NOrSk – et lite Språk? 

Mange mener at norsk er et lite språk. 

Dette stemmer sjølsagt om vi sammenligner 

oss med de virkelig store språka i verden, 

som kinesisk, engelsk og spansk for å nevne 

tre av de aller største – her er det snakk om 

milliarder eller hundrevis av millioner. Men 

norsk med sine godt over fire millioner språkbrukere 

er faktisk også et ganske stort språk, for av 

verdens over seks tusen språk er det bare ca. 

350 – om lag fem prosent – som blir snakka av 

over en million mennesker. 

SkaNdiNaviSk – et StOrt Språk! 

Men om vi ser på hvor mange vi kan snakke 

norsk med i verden, blir språksamfunnet vårt 

enda mye større enn dette. Vi er jo nemlig i den 

heldige situasjonen at dansk, norsk og svensk 

er såpass like at dersom vi bare anstrenger oss 

bitte lite grann, så forstår vi i alle fall svensk 

uten problemer, og dersom vi anstrenger oss 

litt mer, så forstår vi dansk også. Det betyr 

at vi kan snakke norsk med til sammen over 

tjue millioner mennesker, og det er ikke lite! 

Dersom vi kaller dansk, norsk og svensk til 

sammen for skandinavisk, blir det faktisk et 

ganske stort språk. 

NabOSpråk Og avStaNdSSpråk 

Fordi vi kan bruke morsmålet når vi snakker 

med folk fra nabolanda, kaller vi dansk, norsk 

og svensk for nabospråk. Finsk er derimot ikke 

et nabospråk, trass i at finsk er et naboland – 

både Norge og Sverige har felles grense med 

Finland. Men finsk er helt ulikt, og derfor sier 

vi at finsk er et avstandsspråk for oss. 

Med dansk er det først og fremst uttalen 

som er problemet: Danskene snakker liksom så 

utydelig. Derimot er dansk skriftspråk veldig 

enkelt for oss: Setningen “hun er en meget sød 

pige” er slett ikke så vanskelig å forstå for nordmenn, 

men når en danske sier dette, klinger det 

i norske ører omtrent som “honeænmaiesøpi”, 

og det er jo ikke så lett å finne ut av. Men når 

en har hørt litt på dansk og har vent seg til den 

fremmedarta uttalen, oppdager en etter hvert 

at orda faktisk i veldig stor grad er de samme 

som på norsk. Dette kommer blant annet av at 

skriftspråket i Norge inntil for hundre å siden 

faktisk var likt dansk. 

Med svensk har vi derimot ingen problemer 

med uttalen. Derimot er det ganske mange 

svenske ord som kan være vanskelige å forstå. 

Hva mener svenskene når de snakker om at de 

er ute for å plocka hallon, hjortron, lingon eller 

smultron? Vi aner vel av sammenhengen at det 

er bær, men hva slags? 

NabOSpråkSFOrStåelSe Og FalSke veNNer 

Å ikke forstå er en ting – dansk uttale er vanskelig, 

og svenske ord kan være det. Men 

virkelig skummelt blir det først dersom vi 

tror vi forstår, men så viser det seg at vi har 

misforstått. Mange har sikkert hørt om den 

svenske turisten som ba en norsk drosjesjåfør 

om å bli kjørt til ”ett roligt ställe” og havna på 

Om Forfatteren: 

kirkegården. Men det kan gå verre enn som 

så: Dersom du svarer en svenske som inviterer 

deg ut at du ikke har anledning til det, risikerer 

du at svensken blir dødelig fornærma, for 

på svensk betyr dette da at du ikke har noen 

grunn til å komme, og det er jo ikke pent sagt 

når du har fått en hyggelig invitasjon. Ord som 

er like, men betyr forskjellige ting, kaller vi 

falske venner, og de kan skape både komikk og 

problemer i nabospråkssamtaler. 

De fleste orda i skandinaviske språk er 

heldigvis riktig gode venner, og derfor bør vi 

fortsette å snakke skandinavisk med naboene 

våre. Å gå over til et fremmedspråk som engelsk 

når vi snakker med dansker og svensker skaper 

avstand og gjør at naboene våre framstår som 

”vanlige utlendinger”, noe de ikke gjør dersom 

vi alle kan fortsette å snakke morsmålet vårt. 

Riktignok risikerer vi da at et og annet kan 

være litt vrient å forstå i første omgang, men 

så går det an å spørre, og da løser det meste seg 

ganske greit. Og så føler vi oss som medlemmer 

av et stort språksamfunn på over tjue 

millioner! 

arNe tOrp er førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved 

Universitetet i Oslo. Torp har skrevet flere lærebøker, både for universitets- og høyskolesektoren og for videregående 

skole. Temamessig spenner bøkene fra norrønt og språkhistorie til moderne dialekter og inndeling av nordiske 

språk. Arne Torp var i flere år medlem av Norsk Språkråd og har deltatt i en rekke radio- og fjernsynsprogram, bl.a. i 

“Typisk norsk” på NRK. Arne Torp har også vært leder i Landsrådet for språklig samling (LSS). 

Kilde: Wikipedia, Aschehoug 

Les mer om falske venner her: 

www.wikipedia.no/wiki/Falske_venner 


Jason Diakité, bedre kjent 

som aristen Timbuktu, har 

rappet seg langt inn i nordmenns 

hjerter på skånsk. 

FOTO: ESPEN RøST 

12 

04/2007 www.norden.no

TEMA: SPRÅK 

En skånsk 

erobrer 

glem bilder av 

selvhøytidelige rap-artister 

med nok gull i tennene 

og rundt halsen til å fø en 

middels stor landsby. glem 

kvinnefiendtlige tekster, 

gangsterrap og låter som 

utelukkende handler om 

store biler og penger. 

Skandinavias kanskje mest 

populære rapper er svensk, 

samfunnsengasjert 

– og han synger på skånsk. 

TEKST: TONE KLINGENBERG. 

Du har kanskje sett ham prate med 

Fredrik Skavlan og opptre i programmet 

”Først & Sist”; du har kanskje hørt 

forunderlig mange bløte og runde skånske 

vokaler smyge seg ut av radioen de siste årene; 

du forbinder kanskje ikke navnet Timbuktu 

med bare en by i Mali. Du vil i så fall ikke være 

alene. Den svenske artisten Jason Diakité, med 

artistnavnet Timbuktu, har på kort tid rukket å 

bli mange nordmenns favorittgranne med sin 

lokalspråklige rap. 

Jason Diakité ble født i universitetsbyen 

Lund i 1975 av amerikanske foreldre, og startet 

sin karriere som rapper tidlig på 90-tallet. Han 

tok artistnavnet Timbuktu fordi faren kan 

spore sine røtter til den afrikanske staten Mali. 

Timbuktu ble fort en populær rapper i Malmö 

(der han nå bor), Stockholm og København. 

For dem som kanskje ikke er klar over det, så 

er rap en stil i moderne popmusikk der teksten 

resiteres rytmisk istedenfor å synges. Selve 

ordet rap er et amerikansk slanguttrykk som 

kan oversettes til ”preik”. Rapmusikk oppstod 

for øvrig i sin moderne form i New Yorks svarte 

bydeler i 1970-årene og var nært knyttet til 

andre uttrykksformer som breakdance og 

graffiti. Hele denne bevegelsen eller subkulturen 

kalles hiphop. 

Så hvorfor velger Timbuktu å synge på 

svensk i og med at han sverger til en amerikansk 

musikkstil og ville nådd ut til et enda 

større publikum utenfor Skandinavia med 

engelske tekster? 

– Jeg vil jo kommunisere med folk i Sverige, 

sier han til nettavisen iBergen.no. Det er lettere 

å få kontakt med lytterne hvis jeg synger deres 

eget språk. 

Fra eNgelSk til SveNSk 

Slik var det ikke i begynnelsen. Da rappet Timbuktu 

også på engelsk. Den store populariteten 

oppnådde han derimot først da han skiftet til 

moderspråket. Med den sosialt bevisste låten 

“Ett Brev” var suksessen et faktum i 2003. På 

spissformulert svensk henvendte han seg direkte 

til daværende statsminister Göran Persson 

+ 


14 

TEMA: SPRÅK 

Timbuktu lar seg inspirere av musikk fra 

flere kontinenter, tekstene er varierte og 

svenske Aftonbladet kaller ham for en av 

Sveriges mest folkelige artister. 

og kom med oppfordringen: ”Om du är ledare, 

led oss rätt”. Det hører med til historien at 

Timbuktu fikk et personlig svar fra Persson, på 

rim (eller rap om man vil). 

Timbuktu har til nå gitt ut fem studioalbum, 

det første i 2000, kalt “T2: Kontrakultur”. Dette 

albumet var et dobbeltalbum med en engelsk 

og en svensk plate. I 2002 ga han ut albumet 

“W.D.M.D.” (Watt’s Dö Madderfakking Diil?) 

hvor han utforsket forholdene mellom svensk 

og engelsk rap. Med albumet “The Botten 

Is Nådd” nådde han ut til det store svenske 


publikum i 2003, og fra og med dette albumet 

har han kun sunget på svensk. Suksessen i Norge 

ble sikret i 2005 med albumet “Alla Vill Till Himmelen 

Men Ingen Vill Dö” og skånsk rap ble for 

“Jeg vil jo kommunisere 

med folk i Sverige” TIMBUKTU 

alvor plassert i nordboeres bevissthet. Albumet 

solgte til gull i både Sverige og Norge og holdt 

seg på VG-lista i hele 37 uker i 2005-2006. 

Tittelmelodien og låten “Det Löser Sej” ble da 

også det mange vil karakterisere som landeplager. 

I år kom det foreløpig siste albumet ut: 

“OberoendeFramkallande”, som kan oversettes 

til noe sånt som ”uavhengighetsdannende”. 

Med populære låter som “Karmakontot” og 

“Kejsaren E Naken” kan det se ut som også 

dette albumet blir en kommersiell suksess. 

Språkbarrierer 

Timbuktus musikk er det rene sjangersirkus: 

latinamerikanske solskinnsrytmer, 

folkemusikk, rap, amerikansk blues, reggae, 

soul og funk. Timbuktu lar seg begeistre av 

musikk fra flere kontinenter og leker med 

musikksjangrene. Tekstene er varierte og 

omhandler blant annet temaer som hverdags- 

rasisme, abort, medmenneskelighet og de store 

livsspørsmålene. Låtene er ment å inspirere til 

å tenke annerledes, til å frigjøre seg fra tillærte 

tankemønstre. Med sin musikk når han ut til et 

stort skandinavisk publikum, i alle aldre. Det 

svenske Aftonbladet kaller ham da også for ”en 

av Sveriges mest folkliga artister”. 

Det danske publikum har vært noe mer 

avventende, med unntak av københavnere. 

Timbuktu uttrykker til det danske musikk- 

FOTO: RADIO UNG

TEMA: SPRÅK 

nettstedet hiphop.dk, at noe av forklaringen 

kan ligge i en språkbarriere mellom Danmark 

og Sverige, en språkbarriere som nordmenn 

og svensker ikke opplever i samme grad. Det 

overrasker ham like fullt at nordmenn faktisk 

forstår tekstene hans såpass bra som de gjør. 

Til Bergens Tidende forteller han at han lytter 

til norsk rap, men at språkbarrieren kan bli for 

stor til tider: 

– Språk spiller en stor rolle. Jeg forstår 

hva nordmenn sier, men når det blir rap i det 

tempoet, forstår jeg ingenting. 

eN mOderNe Skald 

Timbuktu er ikke alene om å synge hverken på 

svensk eller skånsk, men det er få artister forunt 

å oppnå samme grad av suksess som Timbuktu, 

spesielt innen sjangeren hiphop. Han 

er en av få artister som har både kommersiell 

suksess, særpreg og en høy status blant andre 

innen samme musikksjanger. 

Musikkanmelderne har da også trukket de 

store superlativene ut av hatten i sin omtale 

av Timbuktu: ”en slags rappens Petter Schjerven 

– en sjarmerende ordsmed”, sier Romerikes 

Blad; Aftonbladet kaller ham ”en lysande 

nöjesmaskin”; Helgeland Arbeiderblad påstår 

at musikken hans er ”det tenkende mennes- 

Andre nordboere med morsmålssuksess: 

Ka i z e r s Or c h e s t r a : 

Norsk rockeband fra Bryne som fremfører sine 

sanger på rogalandsk. Bandet har etterhvert 

opparbeidet seg et rykte som et av Norges 

beste live-band. De har også, på tross av sine 

norskspråklige tekster, oppnådd en viss popularitet 

i utlandet, og har blant annet spilt konserter 

på Vega i København. I 2006 ble bandet 

frontet som et av de største navnene på Ros- 

kildefestivalen og fikk opptre på hovedscenen, 

hvor de spilte for rundt 50.000 mennesker. 

www.kaizers.no 

kets rap”, NRK at den har ”rytmer som kan få 

bestemor til å ta av i gyngestolen” og Bergens 

Tidende døper Timbuktu til ”2000-tallets Peps 

Persson” (den skånske artisten som på 1970-tallet 

forente rock og svenske musikktradisjoner 

med reggae. Timbuktu samarbeidet for øvrig 

med Peps Persson på låten Dynamit i 2003). 

Musikkpriser har det da også blitt for 

Timbuktus humør-rap, blant annet den 

svenske musikkprisen Grammis for både årets 

hiphop/soul i 2002, 2003 og 2005 og for beste 

tekstforfatter i 2003 og 2005. 

I skrivende stund turnerer Timbuktu 

sammen med bandet Damn! på utvalgte 

steder i Norge. Undertegnede fikk selv 

oppleve den livsglade artisten på Hamar 

og kan bevitne at hans svenske tekster, 

innlevelsesevne og sosiale engasjement 

begeistret publikum til både å danse og 

synge med – på skånsk selvfølgelig. 

Timbuktus musikk kan du blant annet høre her: 

www.timbuk.nu 

www.myspace.com/timbuktuonline 

Kilder: Timbuktus hjemmeside: www.timbuk.nu; Bergens Tidende; 

hiphop.dk; iBergen.no; Aftenposten; Aftonbladet; Aschehoug og 

Gyldendals store norske leksikon; Berlingske Tidende; Dagbladet; 

Dagsavisen; Helgeland Arbeiderblad; NRK.no; Romerikes Blad; VG. 

al i Ka z i m : 

Dansk skuespiller og rap-artist som fremfører 

sine sanger på dansk. Han ga i 2006 ut singelen 

“Spørgsmål” og er nå aktuell med albumet 

“Gadedrøm”. Ali Kazim tar spesielt opp rasisme 

i sine tekster, og stiller samfunnsbevisste og 

kritiske spørsmål til landets politikere. På sin 

hjemmeside, skriver Ali Kazim: “Jeg føler et 

ansvar som kunstner og en plikt som menneske 

til å være med å forandre, provosere og 

stille spørsmål til samfunnet.” 

www.myspace.com/alikazim 

Parat til å slåss 

for sitt språk. 

si g u r ró s : 

Islandsk post-rock/ambient/pop-band, som 

begynte å spille sammen i august 1994. 

All vokal synges på islandsk. Musikken til 

Sigur Rós kan beskrives som eksperimentell, 

ambient og symfonisk; en hyllest til bandets 

hjemland. Sigur Rós betyr «seiersrose», og 

er navnet til en av bandmedlemmenes 

lillesøster. Bandet ble kjent internasjonalt da 

musikken ble brukt i filmen “Vanilla Sky” fra 

2001. 

www.sigur-ros.co.uk 


16 

TEMA: SPRÅK 

hvorfor bruge tId 

på nabosprog? 

I en verden hvor det engelske sprog fylder mere og mere, kan 

det umIddelbart vIrke overflødIgt at bruge tId på nabosprog, men 

der er faktIsk nogle ret vIgtIge grunde tIl at bruge lIdt tId på 

nabosprog. denne artIkel handler om de skandInavIske sprog 

dansk, norsk og svensk og de fordele, der er ved at kunne forstå 

dIsse tre sprog. tekst: lIs madsen. 

Hvorfor skal man arbejde med nabosprogsundervisning 

i skolen? 

Denne artikel handler om, hvorfor det netop 

ikke er overflødigt, og hvordan man med en 

relativ lille indsats kan få adgang til en sprogforståelse, 

der gør det muligt at kommunikere 

med naboerne i Skandinavien uden nævneværdige 

problemer. Man behøver heller ikke 

at forringe kommunikationen ved at anvende 

et for alle parter fremmed sprog som fx 

engelsk. 

hvad er NabOSprOg? 

Nabosprog er sprog, der er stærkt beslægtet 

med ens eget sprog, både i opbygning, ordforråd 

– og til dels udtale – hvorfor det er ret 


enkelt at lære sig at forstå nabosprog. Med en 

beskeden indsats og en positiv attitude kan 

man i løbet af ganske kort tid vænne sit øre 

og øje til at forstå naboens sprog. Det særlige 

ved undervisning i nabosprog er, at målet er at 

opnå en receptiv kompetence, altså at lære at 

forstå talt og skrevet nabosprog. Målet er ikke 

at lære at tale og skrive nabosprog. Pointen er, 

at personer fra Skandinavien med nabosprogsforståelse 

kan anvende deres eget sprog, når 

de kommunikerer med hinanden. Kommunikationen 

bliver dermed mere fri, naturlig 

og nuanceret, da ordforrådet og sikkerheden 

alt andet lige er størst, når man anvender sit 

modersmål. 

En sidegevinst ved nabosprogsundervis- 

ning er, at arbejdet med nabosprog kan fungere 

som en øjenåbner i forhold til at lære 

fremmedsprog. Der er en stor gennemsigtighed 

nabosprogene imellem p.g.a stor overensstemmelse 

mellem syntaks, bøjningssystem og 

ordforråd. Det betyder, at de små forskelle gør 

det er lettere at få øje på, hvad sprog er, hvordan 

sprog er bygget op, og hvad det er man må 

gennemskue, når man skal lære sig et nyt sprog. 

Prøv fx at tage en svensk tekst og sammenlign 

den med en eller flere oversættelser til 

norsk og dansk (det kunne være en af Astrid 

Lindgrens tekster). Gennemsigtigheden gør, at 

man umiddelbart får indblik i, hvor svært det 

er at oversætte fra et sprog til et andet, hvilke 

valg oversætteren må træffe undervejs – og

TEMA: SPRÅK 

hvilke forskelle og ligheder der er imellem de 

tre sprog. Endelig giver arbejdet med nabosprog 

en større viden og bevidsthed om eget 

sprog. 

hvad er det Så, maN Skal lære FOr at 

kUNde FOrStå NabOSprOg? 

Som nævnt ovenfor er målet at forstå talt og 

skrevet nabosprog. Syntaks og bøjningssystemet 

volder normalt ikke problemer; udfordringen 

er ordforrådet og frem for alt udtalen. 

Der er visse ord, der hedder noget andet på 

nabosproget (der er størst forskel på dansk og 

svensk). Nogle ord må man slå op, andre kan 

man gætte ud fra konteksten, visse ord må man 

lære sig. Svenskere og nordmænd må fx lære 

sig det danske talsystem. Nogle ord hedder det 

samme, men betyder noget forskelligt: De såkaldte 

falske venner. Rolig betyder fx stille på 

dansk, men morsom på svensk. Ofte kan man 

imidlertid afgøre betydningen ud fra konteksten. 

Det handler altså om at vælge en læsestrategi, 

hvor man fokuserer på sætningens og 

tekstens mening, ikke kun på betydningen af 

det enkelte ord, og hvor man så løbende skriver 

sig sine iagttagelser bag øret. Men den største 

udfordring er uden tvivl talt nabosprog. Det er 

derfor vigtigt, at der arbejdes meget med at lytte 

til nabosprog og at udvikle lytteforståelsesstrategier. 

Man får mest ud af det, hvis man selv får 

øje – og øre – på forskellene. Det kan gøres på 

mange måder, her er et par forslag. Brug så vidt 

muligt skrift og tale parallelt, fx ved at lytte til 

oplæsning af tekster på nabosproget ledsaget af 

teksten på skrift. Når der læses en tekst af en 

forfatter fra nabolandet, så find en tekst, der er 

indlæst (mange børnebøger og klassiske tekster 

findes indlæst), og notér ned, hvilke udtaleregler 

der gælder på det pågældende sprog. Er 

der fx bløde konsonanter, er der stumme lyde, 

er der andre lyde end dem, vi kender fra vores 

eget sprog? Se film og tv fra nabolandet og sæt 

undertekster på – på nabolandets sprog. Det er 

vanskeligere sprogligt at følge med i en film end 

i en oplæsning. Det kan derfor være en god idé 

at starte med oplæste tekster. Herefter kan man 

gå via tv – fx en tv-avis – til film. Tv-avisen er 

lettere end film, dels fordi oplæseren ser direkte 

på seeren, der kan supplere sin lytteforståelse 

med iagttagelse af mimik, dels fordi oplæseren 

taler tydeligt og uden baggrundsstøj og dels 

fordi der kun er en eller to i studiet ad gangen. 

Et alternativ – eller bedre et supplement – er at 

indgå i ægte kommunikation med en fra nabolandet. 

Lad være med at slå over i engelsk, når 

du møder en nabo. Insistér på at tale dit eget 

sprog og gør dig umage med at tale tydeligt og 

langsomt og med at lytte intenst til det, den 

anden siger. Det handler meget om attitude 

og vilje til at få kommunikationen til at lykkes. 

Hvis den, du kommunikerer med, ikke forstå 

dig, så gør dig umage med at gentage – måske 

med et andet ordvalg – og udtal tydeligt (det 

gælder især for danskere) og i et langsommere 

tempo. Det er fx oplagt at invitere en eller flere 

nabosprogstalende på besøg i undervisningen. 

Om forfatteren 

Og geviNSteN? 

Nabosprogskompetencen giver os generelt en 

større sproglig indsigt – både i vores eget sprog 

og i andre. Derudover giver den os adgang 

til umiddelbart at kunne kommunikere med 

mere end 20 millioner mennesker – på vores 

eget sprog. Og det giver os bedre mulighed for 

at få indsigt i nabolandendes kultur og historie 

og derigennem bedre kendskab til os selv, da 

vi har fælles historie og på mange måder ligner 

hinanden. Som de små sprogforskelle giver 

også de små kulturforskelle det lettere at få øje 

på, hvem vi selv er. Og så kræver det kun en 

meget beskeden indsats! En uges studieophold 

i et naboland er fx nok til, at nabosprog ikke 

længere føles som et fremmed sprog. 

Språkpilotene 

Vil du bli en nordisk språkpilot? Hvis du gjerne 

vil bli bedre til å innlemme det nordiske i din 

undervisning, kan du delta på et ukeskurs 

i nabospråksundervisning. Kurset er gratis 

og en del av et større prosjekt, finansiert av 

Nordisk Ministerråd, Nordisk Kulturfond og 

de nordiske kursstedene: Lysebu, Schæffergården, 

Voksenåsen og Hanaholmen. 

For mer informasjon: 

www.sprogpiloter .dk 

Lis Madsen er utdanningssjef ved N. zahles Seminarium i København, prosjektleder for nordisk prosjekt 

om utdannelse av nordiske språkpiloter og cand.mag i dansk og religion. Hun har undervist ved lærerutdannelsen 

i dansk, dansk som andrespråk og retorikk fra 1990-2005. Formann for dansklærerforeningens 

seksjon for videregående utdanning fra 1998-2006 og medlem av Nordspråk fra 1997-2006. Lis Madsen 

har skrevet en del artikler om bl.a. lesing, tospråklige elever og nabospråksundervisning, og har redigert 

”Nabosprogsdidaktik”, en bok om nabospråks undervisning til lærere og lærerstudenter, som utkom på 

Dansklærerforeningens forlag i 2006. 


18 

TEMA: SPRÅK 

Tospråklighet: 

flott eller forvirrende? 

det heter seg at barn som vokser opp i tospråklige eller flerspråklige familier utvikler språk 

senere enn andre barn. bare tull, hevder ekspertene. TEKST OG FOTO: MARTE øSTMOE. 

Tres elefantes? Eller tre elefanter? Eller kanskje rett og slett en Chancho? Elin Sylte er høgskolelærer ved Høgskolen i Harstad, 

og arrangerer spanskkurs for barn i alderen 3-6 år. 

Anne Golden, professor i norsk som 

andrespråk ved Universitetet i Oslo, 

avliver myten med det samme. Misforståelsen 

har gått ut på at barns læringskapasitet 

er en fast størrelse og at barna kan bruke 

den opp hvis to språk skal læres samtidig. 

Golden mener det heller er motsatt: 

– Hjernen er plastisk, hevder hun. 

Den kan ta inn uendelig mye informasjon og er 

i tillegg kapabel til å sortere og kode språkene. 

Mye tyder på at barn som snakker to språk 

har lettere for å lære seg et tredje og et fjerde 

språk. De går ofte bak språket og knekker de 

grammatiske kodene. 

Seniorrådgiver May Britt Monsrud ved 

Bredtvet kompetansesenter legger til at flerspråklige 

barn får kognitive fordeler også på 

andre felt. De blir vant til å se ting fra flere 

perspektiver og utvikler en mer fleksibel måte 

å tenke på. Det er heller ingen nedre grense for 

når barna skal lære seg flere språk. 


Under Forskningsdagene ble det i Harstad 

arrangert spanskkurs for barn mellom 3 og 6 år. 

Elin Sylte, som ledet kurset, er høgskolelærer i 

Harstad med hovedfag i spansk og tysk. Sylte er 

gift med en spanjol, men bor i Harstad. Hjemme 

forsøker de å snakke så mye spansk som mulig. 

– Det andre språket kommer ikke nødvendigvis 

av seg selv, mener hun. Ikke alle foreldre 

ser verdien av en slik investering. 

De fleste vet at god språkbeherskelse er 

bra, men det kan være vanskelig å gjennomføre 

en konsekvent språkpolitikk i familien. 

Det språket barnet velger å snakke, er avhengig 

av en rekke faktorer: Hvem de snakker til, 

hvor de er, hva de snakker om osv. Barn velger 

det språket som er mest hensiktmessig. På fagspråket 

skiller man mellom det å være i et ”enspråklig 

modus” og det å være i et ”tospråklig/ 

flerspråklig modus”. 

Noen foreldre har lagt opp til en slik situasjon 

fra fødselen av. En engelsktalende mor 

som forstår norsk, kan late som om hun ikke 

forstår sitt eget barn, hvis det skulle finne på å 

putte et norsk ord inn i en engelsk setning. På 

den måten tvinges barnet til å hente fram det 

rette engelske uttrykket. Andre åpner mer for å 

bruke begge språkene samtidig. Kodeveksling 

vil da skje oftere. 

– Det er helt vanlig at barn bruker begge 

språkene samtidig, men det betyr ikke at de 

blander dem i hjernen. De opererer bare i et 

tospråklig modus, mener Golden. Barn reagerer 

forskjellig på de ulike språk og danner 

seg raskt et bilde av når de skal bruke det ene 

eller det andre. Det er akkurat som når noen 

personer går ut og inn av ulike dialekter og om 

de bruker slang eller ikke. 

Golden, Monsrud og Sylte mener uansett 

å kunne se at barn som behersker to tungemål, 

eller flere, kan trekke fordeler av dette. Barna 

opplever fordelene av å kunne kommunisere med 

flere mennesker og får derfor lyst til å lære mer. 

Statistikk 

det FiNNeS ingen statistikk over hvor mange barn 

i Norge som vokser opp i to eller flerspråklige 

familier. Tallene som viser hvor mange som har 

utenlandske foreldre, gir likevel en pekepinn 

om hvor mange det kan dreie seg om. 

I følge Statistisk sentralbyrå er det i alt 1.096.003 

barn i Norge mellom 0 -17 år. 

89.256 av disse er født i Norge, og har én norsk 

og en utenlandsk forelder. 

Utenlandskfødte barn med én norsk og én 

utenlandsk forelder er 9.346. Personer født i 

Norge av utenlandskfødte foreldre er 59.852 

37.284 personer under 17 år utgjør første- 

generasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn. 

Kilde: 

www.ssb.no/barnogunge/2007/tabeller/befolkning/ 

bef0919.html

TEMA: SPRÅK 

Når poden sier noe galt, 

men akk så rett TEKST OG FOTO: MARTE øSTMOE. 

lyS! Det er gjerne det første ordet en norsk baby lærer 

seg. Gjennomsnittsalderen for språkbeherskelse er 

10-18 måneder, men variasjonene er store. Det finnes 

dem som nekter å snakke. De er små perfeksjonister 

og sparer på ordene til de med sikkerhet kan uttale 

dem rett. Noen kan vente til de faktisk har fulle setninger 

å servere. Andre barn pludrer ustanselig i den 

gode tro at alle skjønner hva de mener. 

Min ett år gamle datter tilhørte definitivt den siste 

kategorien. Hun snakket og snakket uten å forvente 

respons. Eller var det egentlig bare lyder? 

Vi foreldre mente bestemt det var skravling. Men ord 

som det gikk an å forstå seg på? Niks, ingen antydning 

til tilnærming av vårt voksenspråk. Det tok 

lang tid. Så lang til at jenta faktisk tok beina fatt før 

munnen fikk til å uttale et aldri så lite ”lys”. 

Akkurat dette bekymret en verbal mor. Hadde 

avkommet arvet farens fysiske rastløshet snarere enn 

evnen til konsentrasjon og kommunikasjon? 

Det begynte unektelig å bekymre meg, og kanskje 

var det derfor jeg nesten reagerte med sinne 

og skuffelse da jenta en vakker vårdag sprang ut i 

gresset og pekte – Bollti! 

– Ikke enda et fantasiord, sukket jeg! Hvor lenge skal 

jeg egentlig vente før vi kan føre en fornuftig samtale? 

Som ekspertene hadde rådet meg til, hadde jeg 

fra dag en pratet til jenta på skikkelig vis. Jeg henvente 

meg direkte til henne der hun lå i plastsenga 

øyvind Kulseng og Kristin Pétursdóttir håper at datteren Hjördis 

ylva skal bli tospråklig, men har dessverre ikke funnet oppskriften på 

hvordan de skal praktisere språkene. 

på sykehuset og var svøpt inn i et rosa helseteppe. 

Jeg innrømmer at jeg til tider hadde tilgjort stemme 

som lett kunne gå opp i fistel, men holdt meg for god 

til babyspråk, lesping og dikke dikk. Dette var mitt 

første barn og alt skulle gjøres rett. Derfor passet vi 

også på å snakke islandsk med henne til stede. 

Pappaen, som jeg hadde lurt med meg fra Sagaøya, 

var både pedagogisk og konsekvent. Barnet skulle ha 

islandsk pass og snakke islandsk. Fra helsesøster og 

annet ekspertpanel var det bare ros å høste. Parolen 

lød: Kjør dobbeltløp. Snakk begge språk! Barnet blir 

ikke forvirra, men lager seg egne rom der språkene 

sorteres og anvendes riktig i de ulike situasjonene. 

Jeg innrømmer at det ble snakket mest norsk i 

heimen vår. Pappaen har dessuten konvertert til 

nordlending. Men ordet ”lys” på nordnorsk, bokmål 

og til og med islandsk lyder ganske likt. Derfor var det 

også ”lys” jeg forventet å høre fra datteren min. Ordet 

burde komme brennende kvikt! I stedet løp hun nå 

foran meg med lette, røde nike joggesko og ropte 

”bollti-bollti”. Jenta mi løp mot en gul ball. 

– Det er en ball, rettet jeg. Ball! Kan du si ball? Det 

heter ball. Ikke bollti! 

Det slo meg aldri at hun hadde like rett som meg. 

Fremdeles, tre år etter, er det like flaut å innrømme 

dette. For jenta hadde selvsagt lært seg ordet fra 

pappaen sin. Pappaen er islandsk. ”Bollti” er selvfølgelig 

ball på islandsk. Hun uttalte det helt rett. 

God blanding 

Kristin Pétursdóttir og øyvind Kulseng er foreldre 

til Hjördis ylva. Kristin er fra Island. øyvind er norsk. 

Hjördis ylva er født på Island, men bor sammen med 

foreldrene sine i Harstad. De har ingen spesiell språkpolitikk 

i heimen, tenker stadig at de burde hatt det, 

men vet ikke riktig hvordan de skal begynne. Kristin 

begynner å kunne snakke godt norsk. øyvind som 

har bodd 6 år i Botswana og gått på skole der, er 

språkmektig og har lært seg å både lese og snakke 

islandsk etter korte opphold på Sagaøya. Hjördis 

ylva som er mest sammen med mammaen sin, 

snakker mest islandsk, men det hender hun blander 

inn norske ord. En gang i mellom popper det fram 

litt engelsk! 

– I begynnelsen av forholdet snakket vi faktisk 

mest engelsk, forteller Kristin. 

Fortsatt kan paret ty til engelsk. Det gjør de når det 

virkelig er viktig at begge skjønner hva som blir 

sagt. Ellers passer de på å bruke islandsk selv om 

de er i Norge. Å praktisere det islandske språket er 

viktig for Kristins selvfølelse. Både øyvind og Kristin 

håper at Hjördis ylva skal bli like god i begge språk. 

Ball eller Bollti? 

Gode råd til 

tospråklige foreldre 

barN SOm vokser opp i hjem der det snakkes to 

eller flere språk, blir ikke nødvendigvis flerspråklige 

av den grunn. Til det trengs det 

innsats og noen små grep. Vær konsekvent, sier 

ekspertene, men hva betyr egentlig det? 

• Bruk begge språk aktivt. 

• Innfør gjerne “én person = ett språk” prinsippet. 

Er mor engelsk, kan hun late som hun ikke 

forstår barnets norske ord og derfor tvinge fram 

den engelske versjonen. 

• Svar på det språket barnet bruker når han/hun 

tar initiativ til en samtale. 

• Finn fram til et mønster som fungerer i deres 

familie. Bruk for eksempel ett språk hjemme og 

et annet ute. 

• Foreldrene bør forsøke å ikke blande de to 

språkene. 

• Prøv leke-lære teknikker: ”Det andre språket” 

(eller begge) ved hjelp av tegninger, bilder, 

figurer, bøker eller hva som helst for å repetere 

ord (slik man gjør for å lære språk generelt). 

Barn over 3 år bør bevisstgjøres forskjellen på 

de to språkene. 

• øv på å oversette: Hva heter eksempelvis ”ku” 

på spansk? osv. 

• Sett av tid til å øve aktivt (snakke, synge, lese, 

rime, tøyse) på begge språk. 

• Gjør barna bevisste på at det er en fordel å 

kunne flere språk. Unger er jo ganske opptatt av 

å kunne ting som ikke alle de andre kan. 

• Bruk slektninger og venner som også snakker 

”det andre språket”. Slik opplever barna at øvelsene, 

språklekene og innsatsen deres ”virker”. 


20 

TEMA: SPRÅK 

Nordisk språkdeklarasjon: 

Ett år etter 

den nordiske språkdeklarasjonen skal gjøre Norden til en språkpolitisk foregangsregion. 

i disse dager fyller avtalen ett år. deklarasjonen er et tegn på at politikere tar de nordiske og 

skandinaviske språks fremtid på alvor – på nordisk plan. hva så med den nasjonale oppfølgingen? 

TEKST: RUNE CARLSSON. 

26. oktober arrangerte Foreningen 

Norden et seminar om skandinavisk 

språkforståelse. Seminaret trakk 90 deltakere 

fra ulike samfunnsområder til Lysebu i Oslo 

for å diskutere hvilke tiltak som bør iverksettes 

nasjonalt for å oppnå de ambisiøse målene i deklarasjonen 

innen temaet språkforståelse. Særlig 

dreide diskusjonen seg om tiltak i skolen og 

behovet for å få undervisning i skandinavisk 

inn som en del av lærerutdanningen. 

kOmpetaNSemåleNe FOrplikter 

Statssekretær Lisbeth Rugtvedt fra 

Kunnskapsdepartementet kunne ikke love noen 

nye, konkrete satsninger på språkforståelsen. 

Hun viste i sitt innlegg til innsatsen norske 

myndigheter gjør gjennom nordiske ordninger 

som Nordplus-programmene, og støtten til 

Foreningen Nordens skolevirksomhet. På 

spørsmålet om de skandinaviske språk skal 

styrkes i lærerutdanningen påpekte hun at det 

er kompetansemålene i de nye læreplanene 

som definerer hva som skal være innholdet i 

lærerutdanningen. 

– Det er på det rene at fagplanen for norsk 

i rammeplan for allmennlærerutdanningen 

ikke spesifikt omtaler nordiske språk og nabospråkforståelse, 

konstaterte Rugtvedt. Hun 

understrekte imidlertid at kompetansemålene 

i læreplanen som gjelder undervisning i norskfaget 

i grunnskolen, er forpliktende. 

I den nye læreplanen er det klart definert 

i kompetansemålene at elevene skal ha kunn- 


skap om dansk og svensk språk, konstaterte 

Rugtvedt. 

rett til UNderviSNiNg 

Den nordiske språkdeklarasjonen omfatter 

flere temaer enn den skandinaviske språkforståelsen, 

men det er nettopp språkforståelsen 

Nordisk Råd har valgt å prioritere 

i inneværende år. I deklarasjonen er målet 

formulert slik: “Alle nordboere skal kunne 

kommunisere med hverandre, i første rekke på 

et skandinavisk språk.” 

Her ligger det mange utfordringer, ikke 

minst med tanke på alle nordboerne med 

skandinavisk som fremmedspråk. En annen 

utfordring ligger i nettopp det at deklarasjonen 

ikke er juridisk bindende. Før den kommer til 

uttrykk gjennom konkrete tiltak i hvert av de 

nordiske landene, forblir den en deklarasjon 

av gode hensikter. Imidlertid ligger det tilrette 

for at også gode tiltak skal komme, ikke minst 

innen utdanningsområdet. Alle elever har 

nemlig allerede en lovfestet rett til undervisning 

om øvrige skandinaviske språk i henhold til 

den nordiske samarbeidsavtalen, Helsingfors- 

avtalen fra 1962. Til tross for dette svarte 

kun halvparten av elevene som deltok i en 

språkundersøkelse i 2005 at de hadde fått 

undervisning i de øvrige skandinaviske språkene. 

livredde NOrSk 

En dansk undersøkelse (Preisler 1999) viser 

samtidig at det er på skolen barn lærer seg 

engelsk best, og ikke nødvendigvis gjennom 

mediepåvirkning slik oppfatningen ofte 

er. Undersøkelsen er med på å understreke 

viktigheten av at de nasjonale oppfølgings- 

tiltakene kanskje særlig bør rettes mot utdanningen. 

Ikke minst når barn får færre muligheter 

til å bli ”utsatt for” øvrige skandinaviske språk 

etter hvert som TV-programmer, filmer og 

andre kulturprodukter i større grad nå dubbes 

til nasjonalspråkene. 

Birgitta Lindgren, nordisk sekretær i det 

svenske Språkrådet, er en av forfatterne av 

deklarasjonen. Hun forteller at den nasjonale 

oppfølgingen av avtalen i Sverige går sakte, og 

hun kan ikke se at svenske myndigheter har 

satt i gang noen tiltak så langt. Også Lindgren 

trekker frem nødvendigheten av systematisk 

opplæring innen skandinaviske språk, tilpasset 

de enkelte alderstrinnene. 

– Det er helt avgjørende at dette kommer 

inn i skolen så tidlig som mulig med passende 

pedagogiske metoder. Det er jo påfallende 

at lærere ikke har noen problemer med å 

lære små barn sanger på engelsk, mens de 

er livredde for å synge på norsk. Vi må øke 

mulighetene for kontakt med grannespråkene, 

sier Lindgren. 

Følg språksaken på: 

www.norden.no/skandinavisknaa

TEMA: SPRÅK 

Sån tur att svenskarna 

har norskan! TEKST: ANNA HELGA HANNESDóTTIR. 

Om forfatteren: 

aNNa helga haNNeSdóttir er fil.dr. i nordiske 

språk og lektor i svensk ved ”Institutionen för 

svenska språket” ved Gøteborgs universitet. 

Anna Helga har skrevet lærebok i islandsk 

for svensker (og andre skandinaver) og hun 

har vært gjesteforeleser i islandsk ved flere 

universiteter i og utenfor Norden. Hennes 

forskning omfatter først og fremst svensk 

språkhistorie. 

På 1990-tallet arbeidet Anna Helga på det 

Nordiske språksekretariatet i Oslo og hun 

er fortsatt engasjert i spørsmål som gjelder 

nordisk språkpolitikk. 

När Norsk Hydro på 1980-talet började sälja 

bensin i Sverige, antog de att norska språket 

var svårt att förstå för svenskarna. De gav därför ut 

en norsk illustrerad ordbok med bilder och namn 

på saker som inte heter detsamma på norska och 

svenska. Ordboken var bara på skoj och istället för 

att ge de rätta norska namnen, fick sakerna heta 

det som svenskarna trodde att de hette. Enligt 

denna ordbok trodde svenskarna att banan hette 

gulebøj på norska, att wc hette Brusefåtölj och 

att seriefiguren Stålmannen hette Metallgutten. 

Svenskarna hade skoj; vissa åt det roliga norska 

språket, andra åt sig själva. 

Tänk att man kan ha så roligt åt ett annat 

språk! För att vi ska kunna se det roliga måste 

dock språken vara så lika att vi kan jämföra dem. 

Svenskar som skrattat och tyckt att Metallgutten är 

fånigt har plötsligt upptäckt att Stålmannen är lika 

fånigt! 

En dansk språkpsykolog, Lars Henriksen, menar 

att språket gömmer sig för oss. När vi kan ett 

språk, såsom vi kan vårt modersmål, hör vi det 

som språket förmedlar – det som sägs – och inte 

språket självt, hur det sägs. Men när språket uppför 

sig annorlunda än det vi är vana vid upptäcker vi 

plötsligt själva språket. Varför har norrmännen en 

matpakke och kanske en sovepose och ryggsekk 

med sig när de går på tur, när svensken bara har 

säckar: matsäck, ryggsäck och en sovsäck? Som 

så mycket annat i språket är detta nog sådant som 

”bara är så”. Det har inte med verkligheten att göra 

utan med själva språket. Svensken behöver inte 

mera mat i sin säck än norrmannen i sin pakke: 

magsäckarna är nog ungefär lika stora. Men för 

att upptäcka svenskans olika säckar och andra 

konstigheter behöver svenskarna låna norskan en 

stund och se på svenskan med norska ögon. 

Genom att spegla vår svenska i norskan och i 

danskan får vi syn på de möjliga lösningar som vi 

har valt bort. Norska och danska är väl egentligen 

bara svenska sådan som den kunde ha blivit. Eller 

är kanske svenskan ett slags norska? 


22 


“Københavns Bombardement. Vor Frue Kirke 

tårns brand, set fra Gammeltorv”. Malt av 

kunstneren C.W. Eckersberg i 1809. Henger 

nå på Jarlsberg Hovedgård. 


C.W. 

Eckers-


Frue Plads: 

Københavns Ground Zero 

i 2007 er det 200 år siden den dansk-norske hovedstaden ble 

bombet. angrepet har blitt omtalt som et av de første store 

terrorangrep mot en europeisk by. TEKST: ESPEN STEDJE. 

Menn, kvinner og barn flykter gjennom 

Københavns gater for å komme i ly for 

bombene. Latinerkvarterene og Frue Plads 

rammes hardest. Bombingen har pågått i 

flere døgn. Madam Friborg, urtekremmerens 

kone, bor utsatt til på hjørnet av Fiolstræde og 

Skindenstræde. Hun slukker ikke mindre enn 

syv brannbomber i leiligheten sin den første 

natten av bombardementet. 

Tårnet på Vor Frue kirke rager over byen, 

og britene bruker spiret til å sikte mot. Flere 

raketter treffer dette området og gravene rundt 

kirken sprenges opp. Like før midnatt den 

4. september tar kirken fyr. Febrilsk prøver 

kirketjeneren å slukke brannen, men få timer 

senere treffer en rakett spiret. Flammene sprer 

seg raskt og tårnet faller inn i kirken, som blir 

rasert. 

I Storbritannia gikk det rykter om at den dansknorske 

flåte var klar til kamp på Napoleons side. 

Med 30.000 mann gikk derfor britiske styrker 

mot Sjælland i august 1807 med krav om å få 

utlevert den dansk-norske flåten. Kravet ble 

avslått og britene svarte om kvelden den 2. 

september med å starte et bombardement mot 

sentrale deler av København. 

På loftet i Trinitates kirke holder universitetsbiblioteket 

til. Etter at Vor Frue kirke har rast 

sammen og Københavns universitet har tatt 

fyr, drar en gruppe studenter under ledelse av 

professor Rahbek til Trinitates kirke og Runde 

Tårn. De lager et hull i den tykke pilaren i 

midten av Runde Tårn. Mens brannen nærmer 

seg kirken, flyttes de mest verdifulle bøkene fra 

det brannfarlige loftet inn i tårnets murer. 

De husløse københavnerne må overnatte i 

Kongens have og på torgene. Stallene ved 

Christiansborg slottsruin blir tilholdssted for 

syke og fødende. De nyfødte barna plasseres 

i hestenes marmorkrybber. En av jentene som 

fødes under de dramatiske septemberdagene 

i 1807, får det treffende navnet Raquetta 

Bombardine. 

Omsider må København kapitulere og britene 

tar med seg hele den dansk-norske flåten: 

”Valdemar”, ”Norge”, ”Kronprinsesse Marie” 

– i alt 17 linjeskip, 17 fregatter, 8 brigger og 

34 mindre skip. Nyheten når Christiania den 

15. september og befolkningen samler seg 

utenfor Paléet for å høre kurérens nyheter. 

Bitterheten over tapet er stor. Flåten hadde 

til stor del vært bemannet med nordmenn. 

Bombingen av København var opptakten til 

store omveltninger i Danmark-Norge som 

ender med at tvillingrikene skilles ad. 

Det hevdes at bombardementet av København 

er den første terrorbombingen av en europeisk 

by. 1600 mennesker ble drept, like mange ble 

såret, 300 hus brant ned og 1500 bygninger ble 

skadet i større eller mindre grad. Store områder 

i Latinerkvarteret ble totalt ødelagt. København 

hadde fått sitt Ground Zero. 

Markeringer 

I løpet av 2007 deltok hele 90.000 personer i 

arrangementer i forbindelse med markeringen 

av bombardementet i København for 200 

år siden. Golden Days, som koordinerte 

aktivitetene, er en nettverksorganisasjon for 

kulturinstitusjoner i København som formidler 

Københavns historie og kultur. Mer om dette 

kan du lese på: 

www.goldendays.dk 


24 

NyTT FRA VÅRE LOKALLAG 

Nordenvenner i Buskerud på høsttur til Kongsberg TEKST OG FOTO: LARS GJøRVAD. 

med FUll aSkeladd-bUSS og Erik Nilsedalen som 

sjåfør, reiste 50 medlemmer av Foreningen Norden 

Buskerud på vennskapsbesøk til Kongsberg lørdag 

15. september 2007. 

Vel fremme ble vi ønsket velkommen av leder 

Hans Kolstad i byens rådhus. Etter en god kopp kaffe 

og kake gikk vi over til den vakre kirken. 

Da vi kom inn i kirken, så vi rett imot den glitrende 

rokokkoveggen med alteret, prekestolen og det 

berømte Gloger-orglet, plassert over hverandre. 


Kirketjener Hans Martin Flogeland fortalte om kirkens 

historie fra danskekongene Kristian 4. som grunnla 

byen og videre om kong Fredrik 5. Han krydret 

fortellingen med morsomme detaljer fra kirkens 

historie gjennom 245 år. Kirken ble bygd i 1750 årene, og 

åpnet i 1762 som en av landets største og vakreste kirke. 

Etter en god lunsj i rådhuskantinen gikk vi til 

Sølvverksmuseet. Guiden fortalte om hvordan sølvet 

ved en tilfeldighet ble funnet av noen gjetergutter i 

1623 og videre om driften frem til 1957. Da var det 

utvunnet til sammen ca. 1300 tonn sølv i gruvene 

på Kongsberg. Neste stopp var Sakkerhusene. 

Disse husene var opprinnelig bygd for å huse 

”berggesellene”. Her fikk vi servert en velsmakende 

gryterett. Under bespisningen fortalte Lars Gjørvad 

kort hva styret i distriktsorganisasjonen arbeider med. 

Flere av deltakerne ga utrykk for: Dette har vært 

en fantastisk dag, vi treffer gode nordenvenner i 

distriktet slik at vi blir bedre kjent. Fint at vi kan ha en 

slik fellestur hvert år. 

Vellykket medlemsverving på Ringerike TEKST OG FOTO: PAUL MEIER. 

Jorunn Spiten Lie og Lars Gjørvad står på stand i Hønefoss for å rekruttere nye medlemmer til foreningen. Hele 32 nye 

medlemmer ble det i løpet av denne dagen. 

Nordenvenner i Buskerud 

ved Sakkerhusene, 

Kongsberg 15. sept. 2007 

lørdag 1. September arrangerte Ringerike kommune og 

Ringerike Næringsråd for første gang innflytterdag. Lag, 

foreninger, organisasjoner m.fl. i Ringerike ble invitert til å 

presentere seg på Søndre Torg. Hvert lag/forening som meldte 

seg fikk tildelt plass for stand og sto fritt til å utforme sin stand 

innenfor tildelt område. 

Foreningen Norden, Ringerike syntes dette var en fin 

anledning til å presentere vår forening. Resultatet ble over all 

forventning. Mange besøkte standen vår og var interesserte i 

hva Foreningen Norden er og hva vi beskjeftiger oss med. Det 

viste seg også at mange hadde noe kjennskap til foreningen vår. 

De hadde lurt på å bli medlem, kjente noen som var medlem 

mm. Vi fikk informert mange og fikk positive tilbakemeldinger 

om at dette virket som en interessant og positiv forening. 

Da vi meldte oss på arrangementet håpet vi selvsagt 

at vi skulle få noen nye medlemmer; resultatet ble over all 

forventning: 32 personer ble nye medlemmer etter 4 timers 

stand på Søndre Torg i Hønefoss!


Reiseglade 

Nittedøler 

TEKST OG FOTO: KATHRINE H. ERIKSEN. 

tirSdag deN 25. september var det duket for Nordensamling 

på Utheim grendehus i Nittedal. Lokallagsleder 

Thorvald Moi ønsket velkommen til de rundt regnet åtti 

fremmøtte. Det ble allsang på både svensk, dansk og 

norsk før førsteamanuensis Arne Torp holdt et interessant 

og ikke minst morsomt foredrag om skandinavisk 

nabospråkforståelse, uheldige språkmisforståelser og 

falske språkvenner 

I salen satt også en del ungdommer som hadde 

deltatt på nordiske sommerleire. De første til å fortelle om 

sine opplevelser var fire jenter som hadde tilbragt en uke 

i Finland. Tretten år gamle Kamilla Haarklou viste frem en 

film hun hadde laget, og utifra bildene så det ut som om 

jentene hadde opplevd mye spennende og gøy. 

Nestemann til å dele sine opplevelser var Knut Håvard 

Solberg, som hadde vært en uke i Danmark. I Danmark 

hadde også palestinske Mohammed Alghalban vært på 

sommerleir, og han kunne fortelle at han synes det var så 

gøy at han hadde lyst til å dra på leir også til neste år. 

Det ble servert kaffe og kaker før kvelden ble avsluttet 

med loddsalg og utdeling av flotte premier til de hedige 

vinnerne. 

Rælingen til Kyrkslätt 

Fredag 31. aUgUSt klokken syv om morgenen sto 

11 forventningsfulle rælinger klare til avreise fra 

Gardermoen. Våre nordenvenner i Kyrkslätt (vår 

vennskapskommune som ligger litt sydvest for 

Helsingfors) hadde bedt til treff, og vi var klare for 

helgebesøk sammen med 30 venner fra Karup og 

9 fra Munkedal. 

Kyrkslätt, Munkedal, Karup og Rælingen har 

hatt sine treff på omgang annet hvert år i over 

Reiseglade ungdommer fra Nittedal. (f.v) Hilde Solberg, Knut Håvard Solberg, Ellen Martinsen, Kamilla Haarklou, Mohammed Alghalban 

og Anne østlyng. 

20 år, og mange personlige vennskapsbånd 

er blitt knyttet opp igjennom årene, ikke minst 

fordi vi fremdeles praktiserer privat innkvartering. 

Fredag kveld ble det kveldstilstelning i det nye 

Servicehuset for gjester og verter, og lørdag morgen 

var det samling ved nordenbenken før bussavgang 

til Pokrova kloster. Inne i kirken fikk vi en meget 

interessant presentasjon av fortid, nåtid og fremtid 

av en av klosterets 4 munker, før han senere fungerte 

som guide i ”klosterhagen” samt gourmetkokk og 

servitør ved lunsjen i hovedhusets første etasje. 

Etter lunsj gikk turen til Hvitträsk arkitektgård 

fra begynnelsen av 1900-tallet. Vennskapsfesten i 

samfunnshuset Övitsborg lørdag kveld for gjester, 

verter og kommunens representanter med ”mat 

och dryck, dans” som det sto i programmet, 

avsluttet den offisielle delen av vårt treff. 

Søndag morgen tok vi farvel med våre verter og 

dro på sightseeing med guide i Helsingfors. I flott 

vær fikk vi en 3 timers interessant guidet tur før vi 

igjen måtte sette nesen hjemover, men vi har allerede 

med invitasjon til neste treff i Karup om 2 år og 

planleggingen er i gang. 

Nittedal går for gull! 

FOreNiNgeN NOrdeNS lokallag i Nittedal har opplevd 

en formidabel medlemsvekst den siste 

tiden og lokallagsleder Thorvald Moi (bildet) er 

svært fornøyd med lokallagets utvikling. 

Per november 2007, er følgende ti lokallag de 

største i Foreningen Norden: 

1. Oslo 6. Halden 

2. Nittedal 7. Rygge 

3. Asker 8. Bergen 

4. Ringerike 9. Larvik 

5. Bærum 10. Holmestrand 


26 


Grensebrytende vennskap 

TEKST: REIDAR LARSEN. FOTO: JOSTEIN LUNDE. 

FOreNiNgeN NOrdeNS lokallag i Halden, samlet på sensommeren 38 engasjerte 

nordenvenner og dro på busstur til vår danske vennskapsby Ringsted. Her møtte vi også 

venner fra våre øvrige vennskapsbyer, Skövde i Sverige og Vammala i Finland. Slike treff 

avholdes hvert andre år, og sist var i Halden for to år siden. 

Det var lagt opp til et interessant program på turen med blant annet besøk i det 

nybygde Knud Lavard-centret, et vakkert og vel tilrettelagt eldresenter med tilhørende 

omsorgsboliger. Vi fikk også med oss en flott teateroppsetning denne kvelden. 

Bedriftsbesøk ble det også tid til og en stor del av den nordiske venneflokken fikk 

med seg et tre timers program på Danish Crown slakteri i Ringsted. Lørdagen ble 

tilbrakt i København med en guidet tur til kjente steder før alle ble sluppet løs noen 

timer på egenhånd. Besøket i Ringsted ble avsluttet med en stor festmiddag på Sørup 

Herregård. 

Neste vennskapsbytreff er om to år i Skövde og dette ser vi allerede frem mot med 

spenning. De som har lyst til å være med, kan kontakte Foreningen Norden i Halden 

ved formann Bjarne Andersen. 

FOr maNge er det å komme til Svalbard en drøm. De 

kalde kystene med isbreer som stuper ut i sjøen, isbjørn 

og den mektige naturen, gjør Svalbard til et 

populært reisemål også for folk på Nordkalotten. 


Fra lørdagens festmiddag på Sørup Herregård i Ringsted. 

Svalbardtur for nordister på Nordkalotten 

Derfor var det stor interesse for turen som 

Foreningen Norden i Tromsø tok initiativet til 

i vinter. Til sammen 35 personer fra Sverige, 

Finland og Norge pluss to fra østerrike var 

med da vi reiste fra Tromsø 16. august. Og 

æren for at det hele kom i stand gir vi Svalbard 

veteranen Georg Johansen i Tromsø 

og lederen for Troms distrikt, Rolv Jørgensen 

Seternes, som lenge hadde snakket om å få 

til en slik tur. Georg har arbeidet til sammen 

10 år på Svalbard, og var derfor en utmerket 

guide . 

Vi ble installert på riktig rallarvis i Nybyen, 

som tidligere var bosted for gruvearbeidere. 

I dag fremstår byen som ren og moderne, 

med butikker av alle slag, skole, sykehus, 

ny barnehage under bygging og med det flotte 

universitets- og museumsbygget som en slags byport. 

En innføring om Svalbardtraktaten som danner grunnlag 

Stortingspresidenten på Norden-besøk i Hamar 

TEKST: PER IDAR MORKEN. 

været var ikke det beste, men stemningen var bra 

da stortingspresident Thorbjørn Jagland deltok på 

kulturkveld og holdt foredrag med tema ”Nordisk 

samarbeid og Norden i et europeisk perspektiv” i 

Hamar Park den 29. august. Stortingspresidenten 

plantet også et lønnetre i parken. 

Arrangementet var et samarbeid mellom Foreningen 

Nordens lokallag i Hamar og kontaktutvalget for 

Hamar Park. Lokallagsleder, Per Idar Morken, ønsket 

velkommen og ga uttrykk for glede og stolthet over 

at stortingspresidenten hadde funnet tid til å besøke 

Foreningen Norden i Hamar og kulturkvelden i 

Hamar Park. 

Ordføreren i Hamar, Einar Busterud og tidligere ordfører 

Odd Aaspeli var også til stede sammen med 

gjester fra Foreningen Nordens landsstyre, Tove 

Veierød og Kjell Reitan. I tillegg til foredrag besto programmet 

av nordiske viser og allsang med Jan Arne 

Berg, Svein Berg og Steinar Kjeverud, samt friske låter 

med Hamar Brass Jazz og Stange trekkspillklubb. 

Denne kulturkvelden var et ledd i markeringen av 

jubileumsåret til lokallaget som kan feire sitt 60-års 

jubileum 3. mai neste år. Tidligere i sommer hadde 

lokallaget også en meget vellykket åpen konsert 

med Hamar Musikkorps og Jernbanens Musikkorps, 

som spilte nordisk musikk i Hamar Park. 

for all virksomhet på øygruppa og om de klimatiske utfordringene 

Arktis står overfor, var god lærdom å ta med 

seg i møtet med mennesker og natur her oppe. 

For mange av oss var høydepunktet turen med 

”Langøysund” til en isbre som kalvet i ett sett. Vi besøkte 

også den russiske bosettingen Barentsburg., der vi kunne 

konstatere at det er stor forskjell i levevilkårene for folk 

på Svalbard. Barentsburg var en by i forfall. 

For noen var det også en opplevelse å gå inn i gruve 

7 for å kjenne på kroppen hvordan en gruvearbeider har 

det. Andre som ikke var lysten på det, fikk besøke EISCAT 

som eier og driver store vitenskapelige instrumenter for 

forskning innen geofysikk i det nordlige Skandinavia. 

Vi så ikke isbjørner, bare den særegne Svalbard-reinen. 

Vi møtte mennesker som ikke kunne tenke seg å bo andre 

steder enn akkurat her. Vi som var så heldige og fikk 

være med på turen, forsto kanskje litt av den fasinasjonen 

da vi satte oss på flyet hjem etter tre opplevelsesrike 

dager i landet med de kalde kyster. 

Stortingspresident Jagland planter et lønnetre i Hamar Park med 

lokallagsleder Per Idar Morken som assistent


I grenselosens fotspor 

TEKST OG FOTO: SOLVEIG ASKEVOLD. 

åretS tUr i grenselosens fotspor var den niende i 

rekken og et samarbeid med Ullern Historielag. 

Tirsdag 5. juni dro vi i strålende sommervær med fullsatt 

buss til småbruket Håkerudtomta lengst sør på 

Finnskogen, sørøst for Austmarka. Ifølge krigstidens 

begreper var ruten om Håkerudtomta ikke en flyktningrute, 

men en kurer- og postrute mellom Stockholm 

og Oslo. Bare spesielt utvalgte flyktninger ble 

unntaksvis tatt med fra Oslo til Stockholm. Det var 

for å minimalisere risikoen for at denne ruten skulle 

bli oppdaget av tyskerne. Den ble flittig brukt av vår 

hedersgjest, sabotøren Gunnar ”Kjakan” Sønsteby. 

Han var mange ganger her på småbruket og ble god 

venn med familien Skoglund. 

Etter en kort sving innom dronning Sophies gods 

Skinnarbøl utenfor Kongsvinger, stoppet bussen 

ved museet på Tunet i Austmarka. Her tok Oddvar 

Jakobsen godt imot oss. Som lokalhistoriker hadde 

han mye å fortelle. På avtalt sted i skogen der skogsbilveien 

sluttet under krigen, ble vi møtt av Bjørn-Ulf 

østgård. Hans far hadde vært grenselos, og nå loset 

Bjørn-Ulf oss på vår vandring gjennom skogen fram 

til Håkerudtomta, eller Tomta som det populært ble 

kalt. Dette norske småbruket med riksgrensen som 

eiendomsgrense mot øst, ligger på det høyeste 

området av Kjølen. Den eneste kommunikasjons- 

muligheten til omverdenen gikk på en skogsbilvei 

gjennom Sverige. Telefonforbindelsen er fortsatt 

svensk. 

På nyklippet gressplen hadde Elsa og Rune Skoglund 

og Emmy østgård (Bjørn-Ulfs kone) dekket til 

Foreningen Norden i Oslo markerer 60 års virksomhet 

deN 9. OktOber 1947 ble Foreningen Nordens Osloavdeling 

stiftet på et møte i Universitetets gamle 

festsal. Denne begivenhet ble markert 9. oktober 

2007 med et festmøte i Universitetsbiblioteket på 

Blindern, på dagen, ja sogar på timen 60 år senere. 

Styreleder i jubileumsåret, Ole-Jørgen Woltmann, 

åpnet møtet med å ønske de nær 100 fremmøtte 

hjertelig velkommen, og gjennomgikk det 

lille som var funnet i arkivene om foreningens 

historie. 

Foreningen Norden i Norge hadde i 1947 allerede 

vært i arbeid i nesten 30 år, mens en egen lokalavdeling 

i Oslo altså først så dagens lys i oktober 

samme år, som en følge av forandringer i vedtektene 

for hovedforeningen. De reviderte vedtektene 

oppmuntret i sterkere grad enn tidligere til 

dannelse av lokale foreninger. 

Foreningens første formann ble Wilhelm 

Fra v.: Anne-Karin Sønsteby, Rune Skoglund, Gunnar Sønsteby og Elsa Skoglund 

langbord. Vi fikk nyte Elsas hjemmebakte svenskebrød 

med variert pålegg. Gunnar Sønsteby og Rune 

Skoglund fortalte om sine spennende opplevelser 

under krigen. Rune var da tenåring. Det møtte opp 

mange interesserte av lokalbefolkningen fra norsk 

og svensk side, blant andre Gunnar Sønstebys svenske 

drosjesjåfør Arne Nilsson. Det ble servert for åtti 

personer. 

Fra Håkerudtomta kjørte vi den gamle skogsbil- skogsbil- 

Munthe-Kaas, og helt fra starten ble det lagt opp 

til hyppig møteaktivitet og bred kulturell satsning. 

Det ble først etablert et interimsstyre, og i et notat 

fra det forberedende møte heter det: ”Det forestår 

i landets hovedstad betydelige arbeidsoppgaver, 

og som en av de aller viktigste vil jeg peke på 

utviklingen av vennskapsforbindelsene mellom 

hovedstedene” 

Allerede i pinsen 1948 sto Oslolaget som 

arrangør for den først hovedstadskonferansen, 

hvor Nordenforeningene i København, Stockholm, 

Helsingfors og Reykjavik møttes til felles glede og 

læring. Det var utflukt til Sundvolden og Kongens 

Utsigt, og i fellesbespisningen på Sundøya ble 150 

gjester ønsket velkommen av – ingen ringere enn 

toastmaster Per Aabel! 

Foreningens først driftsår ble preget av omfattende 

møtevirksomhet med foredragsholdere 

som blant annet statsminister K. A. Fagerholm 

veien inn i Sverige til Värdshuset Tvällen i Bogen. Her 

fikk vi servert sen lunsj, villsvinstek og blåbærpai. På 

hjemturen passerte vi Mitandersfors herregård og 

bruk, og ved Sunddammen like før Austmarka la Ole 

Ormseth ned blomster på minnesteinen over kurer 

Rolf Sannes. 

Stor takk til arrangørene Hans Petter Holm og Øivind Rødevand 

(Ullern Historielag) for en minnerik tur. 

om ”Finland efter kriget” og ett møte hvor både 

statsminister Einar Gerhardsen og den danske 

statsminister Hans Hedtoft medvirket. 

På 60-årsjubileumsmøtet gratulerte nestleder 

Ragna Berget Jørgensen fra hovedforeningen, 

med dagen og understreket blant annet betyd- 

ningen av lokalforeningenes aktivitet og innsats. 

”Kan menneske i Norden kommunisera?” var overskriften 

på foredraget til kveldens hovedgjest, 

direktør i Språkrådet Sylfest Lomheim. Hans 

konklusjon var et klart Ja på spørsmålet, og mente 

det var et spørsmål om vilje både generelt og blant 

politikerne spesielt. Sangkoret ”Liv Laga” under 

ledelse av Liv Ulvik bidro med vakker sang, og 

kvelden ble avsluttet med en enkel servering og 

hyggelig samvær i beste nordiske ånd. Det var hilsener 

fra de øvrige nordiske hovedstadsforeninger, fra 

distriktet og fra foreningen Norden i Nittedal. 


28 

KULTUR I NORDEN 

eN vakker høstdag plinget en mail inn til Foreningen 

Nordens mailboks. Det var medlem Harald Lunøe 

som ville fortelle om et overraskende og spennende 

møte med den tidligere svenske erkebiskopen 

Nathan Söderblom. Harald Lunøe forteller: 

FOrtSatt aktUell 

”Overraskende sitter jeg med en stor bokgave: Alle 

Foreningen Nordens årbøker siden 1920. Samtidig 


Nordens bibliotek TEKST: ÅSULV EDLAND. 

Fleire tUSeN norske lesarar venta spend på Stieg 

Larssons bok ”Luftslottet som spängdes”. Mange av 

oss kunne ikkje vente, men skaffa oss bok nummer tre 

straks ho hadde kome ut i Sverige. Stieg Larsson er ein 

forfattar som svært godt viser det nordiske fellesskapet 

i litteraturen. Han fekk eit grep på nordisk publikum 

som få andre har greidd. Men han er ikkje åleine. 

Nordiske forfattarar kryssar landegrensene som aldri før. 

Det gjeld ikkje berre krim, sjølv om det kanskje er 

tydlegast her. Tidlegare har det vore svensk litteratur 

som særleg har blitt populær blant norske lesarar slike 

som Kerstin Ekman, Liza Marklund, Henning Mankell og 

Jan Guillou, men også islandsk krim skriven av Arnaldur 

Inridarson og yrsa Sigurdardottir har eit stort publikum 

utanfor Islands grenser. 

Vi veit også at norske forfattarar er populære ute. 

Økumenisk aktivitet i Norden 

forbereder jeg høstens e-brev til Nordisk økumenisk 

Nettverk og ser etter kirkelig stoff. Allerede i første 

utgave av årbøkene finner jeg en artikkel om det 

”Kyrkliga samarbetet i Norden” av ingen ringere enn 

Nathan Söderblom, erkebiskop i Uppsala og en av 

grunnleggerne av økumenisk arbeid både i Norden 

og verden for øvrig. Jeg tror artikkelen er aktuell 

med hans utgangspunkt ”att vi trots grannskapet 

och gemensamheten i bekännelse och språk äro 

förunderligt klent underrättade även om ganska 

elementära förhållanden hos varandra”. 

baltikUm baNker på 

Blant annet viser Söderblom til et viktig møte på Nääs 

1916, da det ble nedsatt en komité for samarbeid 

mellom Nordens kirker. Den foreslo bl.a. at nordiske 

prester skulle kunne ansettes i andre nordiske land 

samt ”ett stort religionshistorisk arkiv, öppet även för 

den internationella forskningen.” Samarbeidet omfattet 

bare Sverige, Norge og Danmark, men snart 

kom Finland og Island med og også Estland banket 

snart på døren. Målet var ”icke likformighet, utan enhet 

i mångfald.” Söderblom siterer biskop Berggravs 

treffende karakteristikk av de nordiske kirker: ”Sveriges 

kyrka, Danmarks menighet og Norges kristna”! 

Ärkebiskopen understreker i sin artikkel ”att trots 

indre och utvärtes olikheter bildar kyrkan i Norden 

en tydlig enhet. Gemensam för oss i Norden, för våra 

evangelisk-lutherska trosförvantar i andra länder och 

den anglikanska kyrkans 39 artikler, är grundsatsen 

Også her er det ofte krimlitteraturen som dominerer. 

Anne Holt har kanskje eit større publikum i Sverige enn 

her i landet, medan ein så smal forfattar som Jon Fosse 

er svært populær i grannelanda og resten av Europa. 

Nordens bibliotek er eit levande bibliotek med 

nytt påfyll kvart år. Ein del av dei gamle klassikarane 

går nok til arkivet for å gje plass til nye, og slik må det 

vera. Det er eit lyspunkt at nordiske forfattarar greier å 

hevde seg godt både i eigne land og i grannelanda. 

Dei nordiske språka og den nordiske kulturformidlinga 

er utsett for massive press frå utlandet, særleg frå den 

angloamerikanske kulturen. Engelsk er alt inne som 

forretningsspråk i mange samanhengar. Vi får håpe 

at Norden greier å halde på sine kulturspråk no som 

nordiske forfattarar i stadig større grad vert omsett til 

engelsk, tysk og fransk. 

att olikhet i kyrkoförvaltning ej hindrar kyrkans 

enhet, som synes vara kallad till nya ansvarsfulla 

gemensamma religiösa uppgifter för framtiden.” 

lUNøeS lekSikON 

Harald Lunøe forteller videre i sin mail at Nathan 

Söderbloms innsats i økumenisk arbeid var av en 

størrelse som ikke lar seg formidles i hans brev til 

redaksjonen. Hvilket Lunøe løser elegant gjennom 

et utdrag fra et svensk internettleksikon: 

”Som ärkebiskop ble han vida berömd för sitt fredsarbete, 

som var en reaktion på första världskriget. Han 

samlade till det stora ekumeniska møtet i Stockholm 

1925. Under hela tiden skrev han flera stora arbeten, 

varför han invaldes i Svenska Akademien 1921. Året före 

sin död i 1931 erhöll han dessutom Nobels fredspris.” 

SekSUalitet 

Harald Lunøe forteller videre, at akkurat da han skulle 

sende sitt elektroniske brev ut til det økumeniske nettverk, 

gjorde biskop Olav Skjevesland ham oppmerksom 

på at nordiske, baltiske og anglikanske biskoper nylig 

vært samlet i Dublin. Dog med en noe annen agenda 

enn den fra Söderbloms tid. Nå drøfter man (1) migrasjon, 

aktualisert ved østeuropeisk arbeidsinnvandring i vest, (2) 

religionsmøtet, (3) kirke-statrelasjonen, (4) klimautfordringen 

og (5) temaer knyttet til ”human sexuality”. 

Om noen av leserne ønsker informasjon om økumenikk 

i Norden står Harald Lunøe til disposisjon. 

harald@lunoe.org.

" 

Klipp av og send inn. Porto er betalt. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: Sted: 

Bostedskommune: 

E-post: 

Telefon: 

Fødselsdato: 

Signatur: 

Foreningen Norden arbeider for å styrke det 

nordiske samarbeidet, for åpne grenser i Norden og 

for å videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet. 

Foreningen skaper møteplasser for mennesker og 

påvirker politikere og myndigheter. 

Vår ambisjon er å spre kunnskap og opplevelser samt 

bidra til løsninger som gjør det enklere og bedre for 

mennesker å bo og leve i et grenseløst Norden. 

VELKOMMEN TIL EN GRENSELØS FORENING 

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling. 

et medlemskap gir deg 

Et flott og informativt 

medlemsblad 4 ganger i året 

Mulighet til aktivt å støtte 

og utvikle det nordiske 

samarbeidet 

Medlemskap i et lokallag 

Nyhetsbrev 

Tilbud om kurs, konferanser 

og andre medlemstilbud 

Skoler, kommuner og organisasjoner kan 

også bli medlemmer av Foreningen Norden 

meld deg gjerne inn på 

www.norden.no 

VElg mEdlEmskapsTypE: 

Hovedmedlem (kr. 300,–) 

Familiemedlemskap (kr. 400,–) 

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–) 

Pensjonister (kr. 200,–) 

Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle 

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år). 

JEG øNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD 

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST. 


30 

MEDLEMSSHOP OG INNMELDING 

Antall: 

Antall: 

Antall: 


NOrdeNkrUSet 

Pris: 97,– 

Kruset er levert av Porsgrunds 

Porselænsfabrikk og har påtrykket 

alle de nordiske flaggende samt 

Foreningen Nordens logo. 

Kruset er 9 cm høyt. 

NOrdeNpiN 


Ca. 1 cm i diameter. 

NOrdeNkliStremerker 

Pris: GRATIS 

FORENINGEN NORDEN 

Svarsending 2001 

0091 Oslo 

Antall: 

Antall: 

Antall: 

maNSjettkNapper 

Pris pr. par: 210,– 

Laget i stål og utformet som 

Nordenlogoen. 

Leveres i gaveeske. 

Servietter 


Servietter med de nordiske flagg. 

20 stk. i pakken. 

FaNe 


Fane i tekstil med Nordenlogoen. 

Str.: b150 x h108 cm. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: 

Fødselsdato: 

Telefonnr.: 

E-post: 

Signatur: 

SeNdeS til: Foreningen Norden, Harbitzalléen 24, NO-0275 Oslo. NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: 

Medlemsnr. Norden: 

Sted: 

Bokens forfatter og tittel: 

Signatur: 

Sted: 

SeNdeS til: 

NOrli UNiverSitetSgateN 

pOStbOkS 1990, vika 

0125 OSlO 

FakS: 22 42 26 51 

e-pOSt: Ordre@NOrli.NO

Karin Alvtegen 

Sk u g g a 

kr. 278,- 

Agneta Pleijell 

Kungens komediant 

k r. 2 2 8,- 

Astrid Lindgren 

Ur-Pippi 

kr. 225,- 

Nordens bokhandel i Oslo 

Norli Universitetsgaten 

Blant mange fagavdelinger har vi det beste 

utvalget av skandinaviske bøker på originalspråket 

i Norge. Vi tilbyr medlemmene i 

Foreningen Norden 20% raba på disse 

utvalgte nyhetene. 

Bøkene får du i Norli Universitetsgaten. 

Du kan også sende inn bestillingskupongen 

eller send e-post til ordre@norli.no 

Måns Ivarsson 

Vill du ha din frihet får du ta den 

Stor Lundell-biografi 

kr. 369,- 

Åsa Liderborg 

Mig äger ingen 

kr. 245,- 

Sven Delblanc 

Kritik och essäistik 

1958-1991 

kr. 299,- 

Åke Edwardsson 

Nästan död man 

kr. 268,- 

Norli Universitetsgaten 

www.norli.no 

Mari Jungstedt 

I denna ljuva sommartid 

kr. 258,- 

Maja Lundgren 

Myggor och tigrar 

kr. 239,- 

Johan Theorin 

Sk u m t i m me n 

kr. 248,- 

Torgny Lindgren 

Norrlands Akvavit 

kr. 258,- 


32 

ET DyPDyKK I NORDENS ARKIV 

Skandinavisk språkforståelse har alltid 

vært et av Foreningen Nordens hovedsatsningsområder. 

allerede i NordensNytt 

fra 1953 kan man lese om de morsomme 

forskjellene mellom norsk og svensk: 

Forstår De svensk? 

Ja, gjør De det? 

Hvilken blomst kaller svenskene pensé? Hva er en 

pjäxa? Hva menes med spetsar? Når vi står i tamburen 

– hvor står vi da? Ante De at en pensé er en stedmorsblomst, 

en pjäxe en beksømstøvel, at spetsar er det 

samme som kniplinger og at den som står i tamburen, 

står i entréen? Hvis De ikke er særdeles bevandret i det 

svenske språk, visste De det nok ikke. Det kan regnes 

opp en mengde svenske ord som ikke har den fjerneste 

likhet med de tilsvarende norske. Vær derfor 

ikke sikker på at De ”kan” svensk. 

Det er både nyttig og morsomt å sette seg litt 

inn i vårt nabolands språkegenheter og språkeiendommeligheter. 

En fornøyelig snarvei til ervervelse 

av kunnskap om noen av de aller viktigste ordulikhetene, 

er et par timers studium av lektor Sten 

Malmströms lille instruktive ”hjälpreda” med tittelen 

”Svensken i Norge”, utgitt av den svenske Foreningen 

Norden. Som det fremgår av tittelen er denne boken 

(små 52 sider) beregnet på svensker som besøker 

Norge, men den kan med like stort utbytte leses og 

studeres av nordmenn som besøker Sverige. Ordene 

finnes greit og oversiktelig ordnet i avsnitt som ”Vid 

gränsen”, ”På resa”, ”I staden”, ”Hotell, pensjonat, restaurant”, 

”Hos frisøren och i badhuset”, ”Hus och hem”, ”Kläder”, ”På en 

bondgård”, ”Hos läkaren” osv., osv. De norske ordene står 

til venstre på hver side og de tilsvarende svenske til 

høyre. 

Boken er ytterst fornøyelig illustrert av Folke 

Karlson. Den norske uttrykksmåten ”Her sitter man 

bløtt og godt” f.eks., er illustrert med en tegning av 

en mann som sitter i en balje full av vann. I Sverige 

sitter man ”mjukt och gott”. 


B-post Abonnement 

Ettersendes ikke, men returneres 

til avsenderen med opplysninger 

om den nye adressen: 

NORDEN 

FORENINGEN NORDEN 

HaRBITzalléEN 24 

NO-0275 OSlO 

”Tilslørte bondepiker” betyr på svensk ikke noe annet enn bondepiker med slør – ”beslöjade bondflickor”. 

Det svenske ordet ”bena” bety: skill i håret. Å be om å få ”bena mitt på huvudet” vil i høy grad forbløffe en norsk frisør.

Erobrer verden – på skånsk - Foreningen Norden

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?