Nordens apostel: - Foreningen Norden

magasinet 

NORDEN 

Nr. 2 – 2008 

TEMA: LANDSMØTET 

• Møt foredragsholderne: 

Kristina Persson 

Sylfest Lomheim 

• Aktualitet og aktivitet 

fremfor møter og administrasjon 

• Nordisk språkfellesskap – 

en samfunnsøkonomisk nytteverdi 

Nordens apostel: 

Inge LønnIng 

Norden og EU 

Norden rundt i telt 

www.norden.no 02/2008 1

2 

LEDER 

Styreleder Tove Veierød 

NESTE NUMMER: 

Norden nr. 3/2008 

kommer ut i slutten 

av september Frist 

for innlevering av 

materiell er den 15. 

august 2008. 

FORSIDEFOTO: 

Inge Lønning 

Les intervjuet på 

sidene 8-11. 

02/2008 www.norden.no 

UTGIVER: 

Foreningen Norden 

Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo 

Telefon: (+47) 22 51 67 60 

Telefax: (+47) 22 51 67 61 

E-post: foreningen@norden.no 

Web: www.norden.no 

ISSN: 

0807-1950 

OPPLAG: 

7500 

Forsommer og Landsmøtedager i Stavanger 

I DISSE DAGER foregår de siste forberedelser 

til Landsmøtet i Stavanger – et møte vi fra 

Landsstyret og administrasjonenes side ser 

frem til med glede og forventning. Landsmøtet 

er en viktig begivenhet og en møteplass for oss 

alle, med mulighet for både viktige diskusjoner 

og sosial kontakt. 

Den perioden vi nå legger bak oss, har vært 

aktiv og spennende, både i distrikts- og lokallag 

og i landsstyret. Fra styrets side har vi lagt vekt 

på økt kontakt med lagene blant annet ved å 

legge styremøtene til sentrale steder i landet 

og å møte medlemmene. Det har gitt nærhet 

til og innsikt i lagenes arbeid og aktiviteter, og 

det er imponerende å se hva lokallagene får til 

og bidrar med i det nordiske fellesskapet. 

Landsstyret har hatt fokus på de hovedområdene 

som ble vedtatt på landsmøtet 

i Kongsvinger med særlig vekt på nordisk 

språkfellesskap. Fortsatt nordisk språkforståelse 

handler i høy grad om å bevare vår felles 

nordiske identitet. 

Foreningen Norden er imidlertid mer enn en 

medlemsorganisasjon. 

Vi arbeider også for at andre skal tenke nordisk, 

og vi tror at vi sammen med våre nordiske 

søsterorganisasjoner har en viktig rolle som 

ANSVARLIG REDAKTØR: 

Per Ritzler 

E-post: per@norden.no 

REDAKTØR: 

Kathrine H. Eriksen 

E-post: kathrine@norden.no 

DESIGN/LAYOUT: 

Kathrine H. Eriksen 

TRYKK: 

PrinfoUnique 

INNLEGG: 

Innlegg sendes som e-post 

eller til Foreningen Norden 

per post. Redaksjonen tar ikke 

ansvar for materiell som ikke 

er bestilt. Innsendte artikler blir 

ikke returnert dersom det ikke 

blir bedt om det. Redaksjonen 

forbeholder seg retten til å 

redigere artikler og til å bruke 

disse på Foreningen Nordens 

internettsider: www.norden.no 

pådriver og premissleverandør overfor andre 

organisasjoner, politikere og opinionsdannere. 

Jeg håper og tror landsmøtet vil bli en arena 

for viktige diskusjoner om målsetting og nye 

arbeidsoppgaver og utfordringer for foreningens 

arbeid i neste periode. 

Men forventningene er ikke bare knyttet til 

Landsmøtet. Vi opplever i disse dager en nordisk 

forsommer – med alt det som følger med 

av sol, varme og lyse kvelder og netter. Etter 

hvert står ferien for døren med mulighet for 

avkopling og nye opplevelser. I denne utgaven 

av Magasinet Norden kan du bli med på kryss 

og tvers i Norden og få noen smakebiter på 

hva man kan oppleve av vakker natur, kultur og 

mattradisjoner i våre nordiske naboland. Noen 

foretrekker campingliv, andre bil eller båtreise. 

Uansett reisemåte og formål med oppholdet, 

gir det mulighet til nærkontakt med våre 

nordiske naboer og bidrar til å styrke og videreutvikle 

det nordiske kulturfellesskapet. 

Jeg ser frem til spennende landsmøtedager 

i Stavanger, og ønsker alle en god, varm og 

opplevelsesrik nordisk sommer! 

TOVE VEIERØD 

STYRELEDER 

ABONNEMENT: 

Får du gjennom et medlem- 

skap i Foreningen Norden. 

Meld deg inn på våre nettsider: 

www.norden.no eller benytt 

innmeldingsblanketten bak i 

bladet. Du kan også melde deg 

inn ved å sende en mail til 

foreningen@norden.no 

Redaksjonen ble avsluttet 16. 

mai 2008.

INNHOLD 

2 

3 

4-5 

6-7 

8-11 

12-13 

14 

15 

16-17 

18-19 

Leder 

Innhold 

8 


Boligbytte i Norden 

18 

4 

Inge Lønning – Nordens apostel 

Den nordiske velferdsmodellen og EU 

Aktualitet og aktivitet 

Nordisk språkfellesskap 

Kristina Persson og Sylfest Lomheim 

En äkta Lofottorsk... 

20-21 

22-23 

24 

25 

26-27 

28 

29 

30 

31 

32 

22 

Et lite wienerbrød 

Välkomna till Nakskov Fjord 

Hedemarken Ungdomskor til Tallin 

På vennskapstur til Karibien 

Nytt fra våre lokallag 

Hett, nordisk møte i Tyskland 

Medlemsinfo/innmelding 

Nordens medlemsshop 

Nordisk boktilbud fra Norli 

Dypdykk i Nordens arkiv 


St Anna kyrka på Hamnö, Kökar, er bygget 

på resterne af franciskanerklostrets kirke. 

Den nuværende kirke stod klar år 1784. 

Hvert år i begyndelsen af juli fejrer man her 

en økumenisk Franciskusfest. 


De nordiske lande kappes om at tiltrække turister. Sverige er fantastisk, javist, og Norge ligner et 

postkort hele vejen fra nord til syd. Men også Finland har mange perler at byde på. 

TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK 

Nogle mennesker stopper med campinglivet 

når de nærmer sig de 60. De bliver 

mere bekvemme og vil hellere nyde et fler- 

stjernet hotel. For os gik det lige omvendt. Et 

smukt blåt telt og to madrasser blev indkøbt. 

De gode soveposer var allerede kommet i hus i 

form af en fødselsdagsgave. 

En smuk eftermiddag i juni drog vi af sted fra 

hjemmet i det sydlige Sjælland. Første overnatning 

blev på et hyggeligt vandrerhjem i Järna, 

syd for den svenske hovedstad. Næste morgen 

gjaldt det om at forcere Stockholms myldertrafik, 

hvilket gik overraskende nemt. Vores 

mål var Grisslehamn. Herfra sejler Eckerö- 

4 


linjen til Åland til betydeligt billigere priser 

end de store flydende hoteller hos Silja og 

Viking Line. 

SMUKKE ÅLAND OG KÖKAR 

Ålandsøerne er et smørhul, og en stadigvæk 

nogenlunde velbevaret hemmelighed. Vi 

kiggede på æbleplantager, svømmede i en 

indsø og spiste dejlig aftensmad oppe i Getabergen, 

et klippeområde på den nordlige del af 

Fasta Åland, som hovedøen kaldes. 

Fra Långnäs kan man sejle med skærgårdsfærger 

gennem den ålandske arkipelag til 

Finland. Eneste krav er at man tager en over- 

natning undervejs. Og med mange smukke øer 

at vælge mellem er det jo ingen sag. Men bestil 

billetter i god tid, skærgårdsfærgerne kan kun 

have et begrænset antal biler med. 

Vi ville se Kökar, den fjernest liggende af alle 

øerne, og den sydligste af de seksten ålandske 

kommuner, med kun 300 indbyggere. M/S 

Skiftet bragte os dertil efter to en halv times 

solskinssejlads. Vi fandt Sandvik gästhamn, 

øens hyggelige campingplads. Der var ikke 

andre gæster end os, så vi kunne slå vores telt 

op for verdenspremiere på den mest perfekte 

græsplet mellem klipperne, med det dejlige blå 

hav bare nogle meter fra teltåbningen.

PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN 

Den lange sandstrand i Kalajoki er unik for finske forhold, og de lokale kalder den også stolt “Nordens Riviera”. Her findes både 

badehotel, campingplads, vandland for børn, golfbane, naturstier og meget mere. 

Vi lejede cykler, og lidt senere trillede vi afsted 

til Brudhäll, øens fine hotel og restaurant 

i rødmalet træ lige ved vandkanten. Her nød 

vi lækker aftensmad på terrassen. Solen stod 

endnu højt på himlen, og vandet klukkede 

under gulvplankerne. Livet er ikke det værste 

man har! 

Kökar kunne nemt give stof til en hel 

artikel. Her lå for eksempel i 1400-tallet et 

franciskanerkloster, lige hvor den nuværende 

kirke er bygget. Hvert år i begyndelsen af juli 

fejrer man en økumenisk Franciskusfest, der 

samler hundredvis af deltagere fra hele verden. 

På øen ligger også Otterböte, en sæljægerboplads 

fra bronzealderen. Forfatteren Ulla-Lena 

Lundberg stammer fra Kökar. Læs hendes bog 

”Leo” om den ålandske sejlskibsepoke! 

VASA OG KALAJOKI 

Fra Kökar fortsatte vi med færgen til Galtby på 

Korpo, en af øerne i den åbolandske skærgård. 

Fra Korpo går der en lille færge videre til Nagu, 

hvor en gammel klassekammerat meget passende 

har slået sig ned. Vi mødtes igen et par 

dage senere til stort skolejubilæum i min fødeby 

Vasa, i Österbotten ved den finske vestkyst. 

Vasa ligger ved Kvarken, det smalleste 

sted i den Botniske bugt. Kvarkens skærgård 

kom i 2006 med på Unescos liste for verdens 

naturarv, på grund af usædvanlige geologiske 

processer i forbindelse med istiden. Da 

dannedes blandt andet De Geer-morænerne, 

såkaldte vaskebrætsmoræner. 

Fra Vasa gik turen videre nordpå. Vores 

næste mål var Kalajoki – Finlands eneste store 

sandstrand med klitter, og derfor berømt og 

velbesøgt. Nordens Riviera kalder de lokale i 

al beskedenhed området. På ægte finsk hedder 

klitterne ”hiekkasärkät”, hvilket kan være 

praktisk at vide med hensyn til kort og skilte, 

da egnen er rent finsksproget. 

Uleåborg lidt længere nordpå er en flot by 

med 130.000 indbyggere, universitet og livlig 

torvehandel. Kig endelig indenfor i saluhallen! 

Her sælges mange delikatesser, og laksesuppen 

koster kun halvdelen af prisen på torvets 

udendørsrestauranter. 

Vi fortsatte vejen rundt om den Botniske 

bugt. Grænsebyen Haparanda er et stop værd. 

Egnens magnet, det nye Ikea-varehus, trækker 

kunder i fulde busser langvejs fra. Byen har en 

sjov blanding af svensk og finsk kultur. 

Luleå derimod er genuint svensk. Gammelstads 

kyrkstad med sine 408 rødmalede 

’kyrkstugor’ er den rene idyl. Den er velfortjent 

kommet med på Unescos liste for verdensarv. 

HØJE BJERGE OG DYPE DALE 

Fra Luleå gik turen videre sydpå. Listen over 

svenske vandrerhjem viste et smukt sted i 

Burträsk. Vejen dertil så nem ud på kortet, 

men vi brugte lang tid på små grusveje uden 

skiltning, indtil vi endelig fandt frem til den 

flotte rødmalede bygning. Burträsk er kendt 

for sin Wästerbottensost, som vi dog aldrig 

nåede at få smagt. 

Næste stop var Höga Kusten mellem 

Örnsköldsvik og Kramfors, også den med på 

Unescos verdensarvsliste. Her kan man snildt 

bruge flere dage. 

Mens kysten på den finske side af Kvarken 

er næsten flad, viser Höga Kusten som navnet 

fortæller helt anderledes imponerende landskaber. 

Der er høje bjerge og dybe dale. Højest 

er Skuleberget, 294 meter over havet. Oppe 

fra toppen har man en formidabel udsigt over 

landskabet. Men mindst lige så flot er det at 

opleve de mange små røde huse i landsbyerne 

ude ved selve kysten. 

Fra Sundsvall kørte vi stik vest mod Trondheim, 

og den sidste uge af ferien brugte vi på 

Trondheim og vejen ned langs kysten, hvor vi 

så flere af de uendelig flotte landskaber Norge 

kan byde på. Den sidste nat slog vi teltet op ved 

Moysand udenfor Grimstad. På dansk lyder 

begge navne som det modsatte af smukt, så vi 

var jo nødt til at opleve det live. Men heldigvis 

levede de slet ikke op til sine navne. 

Vi kom tilbage til Danmark Sankthansaften, 

og kunne i de sidste timer af turen skimte 

mange bål i natten. I små tre uger havde vi kørt 

6000 kilometer og sejlet med i alt 16 færger. Og 

efter hjemkomsten kunne vi endnu en gang 

bekræfte hinanden i hvor smukke de nordiske 

lande er! 

Læsetips: 

”Ytterst. Kökar mitt i havet” (2005), af 

Katarina Gäddnäs (forfatter og tillige den 

lokale præstekone) 

”Leo” (1989) af Ulla-Lena Lundberg 

Nyttige websider: 

www.alandstrafiken.ax/farjorna.htm 

www.kokar.aland.fi 

www.kvarkenguide.org 

www.kalajoki.fi 

www2.lulea.se/gammelstad 

www.burtrask.com 

www.hogakusten.com 

www.sommarhagen.com 

www.tannforsen.com 


6 

BOLIGBYTTE I NORDEN 

Nordisk boligbytte 

En annerledes ferie kan være å bytte bolig med en familie i et annet nordisk land – eller i verden 

for øvrig. Boligbytteorganisasjonen Intervac har solide nordiske aner. TEKST: HJALMAR KJELL KRISTIANSEN 

Ordningen går ut på at medlemmene i Intervac kort 

og godt bytter bolig og kanskje også bil i ferien. Resul- 

tatet blir en rimelig ferie uten hotellregning og uten utgifter 

til leiebil. 

BILLIG FERIEFORM 

Intervac ble startet som en non-profit-organisasjon i Europa 

tidlig på 1950 tallet. Organisasjonen ble aktiv i Norge i 1953. 

Grunnleggerne var en gruppe lærere som var på utkikk etter 

en måte å kunne reise billig og dermed oppholde seg gratis i 

andre land. Det ble snart klart at bytte av bolig og eventuelt 

også bil, var en svært billig ferieform som dessuten fremmet 

vennskap og forståelse mellom mennesker i ulike land 

Siden har Intervac-konseptet bare vokst – først og fremst 

som en følge av uttalelser fra fornøyde boligbyttere over hele 

verden. I øyeblikket er Intervac aktivt i 50 land og legger til 

rette for boligbytte for ca. 12.000 familier over hele verden 

hvert år. Navnet Intervac er en sammensetning av de engelske 

ordene international og vacation (ferie). 

I hvert land er det en leder som på frivillig basis organiserer 

Intervac-arbeidet i landet. De nasjonale lederne møtes hvert 

år til et årsmøte der virksomheten drøftes og videre planer 

legges. Det velges dessuten et styre som leder den internasjonale 

virksomheten. 

Lederen av Intervac Norge er artikkelforfatteren Hjalmar 

Kjell Kristiansen fra Kråkerøy i Fredrikstad. Han er tidligere 

aktivt Norden-medlem i Øvre Eiker og Sarpsorg, samt en av 

stifterne av Foreningen Nordens distriktsorganisasjon i Østfold. 

Artikkelforfatter Kristiansen er nå i gang med en ny aktiv periode 

i Foreningen Norden idet han tar initiativet til å starte opp 

igjen Norden-foreningen i Fredrikstad. 

BESTILLING 

Den interesserte kan gå inn på www.intervac.no og finne alle 

opplysningene der. Som innmeldt i Intervac Norge, får man 

en egen beskyttet hjemmeside med bilder og opplysninger om 

familiære forhold og ferieønsker. Årskontingenten for 2008 er 

på kr 800,- men medlemmer i Foreningen Norden, får kr 200,- 

i rabatt. 

www.intervac.no 


Lederen for Intervac Norge, Hjalmar Kjell 

Kristiansen ønsker Norden-medlemmer hjertelig 

velkommen som boligbyttere. 

Gjennom Intervacs nettsider finner boligbyttere 

over hele verden frem til hverandre. Bildet under 

er fra Åland.

BOLIGBYTTE I NORDEN 

Tom og Cicel har hatt mange gode 

ferieopplevelser som boligbyttere 

gjennom Intervac. 

Norden-medlemmer 

og ivrige boligbyttere 

Lærerparet Cicel Dahl og Tom Knutsen på Greåker i Sarpsborg har vært aktive Norden-medlemmer 

i en årrekke. Samtidig har de lang erfaring som boligbyttere gjennom Intervac Norge. 

TEKST: HJALMAR KJELL KRISTIANSEN 

Vi møter paret idet de har logget seg inn 

på www.intervac.no og vurderer rekken 

av aktuelle boligbyttepartnere for sommer- 

ferien i 2008. Spørsmålet er hvilket land de skal 

velge i år; Finland, Sverige – eller blir det Danmark 

i år igjen? 

VERDIFULL FERIEOPPLEVELSE 

Cicel og Tom har to byttealternativer: Enten 

boligen på Greåker i Sarpsborg eller hytta i 

Telemark. Hittil har de byttet bolig hele sju 

ganger, og de har opplevd at byttepartnerne i 

ulike land har blitt varige venner. 

– Boligbytte gir andre og mer verdifulle 

ferieopplevelser, sier Tom. I stedet for å sitte på 

et hotellrom og på en måte betrakte feriestedet 

fra utsiden, kommer du ved denne feriemåten 

på innsiden av lokalsamfunnet. De nye vennene 

sørger for at gjestene blir innlemmet i 

vennekretsen. Ja, vi har til og med blitt invitert 

i bryllup! 

– De senere år har Danmark og København 

vært feriestedet nr. 1 for oss. Vi opplever at 

mens vi setter pris på storbyens mange tilbud, 

ønsker københavnerne helst å besøke tømmerhytta 

vår med torv på taket. Den har stor bytteverdi, 

sier Cicel. 

TILLITSFORHOLD 

Begge forteller at det var ønsket om rimelige 

ferieopphold i etableringsfasen som gjorde 

boligbytte aktuelt i sin tid. Når årsavgiften til 

Intervac Norge er betalt, bor boligbytterne 

gratis hos hverandre. Resultatet er en ferie uten 

hotellregning og også uten leiebilkostnader 

dersom partene også ønsker å bytte bil. 

Cicel og Tom har aldri opplevd misligheter 

av noe slag i forbindelse med boligbytte. 

– Når vi bor i hverandres boliger oppstår det 

et tillitsforhold der begge parter er interessert i å 

ta vare på boligen på beste måte, sier Cicel. 

Begge mener det er vel anvendt tid å gå nøye 

gjennom Intervacs tilbud. Annonsen deres på 

Intervacs webområde “selger” huset eller hytta 

til interesserte byttepartnere. Der-etter kommuniseres 

det på e-post til en kommer frem 

til en kontraktsfestet avtale. Alle kontraktformularer 

ligger inne på nettet. 

GODT SUPPLEMENT 

Cicel og Tom mener begge at Intervacmedlemskapet 

er et glimrende supplement til 

aktivitetene i Norden-samarbeidet. Boligbyttet 

gir Norden-medlemmer anledning til mer 

langvarige ferieopphold i de andre nordiske 

land uten at det resulterer i noen økonomisk 

belastning. 


8 


FOTO: SKANEPHOTO.COM/NORDEN.ORG

PORTRETT: INGE LØNNING 

Nordens apostel 

Det må gå noen direktelinjer fra Treriksrøysa og Kalmar til Inge Lønnings kontor på Stortinget 

i Oslo. I hvert fall er det få norske politikere som har markert seg så sterkt i troen på et nordisk 

politisk fellesskap. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE 

Inge Lønning 

4 Født 20. februar 1938 i Fana, Hordaland. 

4 Fire barn og fire barnebarn 

4 Dr. Theol. Professor i teologi ved 

Universitet i Oslo fra 1971 

4 Rektor ved samme universitet fra 

1985 til 1992. 

4 Leder av Europabevegelsen fra 1993 

til 1995. 

4 Stortingsrepresentant for Høyre 

siden 1997. 

4 Stortingets visepresident i perioden 

2001 til 2005. Er nå president i Lagtinget. 

4 President i Nordisk Råd i 1993 og 

leder for Stortingets delegasjon til 

Nordisk Råd i 2006/2007. Nå er Lønning 

delegasjonens nestleder. 

Før en kommer så langt som til 

kontoret, har besøkende gått forbi to utgaver 

av den norske løve, inn dørene til Norges 

nasjonalforsamling og gjennom en sal med 

portretter av de edsvorne mennene på Eidsvoll 

og byster av tidligere norske presidenter. Midt 

i dette historiske landskapet sitter Inge Lønning 

med to norske flagg på veggen, tegnet av 

barnebarnet August, og snakker varmt – om 

Sverige. Nå ja, ikke Sverige spesielt, men om 

nordisk samarbeid generelt. Og når stortingspolitiker 

og lagtingspresident Lønning snakker, 

ja da lytter vi. 

– Lønning bruker sin rike kunnskapsbase 

og eminente retoriske gave til fordel for store 

og små saker som angår nordboerne, sier Dagfinn 

Høybråten som etterfulgte Lønning som 

Norges president i Nordisk råd. 

DAG FOR DEBATT 

Høyrepolitikeren velger grønt for anledningen, 

og skjenker Farris med limesmak. Han er 

snakkesalig, behagelig, humoristisk og interessant. 

Dagen har vært tett med møter, og snart er 

det ny votering i stortingssalen. Likevel håndterer 

Inge Lønning kunsten å være ordentlig 

til stede, selv om vi er mange som vil ha en bit 

av ham denne ettermiddagen. 

– Kan du unnskylde meg? Jeg må bare svare 

på denne telefonen. Tabloid 18.30? Det skal gå 

bra. Ja, det er flott at det ser ut til å ordne seg, 

men spørsmålet er naturligvis hvilke penger, 

hvor har man funnet dem og hvem tar vi dem 

fra, sier Lønning, og har takket ja til å være deltaker 

i debattprogrammet på TV2. Så ringer P4. 

– 17. 30. Det er direkte, er det ikke? Ja, det er 

greit. 

Lønning kommer til å unngå ettermiddagssola 

i maivarme Oslo. I stedet blir det to mediedebatter 

om sykehushotellet ved Rikshospitalet. 

Han er medlem i helse- og omsorgskomitéen og 

mener mye om regjeringspartienes håndtering 

av saken. 

– Men vi var i Baltikum, ikke sant? 

+ 


FOTO: MARIT KLEPPE EGGE 

10 


Inge Lønning er for tiden inne i sin tredje periode på Stortinget, og har sittet i tre stortingskomiteer. For tiden er han opptatt av helsepolitkk og det nye pasienthotellet ved Rikshospitalet. 

NORDISK NÆRMILJØ 

Jo, vi var der. Inge Lønning har nettopp trukket 

fram det som skjedde i Baltikum på 90- 

tallet som et godt eksempel på hva nordisk 

samarbeid i nærområdene kan bety. 

– Her har vi i de nordiske landene gjort en 

innsats som monner og som har gitt varige 

resultater. Baltic Assembly er bygget opp med 

Nordisk Råd som modell. Vi har tatt flere 

initiativ i fellesskap, blant annet når det gjelder 

nedrustning og nå senest i Hvite-Russland, forteller 

Lønning. 

Han merker det hele tiden. ”Folk flest” heier 

på nordisk samarbeid. Sympatien går i alle 

himmelretninger over Skagerrak, Østersjøen 

og Norskehavet, og det til tross for at vi har 

en forhistorie som viser at vi i perioder har 

vært alt annet enn milde mot hverandre. 

Assymetri både når det gjelder Nato-medlemskap 

og tilhørighet i EU har heller ikke ødelagt 

vitaliteten i det nordiske fellesskapet. 


– Vi har felles historie, tilhører et felles 

språkområde og har hatt et formalisert samarbeid 

gjennom Nordisk Råd i over 50 år. Vi 

har fått gjennomslag for praktiske fordeler som 

passfrihet og felles arbeidsmarked. Det er slikt 

som borgerne setter pris på. Men samarbeidet 

har nok høyere status på grasrota enn i det parlamentariske 

system og i media, innrømmer 

Lønning, som har opplevd at det arrangeres 

viktige møter i Nordisk Råd uten at norske medier 

gjør særlig mer ut av det enn et skuldertrekk. 

– Dette er et interessant. fenomen. Vanligvis 

opplever vi at ”eliten” priser internasjonale 

avtaler, mens grasrota er skeptisk. I nordisk 

sammenheng ser vi altså det motsatte, sier 

Lønning. 

VERDENSBORGER-GENER 

Selv har han blikk for mange former for samarbeid 

med nær og fjern radius. Med passer- 

spissen plassert i Norge, vil han helst slå sirkler 

både omkring Norden og rundt Europa. 

I de hektiske årene rundt forrige norske 

folkeavstemning om EU, var det Lønning som var 

leder i Europabevegelsen. Også i nordisk sammenheng 

oppleves hans internasjonale perspektiv. 

– Alle bergensere er jo verdensborgere av 

natur, ler Lønning med skarre-r. 

Han vokste opp i Fana hos foreldre som han 

beskriver som ”meget samfunnsengasjerte”. I 

gymnassamfunnet på Katten, klengenavnet på 

Katedralskolen i Bergen, fikk Lønning testet 

sine ferdigheter som debattant. Hvis han skal ta 

imot rosen for å være en god retoriker, vet han 

også hva han først og fremst kan takke det for: 

De klassiske språkfagene. 

– Jeg gikk latinlinjen, og som teologistudenter 

lærte vi både hebraisk og gresk. Å stelle 

med klassiske språk kaster mye av seg, ikke 

bare med tanke på kulturdimensjonen. Har du 

interesse for antikken, kan du ikke unngå retorikken, 

sier Lønning.


SPRÅKLIG NATURTALENT 

Briljant taler, retorikkens mester, intelligent 

debattant. Lønning har fått sitt språkpass 

påskrevet både av medspillere og motparter. 

Hans litt avslepne bergensdialekt er så å si 

rensket for lettvinn sjargong og engelsk- 

smittede ord. Inge Lønning snakker sirlig løkke- 

skrift. Ordene ligger der elegante og ordnet, 

pyntet med border av vidd og ironi. 

I bokhylla på kontoret står flere utgaver 

av ordbøker i store formater. Bergenseren, 

som fikk nynorsken i øret gjennom alle barn- 

dommens ferier i Sunnhordland, behersker 

begge de norske målformene like godt. Han 

innrømmer å ha hatt et livslangt kjærlighetsforhold 

til språk, og han irriterer seg grenseløst 

over språklig inkompetanse: 

– Jeg sitter billedlig med rødblyanten i hånden 

når jeg leser. Dokumentene jeg får her på Stortinget 

er intet unntak. Det er mange faglig kompetente 

mennesker som har store problemer med 

å uttrykke seg skriftlig og muntlig, sier Lønning, 

INTELLEKTUELL BAUTA 

På samme måte som formidling av kunnskap 

kan forkludres gjennom dårlig språk, blir god 

retorikk tom og tafatt uten kunnskap i bunn. 

Her er Lønning bedre skodd enn de aller fleste. 

Leder i Unge Høyre Torbjørn Røe Isaksen 

kaller Høyres ideologipolitiske nestor for en 

intellektuell bauta. 

Lønning turnerer temaskifter med imponerende 

presisjon og et tilsynelatende uttømmelig 

lager av viten enten det dreier seg om 

internasjonal politikk, helsepolitikk, utdanning, 

ideologi og teologi. Hva snakker han helst om? 

– Jeg liker til enhver tid å snakke mest om 

det jeg holder på med for øyeblikket. Nå er det 

helsepolitikk, svarer Lønning. 

Så når du snart skal gå i to mediedebatter om 

sykehushotell, er du helt fri for nerver? 

– Ja. Vanens makt er stor – også når det 

gjelder debatter. Men det bør jo dreie seg om 

en sak jeg kan noe om. 

Du greier kanskje å overbevise om det skulle 

dukke opp noe du ikke kan også? 

– Jeg kan vel snakke meg ut av det, men det 

blir aldri spesielt vellykket, sier Lønning. 

UTÅLMODIG OG UTHOLDENDE 

Heltidspolitikeren har hatt permisjon fra professoratet 

sitt ved Universitetet i Oslo siden 

1997. I februar ble han avskjediget i nåde, som 

det så vakkert heter når en embetsmann har 

nådd aldersgrensen. Teologen er med andre 

ord pensjonert som professor. Foreløpig sier 

han ingenting om han har tenkt å stille seg til 

Inge Lønning i sitt rette element – på talerstolen i Stortinget etter avstemningen om endring av den såkalte EU-paragrafen i 

Grunnloven. Etter en fire timer lang debatt ble forslaget forkastet med 87 mot 75 stemmer. 

disposisjon for en ny periode som stortingspolitiker. 

– Nå er jeg i den tredje perioden og sitter i 

den tredje stortingskomiteen. Jeg pleier å fleipe 

med at jeg ikke gir meg før jeg har vært gjennom 

alle komiteene. Det tar vel 40 år til, ler 

Lønning. 

Men behovet for stadig å prøve noe nytt 

er ramme alvor. Jo eldre han blir, jo viktigere 

blir nettopp det. Lønning ønsker ikke å kjøre 

seg fast i hjulspor som går dypere og dypere i 

samme retning. Men så lenge hjulene svinger 

hit og dit og det fortsatt er mye plass på veien 

til videreutvikling og nyskaping, har han en 

utholdenhet på linje med Moses. 

Nylig ble ”Kirke og kultur” kåret til Årets 

tidsskrift, og da redaktør Inge Lønning tok imot 

prisen under mediedagene i Bergen, hadde han 

følgende hilsen til juryen: Tatt i betraktning av 

at ”Kirke og kultur” har eksistert siden 1894 og 

at jeg har vært redaktør 40 år, er det fristende å 

si som indianerne sa til Colombus: Endelig er 

vi oppdaget! 

www.norden.no 02/2008 11 

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX

12 

EU OG NORDEN 

Den nordiske velferdsmodellen og EU: 

Motsetning eller forutsetning? 

”Truer EU den nordiske velferdsmodellen” lød spørsmålet en dag i Oslo i mai. Svarene varierte. Fra 

noen nølende nei til mer bastante ikke! TEKST: PER RITZLER 

Den nordiske samfunnsmodell kjennetegnes 

som kjent av noen valg og verdier 

som til sammen innebærer et samfunn med 

en relativ god sosial trygghet, offentlige goder, 

likestilling og valgmuligheter. Den nordiske 

modell er konkurransedyktig på tross av, etter 

manges mening et høyt skattenivå, og betraktes 

av deler av verden som et forbilde. 

SOLIDARITET OG RETTFERDIGHET 

Spørsmålet om EU truer den nordiske samfunnsmodellen 

var tema for en paneldebatt 

i regi av Europakommisjonens delegasjon i 

Oslo og Europakommisjonens representasjonskontor 

i Stockholm. Begrunnelsen i følge 

arrangørene var kort og grei; EU trenger mer 

offentlig debatt. Paneldeltakeren Margot Wallström 

er visepresident i Europakommisjonen, 

og leder en demokratiseringsprosess i EU hvor 

hun arbeider med å virkeliggjøre og forankre 

viktige unionsverdier. 

– Solidaritet og rettferdighet må få en mening, 

sier hun; først da kan innbyggerne identifisere 

seg med og engasjere seg i EU. 

FELLES UTFORDRINGER 

– I globaliseringsperspektiv skiller landene 

i Norden seg ut, forteller Margot Wallström. 

Vekst og sysselsetning ligger i verdenstoppen 

og bygger på verdier som solidaritet, like- 

stilling, fleksibilitet, sosial sikkerhet og sosial 

dialog. EU er avgjort ikke noen trussel mot den 

nordiske samfunnsmodell. Vi lever i en åpen 

verden. Både Norden og EU har de samme 

utfordringene; klima og miljø og stadig eldre 

innbyggere samtidig som fødselstallene synker. 

Vi må bygge verden videre på fremgangsrike 

modeller, og der er Norden et forbilde, mener 

Margot Wallström. 

RETT OG BREDT 

Margot Wallström fortalte ellers tidligere i år 

på et EU-seminar i Stockholm at EU misunner 

den nordiske folkelige forankringen. EU har 

ikke noe tilsvarende til Foreningen Norden; 


det finnes ikke noen Foreningen Europa. Og 

mens EU har 23 språk, bærer nordensamarbeidet 

preg av den nordiske, skandinaviske 

språkforståelsen. 

– Foreningen Norden er en god idé, mener 

Wallström. Her skapes møteplasser som gir 

grobunn for avspente samtaler mellom mennesker 

hvis mål er å dele hverandres erfaringer, 

tanker og ideer. Vi lar oss inspirere, overbevise 

eller endre standpunkt. Opinionsdannelsen 

er viktig, og for å nå opinionen kreves semi- 

narer, artikler, møter og samtaler; tiltak som tar 

tid, og hvor ingen snarveier finnes. Foreningen 

Norden handler rett og bredt, avsluttet Europakommisjonens 

visepresident Margot Wallström. 

“SPYTTEKOPP“ 

Finlands forholdsvis ferske utenriksminister 

Alexander Stubb ga Oslo-seminaret klar 

beskjed om at han ønsker få en slutt på at folk 

bruker EU som “spyttekopp”. 

“Alt som er dårlig kommer fra Brussel, mens 

alt som er bra er nasjonalstatens egen fortjeneste”, 

er et vanlig resonnement ifølge Alexander 

Stubb. Utenriksministeren formulerte 

derpå tre teser; (1) Norden hadde ikke hatt 

en så velfungerende velferdsmodell som i dag 

uten EU. (2) Det finnes også velfungerende 

samfunnsmodeller i andre land og regioner, 

hvorpå vi ikke skal tro at vi er best her oppe 

i Norden. (3) Den største faren for en fortsatt 

velfungerende nordisk samfunnsmodell er den 

nordiske proteksjonismen, hvorpå han deretter 

etterlyste en ærlig og faktabasert debatt om velferdssamfunnet. 

– Det finnes for mye negativ populisme i 

debatten i dag, sa Alexander Stubb. 

UNDER PRESS 

KrF-leder og tidligere president i Nordisk Råd, 

Dagfinn Høybråten mente seminaret begynte å 

nærme seg et hallelujamøte; noe de har erfaring 

med i KrF, som han selvironisk påpekte. 

– Den nordiske modell er under press, 

mente Høybråten. Press i forhold til faglige 

rettigheter, press i forhold til familie, trygd, 

sosiale sikkerhetsnett og balanse mellom familie 

og arbeidsliv, sa Høybråten men ga samtidig 

honnør til EU for å ha spredt faglige rettigheter 

også østover og sørover. 

NØLENDE NEI 

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne 

Håkon Hanssen satte temaet sosial dumping 

på agendaen og svarte et nølende nei på konferansens 

hovedspørsmål; EU truer ikke vår 

velferdsmodell. 

– Nå, i denne time, sa statsråden og tok en 

kikk på armbåndsuret, er 150.000 europeere på 

jobb i Norge. Vi har sett flere tilfeller av sosial 

dumping den siste tiden, hvor arbeidsgivere gir 

blaffen i regler og avtaler. Vi må ta situasjonen 

og utviklingen på alvor. Om vi derimot undervurderer 

farer og problemer kan EU fort bli en 

trussel, konstaterte statsråd Hanssen. 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre mente 

imidlertid at sosial dumping ikke har noe med 

EU å gjøre. 

– Det er like mye et norsk problem som vi 

må gjøre noe med. Vi kommer ikke bort fra vårt 

eget politiske ansvar, sa utenriksministeren. 

KOMPROMISSER OG KONSENSUS 

Ifølge partilederen for de svenske socialdemokraterna, 

Mona Sahlin, er det nå på tide å 

slutte å snakke om EU som en trussel. 

– Vi har jo vært en del av EU i 14 år, sa hun. 

Det er på tide å innse det nå. Vi skal ikke forsvare 

den nordiske modellen fordi den er best i verden, 

men fordi den er best for oss. 

Margot Wallström gjorde til slutt seminaret 

oppmerksom på at EU driver med kompromisser 

og konsensus. 

– Det er en politisk nødvendighet å kunne 

kompromisse, sa hun. Men isteden er det EUs 

ekstremer som kommuniseres; enten som 

den store, mektige maktfullkommelige kolossen; 

altså trusselbildet. Eller et EU som kun 

beskjeftiger seg med størrelsen på jordbær eller 

agurkenes bøy; altså latterliggjøringen.

– EU har noe å lære av Norden og det 

folkelige, frivillige engasjementet, 

forteller Europakommisjonens 

visepresident Margot Wallström. Vi har 

ikke noen ”Foreningen Europa” som i 

Norden, som et viktig forum for folkelig 

forankrede politiske prosjekter 

og beslutninger, konstaterer Margot 

Wallström, som for tiden leder en 

omfattende demokratiseringsprosess i 

EU, med deler av nordiske frivillige 

og demokratiske forhold som forbilde. 

FOTO: WOMENWORLDLEADERS.ORG 


14 

TEMA: LANDSMØTET 2008 

Foreningen Nordens landsmøte i Stavanger i juni er en god og viktig anledning for å spre 

kunnskap og diskutere aktuelle nordiske temaer og forhold. Dette for en best mulig og riktig 

fremtidig kurs for foreningen i henhold til det nordiske samfunn og dets utvikling. Det nordiske 

politiske samarbeid, velferdsmodellen og globaliseringen, regionen Norden i Europa og 

nordisk språkforståelse er noen av de temaer som står på landsmøtets dagsorden. Vi kikker på 

noen av dem allerede her: 

Aktualitet og aktivitet fremfor 

møter og administrasjon 

En trend blant frivillige organisasjoner er at de taper aktive og engasjerte medlemmer. Et trekk er at 

medlemmenes betydning minker og foreningen sitter igjen med et såkalt demokratisk underskudd. 

TEKST: PER RITZLER 

– Frivilligforeningene mister de aktive 

medlemmene som har engasjert seg i organisasjonen. 

Man mister interessen for å styre 

og administrere til dels tunge foreningsstrukturer, 

og søker heller aktuelle temaer og aktiviteter. 

Mange organisasjoner supplerer da de 

kreative kreftene med støttemedlemmer som 

ofte ikke er et aktivt, demokratisk medlemskap, 

forteller Håkon Lorentzen på institutt for samfunnsforskning 

i Oslo, og som er en av landets 

ledende forskere på frivillighet. 

KULTURKOLLISJON 

Tendensen er spesielt tydelig hos unge. De er 

lite opptatt av tradisjonelt foreningsliv som 

å sitte i styrer, administrere en organisasjon 

eller møte opp på medlemsmøter. De møter 

heller opp på enkelte aktiviteter. Dilemmaet 

er at organisasjonene ikke er tilpasset ungdommenes 

krav og kultur. Dette er dessuten 

en trend i tiden som vil tilta. Dermed blir alle 

organisasjoner konfrontert med denne kulturkollisjonen, 

der tradisjonelt tunge styrende 

og kontrollerende foreningsadministrasjoner 

står mot en aktivitets- og aktualitetssøkende 


yngre generasjon med krav på fleksibilitet og 

forandringsevne. 

DEMOKRATISK UNDERSKUDD 

– Det blir et dilemma for de organisasjoner 

som er tuftet på en demokratisk styringskultur. 

Mangelen på aktive og engasjerte styrer 

og medlemmer undergraver selve grunnfundamentet 

i det demokratiske organisasjonssamfunnet, 

forteller Håkon Lorentzen. En del 

organisasjoner prøver da og omdanne seg til 

stiftelser som jo er medlemsfrie; andre blir store 

profesjonelle apparater der medlemmene spiller 

bare en symbolisk rolle. Medlemmenes innflytelse 

blir svekket og de taper betydning. Dette 

tenderer spesielt å ramme virksomheter som har 

komplekse områder og temaer; da blir det også 

vanskeligere for medlemmene å se og forstå hva 

det er som foregår, forteller Håkon Lorentzen. 

DOBBELTDEMOKRATI 

Dette karakteriserer Håkon Lorentzen som 

et dobbeldemokrati. Organisasjonens styre 

og dets administrasjon kommer så å si i klem 

mellom på den ene siden medlemmenes og 

lokallagenes interesser, ønsker og engasjement, 

og på den andre siden storsamfunnet og dets 

utvikling. 

– Dilemmaet rammer spesielt de organisasjoner 

som har en internasjonal agenda; som henter 

dagsorden internasjonalt og som har å forholde 

seg til det internasjonale samfunnets utvikling og 

utfordringer, forteller Håkon Lorentzen. 

AKTUELLE AKTIVITETER 

På spørsmålet om Håkon Lorentzen har 

noen forslag på hvordan Foreningen Nordens 

landsmøte kan ta et grep for å posisjonere 

foreningen og frivilligheten er svaret klart: 

– Jeg tror først og fremst på en aktivitetsorientering. 

Foreningen må finne aktiviteter som 

engasjerer medlemmene og som er av en slik art 

at folk kan komme å delta og være engasjerte og 

siden dra hjem igjen. Det kreves en tydelighet i 

tidsavgrensing, i hva som fenger og hva som er 

temaet. Det må dessuten være aktiviteter rundt 

temaer som er av dagsaktuell og samfunnsnyttig 

karakter. Foreningen må være på hugget å plukke 

ut aktuelle samfunnssaker som engasjerer til 

aktivitet, avslutter Lorenzen.


Nordisk språkfellesskap – 

en samfunnsøkonomisk nytteverdi 

Nordisk samarbeidsminister Heidi Grande Røys mener en bedre skandinavisk språkforståelse vil 

gagne samfunnsøkonomien. Ellers er det med inspirasjon og engasjement det nordiske politiske 

samarbeid nå konsentrerer seg om samfunn, klima og miljø – med Foreningen Norden som 

nødvendig klangbunn, ifølge samarbeidsministeren. TEKST: PER RITZLER 

Det nordiske politiske samarbeid er for 

tiden preget av globaliseringsprogrammet. 

Et møte mellom de nordiske stats- og samarbeids- 

ministrene på svenske Riksgränsen tidligere i år, 

bekrefter den nordiske velferdsmodellen samt klima, 

miljø og energiutfordringer som prioriterte 

nordiske samarbeidsområder. Ikke minst med 

tanke på klimatoppmøtet i København 2009. 

STØRSTE FORSKNINGSPROGRAMMET 

Som et ledd i klima- og miljøsatsingen tar i 

disse dager det største nordiske forskningsprogrammet 

rundt temaet form, gjennom en 

koordinering og utvikling av de respektive 

lands forskning. 

– Svenskene er jo for eksempel langt 

framme på alternative kilder som bioenergi 

og varmepumper, mens Danmark er store på 

vindkraft og vi i Norge på vannkraft. Energiforsk-ningsprogrammet 

går ut på å dele erfaringer 

og dekke hele kjeden fra utfordringer 

til konsekvenser og løsingsmodeller. Vi må utvikle 

en felles nordisk innovasjonsevne for å bli 

ledende på klima, miljø og energi, forteller 

Heidi Grande Røys. 

GRENSEHINDRINGER 

– Den nordiske velferdsmodellen er vårt 

andre samnordiske politiske satsingsområde, 

og der ser vi en økt mobilitet både i forhold 

til arbeid, studier, bosetting og besøk forteller 

samarbeidsminister Grande Røys. Dette stiller 

enda større krav på arbeidet med å fjerne unødvendige 

grensehindringer. Andre utfordringer 

innen rammen for den nordiske velferds- 

modellen er den demografiske sammensetningen, 

det vil si hvordan den nordiske befolkningen 

utvikles, et inkluderende arbeidsliv 

og felles helseforebyggende tiltak, ifølge samarbeidsministeren. 

SAMFUNNSØKONOMI 

Med et medrivende engasjement nevner samarbeidsministeren 

også det nordiske språkfellesskapet 

og betydningen av dette; 

– Det at vi kan forstå hverandre og kan snakke 

samme skandinaviske språk med hverandre 

har vært vårt absolutte nordiske fortrinn, konstaterer 

hun. Men nå viser undersøkelser at 

ungdommer forstår de nordiske nabospråkene 

i minkende grad, og dette i en tid da vi mener 

at den samfunnsøkonomiske betydningen av 

å kunne kommunisere på samme språk øker. 

Arbeidet med språkfellesskapet er også en del 

av globaliseringsarbeidet med å styrke den 

nordiske samfunnsmodellen. 

KLANGBUNN 

Den folkelige frivilligheten og engasjementet 

blant innbyggerne for nordisk samforstand og 

samarbeid er viktig, ja nærmest en forutseting 

for det nordiske politiske samarbeid, mener 

statsråd Grande Røys: 

– En basis for det politiske arbeid jeg forteller 

om. Det nytter ikke at vi sitter som toppolitiker 

og beslutter det ene eller det andre om 

det ikke har den nødvendige klangbunn i det 

lokale. Foreningen Norden har nå i nærmere 

90 år levendegjort nordisk sameksistens og 

samhørighet. Uten den tilstede er det ikke 

mulig å slutte om flotte politiske prosjekter. 

Frivilligheten og NGOer (Non Government 

Organisations) styrker og forankrer Nordensamarbeidet 

med eksempelvis nordvestrussland 

om demokratisering, helse og sosiale spørsmål. 

Et engasjement og oppslutning som vi er politisk 

avhengige av. 

PRIORITERTE TEMAER 

En hilsen fra Statsråd Heidi Grande Røys til 

Foreningen Norden og landsmøtet i juni er 

FOTO: THOMAS BJØRNFLAT 

Samarbeidsminister Heidi Grande Røys mener den folkelige 

frivilligheten og engasjementet er en forutsetning for det 

nordiske, politiske samarbeidet. 

ellers å fortsette med det brede nordiske arbeid, 

men samtidig også å spisse noen temaer 

over tid: 

– Vi tror vi kan nå best resultater om vi konsentrerer 

oss om noen få saker. Vårt arbeid blir tydeligere 

da. Grensehinder er noe Foreningen Norden 

sammen med ministerrådet arbeider fokusert og 

tydelig med. Innen globaliseringen har vi valgt 

noen få punkter, og det at Foreningen Norden til 

tider også gjør det, mener jeg er en bra sak. 


16 


Globaliseringen er en mulighet for oss i Norden. Med den nordiske velferdsmodell står vi godt 

rustet til å møte nye globale utfordringer. Men møtet krever kunnskap og innsikt hos den enkelte, 

sier Kristina Persson, leder for Foreningen Norden i Sverige og direktør i Global Utmaning. 

TEKST: PER RITZLER 

Globaliseringen skal vi, ifølge Kristina Persson 

altså ikke se som en trussel, men snarere 

en mulighet i forhold til den såkalte nordiske 

velferdsmodell. Det nordiske samfunnssystem 

representerer noe som det finnes et behov av i store 

deler av verden for å skape balanse mellom den 

økonomiske veksten og politisk innsats for velferd 

og for å håndtere klima- og miljøutfordringer. 

Styrken i den nordiske modellen viser seg også i 

at nordboere har en noe mer positiv holdning til 

globaliseringen, enn for eksempel amerikanere, 

franskmenn og tyskere. 

– Gjennom en samfunnsmodell der vi er vant til 

en kombinasjon av sosial trygghet og mulighet til å 

kunne velge og en evne til å kunne forandre, opplever 

vi ikke globaliseringen som en trussel. Vi er 

forholdsvis godt posisjonert, sier Kristina Persson. 

GAMMELT FENOMEN, NYTT NIVÅ 

Globalisering i form av økt handel, nyvinninger og 

innovasjon, mer effektiv kommunikasjon og kortere 

avstander mellom verdensdeler og land har 

pågått siden tidenes begynnelse. Hvorfor snakker 

vi nå om globaliseringen som om den var noe 

nytt? 

– Fordi vi har nådd et nytt nivå. I løpet av 

de seneste tiårene har vi fått en avregulering av 

kapital- og produktmarkedet. Vi ser hvordan 

markedsøkonomien på alle områder slippes løs. 

Det andre som har skjedd er at vi fått en informasjonsteknologi 

som muliggjør den store sammenflettingen, 

og det tredje er at store land som 

Kina, Russland og India nå også avregulerer sin 

økonomi og går bort i fra en tidligere regulert 

planhusholdning, forteller Kristina Persson. 

KUNNSKAP OG INNSIKT 

Globaliseringen påvirker det enkelte individ 

og alles hverdag. Spørsmålet er da hvordan den 

enkelte kan engasjere seg i globaliseringen når 

den fremstår som så stor og abstrakt. 

– Det viktigste for den enkelte er å forstå hva 

som skjer og se mulighetene gjennom eksempelvis 

å skaffe seg en riktig utdanning, kunnskap og 

innsikt for å kunne henge med i konkurransen 

på arbeidsmarkedet. Globaliseringen er også en 


trussel, sier hun. Kanskje størst innen klima og 

miljø. Å møte utfordringene med global oppvarming 

krever handlinger og beslutninger på 

alle nivåer; individ-, bedrifts- men fremfor alt på 

politiske nivåer for å få ned utslippene. 

FOLKEBEVEGELSENS ROLLE 

Foreningen Norden og dets landsmøte er en anledning 

til å posisjonere seg i globaliseringen, 

Å spre kunnskap om globaliseringen 

og dens muligheter er en viktig 

oppgave, ikke minst for Foreningen 

Norden og andre folkebevegelser, 

mener Kristina Persson 

forteller Kristina Persson videre: 

– For et bra resultat for demokratiet i den 

globale utviklingen kreves det at innbyggerne er 

bevisste og aktive. Dette krever mye kunnskap og 

der kan vi spille en rolle som folkebevegelser gjennom 

å spre kunnskap, gjerne sammen med andre. 

Vi kan organisere møter og sammenkomster å 

bidra til å formidle kunnskap om globaliseringen 

og klimaspørsmålet, avslutter Persson.


Nordisk språkforståelse – ikke en øvelse for gamle overvintrede nostalgikere, men tvert i mot et 

konkurransefortrinn i en stadig mer globalisert verden. Språkrådets direktør Sylfest Lomheim er 

klar og velformlert i sitt standpunkt. TEKST:PER RITZLER 

Den nordiske språkforståelsen er reaktu- 

alisert i globaliseringens tidsalder, ettersom 

det er et trumfkort. Enten spiller vi det 

bort, og da har vi stort ikke mer å hente, eller 

så satser vi på det og da er vi sterke, konstaterer 

språkdirektør Lomheim. 

DOMMEDAGSPROFET 

Språket er truet. Denne holdningen har til 

og med skaffet Lomheim et rykte i akademiske 

kretser som en dommedagsprofet. Men 

Lomheim står på sitt: 

– Alle som driver med samfunnspolitikk 

vet at man ikke skal vente til situasjonen er 

så dramatisk at den er vanskelig eller umulig 

å takle. Om en tror at situasjonen begynner å 

bli alvorlig er det vår plikt å forebygge skaden, 

resonnerer Sylfest Lomheim. 

PÅ ETTERSKUDD 

Den store svenske, offentlige og statlige utredningen 

”Värna språket” skriver eksempelvis 

nylig rett ut at ”svenska språkets ställing inte är 

självklar!” I Danmark er retorikken den samme. 

Kulturdepartementet der har nylig mottatt en 

bestilt rapport som en forberedelse for nye 

språklover for å styrke det danske språkets 

stilling. Til sammenligning ligger Norge litt i 

etterkant, men vi avventer språkmeldinger fra 

to departementer nå i juni, og om Stortinget 

gjør jobben sin, finnes det ikke noen grunn til 

hvorfor ikke Norge skulle komme à jour igjen. 

Det viktige er hvilke vedtak politikerne beslutter, 

sier Sylfest Lomheim. 

TEKNOLOGISPRÅK 

Språktrusselen fra fremfor alt engelsk innen 

den akademiske verden er kjent og diskutert. 

Derimot er domenetap innen språkteknologien 

ikke like omtalt, konstaterer språkdirektøren: 

– Dataspill, programvare, hele det teknologiske 

kommunikasjonsfeltet er i stort sett 

engelskspråklig forankret. Viktigheten av 

teknologispråket blir dessuten større og større. 

En felles nordisk språkforståelse kan regnes som et konkurransefortrinn i den globale utfordringen, og Foreningen Norden har 

et ansvar for å videreformidle betydningen av dette, mener språkrådets direktør Sylfest Lomheim. 

Vi har nok undervurdert betydningen av dette 

og må gjøre noe for ikke å la engelsken dominere, 

sier Sylfest Lomheim. 

KONKURRANSEFORTRINN 

Så overbevist om den nordiske språklige nytte- 

verdien i næringskonkurransen og samfunnsøkonomien 

er Sylfest Lomheim at han 

altså ikke kvier seg for å trekke språkforståelsen 

frem som et av våre større konkurransefortrinn 

i globaliseringen. Så langt man dermed kan 

komme fra maset om nordisk språkforståelse 

som en øvelse for gamle nostalgikere: 

– Om ikke det nordiske språkfellesskapet 

fungerer, stiller vi svakere i den globale 

konkurransen. Og jo mer språkdyktige vi er i 

Norden desto sterkere stiller vi. Om ikke Norge 

fungerer fullverdig på morsmålet så svekker 

det oss som et funksjonelt samfunn, og dermed 

også innen den globale konkurransen. 

UTTALELSE 

Språkrådets direktør mener en bør benytte 

hver anledning til å fremme den nordiske 

språkforståelsen, så også ved Foreningen Nordens 

landsmøte: 

– Jeg skulle ønske at hele landsmøtet vedtok 

en resolusjon som gjorde det tydelig at nordisk 

språkforståelse ikke har med nostalgi å gjøre, 

men en beredskap for bedre konkurranseevne 

i et globalisert samfunn. Det er jo ikke mye ett 

landsmøte konkret kan gjøre, men en uttalelse 

kan man formulere og sørge for at det blir sent 

og kjent hos både respektive nordiske lands 

arbeidsgiverorganisasjon og landenes samarbeidsministerier. 

www.norden.no 02/2008 17 

FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX

En äkta Lofottorsk... 

– Bara spy du, det kommer att kännas bättre efteråt. Rutinerade ord från Per Arne Andersen, yrkesfiskare 

från Sørvarnøy i närheten av Bodø. Undertecknad, en landkrabba från Sveriges inland, kan 

räkna antal turer på havet på en hand. Efter två timmars intensivt fotograferande så finns inget 

annat val än att luta sig över relingen och spy. TEKST OG FOTO: SIMON ELIASSON 

18 


Per Arne på sin båt Fleinbue i 

väntan på att lasta av dagens 

fångst.


Det är inte bara skrei som fastnar i garnen... 

Klockan 06.00 på andra påskdagen 

möter vi upp på kajen i Henningsvær, 

beläget i hjärtat av Lofoten. Jag klättrar lite 

fumligt ner i båten vid namn Fleinbue, och det 

första Per Arne säger har med den medhavda 

ryggsäcken att göra. 

– Hade jag vart en riktig gammal fiskare så 

hade jag inte låtit dig komma ombord med den 

där. Eller kanske hade jag bara kastat den över 

bord, skrockar han. 

Det betyder otur att ha med sig en ryggsäck 

ut på havet får jag lära mig. Kamerautrustningen 

och matpacken får dock följa med, och 

efter ungefär femton minuter är vi ute vid den 

första garnlänken av tre. 

KILOPRIS PÅ VEG UPP 

Per Arne har fiskat sedan 1975, och det märks 

tydligt att han är rutinerad då garnen börjar 

komma upp. Det flyger torsk till höger och vänster, 

och undertecknad har fullt sjå med att få 

så lite fiskslem på kameran som möjligt. Karen 

fylls sakta men säkert upp av den dyrbara fisken. 

Kilopriserna har gått upp de senare åren, men 

fångsten har också minskat. Första länken 

innehåller bra med skrei, den andra mest bara 

flundra. Per Arne svär. 

– Det är den här förbannade flundran som 

tar en massa tid. Flundra, sjögräs och en eller 

annan vilsen krabba, men snart börjar dock 

torsken komma upp igen. 

På de 33 år Per Arne varit i yrket så har han 

hunnit fiska på många olika platser. 

– Jag har nog vart i kvar vika här uppe 

i norr, säger han och ler. Arbetet är hårt och 

mycket intensivt under vissa perioder i året, 

men yrket ger också en enorm frihetskänsla. 

Jag frågar vad Per Arne driver med de andra 

nio månaderna om året, då det inte är Lofotfiske 

och förväntar mig att han kanske arbetar 

med annat, putsar på båten eller tar ferie. 

– Mellan Lofotfisket och augusti så drar jag 

och min fru ut för att fånga havslax. Det brukar 

bli ferien vår. Laxen fiskar vi mest för nöjes skull. 

I augusti drar sen fisket efter breiflabb och kveita 

igång. Ingen rast och ingen vila alltså. 

LÅNGA DAGAR 

Efter åtta timmars oavbrutet arbete så är det 

sista garnet rensat. Fångsten har blivit över 

förväntad och sex kar är fyllda till bristningsgränsen 

med fin torsk, vilket motsvarar ungefär 

1.200 kilo. När jag i början av dagen frågade 

hur mycket han brukar få med sig efter en dag 

på havet var svaret lite drygt 800 kilo. 

– Kanske var det ryggsäcken din som gjorde 

det, säger Per Arne och ler. På vägen hem till 

Henningsvær så ber jag om att få ställa några 

frågor. Per Arne har just tagit fram några brödskivor 

och makrill till pålägg. 

– Det här är lunchen min förstår du, säger 

han. Vi pratar om hur det var förr jämfört med 

idag. Fisket har helt klart blivit sämre på innersidan 

av Lofoten, torsken verkar ha stannat 

utanför Røst och på yttersida. Jag frågar varför, 

och Per Arne tror att det handlar om det okontrollerade 

fisket uppe i Barentshavet. 

– Nu börjar de dock få lite mer kontroll på 

det där, och får de bara stopp på svartfisket så 

ska vi nog kunna fiska här i framtiden också. 

Efter åtta timmar på havet börjar den andra 

delen av Per Arnes arbete som fiskare. 1.200 

kilo torsk ska rensas. 

– Det blir en lång eftermiddag, men det är 

bara att sätta igång, säger han och sprättar buken 

på den första torsken. Hundratals fler fiskar går 

sedan samma öde till mötes innan Per Arne kan 

ta av sig arbetskläderna och slappna av. 


Et lite wienerbrød 

Det er umulig å jukse seg til et ekte wienerbrød. Tørrfisk kan fabrikktørkes, vin kan drikkes ung, 

osten kan spises før den er moden. Men for å oppnå et sprøtt wienerbrød kan du ikke slurve. 

TEKST OG FOTO: MARTE ØSTMOE 

20 

02/2008 www.norden.no

MAT I NORDEN 

Et lite wienerbrød består av 27 sprø 

lag. Mellom hvert lag skal det være 

luft. Hvis ikke, er det ikke et ekte wienerbrød. 

– Det er helt hysterisk altså, mener bakermester 

Michael Spottag, som siden slutten av 80- 

tallet har bakt brød og boller og andre gode saker. 

Wienerbrød er blitt en spesialitet. Det heter seg at 

Langenæs Bageri i Århus er det absolutt beste. 

Spottag har ikke svaret på hvorfor. Ryktene har 

vel bare begynt å gå: Hos Langenæs Bageri får man 

wienerbrød slik wienerbrød skal være. Jo visst har 

Michael sett at det selges wienerbrød også i USA, 

men de bærer også preg av å være barn av sin tid – 

bakt i all hast, kjevlet, fylt og stekt. De er for store 

og for fete. I ordets strengeste forstand kan de ikke 

en gang kalles wienerbrød. Michael vil helst ikke 

snakke om det. Det danske wienerbrødet derimot – 

det er et kunststykke å regne. Og selv om bakeren 

står i smøros og stekevarme fra klokken 01.00 

om natten og stadig kjenner lukten av nystekte 

wienerbrød, synes han de smaker fortreffelig. 

– Hadde jeg ikke likt wienerbrød, hadde jeg vel 

ikke sett slik ut i dag, smiler han bredt og gnir seg 

kjekt over magen. 

BAKERENS ONDE ØYE 

Hos Langenæs Bageri finnes det ikke bare én sort 

wienerbrød. Det finnes mange. Det er smørkrans, 

wienerstang og kammer. Det er wienerbrød med 

sjokolade, marmelade av bringebær, med sviskefyll 

og aprikoser. Det er wienerbrød for gamle og wienerbrød 

for barn. Det siste er kanskje overraskende 

for mange. Wienerbrød er da vel ikke barnemat? 

– Å jo da, mener Michael Spottag. Smak er kulturelt 

betinget. Norske barn liker brunost fordi de 

har vokst opp med det, mener han. Slik er det også 

med danskene og wienerbrødene. Er du dansk, 

liker du per definisjon wienerbrød. Uansett alder. 

Til et hvert barnefødselsdagsselskap bør det 

serveres en kakemann eller en kakekone av wienerdeig. 

Etter tradisjonen får hvert barn sitt stykke, 

men når kakekroppen er spist opp og man kommer 

til hodet, da flykter alle barna fra bordet, hyler 

og springer ut. Under måltidet har de vel blitt så 

glade i sin kakemann at de synes handlingen er 

grotesk. 

En annen pussighet er at en såkalt ”spandauer” 

går under det grufulle navnet ”Bakerens onde øye”. 

– Det er vel fordi wienerbrødet er rundt som 

et øye og at eggekremen minner om en ødelagt 

iris. Han innrømmer at tilnavnet ikke er 

spesielt appetittelig, men likevel ganske morsomt. 

Selve bakerprosessen er derimot ingen spøk. 

Slurves det en lille smule her, ødelegges alt. 

Michael retter seg opp, blir alvorlig og forklarer 

at det hele må gjøres helt nøyaktig. Deigens 

tre hvileperioder er alfa og omega. Det samme 

Michael Spottag er wienerbrødbaker 

på Langenæs Bageri i 

Århus. Her jukser man ikke med 

deigen. Et lite wienerbrød skal 

bestå av 27 sprø lag. 

er ingrediensenes temperatur. Deigen må være 

kald når den skal jobbes med. Den må heller 

ikke arbeides med så mye at den blir stram. 

Skal du bake wienerbrød selv, er det beste 

tipset å alltid holde margarinen kald. Det 

andre, og kanskje et bedre tips, er å overlate 

hele wienerbrødbakingen til en baker. 

Til og med danskene gjør jo det. Sånn sett er 

Michael en sentral person i mange menneskers liv. 

En god dansk frokost avsluttes nemlig med kaffe 

og wienerbrød. Til et hvert kaffeslabberas er wienerbrødet 

det beste tilbehøret. Bakeren smiler: 

– Og dagens dansker drikker jo kaffe stort sett 

hele tiden. Det er brød og rundstykker jeg lever av, 

sier Michael. Kunsten er å få kunden til å ta med 

seg et wienerbrød eller fem, og kanskje få smaken 

på en ny wienerbrødvariant. 

GJENOPPDAGELSENS KUNST 

Det er allment kjent at man ikke behøver å finne 

opp kruttet flere ganger, men Michael bruker en 

mer spiselig allegori: 

– Du behøver ikke finne opp en dyp tallerken 

flere ganger. Du kan bare lete opp noe som er 

glemt. 

Kunder er vanedyr og etterspør sjeldent noe 

nytt. Kommer det nytt utvalg i hyllene, er dette 

snarere et resultat av bakerens behov for forandring 

i hverdagen. I slike tilfeller hender det seg 

at Michael blar opp i Nordisk Bager og konditorleksikon 

fra 1945. Boka mangler fargebilder, 

men har dertil mange fettflekker og museører. 

Bakerens bibel har tilhørt Michaels far, som også 

var baker. Han igjen fikk den av sin lærermester. 

Michael behøver ikke lese oppskrifter lenger. 

Setter han seg likevel ned med leksikonet, får han 

alltid ny inspirasjon og gjenoppdager gamle oppskrifter. 

Slik blir det alltid noe som er tilsynelatende 

nytt og spennende i hyllene på Langenæs Bageri. 

Riktignok vet den danske stamkunden godt hva 

han vil ha og viker ikke en tomme fra sine vaner, 

men heldigvis finnes det dem som synes det er 

spennende å prøve et wienerbrød med et annet 

fyll. Det aller siste er marengs i midten. 

Felles for alle wienebrødene er at de må være ferske. 

Igjen blir Michael alvorlig. 

– Man selger ikke gårsdagens wienerbrød! 

Samtidig er det synd å kaste mat. Selv en baker 

synes det. På dette viset har oppskriften på ”trøffel” 

oppstått. Gårsdagens wienerbrød samles i en foodprosessor. 

Michael tilsetter kakao og rikelig med 

rom. Eventuelt også litt eplemost. Den faste røren 

rulles til kuler og rulles i fargerikt strø. Resultatet 

er en mektig luksuskake, laget av et avfallsprodukt. 

Slik får wienerbrødene nytt liv. 

Besøk Langenæs 

Bageri på nett: 

www.langenaesbageriet.dk 


22 


Välkomna till Nakskov Fjord 

Danmark är långt mer än Legoland och Tivoli. Ett okänt hörn för de flesta är Nakskov Fjord. Den 

ligger helt ute i västra ändan av ön Lolland. Ungefär ”där kråkorna vänder“, som man säger på 

danska. TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK 

Vindmölleparken i Kappel. Cykelvägen är en del av den 5000 km långa Nordsjöleden. 

Men för den som letar sig hit finns det 

mycket att upptäcka. Själva landskapet är 

platt som en pannkaka nästan överallt. I Nakskov 

fjord låg tidigare många öar. Nu befinner sig 

femton av dem på torra land, men ortnamnen 

avslöjar att de för inte så länge sen varit kringflutna 

av vatten: Langø, Bondeholm, Bogø, Ydø 

med flera. Längs kusten har man byggt åtskilliga 

kilometer vallar mot havet. Uppe på dem går nu 

fina cykelvägar, som utgör en del av den 5.000 

kilometer långa Nordsjöleden. 

PETER FREUCHENS ENEHØJE 

Den största ön i nuvarande Nakskov Fjord är 

Enehøje, med knappt hundra hektar. Ön har 


varit bebodd sedan 1500-talet. Arkeologiska 

fynd pekar tillbaka till renjägare redan omkring 

12.000 år f.Kr. 

Enehøjes mest berömda ägare var upptäckts- 

resanden och författaren Peter Freuchen 

(1886-1957). Han var barnfödd i trakten och 

beslöt redan som yngling att han en gång ville 

äga Enehøje. Det lyckades när han småningom 

tjänat goda pengar på att skriva om sina polarfärder. 

År 1926 köpte han ön som konkursbo 

för 100.000 kronor. 

Enehøje består mestadels av fattig sandjord, 

och Peter Freuchen ansågs vara något av 

en galning. Han höll bland annat jättesköldpaddor, 

som besökande barn fick rida på. På 

öns högsta punkt, 16 meter över havet, ställde 

han upp en stor portal av bardvalskäkar, som 

finns kvar än i dag. Han planterade också träd 

och lyckades delvis bruka jorden. Mest satt han 

dock och skrev böcker och artiklar i gårdens 

blåmålade smedja, som var hans skrivstuga. 

Många av tidens prominenta personer kom på 

besök. 

Peter Freuchen var god vän med den kända 

danska polarforskaren Knud Rasmussen. De 

båda männen gjorde många expeditioner till 

Grönland tillsammans. Peter Freuchens första 

hustru Navarana, som dog i spanska sjukan, 

kom också från Grönland. Senare gifte han 

sig ännu två gånger. Freuchen var starkt 

involverad i kampen mot nazismen. År 1940 

sålde han Enehøje och flyttade till USA. 

Enehøje ägs nu av danska Skogs- och 

Naturstyrelsen, och man kan komma på besök 

antingen med postbåten eller på guidad utfärd 

med skepparen Otto Paludan och hans båt Gaia. 

På ön betar sommartid ett par hundra får. 

Rådjur har planterats in – de får dock stanna 

kvar hela året. Ön har ett rikt fågel- och växtliv, 

och besökare under sensommaren kan plocka i 

sig härligt söta björnbär. 

SANDTUNGAN ALBUEN 

Från Enehøjes höga västerstrand har man 

fin utsikt mot Albuen, en annan av Nakskov 

Fjords stora sevärdheter. Albuen är en så kallad 

”krumodde”, en krokig sandudde som sträcker 

sig flera kilometer ut i havet. 

På 1400- och 1500-talen var Albuen en 

livlig handelsplats med stor sillmarknad varje 

höst. Den utgjorde också en viktig vinterhamn 

för danska flottan. Fiskare slog sig ned 

som fastboende, och omkring 1790 byggdes 

en lotsstation, som dock brändes av engelsk 

männen. Stormfloden 1872 tog nästa lotsstation. 

År 1896 byggde man ett fyrtorn, men 

många skepp gick ändå på grund på sand- 

bankarna. Bärgning av de skeppsbrutna och 

deras gods gav en god extraförtjänst till Albuefolket.


År 1916 hade sandtungan 41 invånare, det 

högsta antalet i nyare tid. Skolbarnen gick i 

egen skola. Nu finns bara några övergivna hus 

kvar, som används som fritidshus. Den sista 

fasta invånaren flyttade från Albuen år 2002. 

I dag kan man komma dit med postbåten 

eller annan båttransport, eller genom att 

promenera längs stranden från Ydø. Skogs- 

och Naturstyrelsen har i samarbete med kommunen 

och den lokala Naturvägledningen 

övertagit Lotshuset. Där kan skolklasser och 

andra intresserade nu få lov att övernatta. 

Liksom Enehøje har Albuen ett rikt växt- 

och fågelliv. På ”bundgarnspælene”, stolparna 

för ryssjefisket, sitter skarvar i långa rader, och 

strandvattnet är fullt av svanar. 

En typisk planta är ”engelskgræs”, som om 

våren färgar markerna ljusröda. Albuefolket 

kallade den ”brødblomst”, för att hela halvön 

då doftade av nybakt rågbröd. 

Bönderna i Kappel socken inne på Lolland 

har i all tid sänt sina kor på sommarbete 

på Albuen. Korna höll samtidigt gräset kort. 

Då bönderna i slutet av 1960-talet fick andra 

vanor, tog fläder, hagtorn och nyponbuskar över. 

Numera har man därför får på bete på Albuen. 

Enehøje och Albuen är bara två av de många 

spännande lokaliteterna i Nakskov Fjord. 

NAKSKOV OCH LOLLAND 

Själva Nakskov har alltid varit en ’röd’ kommun. 

Det sörjde arbetarna på skeppsvarvet 

och sockerfabrikerna för. Sockret kommer från 

rovor, som odlas i stor stil på Lolland. Omkring 

år 1900 var det brist på arbetskraft på de 

lolländska rovmarkerna, och man importerade 

då arbetare från Polen, de så kallade ”roe- 

polakkerne”. Deras efterkommande utgör nu 

en fjärdedel av Lollands befolkning. 

Ungefär 900 år tidigare hade venderna, ett 

västslaviskt folkslag som levde i Nordtyskland, 

kommit till Lolland och grannön Falster. En 

del var fredliga och slog sig ned i byarna. Ortnamn 

som Kramnitse och Corselitze härstammar 

från den tiden. Andra vender härjade som 

sjörövare längs de danska kusterna. 

Men det ska man inte låta sig förskräcka av. 

I dag är Lolland ett fridfullt och charmerande 

område. Har man barn med kommer de att gilla 

Knuthenborg Safaripark och tropiska vattenparadiset 

Lalandia. Alla i familjen kan få nöje av 

LandArt, stora sommarkonstverk i naturen på 

Lolland och Falster. Den stora vindmölleparken 

i Kappel är också värd ett besök. 

(Över) “Portalen” som Peter Freuchen byggde av bardvalskäkar på Enehøjes högsta punkt, 16 m över havet. Den står mitt i 

björnbärssnåren. (Under) Karta över Lolland och Falster. Nakskov Fjord med Albuen och Enehøje längst mot vänster. 


24 

VENNSKAP I NORDEN 

Hedemarken Ungdomskor til Tallin 

Det var 17 ivrige og spente jenter i alderen 14-20 år som møtte opp på Gardermoen flyplass torsdag 3. april for å sette kursen 

østover mot Estlands hovedstad, Tallin. TEKST OG FOTO: ERLAND DALEN 

Flyet skulle gå i åttetiden om kvelden, 

men p.g.a. forsinkelser og andre uventede 

hendelser var vi ikke fremme ved hotell 

Portus i Tallin før kl 00.30 på natten lokal tid. 

Vi startet første dag med en guidet tur til 

blant annet en stor utescene som kan romme 

opptil 30.000 korsangere. Starten på Estlands 

frigjøring startet med sang hvor 300.000 Estlendinger 

gikk fra byen og møttes her og sang 

seg gjennom natten . 

Våre jenter skulle opptre på rådhusplassen 

for den lokale befolkningen og turister samme 


kveld. Det var ikke mange tilhørere der, men 

de som var der koste seg med å ta en svingom 

til musikken. 

En av de flotteste opplevelsene var da koret 

besøkte SOS barnebyer sitt barnehjem i Keila 

utenfor Tallin. Der bodde barna sammen med 

sine «mødre» i egne hjem hvor de hadde sin 

nye familietilhørighet. Koret sang vakkert og 

vekket stor begeistring hos barna. De hadde 

plukket blomster til jentene som de ga som sin 

avskjedsgave. Koret ved dirigent Erland Dalen 

overrakte en pengegave fra Foreningen Norden 

samt klær og leker som koret hadde tatt med 

fra Norge. Hedemarken Ungdomskor avsluttet 

turen på søndagen med innslag i den lokale 

lutherske kirken ved Nômme Rahu kirke 

litt utenfor sentrum av Tallin. Det ble en 

stemningsfull sang som ble overført til Estisk 

radio. 

Med nye opplevelser dro jentene fra kirken 

for å ta fatt på hjemturen. Det ble en minnerik 

tur for Hedemarken Ungdomskor som også 

var flotte representanter for Hamar, Hedemarken 

og Norge.

VENNSKAP I NORDEN 

Til venstre: Gjøvikkoret Korpus fikk æren av å underholde på Juan Dolios store hotellscene på Coral Costa Caribe. Marie Heilmann, Merethe Limoseth og Anita Hansen viser ekte og ærlig sangglede 

for et stort publikum. Til høyre: To dominikanske dissimilissangere, deres musikkinstruktører og Ola Narten Svendsen fotografert foran den store scenen. Begge foto: Sangkoret Korpus 

På vennskapstur til Karibien 

I mars dro sangkoret Korpus fra Gjøvik sammen med den spanske teatergruppen Faula på vennskapsbesøk til hovedstaden Santo 

Domingo i Den Dominikanske Republikk. TEKST: OLA NARTEN SVENDSEN 

Det er den kjente gruppen Dissimilis 

som har opparbeidet dette gode samarbeidet 

og vennskapet i Karibien som Korpus 

nå kan ta del i. Hovedstøttespiller for kulturprosjektet 

er Vennskap Nord/Sør. 

Både Korpus og den spanske gruppen Faula 

Teater møtte tilsvarende grupper i Karibia. 

Teater, musikk og dans sto i fokus de 16 dagene 

kulturutvekslingen varte. Innimellom workshops 

og øvelser med Korpus ble det selvsagt 

tid til sol og bading, shopping og andre kulturaktiviteter. 

Den karibiske maten smakte veldig 

godt, og vi koste oss med bønneretter, kylling, 

fisk, svin og geit og for ikke å glemme de karibiske 

kakene som er veldig gode. 

“REISE TIL EN NY VERDEN” 

Ut over i uken ble det mange spesialskole- og 

institusjonsbesøk hos utviklingshemmede og 

barn og unge med lese og skrivevansker i Den 

Dominikanske Republikk. 

Mars måned er de funksjonshemmedes 

måned i Den Dominikanske Republikk og vi 

fikk gleden av å være i landet nettopp denne 

måneden. En stor scene midt i hovedstaden 

Santo Domingo var stedet for premieren på 

vår teaterforestilling “Reise til en ny verden”. 

Skoleklasser og representanter fra det dominikanske 

utdanningsdepartementet var til stede 

og syntes det var sterkt å få oppleve funksjonshemmede 

unge og voksne spille dette stykket 

for dem med temaet som handler om håp, 

glede, frihetslengsel, ulikheter mellom fattig og 

rik, og en drøm om at alle en dag skal få det like 

godt på jorden uavhengig av om du kommer 

fra nord, sør, øst eller vest. 

GJENVISITT 

Deltakerne fra Sangkoret Korpus fikk med 

seg utrolig mye disse dagene i Karibia, og hele 

sju små og store konserter ble det på gjøvikkoret. 

Vennskap Nord/Sør, som har gitt oss 

muligheten til å knytte vennskapsbånd til 

likesinnede i dette landet, kan vi ikke få takket 

nok. I 2010 er det gjort avtale om at 20 dominikanske 

gjester kommer til Norge og Gjøvik 

med både utviklingshemmede og ledsagere. På 

kulturprogrammet står det alt fra opptreden på 

Dissimilisfestivalen i Oslo og snøballkasting 

på Valdresflya til felleskonserter med Korpus 

og Faula Teater og ulike besøk på tilrettelagte 

arbeidsplasser i Gjøvikregionen og mye mye 

mer. Vi gleder oss allerede enormt! 

STERKE INNTRYKK 

Etter fjorten dager på rundtur i Den Dominikanske 

Republikk, sitter vi igjen med så mange 

inntrykk at vi nesten ikke klarer å fordøye alt. 

Sorg, glede, rikdom og fattigdom oppleves 

på samme tid i dette mangfoldige landet som 

har alt. Våre besøk på barnehjem og spesialskoler 

har gitt minner som sitter spikret i oss 

alle. Foreldreløse funksjonshemmede barn på 

barnehjem som mangler nesten alt, er sterk 

kost for oss rike å oppleve. Oppe i alt dette 

danses og smiles det til fengende merenge rytmer 

– helt utrolig sterkt. Kontrastene må bare 

oppleves og kan nesten ikke beskrives. 

INSPIRERT AV NORDEN 

Det er Jostein Stegane i Foreningen Norden 

Gjøvik som har klart å få opp mitt engasjement 

omkring kultursatsing og vennskap utenlands – 

også utenfor Norden. Han har vært en svært god 

inspirasjon for mine folk og meg til å øke lysten 

til å gjøre noe kulturelt utenfor landets grenser. 

Foreningen Norden har også gjort det mulig for 

oss å knytte kontakt og få vennskapsbånd med 

den svenske kommunen Sandviken. Da vi leste i 

siste nummer av NORDEN om “Norden i Karibien”, 

fikk vi lyst til å fortelle dere om den flotte 

vennskapskulturutvekslingen vi nå har vært med 

på mellom byene Santo Domingo og Gjøvik. 

Det er sommer hele året i Den Dominikanske 

Republikk og stort sett hadde vi 28 grader i 

skyggen hver dag. Temperaturen i havet var også 

upåklagelig – lunkent badevann er topp! 


26 

NYTT FRA VÅRE LOKALLAG 

Her er alle de grønlandske gjestene samlet på Utheim grendehus. Fra venstre: Vilhelm Ludvig Henrik Sogn Berthelsen, Nielsine 

Naja Lucie Jørgensen, Beathe Agathe Judithe Jørgensen, John Erik Kvamme, Uiloq Helgessen Slettemark, Øystein Slettemark 

og lokallagsleder Thorvald Moi 

Forbrødring i Nord TEKST: ODD ARNE BERNTSEN. FOTO: ARVID TANGEN 

DEN 13. APRIL arrangerte vi, Foreningen Norden i Tromsø et 

familietreff for utenlandske og norske familier i Tromsø: Forbrødring 

i Nord. Til sammen deltok ca 70 personer med stort 

og smått. Arrangementet er et samarbeidsarrangement 

med barneleiken i BUL Tromsø. Det deltok familier fra Danmark, 

Sverige og riktig mange familier av russisk opprinnelse. 

Innslag av barneleiken og Spellmannslaget i BUL Tromsø og 

fra Russland (solsosang og pianospill) Dessuten et innslag fra 

Esperantoklubben i byen. Brus og boller til barna, og kaffe 

og lefser til de voksne, alt sponset av Foreningen Norden 

Tromsø. Dette arrangementet er for øvrig det 4. i sitt slag 

som Foreningen Norden Tromsø står bak. 

Den siste halvtimen aktiviserte BULs barneinstruktør halve 

salen med noen enkle norske folkedanser. Hun hadde god 

hjelp av Spellmannslaget til dette. 

Arrangementet ble meget godt mottatt av de frammøtte og 

er et ledd i den globale satsningen til Foreningen Norden. 


Tikilluarit til Nittedal 

TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN. FOTO: ERLING HOEL 

NYDELIG GRØNLANDSK sjømat sto på menyen da 

Foreningen Norden Nittedal inviterte til Nordisk 

Vårgjestebud med fokus på Grønland på 

Utheim grendehus den 13. april i år. De vel 50 

fremmøtte fikk servert en treretters middag 

bestående av en forrett med røkt ørret, røkt 

blåkveite, scampi og reker, en fyldig laksesuppe 

med havets delikatesser til hovedrett og til 

dessert ble det passende nok servert Eskimo-is. 

Det ble videre gjort ekstra stas på grønlandske 

Norden-medlem nr 200, Beathe Jørgensen, og 

det ble vist vakre bilder fra Grønlands storslåtte 

natur av Uiloq Helgessen Slettemark. Hennes 

mann, Øystein Slettemark holdt et spennende 

foredrag om Grønlands historie, både fra før og 

etter landet kom under den danske krone. 

Vi fikk også høre eksempler på det spesielle 

grønlandske språket ved at Vilhelm Ludvig 

Henrik Sogn Berthelsen leste de to første 

versene av den grønlandske nasjonalsangen.

NYTT FRA VÅRE LOKALLAG 

“Mjøstoradera” hadde “buskspel” utenfor Sangens og Musikkens hus i Hamar og spilte også 

innendørs under jubileumsarrangementet. Gruppa er her fotografert sammen med lokallagsleder 

Per Idar Morken. 

Ny jubileumskonsert i Hamar 

SØNDAG 20. APRIL sto det nordisk sang og musikk på programmet da jubilanten 

Foreningen Norden Hamar nok en gang inviterte til gratiskonsert i Sangens 

og musikkens hus på Hamar. 

Det var Hamar Musikkorps/Jernbanens Musikkorps og Hedmarken Ungdoms- 

kor som sto for sangen og musikken ved jubileet. I tillegg leste Tore Gulbraar 

dikt fra de nordiske landene og ved inngangen underholdt Mjøstoradera. 

Foreningen Norden Hamar og omegn ble stiftet på et møte på Grand 

Hotell i Hamar den 3. Mai 1948. Lokallaget har i jubileumsåret ca 60 

personlige medlemmer. Styret i lokallaget har valgt å betrakte hele perioden 

fra 3. mai i fjor til 3. mai i år som jubileumsår. Det har i løpet av dette året vært 

avholdt mange jubileumsarrangement. 

– Det er kanskje ikke så vanlig at en forening som til daglig ikke utøver sang 

og musikk, arrangerer hele tre åpne gratiskonserter i et jubileumsår, sier leder 

Per Idar Morken. Men for oss har dette vært mulig takket være våre mange 

gode venner innenfor sang- og musikklivet i Hamar-området. 

Styret i lokallaget har også sammen med Sons of Norway, Hamar Lodge lagt 

opp til en 11 dagers åpen gruppereise til Midt-Vesten i USA med blant annet 

besøk i Hamars vennskapsby Fargo og Stanges vennskapsby Fergus Falls. 

Tekst hentet fra Hamar Arbeiderblad. 

FOTO: ÅSE HOLM 

Trykkfeil i forrige nummer 

I FORRIGE NUMMER av Magasinet Norden, kunne man på sidene 

”Nytt fra våre lokallag” lese om en særdeles vellykket lesesirkel 

som ble arrangert av lokallaget i Drammen. 

En av forfatterene som var tilstede var RAGNAR HOVLAND 

Med hilsen fra Magasinet Nordens Redaksjon 

v/redaktør Kathrine Eriksen 

Velkommen til: 

Nordisk Folkeriksdag 

31/7 - 3/8 - 2008 

Nordhordland Folkehøgskule, 

Bergen, Norge 

Konferanse: 

«Den nordiske modellen» 

For program og påmelding: 

www.fritnorden.dk 


28 

HISTORISKE NORDEN 

Hett nordisk møte i Tyskland 

– et 60-års minne 

Begivenhetene under og straks etter den annen verdenskrig brakte de nordiske land nærmere 

hverandret slik at det nordiske samarbeid blomstret etter freden i 1945. TEKST: HARALD LUNØE 

Uten tvil bidro ”De hvite bussene”, som 

brakte norske fanger hjem via Danmark 

og Sverige i stor grad til en nær nordisk kontakt. 

I mindre grad er samarbeidet mellom den norske 

og danske Tysklandsbrigade blitt kjent. Som 

soldat i Den norske brigade 481, dvs. første halvår 

av 1948, fikk jeg oppleve dette samarbeid i form av 

en stor øvelsesmanøver, som en gjerne kunne kalle 

”Den lille nordiske krig”. Den fant sted i Nord- 

Tyskland ved Paderborn og på begge sider elven 

Weser hvor 2.000 danske og 3.000 norske soldater 

tørnet sammen ”i hete, svette og støv” som det sto i 

den danske brigadeposten, sommeren 1948. 

I min dagbok fra Tysklandsbrigaden har jeg 

skrevet om denne begivenheten, som for begge 

parter var en kjærkommen avveksling fra den 

vanlige tjenesten. 

REGN HINDRET DE NORSKE FORBEREDELSENE 

Både dansker og nordmenn forberedte seg grun- 


dig til ”krigen”. Nordmennene i det engelske 

”Lopshorn Training Centre”, og jeg husker enda 

vanskelighetene vi møtte der med et overhendig 

regnvær som oppløste jorden i øvelsesområdet og 

vi vasset rundt i leire til over ankelen. Selv hørte 

jeg til artilleriet, og vi fikk til tross for regnværet 

avfyrt de øvelsesskuddene vi skulle i løpet av uken 

før manøveren begynte. Hva danskene gjorde, var 

skjult for oss, men de holdt seg traktene litt lenger 

nord, ved Bad Lippspringe og Paderborn. (se kartet 

som sto i den danske soldatavisen.) 

DANSKENE BESKYLDER OSS FOR ”SNYDERI” 

Presset av nordmennene måtte de danske styrker 

trekke seg tilbake mot Beverungen-Helmarshausen 

idet de forserte elven Weser, som etter regnværet 

hadde veldig stor vannføring. Men vi lå etter dem, 

og våre ingeniørtropper slo også bro over den 

brede elven. Etter manøveren leste vi i den danske 

avisen at det hadde forgått med ”forsinkelse, 

besvær og snyderi”! Noe vi norske ikke riktig ville 

være med på. Resten av manøveren artet seg nesten 

som en ferietur for oss. Vi fikk det fineste sommervær, 

og det viktigste vi hadde å gjøre, var å få 

frem maten til dem som lå i første linje. Alle måtte 

hjelpe kokkene når det knep! 

Etter at “fiendtlighetene” ble innstilt mandag 

morgen, 26. juli, paraderte en endeløs kolonne fra 

de danske og norske brigader forbi de høye herrer 

i øvelsesledelsen, hvorpå vi returnerte, omgitt av 

digre støvskyer, tilbake til våre kvarterer. For artilleriet 

sin del til Holzminden, til Hegra leir hvor et 

forfriskende bad ventet oss før vi tørnet inn. 

DET LENGSTE DANSKE FELTTOG SIDEN 1864 

I den danske feltavis, kunne vi siden lese at denne 

manøver var det lengste felttog en så stor dansk 

styrke hadde vært på siden 1864. 

Også på andre måter ble dansk-norsk samarbeid 

demonstrert mens vi hadde norske styrker i 

Tyskland. I København tok de mot meg og mange 

andre soldater til ”langperm” i hele 10 dager. Gode 

minner har jeg i første rekke fra 17. mai feiringen 

i den danske studentforening, som hadde stor 

dansk frokost før et flott festmøte sammen med 

norske studenter i København. 

BRIGADEN FLYTTER NÆRMERE DANMARK 

Enda tettere ble samarbeidet da den norske brigade 

nr.482 flyttet nordover til Schleswig-Holstein, ja, 

så gjestfrie var danskene at vår brigadekommando 

advarte mot å ta parti for danskene mot tyskerne. 

Områdene var jo tidligere danske, og Danmark 

kunne nok gjerne ønske seg dem tilbake etter freden 

i 1945, da Tyskland for øvrig måtte avstå store 

områder. 

En konklusjon på mine erfaringer må bli at 

man ikke bare kan drive nordisk samarbeid innen 

nordiske områder, men også der hvor nordiske 

nasjoner treffes ute i verden. Akkurat i Tyskland 

er jo dette nå manifestert med en felles nordisk 

ambassadebygning i hovedstaden Berlin. 

KORPORAL 18487 HARALD LUNØE BRIG. 481.

" 

Klipp av og send inn. Porto er betalt. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: Sted: 

Bostedskommune: 

E-post: 

Telefon: 

Fødselsdato: 

Signatur: 

Foreningen Norden arbeider for å styrke det 

nordiske samarbeidet, for åpne grenser i Norden og 

for å videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet. 

Foreningen skaper møteplasser for mennesker og 

påvirker politikere og myndigheter. 

Vår ambisjon er å spre kunnskap og opplevelser samt 

bidra til løsninger som gjør det enklere og bedre for 

mennesker å bo og leve i et grenseløst Norden. 

VELKOMMEN TIL EN GRENSELØS FORENING 

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling. 

Et medlemskap gir deg 

Et flott og informativt 

medlemsblad 4 ganger i året 

Mulighet til aktivt å støtte 

og utvikle det nordiske 

samarbeidet 

Medlemskap i et lokallag 

Nyhetsbrev 

Tilbud om kurs, konferanser 

og andre medlemstilbud 

Skoler, kommuner og organisasjoner kan 

også bli medlemmer av Foreningen Norden 

Meld deg gjerne inn på 

www.norden.no 

VELG MEDLEMSKAPSTYPE: 

Hovedmedlem (kr. 300,–) 

Familiemedlemskap (kr. 400,–) 

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–) 

Pensjonister (kr. 200,–) 

Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle 

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år). 

JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD 

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST. 


30 

MEDLEMSSHOP OG INNMELDING 


Antall: 

NORDENKRUSET 

Pris: 97,– 

Kruset er levert av Porsgrunds 

Porselænsfabrikk og har på 

trykket alle de nordiske 

flaggende samt Foreningen 

Nordens logo. 

Kruset er 9 cm høyt. 

Antall: 

NORDENPIN 

Pris: 45,– 

Ca. 1 cm i diameter. 

Antall: 

NORDENKLISTREMERKER 

Pris: GRATIS 

FORENINGEN NORDEN 

Svarsending 2001 

0091 Oslo 

Antall: 

MANSJETTKNAPPER 

Pris pr. par: 210,– 

Laget i stål og utformet som 

Nordenlogoen. 

Leveres i gaveeske. 

Antall: 

SERVIETTER 

Pris: 49,– 

Servietter med de nordiske 

flagg. 

20 stk. i pakken. 

Antall: 

FANE 

Pris: 950,– 

Fane i tekstil med Nordenlogoen. 

Str.: b150 x h108 cm. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: 

Fødselsdato: 

Telefonnr.: 

E-post: 

Signatur: 

SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalléen 24, NO-0275 Oslo. NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: 

Medlemsnr. Norden: 

Sted: 

Bokens forfatter og tittel: 

Signatur: 

Sted: 

SENDES TIL: 

NORLI UNIVERSITETSGATEN 

POSTBOKS 1990, VIKA 

0125 OSLO 

FAKS: 22 42 26 51 

E-POST: ORDRE@NORLI.NO

Jonas Hassen Khemiri 

Invasion 

kr. 194,- 

Aleksandra Kollontaj 

Aleksandra Kollontajs 

dagböcker 1390 – 1940 

kr. 337,- 

Ingmar Bergman 

Laterna magica 

kr. 229,- 

Nordens bokhandel i Oslo 

Norli Universitetsgaten 

Blant mange fagavdelinger har vi det beste utvalget av skandinaviske 

bøker på original-språket i Norge. Vi tilbyr medlemmene i 

Foreningen Norden 20% rabatt på disse utvalgte nyhetene. 

Bøkene får du i Norli Universitetsgaten. Du kan også sende inn 

bestillingskupongen eller send e-post til ordre@norli.no 

Mats Wickman 

Stockholm förr och nu 

kr. 349,- 

Stockholm 

Huvudstaden 

kr. 210,- 

Göran Alm 

Bernadottebiblioteket 

– en kunglig kulturskatt 

kr. 398,- 

Norli Universitetsgaten 

www.norli.no 

Mikael Timm 

Lusten och dämonerna 

Boken om Bergman 

kr. 336,- 

Röster om Monica Zetterlund 

Till Z 

kr. 208,- 

Erik Petersson 

Den skoningslöse 

En biografi över Karl IX 

kr. 298,- 


32 

ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV 

Midtsommer og St. Hans står for døren, og 

i NordensNytt nr. 1 fra 1954 kan man lese 

om hvordan årets lyseste dag blant annet 

feires i Sverige: 

Svensk Midsommar 

AV: FRANZISKA GYLLENHAAL-BØDTKER 

BRUKET ATT fira midsommar, dvs. den tid då 

solen står allra högst, är av mycket gammalt 

ursprung. Denna sedvänja kan bokstavligen 

ledas tillbaka till urminnes tider. Under syd- 

ligare luftstreck uppstod bruket att vid midsommar 

tända eldar för att förjaga häxor, 

onda andar och annat trolltyg. Men i Sverige 

med sina ljusa midsommarnätter har bruket 

att tända sådana eldar förlagts till Valborgs- 

mässoafton, dvs. sista april. 

Svensk midsommar, den är främst förknippad 

med den s.k. MAJNINGEN, dvs. bruket att klä 

med grönt, med blommor och löv. Detta har 

också ett hedniskt ursprung. Man menade att 

de gröna kvistarna dels skulle främja årsväxten, 

dels skydda mot onda alla de onda makter som 

kunde ha sin gång i de ljusa nätterna. 

Man ställde björkar vid stugans dörr, man 

band kransar av blommor och löv och hängde 

dem i taket och framför alt, man klädde en 

MAJSTÅNG och reste den på någon gräsvall 

utanför byn. Varje större gård hade sin maj-stång, 

numera reses majstänger också i städernas 

parker. Majstång betyder alltså en majad stång 

och har inget med månaden maj att göra. 

Verbet maja betyder helt enkelt att klä med grönt. 

Ungdomen firade också midsommar med att 

ta varsel i kärleksaffärer. Mest utbrett var bruket 


B-post Abonnement 

att på midsommarnatten samla nio olika blommor 

vid en korsväg och så lägga dem under 

huvudkudden, den man då såg i drömmen 

skulle bli ens tillkommande – men ett villkor var 

det – att man iakttog en fullständig tystnad, inte 

talade med någon varken under insamlandet 

Ettersendes ikke, men returneres 

til avsenderen med opplysninger 

om den nye adressen: 

NORDEN 

FORENINGEN NORDEN 

HARBITZALLÉEN 24 

NO-0275 OSLO 

Midsommar 

vid Grövelsjön 

eller vid hemkomsten – då miste blommorna 

sin magiska kraft. Och även i vår prosaiska tid 

händer det att det samlast blommor vid en 

korsväg, oftast av helt unga flickor, och i regel 

spricker väl det hela på att någon trots allt inte 

kan hålla sig tyst…

Nordens apostel: - Foreningen Norden

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?