Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet
Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet
Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
NR. 2 - juNi 2008 - åRgaNg 52<br />
Fagblad om yrkesopplæring<br />
YRKE<br />
utgitt av utdaNNiNgsFoRbuNdet<br />
<strong>Fordjuping</strong><br />
i <strong>hestefag</strong> s. 4<br />
“de gule englene”<br />
s. 18<br />
Lager bil på skolen<br />
s. 20<br />
Yrkesfag på ullersmo<br />
s. 30
Innhold<br />
Forsidebildet viser Therese Mattson og Sturla på Øksnevad vgs.<br />
Foto Petter Opperud<br />
YRKE blir gratis 3<br />
Naturbruk på Øksnevad 4<br />
Yrkespedagogisk kraftsentrum 11<br />
Yrkesretting og dannelse 12<br />
Media og Kommunikasjon 14<br />
SANN 17<br />
De gule englene 18<br />
Lager biler på skolen 20<br />
Internasjonal karriere<br />
i reiselivsfaget 22<br />
Pølseseier i NM for<br />
Ungdomsbedrifter 24<br />
Store dimensjoner på Jåttå 26<br />
Tilpasset opplæring 28<br />
Fengselsundervisning 30<br />
TIP-koordinator, hockey-pulver og<br />
gourmetmat 32<br />
Debatt om formgivingsfag 34<br />
Ros til yrkesopplæringa 35<br />
Voksenopplæring som virkemiddel 36<br />
Bli mer kravstore! 37<br />
Debatt om Yrkesopplæringsnemndene<br />
38<br />
Yrkesopplæring i Kina 39<br />
Elektronikk for dedikerte 40<br />
Fiberoptikk, tele og data 42<br />
Sommermat og jubileumsvin 44<br />
Kurs og konferanser høsten 2008 46<br />
Medlemmer i faglige råd 47
Redaktørens spalte<br />
YRKE blir gratis<br />
Fra nr 1 neste år blir YRKE sendt<br />
gratis hjem i posten til alle yrkesfaglærere<br />
som er medlemmer i<br />
<strong>Utdanningsforbundet</strong>. Bakgrunnen<br />
for dette er at <strong>Utdanningsforbundet</strong><br />
ønsker å øke innsatsen på det fagligpedagogiske<br />
området. Derfor får<br />
alle medlemmer ett av de 4 faglige<br />
tidsskriftene tilsendt, valgt etter fagområde<br />
man jobber på.<br />
Nr 4 for i år blir sendt som en prøve<br />
til alle som ikke abonnerer i dag,<br />
slik at man kan velge et av de andre<br />
tidsskriftene (Bedre Skole eller Første<br />
Steg) om man ønsker det. Medlemmene<br />
tilbys også å abonnere på<br />
bladet Spesialpedagogikk for kr 150.<br />
Dette bladet kommer med 10 nr i<br />
året.<br />
Med dette tiltaket vil YRKE bli<br />
etablert som et samlende organ for<br />
fag- og yrkesopplæring i Norge. Det<br />
finnes svært få blader i hele verden<br />
som har fag- og yrkesopplæring<br />
generelt som tema. Søk på internasjonale<br />
biblioteksdatabaser gir ikke<br />
mer enn ca 4 oppslag. (Da er blader<br />
om enkeltfag eller enkeltfagområder<br />
holdt utenom).<br />
YRKE har en lang historie. Det<br />
første tidsskriftet som kan regnes<br />
som en forløper kom i 1918 som<br />
medlemsblad i Norges Husholdningslærerinders<br />
forening (stiftet<br />
1914). Men et samlende blad for<br />
yrkesopplæring kom senere.<br />
”Yrkeslæraren” startet å utkomme i<br />
1937 og var et fellesblad for Norges<br />
yrkeslærarlag og Norsk husflid- og<br />
handverkslærarlag. Det gikk inn<br />
under krigen og utgiver fortsatte ikke<br />
årgangsbetegnelsen på to litt ulike<br />
blader fra 1946. Begge kalles nr 1, 1.<br />
Årgang. Årgangsbetegnelsen startet<br />
likevel på nytt neste år, dvs. i 1947<br />
da bladet for første gang ble gitt ut<br />
under navnet YRKE. Tidsskriftet<br />
kom nå ut sammenhengende fram<br />
til 1993. Det er denne tråden vi<br />
har valgt å ta opp når vi nå skriver<br />
årgang 52 på forsiden, da teller vi<br />
fra 1946 og trekker fra de 10 årene<br />
bladet ikke ble utgitt fra 94 til 03.<br />
Når vi våger påstanden at YRKE<br />
nå blir et samlende blad for fag- og<br />
yrkesopplæringssektoren i Norge,<br />
så er det fordi vi har abonnenter<br />
innen de fleste miljøer i denne sektoren:<br />
Lærere, skoler, lærebedrifter,<br />
opplæringskontorer, fagbevegelse,<br />
bransjeorganisasjoner og opplæringsadministrasjon.<br />
Vi håper at våre lesere, nye og gamle,<br />
vil benytte YRKE til debatt om fag<br />
og opplæring. Til gjengjeld kan vi<br />
love at vi vil fortsette å bringe stoff<br />
fra opplæring i bedrifter, skoler og<br />
institusjoner, fra alle landets deler og<br />
fra alle fagområder.<br />
Send oss også gjerne tips og ideer<br />
eller noen ord om hva dere synes om<br />
bladet!<br />
RedaksjoN<br />
YRKE - juni 2008 • 3<br />
Ansvarlig redaktør: Petter Opperud<br />
Telefon: 24 14 20 52<br />
Mobil: 959 04 552<br />
E-post:<br />
petter.opperud@utdanningsforbundet.no<br />
Abonnement: Bodil Bruvik<br />
Telefon: 24 14 22 45<br />
Telefax: 24 14 21 50<br />
Utgiver<br />
<strong>Utdanningsforbundet</strong><br />
Hausmannsgate 17<br />
Boks 9191 Grønland<br />
0134 Oslo<br />
Telefon: 24 14 20 00<br />
Layout og Produksjon<br />
Grafisk Kommunikasjon AS<br />
Ulf B. Amundstad<br />
Telefon: 73 52 44 00<br />
ISSN 1504-1905
Rune Håland<br />
Naturbruksrektoren<br />
- Jeg søkte meg til denne jobben<br />
fordi jeg hadde lyst til å prøve meg<br />
som rektor og fordi jeg hadde lyst til<br />
å være rektor på en naturbruksskole,<br />
sier Rune Haaland. Han er inne i sitt<br />
første år som rektor på Øksnevad.<br />
Haaland har ingen landbruksbakgrunn,<br />
men har pedagogikken og<br />
lærererfaringen i orden. Fagene er<br />
innen økonomi, IKT og jus/rettslære.<br />
-Jeg synes det er interessant å være den<br />
som skal sette i gang prosesser. Å forsøke<br />
å få mange mennesker til å jobbe<br />
sammen for å nå mål, for å se resultater<br />
som er større enn den enkelte kunne<br />
nå alene. Samspill mellom mennesker<br />
er interessant. Man kan lære mye av å<br />
reflektere over det, selv konflikter kan<br />
være lærerike på godt og vondt.<br />
Haaland synes fagkretsen skolen tilbyr<br />
er svært interessant, men er ydmyk<br />
Neglklipping på kuer er en nokså brutal affære<br />
overfor sin egen manglende faglige<br />
bakgrunn. Han synes at administrasjon<br />
tar for mye tid foreløpig, skulle gjerne<br />
hatt mer anledning til å gå rundt på<br />
skolen, betrakte undervisningen og livet<br />
der. Dette blant annet fordi rektorjobben<br />
egentlig inneholder pedagogisk og faglig<br />
ledelse. Han må foreløpig lene seg mye<br />
på avdelingslederne, men har som<br />
målsetting å kunne yte mer innen dette<br />
området over tid.<br />
Haaland har satt av mye tid til samarbeidet<br />
med de ansattes organisasjoner<br />
og elevenes representanter. Han er<br />
opptatt av spørsmålet om å finne gode<br />
og hensiktsmessige modeller for fagorganisering<br />
av lærere og ledere. I tillegg<br />
er det spørretime og fellesmøter for alle<br />
ansatte hver måned.<br />
Utenfor vinduet høres rauting fra en ku<br />
som får klipt neglene. Kanskje dyra også<br />
burde ha et forum for å bli hørt?
tema: Naturbruk<br />
Når en elev blir forsinket til norsktimen fordi det ligger en død bjørn<br />
på motorveien, da vet du at du er stykke fra Oslo sentrum. Og<br />
Øksnevad videregående ligger da også godt ute på landsbygda på<br />
Jæren. Med skog, lakseelv, åker, eng og masse dyr.<br />
i tillegg er det 20 elever og 60<br />
ansatte der. Om det virkelig lå en<br />
død bjørn på motorveien, slik en<br />
elev sendte tekstmelding om, forble<br />
uklart.<br />
Øksnevad er en ren naturbrukskole.<br />
Skolen har 4 spesialiseringer på Vg1,<br />
Ut fra grunnprogrammet naturbruk<br />
kan man velge spesialisering hest,<br />
anleggsgartner, landbruk eller natur<br />
og friluftsliv. På Vg 2 snevres tilbudet<br />
inn til 3 alternativer, nemlig<br />
Anleggsgartner og driftsoperatør<br />
idrettsanlegg, Hest og hovslager og<br />
Landbruk og gartneri. Du kan velge<br />
fritt, uavhengig av hva du valgte på<br />
Vg1, men det er konkurranse om<br />
plassene, slik at du ikke kan være<br />
sikker på å få første-ønsket oppfylt.<br />
På Vg3 har ingen gått ennå, men her<br />
kan du velge mellom 5 alternativer,<br />
uavhengig av valg på Vg2. Det er 4<br />
2-årige lærefag, nemlig <strong>hestefag</strong>et,<br />
hovslagerfaget, anleggsgartner og<br />
idrettsanlegg. Eller du kan velge et<br />
avsluttende år på skolen i Naturbruk<br />
som da gir full studiekompetanse. I<br />
tillegg tilbyr skolen nå allmennfag<br />
påbygningsår.<br />
Øksnevad er et rimelig stort gårdsbruk<br />
på 1300 mål. Dette inkluderer<br />
dyrket mark, skog og utmark. Hele<br />
gårdsbruket drives som ledd i opplæringen,<br />
det inkluderer skogsdrift<br />
og laksefiske i en elv som renner<br />
gjennom gården. Det bygges stadig<br />
nye bygninger mens gamle bygges<br />
om eller rives for å gi plass til nye.<br />
Kuer, sauer, hester, høner og gris har<br />
moderne lokaler, men hønene kan<br />
nok ikke kalles frittgående. De bor<br />
tre og tre i bur og lever stort sett for<br />
Naturbruksskolen<br />
på Jæren<br />
tekst og Foto PetteR oPPeRud<br />
Rådgiver og tillitsvalgt Willy Miljeteig<br />
å produsere egg. Men de prater i alle<br />
fall med hverandre.<br />
For å drive selve gårdsbruket er<br />
det ansatt eget driftspersonell, men<br />
disse samarbeider svært tett med det<br />
pedagogiske personalet og selvsagt<br />
med elevene.<br />
Skolen hadde tidligere internat, men<br />
det er det helt slutt på. Den gamle<br />
internatbygningen er fortsatt i bruk<br />
til kontorer og klasserom, men skal<br />
snart rives for å gi plass til ny bygning<br />
med mer moderne lokaler.<br />
Hest<br />
Holder man seg utendørs, så er<br />
hesten et dominerende innslag i<br />
skolebildet. Og ettersom det kun er<br />
jenter som velger <strong>hestefag</strong>, så blir<br />
kombinasjonen jenteelev på eller ved<br />
hest svært vanlig.<br />
Det viser seg at mange elever velger<br />
utdanning innen <strong>hestefag</strong> uten at<br />
de nødvendigvis har tenkt seg dette<br />
som en yrkesvei. – Dette er ikke<br />
bestandig noe negativt, sier rådgiver<br />
YRKE - juni 2008 • 5<br />
Willy Miljeteig. – Opplæringen disse<br />
elevene får, gir en helhetlig naturbrukkompetanse<br />
og kan anvendes<br />
innen mange yrker. Dessuten gir<br />
opplæring og praksis i stell av dyr i<br />
seg selv en svært god livserfaring.<br />
Miljeteig forteller dessuten at mange<br />
av elevene kommer fra bondefamilier<br />
eller har vokst opp på gård, men<br />
langt fra alle. Det er også en tendens<br />
til synkende søkning og dessuten en<br />
dreining bort fra selve bonde-yrket<br />
over mot spesialfelt som f eks hest.<br />
Likevel tror Miljeteig at søkningen til<br />
selve ”bondeutdanningen” vil ta seg<br />
opp igjen, fordi denne utdanningen<br />
har et veldig solid grunnlag i selve<br />
antallet mennesker som skal overta<br />
en gård.<br />
it’s learning<br />
Elektroniske bønder blir det vel<br />
stort sett virtuelt korn av. Men ikke<br />
desto mindre foregår svært mye<br />
på Øksnevad gjennom den digitale<br />
læringsplattformen ”It’s learning”.<br />
På personalrommet oppstår det en<br />
kort meningsutveksling om bruken<br />
av dette programmet. Willy Miljeteig<br />
underviser bare på Vk2 (kommende<br />
vg3) i tillegg til rådgiverstillingen.<br />
Fag i år: Naturforvaltning og matematikk.<br />
Han bruker It’s learning til<br />
”alt”, både kommunikasjon, utsending<br />
og innhenting av oppgaver og<br />
”retting”. Det samme gjør engelsklærer<br />
Mette Lindseth, mens norsklærer<br />
Leiv Olsen foretrekker å motta<br />
besvarelsene elektronisk, men så<br />
skriver han dem ut og retter på papir.<br />
Miljeteig forteller at det er ønsket en<br />
utvikling i retning av at mest mulig
6 • YRKE - juni 2008<br />
skal gjøres på læringsplattformen,<br />
og alle elever må ha bærbar pc. Selv<br />
henter han mye stoff til undervisningen<br />
fra relevante nettsider.<br />
Yrkesretting av fellesfagene er alltid<br />
et brennbart tema og Mette Lindseth<br />
mener at kunnskapsløftet har<br />
vært et skritt tilbake på dette området.<br />
Selv legger hun mye vekt på<br />
yrkesretting av engelsken. - Vi leser<br />
maskininstruksjoner, finner fram til<br />
faguttrykk, og kanskje brosjyrer om<br />
landbruk, skogbruk eller dyr. Dette<br />
krever at jeg selv setter meg noe inn<br />
i programfagene, forteller hun. Hun<br />
mener at det er litt mindre generell<br />
interesse for språk og litteratur på<br />
Øksnevad enn på skoler som retter<br />
seg mer inn mot studieforberedende<br />
program. – Noen skjønner ikke helt<br />
fellesfagenes betydning hvis de er<br />
helt sikre på at de skal bli bonde,<br />
sier hun med et smil. Willy Miljeteig<br />
skyter da inn at det lokale biblioteket<br />
har høyere utlån enn gjennomsnittet<br />
i Rogaland, så bokinteressen er åpenbart<br />
tilstede likvel.<br />
Han forteller dessuten at kroppsøvingsfaget<br />
ikke yrkesrettes spesielt,<br />
men at f eks løfteteknikker nå er en<br />
del av pensum for alle. – Dessuten<br />
bruker vi naturen rundt skolen i<br />
kroppsøvingen, og det inkluderer jo<br />
bevegelse i både skog og mark.<br />
Prosjekt til fordjuping<br />
Kva har du lyst til? ”Prosjekt til fordjuping”<br />
er namnet på fastsette timar der du kan<br />
spesialisere deg. Skulen har sett opp ulike<br />
tema du kan velje mellom, og saman med<br />
kontaktlæraren din kan du skreddarsy ein<br />
opplæringsplan som passar til den utdanninga<br />
du ønskjer deg. ”Prosjekt til fordjuping”<br />
kan brukast til å ta ekstra realfag på<br />
skulen eller til arbeid utplassert i ei eigna<br />
bedrift.<br />
Fellesfag<br />
Fellesfag omfattar norsk, matematikk,<br />
naturfag, engelsk og kroppsøving.<br />
studiekompetanse<br />
Etter fullførd Vg1 og Vg2 kan du velje Vg3<br />
studieførebuande naturbruk. Kva du vel,<br />
kjem an på om du ønskjer å gå vidare til<br />
studiar på høgskular og universitet i inn- og<br />
utland. Bakgrunn frå naturbruk vil vere ein<br />
stor fordel i forbindelse med vidare utdanning<br />
innan ”grøne fag” på høgskule- og<br />
universitetsnivå. Eksempel på dette er<br />
naturforvalting, husdyr- og landbruksfag,<br />
naturfag, idrett og friluftsliv, veterinær og<br />
lærarutdanning.<br />
Enkelte høgskular har spesielle opptakskrav<br />
som du bør vite om. Noregs veterinærhøgskule,<br />
nokre liner på Universitetet<br />
for miljø- og biovitskap (UMB) og Noregs<br />
teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU)<br />
krev enkelte realfag i tillegg til den generelle<br />
studiekompe-tansen. Som student hos oss<br />
kan du gjerne bruke ”Prosjekt til fordjuping”<br />
til desse faga.<br />
Skolens fag<br />
presentert på egen webside<br />
tekst og Foto PetteR oPPeRud<br />
vg1 - Naturbruk med fordjuping<br />
i anleggsgartnarfag<br />
Likar du å arbeide med plantar, stein<br />
og jord, kan vegen til draumejobben<br />
gå gjennom anleggsgartnarfaget.<br />
Undervisninga er sett saman av<br />
programfag innanfor naturbasert<br />
produksjon og naturbasert aktivitet,<br />
og dessutan tradisjonelle fellesfag.<br />
Naturbasert produksjon er eit fag<br />
som handlar om stell av plantar,<br />
vedlikehald av alle typar grøntanlegg,<br />
hausting, foredling, HMS, grunnleggjande<br />
kunnskapar innan teknikk<br />
og handverk, og dessutan drift<br />
og tenesteyting innanfor anleggsgartnarfaget.<br />
I dette faget får du òg<br />
delta i stell av dyra på garden og i<br />
produksjon av tradisjonelle landbruksprodukt<br />
som poteter og grønsaker.<br />
Naturbasert aktivitet er eit anna<br />
viktig kompetanseområde. Her lærer<br />
du å planleggje, gjennomføre og<br />
vurdere aktivitetar knytt til bruk av<br />
naturbaserte næringar. Det kan vere<br />
relevante natur- og friluftslivsaktivitetar,<br />
pedagogisk tilrettelegging, og<br />
dessutan utvikling av nye produkt og<br />
tenester.<br />
Lærlingplass og fagbrev<br />
Etter fullførd Vg1 og Vg2 på anleggsgartnarlina<br />
på Øksnevad vidaregående<br />
skole er du klar for lærlingplass<br />
i bedrift. Du får lærlingløn i<br />
læretida, og kan byggje vidare på<br />
fagutdanninga for å få studiekompetanse<br />
seinare. Det er for tida svært<br />
gode tider i bygg-/anleggsbransjen, og<br />
mulighetane er derfor gode for å få<br />
fast arbeid etter avlagd fagprøve.<br />
vg1 - Naturbruk med<br />
fordjuping landbruk<br />
Drøymer du om å arbeide med<br />
husdyr, plantar, maskinar, skog og<br />
naturforvalting, kan dette vere den<br />
riktige retninga for deg. Undervisninga<br />
omfattar ulike programfag som<br />
er retta mot landbruk, ”Prosjekt til<br />
fordjuping” som gjev deg mulighet<br />
for å konsentrere deg spesielt om ei<br />
bestemt retning innan landbruksfaget,<br />
i tillegg til nokre obligatoriske<br />
fellesfag.<br />
<strong>Fordjuping</strong> landbruk gjev deg eit godt<br />
utgangspunkt for ein karriere innan<br />
naturbruksyrke. Undervisninga vektlegg<br />
det særeigne ved naturbasert<br />
produksjon og aktivitet, og dannar<br />
grunnlag for å utdanne yrkesutøvarar<br />
som kan arbeide i framtidsretta,<br />
landbruksrelaterte næringar.<br />
Naturbasert produksjon gjev deg<br />
innsikt i grunnleggjande arbeidsoppgåver<br />
innan landbruket. I dette<br />
inngår stell av plantar og dyr, hausting<br />
og fangst av naturressursar,<br />
foredling, HMS, grunnleggjande<br />
kunnskapar innan teknikk og handverk,<br />
drift og tenesteyting.<br />
Naturbasert aktivitet legg grunnlaget<br />
for at du skal kunne planleggje, gjennomføre<br />
og vurdere aktivitetar knytt<br />
til bruk av natur innan tradisjonelle<br />
og nye næringar. Eksempel er drift<br />
av gard, landbruksrelaterte natur-
tilbud<br />
og friluftslivsaktivitetar, turisme,<br />
dessutan utvikling av nye produkt og<br />
tenester innan landbruket.<br />
vidare studiar og arbeidsområde<br />
Etter fullførd Vg1 og Vg2 på Øksnevad<br />
vidaregåande skule, kan du velje<br />
Vg3 ”Landbruk og husdyrhald” og bli<br />
agronom, eller velje Vg3 ”Studieførebuande<br />
naturbruk”, som gjev deg<br />
det beste utgangspunktet for å søkje<br />
studiar på høgskule og universitet i<br />
inn- og utland.<br />
Ein kombinasjon av landbruksfag og<br />
studiekompetanse vil vere ein stor<br />
føremon i samband med ”grøne fag”<br />
på høgskulenivå. Det vil seie fag som<br />
omhandlar u-hjelp, landbrukspolitikk,<br />
naturforvalting, husdyr, plantevitenskap,<br />
skogbruk, veterinær og<br />
diverse tekniske fag.<br />
Øksnevad vidaregåande skole har<br />
eit godt skulemiljø. Hos oss får du<br />
oppleve mykje av mangt. Vi er mykje<br />
ute, så du får store dosar vêr, natur<br />
og praktiske utfordringar. Læring i<br />
samspel med naturen er vårt motto –<br />
og uansett kva du vel å bli, vil åra på<br />
naturbruk vere med på å gje deg eit<br />
godt utgangspunkt på vegen vidare.<br />
vg1 - Naturbruk med<br />
fordjuping hest<br />
Trivst du godt i stallen og har ei<br />
levande interesse for hest og riding,<br />
vil naturbruk med fordjuping hest<br />
kunne vere eit godt val for deg. Undervisninga<br />
omfattar ulike programfag<br />
som er retta mot hest, prosjekt til<br />
fordjuping der du har mulighet for<br />
YRKE - juni 2008 • 7<br />
tema: Naturbruk<br />
å velje <strong>hestefag</strong>, i tillegg til obligatoriske<br />
fellesfag.<br />
Naturbasert produksjon omfattar<br />
grunnleggjande arbeidsoppgåver<br />
og yrkesutøving innan naturbruksproduksjonar.<br />
I dette inngår stell av<br />
dyr, HMS, grunnleggjande kunnskapar<br />
innan teknikk og handverk,<br />
stalldrift og fôring av hest. Du vil òg<br />
få delta i stell av andre husdyr på<br />
skulen sitt gardsbruk, og dessutan<br />
produksjon av tradisjonelle landbruksprodukt.<br />
Naturbasert aktivitet går ut på å<br />
planleggje, gjennomføre og vurdere<br />
aktivitetar knytt til bruk av hest og<br />
natur, som til dømes natur- og friluftslivsaktivitetar,<br />
turisme, helse og omsorg,<br />
pedagogisk tilrettelegging, med<br />
meir. I dette faget inngår òg riding og<br />
litt køyring med hest.
8 • YRKE - juni 2008<br />
Lærlingplass og fagbrev<br />
Etter fullførd Vg1 og Vg2 hest på<br />
Øksnevad vidaregåande skule kan<br />
du velje å gå 2 år i lære. Her kan du<br />
velje mellom 2 retningar:<br />
Hestefaget<br />
Som lærling i <strong>hestefag</strong>et får du grundige<br />
kunnskapar om handtering, stell<br />
og røkt av hest. Du lærer om kva<br />
slags bygningar, innreiing og anlegg<br />
som er føremålstenlege for hest,<br />
deltek aktivt i stallteneste og må ta<br />
ansvar for fôring tilpassa hesten sitt<br />
behov. Du lærer òg å fôre og stelle<br />
føl og unghest, og å utføre oppgåver<br />
i samband med avl. Du får kunnskapar<br />
om korleis hesten sine prestasjonar<br />
kan utviklast ved trening, og du<br />
skal lære å køyre og ri hest på ein<br />
sikker og forsvarleg måte. Vurdering<br />
av om hesten er eigna for ulike oppgåver<br />
og kjennskap til ulike næringsalternativ<br />
med hest inngår i opplæringa.<br />
Som lærling må du kunne<br />
arbeide på ein måte som ivaretek<br />
både hesten og brukaren sine interesser<br />
og behov, som tek omsyn til<br />
eigen og andre sin tryggleik og helse,<br />
og til det indre og ytre miljø. Bestått<br />
fagprøve gjev yrkeskompetanse med<br />
fagbrev og yrkestittel <strong>hestefag</strong>lærd.<br />
Hovslagar<br />
Som lærling får du inngåande opplæring<br />
i å handtere hestar, i tillegg<br />
til bruk og vedlikehald av eigna<br />
verktøy. Du lærer å smi og framstille<br />
sko til ulike føremål. Faget gjev òg<br />
kunnskapar om klauvstell, korrekt<br />
beskjæring og korleis du set sko på<br />
ein hest. Lærlingen skal òg lære å<br />
Anne Grundvig er faglærer. Hun er utdannet ved høyskolen på Ås, men har i tillegg<br />
dommerutdanning fra Norges Idrettsforbund og er kvalifisert til å dømme konkurranser<br />
knyttet til riding og hestekjøring av alle slag både nasjonalt og internasjonalt.<br />
førebyggje skadar. Minst 150 timar<br />
av læretida vil vere saman med ein<br />
veterinær som behandlar hestar. Bedriftslære<br />
inngår òg i opplæringa. Bestått<br />
fagprøve gjev yrkeskompetanse<br />
med fagbrev og yrkestittel hovslagar.<br />
studere i utlandet?<br />
Øksnevad vidaregåande skole samarbeider<br />
med Writtle College i England,<br />
som tilbyr høgare utdanning<br />
innan <strong>hestefag</strong>et. Opptak føresett<br />
generell studiekompetanse. Statens<br />
lånekasse tilbyr gunstige finansieringsordningar<br />
for studiar ved Writtle<br />
College.<br />
Bakgrunn frå <strong>hestefag</strong>et vil vere ein<br />
stor fordel i forbindelse med vidare<br />
utdanning innan fag på høgskulenivå,<br />
som til dømes veterinær,<br />
husdyrhald, idrett og fysioterapi.<br />
Naturbruk generelt kan òg vere ein<br />
fin bakgrunn dersom du ønskjer å<br />
utdanne deg som førskulelærar og<br />
lærar. Det er du som avgjer kor langt<br />
du ønskjer å nå. Øksnevad vidaregåande<br />
skole kan medverke til å gje<br />
deg nokre kjekke opplevingar på<br />
vegen.
vg1 - Naturbruk med fordjuping<br />
natur og friluftsliv<br />
Er du interessert i friluftsliv? Då er<br />
naturbruk med fordjuping innan<br />
natur og friluftsliv eit spennande val.<br />
Denne retninga inneheld programfag<br />
og fordjupingsfag som er retta mot<br />
natur og friluftsliv. I tillegg kjem dei<br />
obligatoriske fellesfaga.<br />
Programfaga gjev deg ei innføring i<br />
naturbruksyrke med vekt på natur<br />
og friluftsliv. Vi fokuserer på det<br />
særeigne ved naturbasert produksjon<br />
og aktivitet, og dannar grunnlag<br />
for at du skal kunne arbeide i slike<br />
framtidsretta næringar. Her får du<br />
innsikt i prosessar som inngår i<br />
naturbasert produksjon og aktivitetar,<br />
samstundes som du utviklar dine<br />
praktiske evner.<br />
Naturbaserte aktivitetar lærer deg å<br />
planleggje, gjennomføre og vurdere<br />
aktivitetar knytt til bruk av naturen<br />
med tanke på både tradisjonelle og<br />
nye næringar. Eksempel kan vere<br />
kano- og kajakkpadling, overnattingsturar,<br />
laksefiske og klatring. Her<br />
lærer du òg å leggje til rette for ulike<br />
typar naturbasert turisme. Du deltek<br />
i pedagogisk tilrettelegging av aktivitetar,<br />
og dessutan utvikling av nye<br />
produkt og tenester som er vinkla<br />
mot natur og friluftsliv.<br />
Naturbasert produksjon tek for seg<br />
grunnleggjande arbeidsoppgåver<br />
og yrkesutøving innan naturbruksproduksjonar<br />
vinkla mot natur og<br />
friluftsliv. Du får òg delta i produksjon<br />
av tradisjonelle landbruksprodukt,<br />
og dessutan stell av husdyr<br />
på skulen sitt område.<br />
Denne studieretninga krev at du<br />
likar å vere ute i all slags vêr. I tillegg<br />
må du kunne tileigne deg teoretiske<br />
fag. Øksnevad vidaregåande skole<br />
er kjend for ”læring i samspel med<br />
naturen”. Det betyr rikelege mengder<br />
med frisk luft og ei rekkje varierte,<br />
praktiske utfordringar som krev god<br />
fysikk og positiv haldning.<br />
Etter fullførd Vg1 og Vg2 kan du<br />
velje Vg3 Landbruk og husdyrhald<br />
eller Vg3 studieførebuande naturbruk.<br />
Kva du vel, kjem an på om<br />
du ønskjer å gå vidare til studiar på<br />
høgskular og universitet i inn- og<br />
utland. Bakgrunn frå naturbruk vil<br />
vere ein stor fordel i forbindelse med<br />
vidare utdanning innan ”grøne fag”<br />
på høgskule- og universitetsnivå.<br />
Eksempel på dette er naturforvalting,<br />
husdyr- og landbruksfag, naturfag,<br />
idrett og friluftsliv, veterinær og<br />
lærarutdanning.<br />
tilrettelagt opplæring<br />
Øksnevad vidaregåande skole har<br />
eiga avdeling med Tilrettelagd Individuell<br />
Opplæring (TIO). Her er det<br />
plass til ca. 16 elevar fordelt på fire<br />
klassar. Elevane blir tekne inn på<br />
særskilt grunnlag, og får undervisning<br />
etter individuelle opplæringsplanar.<br />
Hovudmålet med undervisninga i<br />
TIO er å sørgje for at du som elev<br />
skal oppnå kompetanse som gjer deg<br />
kvalifisert og attraktiv i arbeidslivet.<br />
Ein viktig del av opplegget er at vi<br />
jobbar aktivt for at våre elevar skal få<br />
utplassering i arbeidspraksis ved ein<br />
ekstern arbeidsplass.<br />
Sidan Øksnevad vidaregåande skole<br />
er ein naturbruksskule med eit<br />
eige, stort gardsbruk, legg vi undervisninga<br />
opp rundt dette. På timeplanen<br />
har vi gartnarfag, husdyrfag,<br />
<strong>hestefag</strong>, butrening, allmennfag,<br />
formingsfag, kroppsøving, friluftsliv,<br />
traktorfag, tre- og tekniske fag.<br />
Arbeidstrening og utplassering i<br />
bedrift er både eit mål og eit viktig<br />
element i undervisningsopplegget<br />
ved skulen. Vi har gode erfaringar<br />
med dette, og prøver å leggje til<br />
rette for at elevane skal få utplassering<br />
i arbeidspraksis ved ein ekstern<br />
arbeidsplass, i første rekkje i den<br />
enkelte sitt nærmiljø. Dei fleste av<br />
TIO-elevane er utplassert ein dag i<br />
veka allereie frå andre skuleår.<br />
TIO har to års erfaring med omsyn<br />
til opplegg, tilrettelegging og drift av<br />
ein eigen ungdomsbedrift. På skulen<br />
sitt område har vi ein liten gardsbutikk<br />
der vi sel våre eigne produkt.<br />
TIO-klassene har felles ekskursjon<br />
kvar månad. Då dreg heile avdelinga<br />
ut på tur. Ansvaret med opplegget<br />
for turen går på rundgang i klassene,<br />
og varierer difor frå gong til gong.<br />
Av populære tema kan vi nemne<br />
fisketurar, fjellturar, strandturar,<br />
museumsbesøk, osb.<br />
Majken sevheim<br />
YRKE - juni 2008 • 9<br />
tema: Naturbruk<br />
Skal overta sin egen slektsgård på<br />
tomatøya Finnøy. Men det er ikke<br />
tomater hun skal ”dyrke”. Gården har<br />
35-40 kyr og leverer 220 000 liter melk<br />
pr år. Dessuten har de 16 000 broilere.<br />
Broilerne får de noe timer gamle og<br />
forer dem opp i 32 dager. Da er de slakteklare.<br />
– Et flott liv, bare spise, drikke<br />
og sove, synes Majken. Hun går nå på<br />
Vkll Agronom som er den siste klassen<br />
som blir uteksaminert etter ”gammel<br />
ordning”.<br />
tommy Høines<br />
Tommy er ansatt på Øksnevad som<br />
fagarbeider. Han har vært ansatt i 2<br />
år etter at han selv tok eksamen som<br />
agronom. – Jobben er alt mulig som skal<br />
gjøres på et stort gårdsbruk, fra høyonn<br />
til melking, fra vedlikehold til skogsdrift.<br />
Jeg er en god gammeldags gårdsdreng,<br />
og det stortrives jeg med, sier Tommy.<br />
Han fant jobben gjennom å jobbe som<br />
avløser første året på skolen. Han bor på<br />
gården og har dessuten funnet kona si<br />
her, så for Tommy er ikke Øksnevad bare<br />
et arbeidssted, det er hele tilværelsen.
10 • YRKE - juni 2008<br />
tore Høiland<br />
I en haug med potetsekker som han<br />
lemper på skulderen og tømmer over i<br />
kasser treffer vi Tore Høiland. Tore skal<br />
bli bonde på familiegården nær Bryne.<br />
Han er den yngste av to brødre, men det<br />
blir likevel han som skal overta gården.<br />
Gården har kyr og høner. De siste er det<br />
7500 av, som er det maksimale man har<br />
lov til å ha på ett gårdsbruk. De legger<br />
ca 7200 egg pr dag.<br />
- Det er gildt å jobbe med dyr, synes<br />
Tore. At bondeyrket skulle være spesielt<br />
slitsomt er han ikke enig i.<br />
Hønene kommer til gården når de<br />
er 16 uker og begynner å legge egg<br />
når de er 20. Det holder de på med i<br />
tilfredsstillende tempo til de er ca 60<br />
uker. Så blir de gasset og destruert.<br />
Dette er industri.<br />
- Men man får et helt annet forhold til<br />
kyrne, sier Tore. – Vi har bare 16-18<br />
av dem og vi kan ha dem i opptil 10 år,<br />
kanskje enda lengre.<br />
Tores kuer står på fjøset hele sitt liv,<br />
men de har det godt og har tjukke<br />
stråmadrasser å ligge på. Kuene ender<br />
ofte sine dager på relativt naturlig vis og<br />
mange slaktes ikke før sykdom eller ren<br />
alderdomssvakhet gjør livet for tungt. Så<br />
blir de kjøttdeig.<br />
Læreren som supplerer med detaljopplysninger,<br />
heter Einar Bjørn Oltedal. Han<br />
er Cand Agric fra det som den gang var<br />
landbrukshøyskolen på Ås. Han underviser<br />
i Jordbruk og Forvaltning/drift.<br />
Oltedal trives på skolen og synes elevene<br />
er interesserte og hyggelige. Mange<br />
elever blomstrer opp på en skole som<br />
er så jordnær i dobbelt forstand. Her får<br />
de brukt både kropp og hode og det er<br />
svært lett for elevene å se relevansen fra<br />
lærestoff og skolearbeid til det de selv<br />
skal drive med i yrkeslivet.<br />
Maren og silje<br />
I en stor stalldøråpning har Maren<br />
Stapnes Sivertsen og Silje Rosland tjoret<br />
en hest som de steller. Maren går på<br />
Vg2 Hestelinja mens Silje er lærling i<br />
<strong>hestefag</strong>et. For Maren er hest fortsatt<br />
bare en hobby og hun vet ikke helt om<br />
hun vil jobbe i yrket. Silje er derimot<br />
vokst opp med hester på familiegården<br />
som drev med hesteoppdrett og har<br />
tatt yrkesvalget. Hun mener det er lett<br />
å få jobb innen travsport eller oppdrett.<br />
– Det er plenty av staller og næringen<br />
er i vekst, sier hun, men legger til at<br />
som yrkesutøver holder det ikke å være<br />
”interessert i hest”. Alle hesteyrkene<br />
krever både grundige kunnskaper,<br />
innsatsvilje og litt kroppslig styrke<br />
og hendighet. Det er ingen gutter på<br />
hestelinja. Maren og Silje med Willy Miljeteig
Yrkespedagogisk<br />
kraftsentrum<br />
Høgskolen i akershus er den eneste høyskolen i Norge<br />
som er totalfokusert rundt yrkespedagogiske emner. Høyskolen<br />
har i dag 3.900 studenter og 290 ansatte. Her drives<br />
lærerutdanning til nesten alle de yrkesfaglige studieprogrammene,<br />
forskning av mange slag og mastergradsstudier<br />
innen 2 fag. årsbudsjettet er på 220 millioner kroner.<br />
tekst og Foto PetteR oPPeRud<br />
Høgskolen i akershus er en statlig<br />
utdanningsinstitusjon som tilbyr profesjonsstudier,<br />
forskning og utvikling<br />
rettet inn mot helse, omsorg og skole,<br />
foruten design, - og drift- og serviceledelse.<br />
Den ble opprettet i 1994 som<br />
en sammenslåing av 5 høyskoler,<br />
nemlig Statens Yrkespedagogiske<br />
Høyskole, Formingslærerskolen på<br />
Blaker, Statens Husstellærerskole på<br />
Stabekk, Sykepleierutdanninga på<br />
Lørenskog og Vernepleierutdanninga<br />
på Emma Hjorth.<br />
I 2003 ble alle skolens utdanninger<br />
samlokalisert i moderne<br />
lokaler på Kjeller, like ved<br />
Lillestrøm. Rektor er i dag Jan<br />
Grund.<br />
Skolen er faglig delt inn i 4<br />
avdelinger, nemlig Yrkesfaglærerutdanning,sykepleierutdanning,<br />
vernepleierutdanning<br />
og produktdesign. Av disse er<br />
avdeling for yrkesfaglærerutdanning<br />
klart størst, og utgjør<br />
alene ca halvparten av høyskolen.<br />
Leder for avdelingen er<br />
dekan Sidsel Øiestad Grande.<br />
Høyskolen har et aktivt forskningsmiljø,<br />
organisert i fem forskningsprogrammer,<br />
nemlig Læring i komplekse<br />
systemer, Mat, ernæring og helse,<br />
Helse og empowerment(!), Innovasjon<br />
samt Yrkespedagogisk utdannings-<br />
og arbeidslivsforskning. Hvert<br />
program ledes av en forskningssjef.<br />
tilbud<br />
Høgskolen i Akershus har i dag disse<br />
studietilbudene<br />
Bachelorutdanninger<br />
• Samfunnsernæring<br />
• Husøkonomi og serviceledelse<br />
• Kostøkonomi, ernæring og ledelse<br />
• Yrkesfaglærerutdanning i bygg og<br />
anleggsteknikk<br />
• Yrkesfaglærerutdanning i design og<br />
håndverksfag<br />
• Yrkesfaglærerutdanning i elektrofag<br />
• Yrkesfaglærerutdanning i helse- og<br />
sosialfag<br />
• Yrkesfaglærerutdanning i restaurant-<br />
og matfag<br />
• Yrkesfaglærerutdanning i teknikk<br />
og industriell produksjon<br />
• Praktisk-pedagogisk utdanning<br />
Marit Stenberg, Sidsel Øiestad Grande, Jan-Erik Heimdal<br />
Masterutdanninger<br />
• Yrkespedagogikk<br />
• Ernæring, helse- og miljøfag<br />
videreutdanninger<br />
• Bedriftspedagogikk<br />
• Digital kompetanse - Anvendt<br />
informasjons- og kommunikasjonsteknologi<br />
• Karriereveiledning, yrkes- og<br />
utdanningsveiledning<br />
• Mat og tradisjoner<br />
• Menneskets anatomi og fysiologi<br />
med sykdomslære<br />
• Norsk med yrkesfaglig profil 1 og 2<br />
• Norsk med yrkesfaglig profil 3<br />
- Norsk som andrespråk<br />
• Spesialpedagogikk 1<br />
YRKE - juni 2008 • 11<br />
• Spesialpedagogikk 2<br />
• Veiledning og coaching<br />
• Yrkespedagogisk utviklingsarbeid<br />
Forskingsbasert undervisning<br />
- Alle ansatte skal i gjennomsnitt<br />
bruke 25 % av sin stilling til FOU<br />
arbeid (forsknings- og utviklingsarbeid),<br />
sier Marit Stenberg, som<br />
er studieleder. All undervisning på<br />
høyskoler skal være forskingsbasert.<br />
Selv er hun utdannet filolog og underviste<br />
tidligere i Norsk for yrkesfaglærere.<br />
Nå er hun ansvarlig for<br />
oppdragsenheten. Høyskolen tilbyr<br />
mange opplegg for studier eksternt.<br />
Stenberg er særlig opptatt av kompetanseutvikling<br />
i arbeidslivet, f eks<br />
bedriftspedagogikk. Dette er et studium<br />
for personer med opplæringsog<br />
veiledningsfunksjoner i bedrifter<br />
og virksomheter. Studiet kan lede<br />
fram til 60 studiepoeng og foregår<br />
på bedriften, med noen samlinger på<br />
Kjeller.<br />
Jan-Erik Heimdal er høyskolelektor<br />
og underviser innen teknologiske<br />
fag. Han har fagbrev som bilmekaniker<br />
og serviceelektroniker, men har<br />
siden tatt informatikk, spes.ped. og<br />
hovedfag i yrkespedagogikk før<br />
han endte opp som ansatt på<br />
SYH. Han driver nå mye med<br />
utviklingsarbeid innen teknologisk<br />
relaterte fag. Han forteller<br />
at det nå går ca 300 studenter<br />
på den 3-årige yrkesfaglærerutdanninga<br />
og ca 350 på PPU<br />
(praktisk.pedagogisk-utdanning).<br />
Videre kan de to fortelle<br />
at det er kjempesøkning til master-utdanning<br />
innen yrkespedagogikk.<br />
Denne gir lektorstatus i<br />
videregående skole. Det tas opp<br />
50 hvert år til et deltidsstudium<br />
som går over 4 år, hvilket gir ca<br />
120 studenter totalt.<br />
kunnskapsløft nasjonalt og internasjonalt<br />
Mange av de ansatte på høyskolen<br />
har vært involvert i Kunnskapsløftet,<br />
f eks ved utvikling av læreplanene.<br />
Nå er mange involvert i forskning<br />
av forskjellig slag for å følge implementeringen<br />
av læreplanene og<br />
forberede en evaluering.<br />
Stenberg og Heimdal er begge med<br />
i det nasjonale nettverket for fag- og<br />
yrkesopplæring og et tilsvarende nordisk<br />
nettverk. De kan også fortelle<br />
at høyskolen er involvert i internasjonale<br />
prosjekter som bl a inkluderer<br />
yrkesfaglærerutdanning i Sudan og<br />
master i yrkespedagogikk i Uganda.
12 • YRKE - juni 2008<br />
Forbundsnytt:<br />
Yrkesretting<br />
og dannelse<br />
tekst RagNHiLd Lied og Hugo Rode beRNtseN<br />
Foto PetteR oPPeRud<br />
kunnskapsminister Bård Vegar<br />
Solhjell karakteriserer frafallet i<br />
videregående skole som dramatisk<br />
og mener at det er mye som tyder<br />
på at flere fag er blitt for teoretiske.<br />
I Adresseavisen, den 3. mai, nevner<br />
han engelsk på yrkesfaglig studieretning.<br />
Han trekker fram kompetansemål<br />
som krever at elevene skal<br />
kunne drøfte et utvalg engelskspråklige<br />
litterære tekster fra ulike deler av<br />
verden (…), fra 1500-tallet til moderne<br />
tid, og spør retorisk om det er den<br />
kunnskapen de yrkesfaglige elevene<br />
trenger. Høyres Ine Marie Eriksen<br />
Søreide støtter kunnskapsministeren<br />
i at de teoretiske fagene må bli mer<br />
praksisorienterte for dem som tar<br />
yrkesutdanning.<br />
Yrkesfaglige utdanningsprogram må<br />
sees som en helhet i et yrkesfaglig<br />
perspektiv og slik svekke opplevelsen<br />
av at disse utdanningsprogrammene<br />
er for teoretiske. Fellesfagene på<br />
yrkesfaglige utdanningsprogram<br />
må få en praktisk tilnærming og<br />
yrkesretting for å motivere elevene<br />
til å se behovet for læring. Samtidig<br />
må dannelsesaspektet i fellesfagene<br />
framheves.<br />
Det er ingenting som tyder på at<br />
dette er blitt lettere etter at Kunnskapsløftet<br />
ble innført. Men det vi<br />
ser, er at de nye læreplanene tvinger<br />
fram en ny type tenkning rundt<br />
læring. Lærerne i yrkesfag og i<br />
fellesfag har et felles ansvar både for<br />
elevenes grunnleggende ferdigheter<br />
og dannelsesprosess.<br />
Dannelsesperspektivet framheves i<br />
formålet med fellesfagene. Formålet<br />
i engelsk slår fast at faget både er<br />
et redskapsfag og et dannelsesfag.<br />
Engelske tekster, film, musikk og<br />
andre kunstformer kan inspirere til<br />
egen utfoldelse og kreativitet og legge<br />
grunnlag for ens egen personlige vekst<br />
og modning. Formålet med norsk er<br />
at det er et sentralt fag for kulturforståelse,<br />
kommunikasjon, dannelse og<br />
identitetsutvikling.<br />
Dette avspeiler generell del av<br />
læreplanen som framhever at opplæringen<br />
ikke bare må rettes mot<br />
faginnholdet, men også mot de personlige<br />
egenskaper en ønsker å utvikle.<br />
Skolens hovedrolle er å formidle den<br />
dannelsen alle må være fortrolige med<br />
om samfunnet skal forbli demokratisk<br />
og samfunnsmedlemmene myndige.<br />
Dette var også et viktig element i<br />
den tradisjonelle mesterlæringen<br />
som ikke bare hadde yrkesfaglige<br />
mål, men i tillegg var en dannelsesreise.<br />
Lærlingene skulle modnes,<br />
utvikles og tilegne seg både sosial<br />
og personlig kompetanse. Dette er<br />
fortsatt viktige elementer i yrkesopplæringen.<br />
Vi må derfor ikke la<br />
TIMSS, nasjonale prøver og det<br />
fokuset PISA-sjokket i Norge har satt<br />
på grunnleggende ferdigheter, snevre<br />
inn samfunnsperspektivet og dannelsesperspektivet<br />
i utdanningen.<br />
Grunnleggende ferdigheter er viktig<br />
i et livslangt perspektiv, ikke minst<br />
med tanke på videreutdanning og<br />
kanskje omskolering, men skolen må<br />
stå for et bredere kunnskapssyn enn<br />
det rent instrumentelle. Undervisningen<br />
skal bidra til det generell del<br />
av læreplanen kaller en karakterdannelse.<br />
Nylig kom Britt Ulstrup Engelsens<br />
forskningsrapport: Kunnskapsløftet<br />
- Sentrale styringssignaler og lokale<br />
strategidokumenter. Engelsen, som<br />
er professor ved pedagogisk forskningsinstitutt,<br />
Universitetet i Oslo,<br />
påpeker at læreplanverket, generell<br />
del, læringsplakaten og fagplandelen,<br />
omfatter tre ulike læreplantyper<br />
med ulike syn på kunnskap. Med<br />
dette utgangspunktet mener hun at<br />
man kan begrunne ethvert pedagogisk<br />
standpunkt og nesten enhver form for<br />
opplæringspraksis. (s178)<br />
Lærerne som underviser i fellesfagene<br />
på yrkesfaglige utdanningsprogram<br />
har i alle år sett behovet for<br />
å yrkesrette undervisningen sin og<br />
gjøre den mer praksisorientert. Men<br />
de trenger både konkrete forslag til<br />
undervisningsmetoder og kunnskaper<br />
om hvordan kompetansemålene<br />
i læreplanen kan tilpasses de yrkesfaglige<br />
elevene.<br />
Engelsen poengterer at LK06 forutsetter<br />
at man lokalt skal være i stand til å<br />
tilrettelegge adekvate læringssituasjoner<br />
ut fra oppsettene i de ulike læreplanene<br />
for fag. Hennes forskningsrapport viser<br />
til at skoleeierne, på samme måte<br />
som Utdanningsdirektoratet, ikke<br />
har vært i stand til å gi faglige råd<br />
om hvordan skoleledere og lærere ut<br />
i fra generelle og utydelig utformede<br />
kompetansemål skal gå til konkrete<br />
valg av lærestoff og undervisningsmetoder.<br />
De lokale strategidokumentene<br />
inneholder i følge Engelsen en<br />
stor mengde ren etterplapring av sentrale<br />
styringssignaler, det kan minne<br />
om et papegøyespråk, med tommer<br />
fraser som gjentas og gjentas. (s194)<br />
Direktoratet må utfordres i å lage<br />
veiledninger og utvikle forslag til<br />
strategier og strukturer for i større<br />
grad å møte yrkesfagelevene. Og
kanskje må også noen av kompetansemålene<br />
endres. Men først og<br />
fremst må lærerne gis tid og rom og<br />
verktøy for å nå målene.<br />
Ved mange tyske skoler kreves det av<br />
lærerne i fellesfagene at de skal ha<br />
gode kunnskaper om - og helst egen<br />
praksis fra – det yrkesfaget elevene<br />
lærer. Dette hjelper lærerne i fellesfagene<br />
med å gjøre undervisningen<br />
på yrkesfaglige utdanningsprogram<br />
mer yrkesnær.<br />
En annen tilnærming er at lærere<br />
i yrkesfag og fellesfag jobber mer<br />
tverrfaglig. Det viser seg at mange<br />
kompetansemål i fellesfagene nærmest<br />
er identiske med kompetansemål<br />
eller deler av kompetansemål i<br />
yrkesfagene, og at lærerne kan dra<br />
nytte av det i felles oppgaver og undervisningsopplegg.<br />
På denne måten<br />
hjelpes elevene til å se helhet og<br />
sammenheng i opplæringen.<br />
For å få til et samarbeid må skolen<br />
tilrettelegge og organisere skoledagen<br />
slik at lærerne i fellesfag også<br />
får mulighet til å undervise elevene<br />
i autentiske læringssituasjoner for<br />
yrkesfag. De må få mulighet til å<br />
tilrettelegge for elevaktiviserende<br />
opplæring som eleven finner relevant<br />
for yrkesvalget sitt. Lærerne har mye<br />
kompetanse på metodikk og arbeidsmetoder,<br />
men skoleledelsen må legge<br />
til rette slik at lærerne gis tid og rom<br />
Ragnhild Lied og Hugo Rode Berntsen er leder og nestleder i<br />
<strong>Utdanningsforbundet</strong>s seksjon videregående opplæring<br />
for å kunne planlegge sammen for å<br />
nå målene.<br />
Også de grunnleggende ferdighetene<br />
som skal integreres i alle fag, kan ha<br />
en praktisk yrkesrettet tilnærming.<br />
F eks å kunne bruke digitale verktøy<br />
i engelsk gir mulighet for autentisk<br />
bruk av språket og åpner for flere<br />
læringsarenaer for faget. Samtidig vil<br />
undervisningen styrke elevenes evne<br />
til å kunne lese engelsk som en del av<br />
den praktiske språkkompetansen som<br />
vil kreve forståelse (…) av stadig mer<br />
krevende tekster. Når elevene søker på<br />
nettet etter arbeidsmaler, materialer<br />
eller maskindeler i engelskspråklige<br />
land, vil motivasjonen gjerne være<br />
større enn i tradisjonell klasseromsundervisning.<br />
Men dette vil være<br />
pedagogisk umulig hvis skolen slår<br />
sammen elevgrupper fra flere yrkesfaglige<br />
utdanningsprogram i fellesfagene.<br />
Generell del av læreplanen er på<br />
høyde med vår tid når den framhever<br />
at målet med karakterdannelsen<br />
er omsorg for livsmiljøet - og ikke<br />
minst - at elevene skal hjelpes til å<br />
realisere seg selv på måter som kommer<br />
fellesskapet til gode. I et framtidig<br />
samfunnsperspektiv er dette en<br />
avgjørende kompetanse - en kompetanse<br />
som fellesfagene må være en<br />
viktig formidler av.<br />
YRKE - juni 2008 • 13<br />
Lite nytenkning<br />
i byggenæringen<br />
Hver tredje byggbedrift oppgir at<br />
de har sluttet å drive med forskning<br />
og utvikling etter 2003.<br />
Norske myndigheter er heller<br />
ikke så ivrige på å forske i for å<br />
skaffe landet bedre bygg.<br />
Antall bedrifter i byggenæringen som<br />
har FoU-virksomhet er redusert med<br />
en tredjedel siden 2003. Norges forskningsråd<br />
mottar knapt søknader og<br />
planlegger ingen egne programmer for<br />
byggenæringen.<br />
– Ja, vi har merket en klar nedgang.<br />
Nå sender byggenæringen nesten ikke<br />
søknader en gang, sier Jørn Lindstad,<br />
seniorrådgiver i Norges forskningsråd.<br />
Lindstad er den i Forskningsrådet som<br />
kjenner byggenæringens forhold til<br />
FoU best.<br />
Reduksjonen i forskningsinnsats er<br />
dokumentert i de to siste rapportene<br />
”Det norske forsknings- og innovasjonssystemet<br />
– statistikk og indikatorer”<br />
laget av NIFU/STEP i 2005 og<br />
2007.<br />
– Dette er tragisk, rett og slett, fastslår<br />
Sverre Larssen, administrerende<br />
direktør i Byggenæringens Landsforening.<br />
– Vi kan jo dokumentere at økt forskning<br />
innen byggenæringen vil gi samfunnsgevinster<br />
på 40 – 50 milliarder<br />
kroner. Vi hadde jo egne programmer<br />
for byggenæringen på 1990-tallet, og<br />
de ga meget god gevinst. Nå snakker<br />
politikerne bare om nano og bio og all<br />
verdens fancy begreper. Vi er rett og<br />
slett ikke sexy nok for dem, tordner<br />
Larssen.<br />
– På en måte skjønner jeg Sverre<br />
Larssens ønske om et eget forskningsprogram<br />
for byggenæringen, men for<br />
øyeblikket er ingen slike programmer<br />
under planlegging, sier Lindstad.<br />
(Fra Teknisk Ukeblad web)
14 • YRKE - juni 2008<br />
Media og kommunikasjon er et populært utdanningsprogram.<br />
På 2 av de 3 skolene vi besøkte var det<br />
konkurranse om å komme inn. Men hva vil elevene<br />
egentlig inn til? er programmet en morsom snarvei<br />
til generell studiekompetanse eller er det en seriøs<br />
yrkesopplæring? Meningene var delte.<br />
tekst og Foto PetteR oPPeRud<br />
Wiggo sunde er fagkoordinator for<br />
Media og Kommunikasjon (MK) på<br />
Vinstra Videregående skole midt<br />
i Gudbrandsdalen. Sunde er selv<br />
fotograf og grafiker utdannet ved<br />
Kunstakademiet i Trondheim og har<br />
en fortid som utøvende kunstner.<br />
Han synes det er svært viktig at MKelevene<br />
er klar over at de går på en<br />
yrkesfaglig linje.<br />
Mange elever tror at MK er en<br />
morsom vei til generell studiekompetanse,<br />
og de to første årene er det<br />
nok kanskje det, men det 3. året må<br />
man jo ta igjen alle de timene man<br />
ikke hadde i fellesfagene de to første<br />
årene, dersom man går for generell<br />
studiekompetanse. Og det oppleves<br />
vanligvis som svært lite morsomt,<br />
sier han.<br />
Det er nok også mange elever som<br />
begynner på MK uten å vite helt hva<br />
dette er. Derfor er det en del frafall,<br />
men det er også noen som tenner på<br />
disse fagene i løpet av utdanningen.<br />
De fleste går da i retning av ett eller<br />
annet grafisk yrke, f eks film- eller<br />
teaterregi, fotograf, mediegrafiker.<br />
Hvis man velger å ta fagutdanningen<br />
på skole, heter siste året mediedesign,<br />
og det har vi dessverre ikke<br />
her på skolen. I stedet kan man<br />
velge 2 år som lærling som fotograf<br />
eller mediegrafiker. Vg2 Medier og<br />
kommunikasjon er rettet mer mot<br />
redaksjonelt arbeid og gir generell<br />
studiekompetanse.<br />
Regi på koppang<br />
Elevene vi snakket med på de 3<br />
skolene, skulle svært sjelden bli<br />
skrivende journalister. Skal man<br />
bli dette, velger man studiespesialiserende<br />
program. Yrkesvalgene til<br />
MK-elevene gikk derimot svært ofte<br />
i retning fotograf, regi, filmfotograf,<br />
YRkesutdaNNiNg<br />
videojournalist, radiotekniker. Men<br />
veldig mange visste ikke hva de<br />
skulle bli, og noen hadde bestemt<br />
seg for et yrkesvalg i en helt annen<br />
retning. Men Rolf Pettersen, lærer<br />
på Midt-Østerdalen vgs og tidligere<br />
Dagblad-journalist, synes ikke det er<br />
noe problem.<br />
Elevene starter med å lære å bruke<br />
verktøy som mac/pc, de vanligste data-<br />
Rolf Pettersen Terje Wold<br />
programmene (Adobe) og grunnprinsipper<br />
i design. Så har vi kameraer<br />
og lydutstyr på skolen, men<br />
ikke veldig mye, forteller han, og<br />
ber oss dra innom Gausdal vgs, der<br />
har de godt utstyr. 2 av PCene på<br />
Midt-Østerdalen vgs har utstyr til å<br />
redigere film/video.<br />
Først ville alle bli journalister, forteller<br />
Pettersen. – Vi hadde besøk av<br />
Torgeir Foss, som begeistret klassen.<br />
Men nå er det ingen som vil den<br />
veien. Jeg tror det er skrivingen som<br />
skremmer. De lærer å kommunisere,<br />
men de vil bruke andre medier enn<br />
det skrevne ordet.<br />
Klassen holder på med en oppgave<br />
som heter ”Menn i krig” eller ”barn i<br />
krig” De skal lage en plakat, evnt en<br />
logo. Elevene bekrefter at skriving<br />
som yrke ikke er førstevalget. Men<br />
det skyldes også at journalistutdan-
ning er noe av det aller vanskeligste<br />
å komme inn på.<br />
Alle viser stor profesjonalitet i å<br />
finne stoff og bilder på nettet. Og<br />
Photoshop turneres rutinemessig.<br />
VkII-klassen har Njaal Kværnes som<br />
lærer. Han er redaktør og eier av<br />
lokalavisa Østerdølen. Avisa kommer<br />
ut hver torsdag og har et opplag på<br />
ca 1200. Lærerjobben på si peker i<br />
retning av at avisa ikke er noen gullgruve,<br />
men Kværnes har ikke tenkt<br />
å gi opp. Alle elevene kjenner avisa<br />
godt og den har tydeligvis en sterk<br />
posisjon som lokalavis i områdene<br />
Trysil, Åmot, Engerdal, Rendalen og<br />
Stor-Elvdal.<br />
Her har de fleste elevene tenkt seg<br />
ett år på folkehøyskole før de tar det<br />
endelige yrkesvalget bortsett fra Ida<br />
som skal på Politihøyskolen.<br />
Elevene skal ikke først og fremst bli<br />
Charlotte Strandheim, Jørgen Brennstuen og Ole Gunnar Henriksen Nordli<br />
eLLeR sNaRvei?<br />
noe nå, sier en lett desillusjonert<br />
Pettersen. - De skal først og fremst<br />
komme på TV. Linsa peker mor dem<br />
selv, ikke mot samfunnet. Her har<br />
mobilkameraene hatt en stor innvirkning.<br />
Alle tar bilder av seg selv og<br />
sender til andre, ikke for å formidle,<br />
men for å vise seg selv i forskjellige<br />
situasjoner.<br />
På Midt-Østerdalen er det konkurranse<br />
om å komme inn på MK, så<br />
her går det elever med høyt karakternivå.<br />
Totalt 24 elever på 3 trinn.<br />
vinstra<br />
På Vinstra er det større forhold på<br />
MK, Her går det 75 elever på de<br />
tre trinnene og det er 7 lærere på<br />
studieprogrammet, alle med mediebakgrunn.<br />
Neste år tas det inn 29<br />
elever og alle som søker, kommer<br />
inn. Vinstra vgs er en gammel skole,<br />
tidligere het den Gudbrandsdalen<br />
Landsgymnas med trebygninger i<br />
dragestil. De er borte.<br />
Også her er det få som skal bli journalister,<br />
men de finnes. Men de fleste<br />
vil gå videre inne fotografi/film/regi/<br />
scene.<br />
De to første årene har elevene tre<br />
hovedfagområder: Design og uttrykk,<br />
mediekommunikasjon og medieproduksjon.<br />
Man jobber tverrfaglig,<br />
men lærerne har sine hovedansvarsområder<br />
ut fra sin egen utdanning og<br />
yrkesbakgrunn.<br />
Charlotte Strandheim, Jørgen<br />
Brennstuen og Ole Gunner Henriksen<br />
Nordli går alle på Vg2 og er sikre<br />
på at de har funnet sin yrkesvei. Det<br />
blir film. Charlotte og Jørgen har gått<br />
sammen på skole siden barneskolen<br />
og har hatt mange morsomme<br />
prosjekter sammen. Nå vil de søke
16 • YRKE - juni 2008<br />
seg til NISS i Oslo. Ole Gunnar vil til<br />
regilinja på Den norske filmskole på<br />
Lillehammer.<br />
Det har vært en del frafall fra vi begynte<br />
her, forteller de. 7 sluttet i fjor.<br />
– Det er folk som ikke helt visste<br />
hva de begynte på. Vi visste det nok<br />
heller ikke helt, men det var klart at<br />
dette var vår retning.<br />
De tre synes de har lært mye om<br />
journalistikk og design. Lærerne er<br />
kameratene deres og de er faglig<br />
dyktige, men alle er ikke like flinke<br />
til å formidle kunnskaper.<br />
gausdal<br />
Gausdal vgs ligger ikke langt fra<br />
Bjørnsons hjemgård Aulestad. Bjørnson<br />
var jo ikke nettopp mediasky, og<br />
ville nok likt seg godt i flerkamerastudioet<br />
på Gausdal vgs. Johannes<br />
Lund er fagkoordinator, mens Terje<br />
Wold er lærer i fotograffaget. Han<br />
viser oss studio med kontrollrom.<br />
Her er det som å være på en virkelig<br />
TV-stasjon med ”Programleder-disk”,<br />
masse lyskilder i taket og flere kameraer<br />
på hjul. Kontrollrommet ved<br />
siden av har plass både for producer<br />
med lydkontakt til kameramenn,<br />
og teknikere med kontrollpulter for<br />
TV eller radioopptak. Wold forteller<br />
at elevene trives godt i dette<br />
miljøet. Skolen har 86 elever fordelt<br />
på 3 trinn og det er stor oversøking.<br />
Fra neste år skal de starte opp<br />
Vg3 mediedesign og gi elevene full<br />
yrkeskompetanse.<br />
Det er nok mange som søker seg<br />
hit fordi de vil vekk fra allmennfag,<br />
vekk fra skrivingen, sier Wold. Men<br />
han registrerer en gradvis øking i<br />
antallet elever som fortsetter med<br />
mediefag etter Vg1.<br />
Vi utdanner uansett alt for mange innen<br />
fagområdet, det finnes ikke nok<br />
jobber, i alle fall ikke her i distriktet.<br />
Men det er veldig mye allmenndannelse<br />
i dette studieprogrammet, sier<br />
han.<br />
I vårt samfunn er det utallige<br />
situasjoner der du vil få nytte av å<br />
kunne håndtere et videokamera eller<br />
en mikrofon profesjonelt. Og det å<br />
kunne lage trykksaker får vel de aller<br />
fleste bruk for.<br />
Antallet skikkelig dedikerte elever<br />
anslår han til 3-5 per kull, men<br />
økende. Omtrent samme antallet går<br />
ut i lære som mediegrafiker etter 2 år<br />
på skolen. Antall elever som faller ut<br />
av opplæringen er imidlertid svært<br />
lite på Gausdal vgs.<br />
Tre elever fra Koppang Wiggo Sunde (i midten) med to kolleger<br />
fra Mediefag<br />
Fra læreplanen...<br />
opplæringen i felles programfag<br />
i Vg1 medier og kommunikasjon<br />
skal bidra til forståelse av hvordan<br />
mediene preger menneskers samfunnsoppfatning,<br />
holdninger, tenkemåter<br />
og handlinger. Opplæringen<br />
skal bidra til at samfunnet får dekket<br />
behovet for teknologikyndige, kreative,<br />
skapende og reflekterende<br />
mennesker med<br />
kompetanse<br />
innenfor kommunikasjon,<br />
design og medieproduksjon.<br />
Opplæringen<br />
skal også ta<br />
hensyn til at<br />
teknologien<br />
videreutvikler<br />
tradisjonelle medier og skaper nye<br />
kanaler, produkter og tjenester, som i<br />
sin tur påvirker menneskers medievaner.<br />
Opplæringen i felles programfag<br />
skal bidra til å dekke samfunnets<br />
behov for endringsdyktige yrkesutøvere<br />
i medie- og kommunikasjonsvirksomheter.<br />
Opplæringen i felles programfag skal<br />
utvikle den enkeltes evne til å bruke<br />
tekst, lyd og bilde og kombinasjoner<br />
av disse i medieproduksjoner. Opplæringen<br />
skal bidra til at elevene<br />
utvikler ferdigheter i kommunikasjon,<br />
design og produksjon. Opplæringen<br />
skal også bidra til økt kunnskap<br />
om ytringsfrihet og respekt for<br />
egne og andres kulturer og mediebruk.<br />
Forståelse for medienes makt i<br />
samfunnet skal også være et sentralt<br />
element.<br />
Mål for opplæringen er at eleven<br />
skal kunne<br />
• gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller<br />
• formidle budskap tilpasset forskjellige<br />
målgrupper<br />
• gjøre rede for kjennetegn ved<br />
dramaturgi og ulike fortellerteknikker<br />
innenfor sentrale<br />
sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene<br />
eller en kombinasjon<br />
av dem<br />
• utøve enkel analyse og<br />
kildekritikk innen ulike<br />
sjangrer og formater i<br />
radio, bilde, avis, film,<br />
fjernsyn og multimedier<br />
• gjøre rede for hva som<br />
særpreger reklame, informasjon<br />
og journalistikk<br />
• bruke grunnleggende arbeidsmetoder<br />
innen reklame, informasjon<br />
og journalistikk<br />
• gjøre rede for medienes funksjon i<br />
samfunnet og deres rolle som<br />
maktfaktor<br />
• drøfte hvordan mediene kan<br />
påvirke menneskers oppfatning av<br />
individ og samfunn og forholdet<br />
mellom majoritetsbefolkning og<br />
minoritetsgrupper<br />
• beskrive hovedtrekkene i mediehistorien<br />
• følge regelverk og etiske normer<br />
som regulerer medie- og kommunikasjonsvirksomhet,<br />
i arbeid med<br />
egne medieprodukter<br />
• drøfte medienes produkter i lys<br />
av regelverk og etiske normer som<br />
regulerer medie- og kommunikasjonsvirksomhet.
SANN?<br />
På en liten skole i et lite samfunn med begrenset<br />
omland, er det en utfordring å kunne komme med et<br />
bredt opplæringstilbud. Midt-Østerdalen vgs har løst<br />
dette gjennom saNN-prosjektet. Partnerskap med<br />
lokalt næringsliv og fellesundervisning for grupper<br />
med felles læreplanmål fra forskjellige programområder<br />
er nøkkelelementer i prosjektet.<br />
Midt-Østerdal videregående skole<br />
er en ”ny” skole fra 1. august 2004.<br />
Midt-Østerdal videregående skole<br />
består av de to tidligere videregående<br />
skolene Koppang og Nordstumoen.<br />
Nordstumoen er en spesialskole med<br />
27 elever. På Koppang går det 150<br />
elever og ca 33 lærere underviser<br />
her. I 2004 startet Midt-Østerdal<br />
videregående skole opp med undervisning<br />
etter SANN-modellen. Denne<br />
modellen forutsetter et tett samarbeid<br />
med det lokale næringslivet, og<br />
det har gjort det mulig for skolen å<br />
utvide antallet studieretninger. I dag<br />
har skolen totalt 8 studieretninger:<br />
Allmenne fag, Helse- og sosialfag,<br />
Hotell- og næringsmiddelfag, Elektrofag,<br />
Medier og kommunikasjon,<br />
Mekaniske fag og Formgivingsfag.<br />
SANN står for Skole-Arbeidsliv-<br />
Nærmiljø-Nytenking. Assisterende<br />
rektor Hanne Didriksen er glødende<br />
opptatt av de mulighetene som har<br />
åpnet seg for skolen med SANN.<br />
- SANN var en slags forløper for<br />
Prosjekt til fordypning (PTF) forteller<br />
hun. I dag har skolen intensjonsavtaler<br />
med over 70 bedrifter, de fleste<br />
i Rendalen, Åmot, Stor-Elvdal og<br />
Elverum. Men noen elever må helt<br />
til Oslo for å finne relevante praksisplasser.<br />
Elevene på Vg1 og Vg2 har to<br />
praksisperioder på 3 uker a 4 dager.<br />
Fredager er de på skolen.<br />
- Hedmark fylkeskommune har gitt<br />
støtte. Det har vi også fått fra Inovasjon<br />
Norge. Dessuten har OECD<br />
vært her for å studere metodene.<br />
Men det må innrømmes at vi selv<br />
har fått ideen til opplegget fra Fosen<br />
vgs, forteller Didriksen.<br />
Hanne Didriksen<br />
Med 150 elever på 8 studieretninger<br />
og 3 årskull, sier det seg selv at<br />
gruppene blir små. Og det er her de<br />
sammenslåtte gruppene kommer inn.<br />
Ved å undervise elever med samme<br />
læreplanmål fra forskjellige programmer/studieretninger,<br />
har skolen klart<br />
å holde en gruppestørrelse på ca 20,<br />
noe som er ”bærekraftig størrelse”.<br />
- Denne skolen er bærebjelken i<br />
lokalsamfunnet her, skyter medialærer<br />
Rolf Pettersen inn. – Forsvinner<br />
denne skolen, så vil Koppang dø<br />
ut ganske raskt. Og SANN er en helt<br />
nødvendig metode for at en videregående<br />
skole på et sted med så lite<br />
elevgrunnlag skal kunne overleve.<br />
- Derfor har vi da også fått entydig<br />
støtte fra fylkestinget på å bevare<br />
denne skolen og utvikle tilbudet i<br />
samsvar med lokalsamfunnets behov,<br />
føyer Didriksen til.<br />
YRKE - juni 2008 • 17<br />
søkere til<br />
videregående<br />
2008-2009<br />
Foreløpige søkertall til videregående<br />
opplæring viser at det er få søkere til<br />
studiespesialisering med fordypning formgivningsfag,<br />
mens søkningen til media og<br />
kommunikasjon øker mest. dette skriver<br />
utdanningsdirektoratet på sine hjemmesider.<br />
I fjor var det få søkere til studiespesialisering<br />
med fordypning formgivningsfag på første<br />
og andre trinn i videregående opplæring,<br />
Vg1 og Vg2, og denne trenden fortsetter i år.<br />
Samfunnsfag og økonomi og språkfag er blitt<br />
slått sammen til et programområde på Vg2,<br />
og det er en svak økning i søkertallene. Det er<br />
derimot litt færre som søker seg til Vg2 realfag<br />
enn i fjor.<br />
Det er første året elever søker til Vg3 i<br />
Kunnskapsløftet. Det betyr at tallene ikke<br />
er direkte sammenlignbare med søkertallene<br />
til tredje året, VK2, i fjor. Søkningen til<br />
Vg3 totalt er imidlertid stabil sammenlignet<br />
med søkningen til VK2 i fjor. En tendens er<br />
likevel at søkningen til studiekompetanse fra<br />
yrkesutdanning generelt har gått noe ned, med<br />
unntak av studieforberedende utdanning innen<br />
media og kommunikasjon.<br />
Åtte prosent av elevene som går på Vg1 har<br />
søkt Vg1 på nytt, mens fire prosent av elevene<br />
som går på Vg2 har igjen søkt Vg2. Disse<br />
tallene tilsvarer fjorårets foreløpige tall, og<br />
vil erfaringsmessig øke utover våren når<br />
eksamensresultatene foreligger og endelig<br />
søknadsfrist går ut.<br />
De foreløpige søkertallene viser at antall elever<br />
som søker læreplass har gått ned. Innføringen<br />
av Kunnskapsløftet med nye utdanningsprogrammer<br />
og lærefag gjør det vanskelig å<br />
sammenligne tallene med fjorårets tall. Det<br />
er derfor problematisk å se på hvilke utdanningsprogram<br />
endringene er store og hva som<br />
er årsakene til nedgangen. Færre søkere til<br />
læreplasser kan likevel skyldes at flere elever<br />
får kontakt med bedrifter gjennom prosjekt til<br />
fordypning og selv skaffer seg læreplass. Disse<br />
vil da ikke komme frem i søkerstatistikken.<br />
De foreløpige søkertallene gir en situasjonsbeskrivelse<br />
av førsteønske til programområder.<br />
Elevene kan endre sitt førsteønske frem<br />
til 1. juni, og endelig søkerstatistikk publiseres<br />
i sommer på bakgrunn av endelige søkertall.<br />
2006 2007 2008<br />
Alle program 76912 75483 75442<br />
Alternativ opplæring 2116 2182 2089<br />
Bygg- og anleggsteknikk 5836 5630 5494<br />
Design og håndverksfag 3880 3690 3520<br />
Elektrofag 4531 5309 5531<br />
Helse- og sosialfag 8055 7375 7231<br />
Idrettsfag 4949 5005 4819<br />
Musikk, dans og drama 3433 3270 3082<br />
Medier og kommunikasjon 4637 4904 5380<br />
Naturbruk 1600 1552 1451<br />
Restaurant- og matfag 2990 2376 2388<br />
Service og samferdsel 3458 2845 2876<br />
Studiespesialisering 24490 24463 24454<br />
Kombinert yrke og<br />
studiekompetanse 381 613 608<br />
Teknikk og industriell<br />
produksjon 6556 6269 6519
18 • YRKE - juni 2008<br />
”De gule englene” blir noen av elevene ved Notodden<br />
videregående skole kalt. I fjor fikk de 180.000 kroner i støtte<br />
for å være de første i Norge som hadde ”Livsglede for<br />
eldre” som pensum på hjelpepleierlinjen.<br />
De gule englene<br />
tekst og Foto eLi boNdLid<br />
May kristin stephensen og Liss Marit<br />
Tveit har ofte opplevd å bli kalt<br />
”gule engler” når de er ute og gleder<br />
de eldre i Notodden. ”Livsglede for<br />
eldre. Lev livet – livet ut” står det<br />
på de gule T-skjortene. Notodden<br />
er en avdeling av organisasjonen<br />
Livsglede for eldre, som holder til i<br />
Kristiansand. Men Notodden videregående<br />
har skapt sin egne unike<br />
måte å gjøre det på.<br />
Pilotprosjekt<br />
May Kristin Stephensen og Liss<br />
Marit Tveit er to av elevene i prøveklassen<br />
som startet opp i fjor. De går<br />
nå VK2 hjelpelpeie og er ferdig til<br />
våren. Benjamin Danielsen og Parwa<br />
Ahmed er representanter for klassen<br />
på helse og sosial som startet i høst<br />
og har fått ”Livsglede for eldre” som<br />
en integrert del av pensum.<br />
Prosjektleder Grethe Trovi Duesund<br />
opplyser at elevene opererer i forhold<br />
til Notodden omsorgssenter,<br />
omsorgsboligene, åpen omsorg og<br />
Haugmotun sykehjem, samt Gransherad<br />
bygdeheim.<br />
Det som startet som et valgfag i<br />
fjor, er blitt en del av pensum i VK2<br />
helsearbeiderfag og VK2 hjelpepleier.<br />
I år er 34 elever med i prosjektet.<br />
Siden Telemark fylke i sitt folkehelseprogram<br />
for 2006 – 2009 har satt<br />
fokus på folkehelse, søkte skolen om<br />
midler i fjor.<br />
- Vi fikk 100.000 kroner fra fylkesmannen<br />
og 60.000 kroner fra<br />
fylkesrådmannen. Pluss støtte fra<br />
næringslivet hadde vi i fjor et budsjett<br />
på 180.000, og vi har fortsatt<br />
118.000 igjen, sier Grethe Trovi<br />
Duesund. Prosjektet er ikke avgrenset<br />
i tid, derfor har hun tro på at det<br />
har kommet for å bli.<br />
Lever lengre<br />
- Trivsel og livsglede er viktig i ar-<br />
beidet med eldre og syke mennesker,<br />
så dette er absolutt etter læreplanens<br />
mål. Og det er viktig å påvirke<br />
holdninger. Eldreomsorg er ikke bare<br />
mat, drikke og stell, men trivsel i<br />
hverdagen er viktig for å leve lengre,<br />
poengterer Trovi Duesund. Elevene<br />
er ute med de eldre hver mandag<br />
og fredag. De tar de eldre med ut<br />
eller har Bingo, leser for dem eller<br />
inviterer dem ut på middager eller<br />
bussturer. De har allerede sett smitteeffekten<br />
ved at de er blitt en del av<br />
hverdagen i institusjonene og gjør<br />
noe for å skape trivsel. Ofte sitter<br />
de eldre ferdig påkledd med kåpe og<br />
yttertøy og venter på å trille tur når<br />
elevene kommer. Selv på en skjermet<br />
avdeling med mange aldersdemente,<br />
sitter beboerne med hatt og frakk og<br />
venter.<br />
Middager og utflukter<br />
I fjor vår inviterte elevene de eldre<br />
til middag og kaffe med underholdning<br />
på Røde Kors-huset. Røde Kors,<br />
samt Notodden kommune og pensjonistforeningene,<br />
samt hjelpepleiere<br />
og sykepleiere på institusjonene var<br />
viktige samarbeidspartnere.<br />
- Og i fjor høst hadde vi treff med<br />
middag for 35 eldre, opplyser Trovi<br />
Duesund. En dag elevene neppe vil<br />
glemme, var 24. mai i år. Da inviterte<br />
de alle de eldre, og særlig de på åpen<br />
omsorg, med på busstur til O-lagshytta<br />
ved Tinnemyra.<br />
-Vi trodde det ble med 30, men 80<br />
meldte seg på. Vi dro med busser og<br />
hentet alle, og hadde egne hengere<br />
med 21 gåstativer og rullestoler. Hele<br />
turen var gratis, betalt med livsgledepengene,<br />
sier Grethe Trovi Duesund.<br />
Det ble trangt på hytta. Svartrussen,<br />
gutter fra ”mekken”, hjalp til. Det<br />
gjorde også 9. klassinger som man<br />
håper å rekruttere til linjen. Skolens<br />
hjelpepleierelever og pensjonister<br />
hjalp også til. Det ble servert lapskaus,<br />
kaffe og kaker. Da de eldre<br />
kom dit, møtte de folk de ikke hadde<br />
sett på lenge. Andre gråt av glede<br />
over naturen og fuglesangen.<br />
erfaring for livet<br />
May Kristin Stephensen og Liss<br />
Marit Tveit sier at de hadde liten<br />
erfaring med eldre da de begynte<br />
på Notodden videregående og ble<br />
”prøvekaniner” i prosjektet.<br />
- Det var en utfordring i starten. Nå<br />
går vi på andre året og ser at det går<br />
bra, derfor har vi utvidet og tør å ta<br />
ansvar for flere eldre samtidig, sier<br />
de. Alle fire elever konkluderer med<br />
at det er viktig å være glad i mennesker.<br />
- Når jeg ser hvor glad de eldre blir,<br />
får jeg bare lyst til å fortsette, sier<br />
Benjamin Danielsen. Han opplever<br />
hvordan de eldre sitter og venter når<br />
han kommer. De sier ”tusen takk” og<br />
”at det er lenge siden sist de var ute”.<br />
gråt av glede<br />
- Det er ikke nok med det fysisk. Det
Et par dager i uka tar elevene de eldre med på trilletur. Foto: Privat<br />
psykiske må også være med om man<br />
skal ha det bra, konkluderer Benjamin<br />
Danielsen. Den lengste turen de har<br />
reist på med de eldre, var til Gaustadblikk<br />
Høyfjellshotell den 25.<br />
september. De dro gjennom Tuddal,<br />
stanset på Råen for pause med boller<br />
og kaffe og ble mottatt med buffé på<br />
hotellet. Der var det musikk og dans.<br />
- En av de eldre sa at det kunne ikke<br />
vært en flottere tur, sier elevene. Benjamin<br />
Danielsen gleder seg også til å<br />
treffe de eldre når han tar dem med<br />
på trilletur eller arrangerer Bingo for<br />
dem, for de er så takknemlige. Parwa<br />
Ahmed glemmer ikke en mann i<br />
rullestol som begynte å gråte da han<br />
så naturen og hørte fuglene, for han<br />
var så glad for å komme ut.<br />
- Det var nesten så jeg begynte å<br />
gråte selv, sier hun. Grethe Trovi<br />
Duesund minnes den eldre damen<br />
som hadde et brennende ønske om å<br />
se tulipanene blomstre i Kirkeparken.<br />
Den ligger bare fem minutter<br />
unna sykehjemmet, men hun brukte<br />
1,5 time på å gå – hang i armene til<br />
to elever.<br />
-Å være med de eldre<br />
gir oss så mye tilbake,<br />
forsikrer May Kristin<br />
Stephensen.<br />
Med “Livsglede for eldre” YRKE på - pensum:<br />
juni 2008 • 19<br />
Livsgledeprisen<br />
Pilotprosjektet ved Notodden<br />
videregående har<br />
allerede begynt å skape<br />
ringvirkninger.<br />
- Juni neste år deler<br />
”Livsglede blant eldre”<br />
her ved skolen, Notodden<br />
kommune og<br />
pleie og omsorgsjefen ut<br />
Livsgledeprisen, som er en pengesum<br />
til den avdelingen som har gjort mest<br />
for trivsel for de eldre i hverdagen.<br />
Haugmotun sykehjem, Notodden omsorgsenter<br />
og Gransherad bygdeheim<br />
har notisbøker der de skriver hva<br />
de har gjort for å skape trivsel, sier<br />
Grethe Trovi Duesund. Hun har tro<br />
på at prosjektet ved skolen fortsetter<br />
selv om midlene blir brukt opp.<br />
- Da vil vi søke Gjensidige som har<br />
20 millioner til gode formål. Etter<br />
hvert som vi er blitt kjent gjennom<br />
I sine gule T-skjorter med mottoet ”Livsglede for eldre.<br />
Lev livet – livet ut” blir Parwa Ahmed (foran f.v), Benjamin<br />
Danielsen, May Kristin Stephensen og Liss Marit Tveit ofte<br />
kalt ”de gule englene”. Foto: Eli Bondlid<br />
media, har jeg tro på mer støtte fra<br />
næringslivet. I startfasen visste de<br />
lite om oss, sier prosjektlederen.<br />
Den 1.november skal May Kristin<br />
Stephensen og Liss Marit Tveit til<br />
Ibsenhuset i Skien og holde foredrag<br />
om livsglede.<br />
Elevene håper at den nytenkningen<br />
de har startet om eldreomsorg, skal<br />
få smittende ringvirkninger til alle<br />
alders- og sykehjem. Og de håper<br />
at andre videregående skoler med<br />
helse- og hjelpepleierfag får lyst til å<br />
ta etter.
20 • YRKE - juni 2008<br />
Bue David-Andersen<br />
forklarer<br />
Lager<br />
Bildet under: Sigurd viser en motor som<br />
minner mye om en flammekaster Bildet under: Tempo fra 1951
Først lager de bilene, så kjører de konkurranse mot andre skoler – og så<br />
blir dessverre bilene stort sett hogd opp. Elevene synes det er kjempegøy å<br />
lage ting som faktisk virker og kan brukes til noe. Men det er gøy å<br />
rehabilitere 57 år gamle Tempo-mopeder også.<br />
YRKE - juni 2008 • 21<br />
biler på skolen<br />
tekst og Foto PetteR oPPeRud<br />
Cross Cars er litt større enn en<br />
go-cart. De har større hjul og kan<br />
brukes i litt mer røft terreng. På<br />
Vg1 TIP på Rud videregående skole<br />
lager elevene ca 5 cross-cars hvert<br />
skoleår. Produksjonen foregår i selve<br />
programfaget, ikke som prosjekt til<br />
fordypning.<br />
Vi begynte med bilproduksjonen<br />
for 3 år siden, forteller faglærer<br />
Bue David-Andersen. Det var for å<br />
gjøre arbeidet mer motiverende for<br />
elevene. Før lagde vi en fast serie<br />
med småting som så umiddelbart ble<br />
kastet. Det var veldig demotiverende.<br />
Nå lager vi noe som elevene virkelig<br />
skal bruke, til og med i konkurranse<br />
med andre skoler. Dessuten går produksjonen<br />
over lang tid, og vi lager<br />
flere biler. Det fører til at elevene<br />
faktisk selv kan se at de blir flinkere<br />
etter hvert. Det er stor forskjell på de<br />
første sveiseskjøtene og de siste.<br />
David-Andersen peker på grunnlaget<br />
av en ramme som ligger på et bord<br />
foran oss, og selv med ufaglærte<br />
øyne er det lett å se forskjell på<br />
sveiseferdighetene fra de første til de<br />
nyeste skjøtene. For øvrig er det også<br />
grunn til å beundre ferdighetene i<br />
tilskjæringen av delene. De passer så<br />
godt sammen at mange er umulige<br />
å bevege selv om de ennå ikke er<br />
sveisa sammen.<br />
Det er totalt 5 cross-cars i produksjon,<br />
alle i forskjellige stadier. De<br />
fleste delene lages for hånd. Noe av<br />
dette kan bli kjedelig, synes elevene.<br />
16 ”ører” som skal feste fjærene, må<br />
f eks skjæres ut og drilles hull i, før<br />
de kan sveises fast på rammeverket.<br />
Og ”ørene” må være helt like, ellers<br />
blir fjæringa forskjellig fra side til<br />
side og bilen blir ustabil.<br />
Det er frivillig å være med på bilproduksjonen,<br />
sier David-Andersen.<br />
De som ikke vil, får andre oppgaver.<br />
F eks hender det vi drar på Biltema<br />
og kjøper utstyr som brukes i verksteder,<br />
og så prøver vi å lage maken,<br />
evnt legger inn noen endringer,<br />
forbedringer osv.<br />
Motorene til bilene kan være gamle<br />
gressklippermotorer, eller motorer<br />
som vi finner i kasserte co-carts ved<br />
baneanlegg. Så reparerer vi disse<br />
som et tilbud i Prosjekt til fordypning:<br />
Motorsykkel-småmotorer.<br />
tre skoler, mange bedrifter<br />
Det er tre skoler som produserer<br />
cross-cars og konkurrerer mot<br />
hverandre, nemlig Rud, Sørumsand<br />
og Strømmen. I fjor vant Rud så det<br />
suste. Bilene er ikke sertifiserte for<br />
ferdsel på offentlig vei, men så lenge<br />
kjøringen foregår på lukket bane er<br />
det formelle i orden.<br />
Sikkerheten ivaretas med hjelm, trepunkts<br />
sikkerhetssele og veltebøyler,<br />
forteller David-Andersen.<br />
Det er ingen mangel på læreplasser<br />
for elevene som tar TIP på Rud<br />
videregående. De elevene vi snakker<br />
med, er stort sett ikke særlig sikre på<br />
hva de har tenkt å bli. Det er kanskje<br />
ikke så rart, siden valgene er svært<br />
mange ut fra Vg1 TIP. Theis vil bli<br />
noe innen finmekanikk, men om<br />
det blir fly, båt eller bil, det vet han<br />
ikke ennå. Per Jørgen vil derimot bli<br />
lakkerer og har vært sikker på det<br />
lenge. Da må han ta Vg2 Oppretter<br />
neste år. Han har ikke lakkert så mye<br />
ennå, men har alltid likt formgiving<br />
og tegning og kan tenke seg å<br />
spesialisere seg innen utsmykning av<br />
kjøretøy.<br />
I verkstedhallen er det mange motoriserte<br />
sykler av alle slag og størrelser.<br />
Den eldste er en Tempo fra 1951. De<br />
fleste er relativt moderne mopeder,<br />
scootere eller lette motorsykler med<br />
diverse mer eller mindre alvorlige<br />
mangler.<br />
Festene for fjærene er produsert en for en<br />
All rust må slipes bort<br />
Det er tydelig at det er motiverende<br />
for elevene å jobbe direkte på ting<br />
de er opptatt av, enten det er egne<br />
motorsykler, eller noe som skal bli<br />
en cross-car de selv skal få kjøre. Det<br />
er også fint å bli mekaniker på Rud,<br />
for skolen ligger midt i bilbyen-øst og<br />
det er svært lett å få praksisplass og<br />
læreplass.
22 • YRKE - juni 2008<br />
Fra Vg2 Reiseliv<br />
Yrke har møtt Lina og Vivian som er i ferd med å avslutte Vg2 Reiseliv på Hafstad vidaregåande<br />
skule i Førde. Begge to ønsker seg en internasjonal karriere og føler de har valgt et<br />
utdanningsprogram som gir dem et godt grunnlag samtidig som de får ta fagbrev i en norsk<br />
bedrift. Lina har valgt å ta fagbrev i resepsjonsfaget og skal dele opplæringstiden mellom<br />
Sandane i Sogn og Fjordane og Puerto del Carmen på Lanzarote. Vivian blir lærling i reiselivsfaget<br />
hos VIA Ferieverden og vil gjennom internasjonal hospitering og studieopphold bli<br />
godt kjent med både charter, cruise og spesielle temareiser.<br />
tekst kYRRe RoMuLd<br />
Foto aNdeRs bRuLaNd<br />
Lina stålem Henden trodde knapt<br />
sine egne ører da lærer Siv Sandøy<br />
spurte om hun kunne tenke seg å ta<br />
deler av læretiden i resepsjonsfaget<br />
på et norskledet hotell på Lanzarote.<br />
Lina har fått tilbud om læreplass fra<br />
flere norske hotellbedrifter. Hun<br />
valgte til slutt Gloppen Hotell på<br />
Sandane der hun har hatt arbeidspraksis<br />
det siste skoleåret. Lina er en<br />
av stadig flere reiselivselever som har<br />
fått opplæring i spansk.<br />
Snart pakker Lina kofferten og drar<br />
på snarvisitt til sin ”vinterarbeids-<br />
Lina Stålem Henden<br />
giver”. Hotellsjef Merethe Thortveit<br />
leder de to leilighetshotellene Apartamentos<br />
Aguazul og Club Kontiki<br />
i Puerto del Carmen på Lanzarote.<br />
Hun gleder seg til å ta imot sin<br />
første norske lærling på spansk jord.<br />
Merethe har som tidligere hotellsjef<br />
ved Hankö Fjordhotell i Fredrikstad<br />
hatt ansvar for lærlinger i både resepsjon,<br />
servitør og kokkefaget. Hun<br />
håper på å kunne utvide med nok en<br />
norsk lærling i resepsjonsfag om ikke<br />
alt for lenge.<br />
En av de store utfordringene for<br />
resepsjonsfaget har vært å tilby<br />
læreplass på typiske sesonghoteller.<br />
Å prøve ut løsninger med lærlinger<br />
som Lina kan bidra til å gi disse<br />
muligheten til drive den fagopplæringen<br />
som mange sesonghotell har<br />
etterlyst.<br />
utenlandsopphold og konsernhospitering<br />
Da VIA Ferieverden i Førde nylig<br />
skulle ansette sin første lærling<br />
ønsket å de å fokusere spesielt på<br />
produktkunnskap og bygge videre<br />
på gode relasjoner til viktige samarbeidspartnere<br />
i inn- og utland. Valget<br />
falt på Vivian Tjøtta Nærøy og etter<br />
å ha blitt bedre kjent føler avdelingsleder<br />
Ole Holmestrand seg trygg på<br />
at han har fått en ansatt som vil takle<br />
utfordringene.<br />
Læretiden er etter Ole Holmestrands<br />
syn ideell for å oppleve viktige<br />
destinasjoner, opplevelsestilbud og<br />
produktgrupper. Han anslår at Vivian<br />
vil bruke 2-3 måneder hvert år på<br />
studieturer, guidekurs, arbeidsopphold<br />
og som vertskap for byråets<br />
egne gruppeturer i utlandet. Der<br />
vi litt eldre ansatte begynner å få<br />
praktiske utfordringer med småbarn<br />
og ansvar på ulike hold er gjerne<br />
ungdommene mer enn klare for<br />
faglig funderte avbrudd fra daglige<br />
arbeidsrutiner i byrået.<br />
En annen utfordring er å kjenne<br />
til ulike deler av konsernet. VIAgruppen<br />
er Norges ledende reisebyråkjede<br />
og har ulike spesialistfunksjoner<br />
spredd rundt i landet. Ved å<br />
hospitere hos noen av disse håper<br />
Ole Holmestrand at Vivian skal få<br />
både viktige interne relasjoner, et<br />
faglig nettverk og spesielle ferdigheter<br />
som kan gi henne enda mer<br />
ansvar på eget byrå.<br />
Vg3 Reiselivsfaget er et nytt fag der<br />
mange skoler og opplæringskontor<br />
sliter med å skaffe læreplasser. Dette<br />
skjer samtidig som reisebyrå, turoperatører,<br />
flyselskaper og andre har stor<br />
etterspørsel etter arbeidskraft.<br />
Økt interesse for fagopplæring med<br />
internasjonale praksis<br />
I forhold til regelverk og praktisk
Vivian Tjøtta Nærøy og avd leder Ole Holmestrand ved VIA Ferieverden<br />
gjennomføring av slik fagopplæring<br />
må det være en norsk godkjent opplæringsbedrift<br />
som har ansvar for<br />
både tilsettingsforhold, opplæringsplan<br />
og gjennomføring av fagprøve.<br />
Vertskapet Irene og Dag Moen på<br />
Gloppen Hotell ser kun fordeler i et<br />
slikt ansvar. De har selv arbeidserfaring<br />
fra Kanariøyene og mener deres<br />
lærling vil lære enda mer om både<br />
språk, kultur, mat og vertskapsrolle<br />
i et delt opplegg. Andre typiske<br />
sesonghotell på Vestlandet har hatt<br />
samme positive respons til forsøket<br />
med vinterhospitering i Spania og<br />
har meldt sin interesse for neste års<br />
kandidater.<br />
Siv Sandøy sier at det fortsatt er<br />
en utfordring å få motiverte elever<br />
til å velge fagbrev som grunnlag<br />
for en spennende reiselivskarriere.<br />
Enkelte elever føler at de må velge<br />
allmennfaglig påbygging for å sikre<br />
seg mulighetene for videre studier.<br />
I internasjonalt reiseliv er solid<br />
praktisk faglig forankring ofte en<br />
forutsetning og altfor mange dyktige<br />
og motiverte elever mister denne<br />
muligheten når de ikke fullfører<br />
fagutdanningen. Skolen arbeider med<br />
å tilby et lengre utenlandsopphold<br />
for elevene på Vg2 Reiseliv der disse<br />
får språktrening, arbeidspraksis og<br />
opplevelser på Kanariøyene. Ved å la<br />
disse elevene besøke lokale lærlinger<br />
som Lina Stålem Henden ønsker en å<br />
sikre rekruttering til nye spennende<br />
læreplasser med spansk vinterhospitering.<br />
samarbeid mellom skole og bedrift<br />
styrker fagopplæring i reiselivet<br />
Hilde Veum, rådgiver i NHO Reiseliv<br />
bekrefter at det har vært stedvis<br />
problematisk å skaffe læreplasser<br />
for elever som vil ta fagbrev innen<br />
reiseliv. Og der man har klart<br />
å skaffe læreplasser, mangler man<br />
gjerne elever fordi de, ofte etter press<br />
fra foreldre eller venner, prioriterer<br />
studiekompetansen fremfor fagbrev.<br />
Skolene, opplæringskontorene og<br />
bedriftene må bli flinkere til å synliggjøre<br />
karrieremulighetene man har<br />
med et fagbrev. I tillegg må bedriftene<br />
bli bedre til å etterspørre formalkompetanse,<br />
slik at fagutdanningen<br />
blir ansett som mer attraktiv.<br />
Reiselivsfaget er et helt nytt lærefag<br />
og åpner for læreplasser i langt<br />
flere bedrifter enn det gamle Reiseservicefaget<br />
sier Terje Tidemann,<br />
spesialrådgiver i kompetanse og<br />
rekruttering i NHO Reiseliv. Han<br />
har deltatt i læreplanarbeidet og<br />
oppfordrer skoler, næringsorganisasjoner<br />
og opplæringskontor til å gjøre<br />
fagopplæring bedre kjent i deler av<br />
YRKE - juni 2008 • 23<br />
reiselivsnæringen som tradisjonelt<br />
ikke har benyttet dette som rekrutteringskilde.<br />
Han forteller at resepsjonsfaget som<br />
kom med reform 94, har etablert seg<br />
i hotellnæringen, og at man fra NHO<br />
Reiseliv sin side har store forhåpninger<br />
til det nye reiselivsfaget. Flyselskapene<br />
ser ut til være på god vei,<br />
men i reisebyråer, ferjeredereier, turbusselskaper<br />
hos turoperatører m.v.,<br />
bør en få øynene opp for at dette kan<br />
være en fin rekrutteringskilde, og<br />
ikke minst en måte å høyne kvaliteten<br />
i virksomheten på fortsetter en<br />
engasjert Terje Tidemann.<br />
Lokale læreplasser i både resepsjonsfaget<br />
og reiselivsfaget blir avgjørende<br />
for å opprettholde og utvikle tilbudet<br />
av Vg2 Reiseliv rundt i landet. Utplassering<br />
og opplæring av elever ute<br />
i reiselivsbedriftene er en fin måte å<br />
gjøre bedriftene kjent med aktuelle<br />
kandidater og med fagopplæringssystemet<br />
på. I NHO Reiseliv oppfordrer<br />
vi også bedriftene til å tegne<br />
medlemskap i opplæringskontor.<br />
Dette kan være med å sikre rekruttering<br />
til utdanningen, organisere<br />
utenlandsutplasseringer, kurser for<br />
lærlinger og instruktører i bedrift og<br />
kvalitetssikre opplæringen i bedrift<br />
avslutter Tidemann.<br />
Rektor Grethe Øren tror at nøkkelen<br />
til suksess ofte ligger i tett samarbeid<br />
mellom skole og bedrift. Hennes<br />
skole er en av de som bruker faget<br />
Prosjekt til fordypning til å gi elevene<br />
utprøving og opplæring i aktuelle<br />
lærebedrift både på Vg1 og Vg2.<br />
Spesielt på Vg1 kan det å finne ut<br />
hva du ikke vil arbeide videre med<br />
ofte være en like verdifull erfaring<br />
som å finne det lærefaget og yrket<br />
som du velger å satse videre på.<br />
For et nytt fag som reiselivsfaget er<br />
det ofte en fordel å starte i det små.<br />
En reiselivsbedrift som får positive<br />
erfaringer med slik elevopplæring<br />
gjennom Prosjekt til fordypning<br />
velger gjerne å søke godkjenning som<br />
lærebedrift for det aktuelle Vg3faget.<br />
- Jeg registrerer at enkelte videregående<br />
skoler frykter at utstrakt bruk<br />
av lokale bedrifter som praksisarena<br />
på Vg1 og Vg2 skal skape kapasitetsproblemer<br />
for fagopplæring på Vg3.<br />
Vi har ikke opplevd dette som et<br />
problem på utdanningsprogrammet<br />
Service og samferdsel, avslutter en<br />
fornøyd rektor.
24 • YRKE - juni 2008<br />
SkiSock UB var best<br />
skisock ub ble kåret til Norges<br />
Beste Ungdomsbedrift under Ungt<br />
Entreprenørskaps nasjonale messe<br />
på Gardermoen. Kommunal- og<br />
Regionalminister Magnhild Meltveit<br />
Kleppa gratulerte ungdommene med<br />
seieren.<br />
”De har vist stort mot og selvstendighet<br />
for å finne fram til utenlandske<br />
leverandører på egen hånd. I produktutviklingen<br />
har virksomheten klart<br />
å kombinere god design og funksjonalitet,”<br />
sa Kleppa. Hun siterte<br />
fra juryens begrunnelse og sa også<br />
at ungdomsbedriften hadde vist godt<br />
samspill og gode kommunikative<br />
evner.<br />
Guttene fra Nøtterøy videregående<br />
skole i Vestfold takket læreren sin og<br />
seg selv for seieren. ”Ja, dette klarte<br />
vi, gutta!” ropte de til en jublende<br />
sal. SkiSock UB skal videre til<br />
Her er noen av vinnerne<br />
beste ungdomsbedrift<br />
1 SkiSock, Nøtterøy videregående skole, Vestfold<br />
gastronomiprisen<br />
1 Kyllingane, Time videregående skole, Rogaland<br />
Mesterbrevprisen for beste håndverksbedrift<br />
1 Munnfull UB, Valdres videregående skole,<br />
Oppland<br />
kulturprisen<br />
1 Event Ytre Namdal, Ytre Namdal videregående<br />
skole, Nord- Trøndelag<br />
beste selger<br />
Rohin Kumar, Lapoffice UB,<br />
Drammen videregående skole, Buskerud<br />
beste innovative produkt<br />
1 Safepram UB, Adolf Øien videregående skole,<br />
Sør- Trøndelag<br />
beste brosjyre<br />
1 SkiSock UB, Nøtterøy videregående skole,<br />
Vestfold<br />
beste Nettside<br />
1 Tendo UB, Hadeland videregående skole avd<br />
Roa, Oppland<br />
beste Reklamefilm<br />
1 Fremtid: Foto og grafisk UB, Vardafjell<br />
Videregående Skole, Rogaland<br />
Logo<br />
1 La Tuque, Ullern videregående skole, Oslo<br />
skisock ub fra Nøtterøy videregående skole i vestfold ble<br />
Norges beste ungdomsbedrift og skal representere Norge<br />
under europamesterskapet i stockholm 24.-26. juli 2008<br />
Fra Messehallen<br />
Stockholm for å representere Norge i<br />
Europamesterskapet i Stockholm.<br />
NM for Ungdomsbedrifter 2008<br />
gikk av stabelen 24. og 25. april på<br />
Gardermoen, og har vært det største<br />
NM for Ungdomsbedrifter arrangert<br />
Tapaspølser av kylling i 6<br />
smaksvarianter, fin farge,<br />
høy knekkfaktor, saftige og<br />
kjøttfulle. Dette var formelen<br />
juryen falt for i Gastronomiklassen<br />
under NM for ungdomsbedrifter<br />
på Gardermoen<br />
25. april.<br />
YRke hadde i år blitt oppnevnt til<br />
juryen i gastronomiklassen, sannsynligvis<br />
pga vår gode mat- og vinspalte.<br />
Og en hel dag med smaksprøver sier<br />
man jo ikke nei til.<br />
”Kyllingane UB” kom fra Time videregående<br />
på Jæren. Standsdeltakerne<br />
hadde stort sette bestemt seg for å<br />
noensinne. Ungt Entreprenørskap<br />
samlet over 400 ungdommer fra hele<br />
landet. Kommunalministeren understreket<br />
i sin tale til den tettpakkete<br />
salen at arbeidet Ungt Entreprenørskap<br />
gjør, lønner seg.<br />
SkiSock har utkonkurrert 12 000<br />
ungdommer fra videregående skoler<br />
i hele Norge som har drevet sin egen<br />
bedrift i et helt skoleår. Ca 4 % av<br />
de beste, har gått videre til årets<br />
finale. De har lært samarbeid, de<br />
har konkurrert, de har lært å selge,<br />
lært å være innovative og har bygd<br />
en bedrift de er stolte av. Det er<br />
norsk næringsliv og personer utenfor<br />
skoleverket som velger ut hvem som<br />
er best i Norge på entreprenørskap.<br />
Nærmere 80 ungdomsbedrifter fra<br />
hele Norge knives om priser i 15<br />
forskjellige kategorier.<br />
Kyllingane UB falt i smak<br />
tekst og Foto PetteR oPPeRud<br />
gå videre innen matveien, enten som<br />
kokker eller operatør i næringsmiddelindustrien.<br />
Tapaspølsene skilte<br />
seg, etter juryens mening, klart ut<br />
blant de 8 finalistene. Produktet<br />
holdt høy kvalitet og var profesjonelt<br />
produsert og tilberedt. Brosjyren<br />
smakte derimot litt av hjemmelaget<br />
kebab.<br />
Cateringselskapet Munnfull fra<br />
Valdres vgs presenterte seg med to<br />
wraps, en med rakfisk og en med<br />
killingkjøtt. De var veldig gode, men<br />
det var vanskelig å kjenne smaken av<br />
killingene inni all mais, løk, hvitløk,<br />
salat og chili.<br />
Go’kokkan fra Vefsn vgs hadde<br />
lagd spekepølse av hare og svin, og<br />
iskrem med løvetann krekling og<br />
akevitt. Harepølsa var nydelig, iskre-
men hadde litt rar konsistens og falt<br />
ikke helt juryens smak. Harepølsa<br />
var så god at laget fikk en 3. Plass.<br />
Rå smak og nyt fra Rå vgs hadde<br />
lags kryddersmør til fisk, helt ok,<br />
men juryen mente dette var for<br />
lite nyskapende. Bauhoinn fra Ytre<br />
Namdal vgs hadde lagd hermetisert<br />
seilaks og kongesnegler. Begge deler<br />
var ”spisandes”, men seilaksen var<br />
litt løs i konsistensen, mens kongesneglene<br />
var delt opp i veldig små,<br />
ganske seige biter der smaken fra<br />
oljen de lå i ble litt for dominerende.<br />
Større biter og litt mindre kokt/stekt,<br />
så kunne dette blitt en suksess.<br />
Suksess var derimot navnet på bedriften<br />
fra Vadsø vgs. De hadde produsert<br />
en flott kokebok med lokale<br />
oppskrifter fra Varanger. Det var lagt<br />
stort arbeid i innhenting av oppskrifter,<br />
fotografier og presentasjon.<br />
Alle rettene var dessuten prøvelaget<br />
og prøvesmakt. Her fikk juryen store<br />
problemer, for hvordan skal man<br />
kunne sammenlikne en bok med<br />
mat? Juryen hadde fått beskjed om å<br />
vektlegge smak, lukt og råvarer! Vi<br />
fant ut at vi ikke kunne bedømme<br />
boka i gastronomiklassen, men ville<br />
gjerne gi den hederlig omtale.<br />
To produkter gjensto, nemlig ferskost<br />
med tranebær fra Sotra vgs og sursylta<br />
laks fra Ørskog vgs. På standen<br />
kunne man også få vafler med<br />
tomatsyltetøy og løvetannsirup på<br />
glass. Ferskosten var ok som ferskost<br />
betraktet, men hadde ikke tatt opp<br />
i seg smak fra tranebærene den lå i<br />
olje sammen med. Et flertall i juryen<br />
likte imidlertid den sursylta laksen<br />
så godt at den havnet på 2. Plass. Her<br />
telte det også med at den var svært<br />
profesjonelt emballert i praktiske<br />
porsjonspakninger.<br />
YRKE - juni 2008 • 25<br />
Vinnerlaget demonstrerer pølsene for juryen
26 • YRKE - juni 2008<br />
SVEV skal skape utv<br />
tekst og Foto PetteR oPPeRud<br />
På jåttå videregående skole rett<br />
utenfor Stavanger er det god plass.<br />
Dette står sentralt i skolens kollektive<br />
bevissthet, for på skolens websider<br />
kan man lese følgende:<br />
”Jåttå vgs har et av landets mest<br />
moderne skolebygg. Bygget har fått<br />
navnet Svev og er et åpent, lyst bygg<br />
som gir store variasjonsmuligheter.<br />
Det gir rom for å løfte undervisningen,<br />
og vil inspirere både elever og<br />
lærere til å tenke friere og strekke<br />
seg mot høyere mål. Å sveve er en<br />
forutsetning for utvikling. Den som<br />
står med begge beina solid plantet<br />
på bakken, kommer som kjent ikke<br />
av flekken. Derfor har vi også brukt<br />
navnet på bygget som et motto for<br />
skolen.<br />
FRIHET TIL Å VELGE DET SOM ER<br />
BEST FOR DEG!<br />
Jåttå vgs vil gi elevene frihet og mulighet<br />
til å velge det som er best for<br />
hver enkelt. Samtidig vil hver elev<br />
bli fulgt tett opp av skolen og gjort<br />
ansvarlig for sine valg. Vi endrer<br />
fokus fra det passive begrepet ”sitte<br />
på skolebenken” til det aktive ”dette<br />
er min arbeidsplass!”<br />
På Jåttå er skolegården<br />
naturligvis på taket!<br />
omvisning<br />
YRKE fikk et par timers omvisning<br />
på skolen av <strong>Utdanningsforbundet</strong>s<br />
tillitsvalgte Gunhilde Aamodt. Bygget<br />
ga umiddelbart assosiasjoner til<br />
andre flotte, nye skoler som Byåsen<br />
i Trondheim, Nannestad i Akershus,<br />
nybygget på Karmsund i Haugesund<br />
og Bjørnholt i Oslo.<br />
Avdeling for byggfag var imponerende.<br />
2 store, flotte haller med<br />
et stort åpent undervisningslokale<br />
mellom med god dekning på pcer og<br />
flere grupperom til bruk ved behov.<br />
Avdelingleder Jens Georg Bøgewald<br />
var da også godt fornøyd både med<br />
lokaler og utstyr. Det samme var<br />
faglærer Øystein Jansen som hadde<br />
god plass til å la elevene sette opp<br />
mange forskjellige småhus ved siden<br />
av hverandre samtidig som det var<br />
plass til øvelser i murteknikk og taktekking<br />
i samme lokaler. Selv er han<br />
blikkenslager og syntes det var fint å<br />
kunne ha en permanent utstilling av<br />
forskjellige falseteknikker. Bøgewald<br />
er opprinnelig betongfagarbeider og<br />
mente skolen ga store utfoldelsesmuligheter<br />
også i det faget. De syntes<br />
det nye byggfaget var spennende,<br />
men selvfølgelig faglig krevende.<br />
tilbud<br />
Jåttå vgs er lokalisert i 3 bygg: Det<br />
store nybygget, idrettshallen ved<br />
siden av, samt den gamle Hinna<br />
vgs som ligger like ved, og som skal<br />
bygges om for å likne mer på hovedbygget.<br />
Skolen tilbyr Allmennfag<br />
(påbygn), Tilrettelagt opplæring,<br />
Service og samferdsel, Elektrofag,<br />
Bygg- og anleggsteknikk, Restaurant-<br />
og matfag, Helse- og sosialfag og<br />
Idrettsfag.<br />
Alle undervisningslokalene har<br />
siste nytt i utstyr og det vrimler av<br />
datamaskiner overalt, men skolen<br />
skiller seg ut ved å ha valgt mac som<br />
standardløsning, ikke pc.<br />
Det meste av Helse og Sosialfag er<br />
lagt til Hinna, men hudpleier og<br />
fotpleierundervisningen er lagt til<br />
Jåttå. Lokalene er bygd opp rundt<br />
en resepsjon med kassadisk, og det<br />
tas da også i mot eksterne kunder.<br />
Omsetningen er ikke enorm, men<br />
faglærerne mener elevene har stort<br />
utbytte av å trene på ”ordentlige”<br />
kunder.
ikling<br />
en liten mangel?<br />
Omvisningen på Jåttå ble avsluttet<br />
med en lunsj og en omvisning i skolegården<br />
som (selvfølgelig) ligger på<br />
taket, med direkte innsyn til naboeiendommen,<br />
Viking Stadion. Jåttå<br />
er utvilsomt en flott skole med masse<br />
rom og luft og det som kan tenkes<br />
for å gi en god opplæringsarena for<br />
elevene. Da blir det nesten utrolig<br />
at man ikke har sett seg i stand til å<br />
la lærerne få et eget personalrom, et<br />
lærerrom. Riktignok finnes det nok<br />
av møterom av alle størrelser, og riktignok<br />
har lærerne et område i kantina<br />
som er atskilt fra elevene med en<br />
kaktushekk(!), men et personalrom<br />
med rom for den daglige pedagogiske<br />
rådslagning finnes ikke. Lærere vil<br />
ofte ha behov for spontane rådslagninger<br />
om elevbehandling, faktaopplysninger,<br />
undervisningstips. Dette er<br />
ikke alltid lett å få avtalt et møte om,<br />
men en rask kollegial rådslagning på<br />
lærerværelset er ofte alt som skal til.<br />
DET rommet mangler, og både Gunhilde<br />
Aamodt og Christin Nordahl,<br />
som begge er ATV for <strong>Utdanningsforbundet</strong>,<br />
påpekte at rommet er sårt<br />
savnet blant lærerne. Et helt unødvendig<br />
drawback for en flott skole?<br />
<strong>Utdanningsforbundet</strong>s tillitsvalgte Christin Nordahl og Gunhilde Aamodt<br />
Fra byggehallen<br />
Avdelingsleder Jens Georg Bøgewald underviser
28 • YRKE - juni 2008<br />
det er for tiden stor nasjonal og<br />
internasjonal interesse for å undersøke<br />
sterke og svake sider ved<br />
fag- og yrkesopplæringen i Norge.<br />
Kunnskapsløftet er ikke realisert<br />
ennå, i og med at de første ordinære<br />
lærlinger går ut i lære til høsten,<br />
men evalueringen av reformen er<br />
godt i gang(!) Rolf Jørn Karlsen leder<br />
et regjeringsoppnevnt utvalg som har<br />
som oppgave å identifisere sentrale<br />
utfordringer for fag- og yrkesopplæringen<br />
de neste 10-20 årene. I<br />
tillegg vies vi mye oppmerksomhet<br />
fra OECD som i disse dager gjennomfører<br />
en egen studie hva gjelder<br />
sammenhengen mellom norsk fag- og<br />
yrkesopplæring og våre arbeidsmarkedsbehov.<br />
Jeg er spent på hva alle disse miljøene<br />
har å fortelle oss. Og jeg er aller<br />
mest spent på hvor presise tilbakemeldinger<br />
vi får, og i hvilken grad de<br />
synliggjør mer enn tilslører det faktum<br />
at det er store forskjeller internt<br />
i fag- og yrkesopplæringen.<br />
La meg eksemplifisere med to utdanningsprogram<br />
som er sentrale for<br />
mange av HSHs medlemsbedrifter;<br />
service og samferdsel – og helse- og<br />
sosialfag og to lærerfag innenfor<br />
disse igjen. Mine refleksjoner knyttet<br />
til salgsfaget og helsearbeiderfaget<br />
viser særpreget mer enn det unike,<br />
og gir forhåpentligvis anslaget til en<br />
diskusjon:<br />
I mange folks (les foreldre og læreres)<br />
bevissthet kvalifiserer disse utdanningene<br />
til yrker med lav status,<br />
selv om sektoren eller næringen de<br />
vil få jobb i ikke nødvendigvis gjør<br />
det. Det er fristende å spørre om du<br />
ville rådgi dine (eventuelle) barn til<br />
å ta salgsfagbrev eller å velge helsefagarbeiderutdanning.<br />
Jeg våger den<br />
påstand at uttrykket ”Å sitte i kassa<br />
på Rimi” fremdeles er sleivbemerkning<br />
nr 1 for å symbolisere en kjedelig<br />
jobb uten karrieremuligheter og<br />
krav til kompetanse. Og mange sier<br />
det ikke høyt, men jeg er sikker på<br />
at de likevel tenker: ”Det er da ingen<br />
framtid i å gi mat og stell på sykehjemmet”,<br />
selv om de sårt trenger<br />
en god institusjonsplass for sin syke<br />
mor. Som borgere ønsker vi et trygt<br />
og godt velferdstilbud – både for oss<br />
selv og for våre gamle. Og som forbrukere<br />
stiller vi stadig større krav<br />
til spennende kjøpsopplevelser og<br />
grundig produktkunnskap. Men oppmuntrer<br />
vi den oppvoksende slekt til<br />
å velge fagutdanninger som kvalifiserer<br />
for å fylle disse jobbene?<br />
Tilpasset opplæring<br />
eller same size does NOT fit all!<br />
av seksjonssjef inger Lise blyverket, HsH<br />
Både salgsfagbrevet og helsearbeiderfaget<br />
er lærefag som har en kortere<br />
historie enn mange andre lærefag, og<br />
i alle fall langt kortere enn håndverksfagenes<br />
mester-svenn læring som har<br />
røtter tilbake til middelalderen. Lærling<br />
og læretid er fremdeles begrep<br />
som mange i disse bransjene ikke<br />
assosierer så mye med. Og kanskje<br />
like viktig: Salgsfagbrevet (tidligere<br />
butikkfagbrev) er ennå så nytt at få<br />
ansatte har selv vært lærlinger. Noen<br />
av dem kan mangle tro på egen kompetanse,<br />
og ikke alle er nødvendigvis<br />
stolte av yrket sitt heller. Stadig flere<br />
handelsbedrifter ser hvor verdifullt<br />
Inger Lise Blyverket<br />
det er med lærlinger i virksomheten,<br />
men langt fra alle er kommet dit. Det<br />
er ikke noe rart i det, – det tar tid å<br />
etablere gode tradisjoner og en felles<br />
forståelse av hva faglært arbeidskraft<br />
kan bidra med.<br />
For helsearbeiderfaget er situasjonen<br />
noe annerledes. Helseinstitusjoner<br />
er vant til å bidra i opplæring, men<br />
nesten uten unntak har det vært i<br />
form av hospitering eller praksis<br />
– enten utdanningen har vært på<br />
videregående nivå (hjelpepleieren)<br />
eller innenfor høyere utdanning. Å ta<br />
steget over i lærebedriftenes rekker<br />
er krevende for flere. Det tar tid
også for dem å venne seg til å ha det<br />
fulle ansvaret for lærlingen, innse at<br />
læretida består av både opplæring og<br />
verdiskaping, og at de dermed har<br />
krav på tilskudd men samtidig må<br />
betale ut lønn.<br />
Også lærerkompetansen er annerledes<br />
innenfor mine to eksempelfag.<br />
Lærere i programfagene har ofte<br />
ikke fagbrev selv, enten fordi fagbrev<br />
innenfor disse områdene er så nye,<br />
eller at lærerkreftene rekrutteres<br />
fra høgskolenivå. Mange har heller<br />
ikke arbeidet i det næringslivet eller<br />
arbeidslivet de skal utdanne elever<br />
til, siden de faktisk også er lærerutdannet<br />
”i bunn” på lik linje med<br />
læreren i fellesfagene. Det kan skape<br />
større avstand til bedriftsopplæring<br />
enn for snekkeren som underviser i<br />
faget og som har drevet egen virksomhet,<br />
vært lærling selv og helt<br />
sikkert også har hatt mange lærlinger<br />
i egen bedrift. Naturligvis gir det<br />
seg utslag i holdninger til lærefag,<br />
læretid, lærlinger og yrkets status<br />
– og kjennskap til bransjene man<br />
skal utdanne til.<br />
I Norge er vi stolt av modellen med<br />
to år som elev i skole fulgt av to<br />
år som lærling i bedriften. Likevel<br />
underkommuniseres det at mange<br />
elever bevisst starter studiespesialiserende<br />
gjennom to år på yrkesfag.<br />
De skifter ikke mening eller mister<br />
lysten på læretid; – de har aldri<br />
forestilt seg det! Og de blir heller<br />
ikke oppmuntret i særlig grad (selv<br />
om jeg ser at Prosjekt til fordypning<br />
både skal, kan og bør bli en<br />
slik arena) fra skolen. Dette er ikke<br />
nødvendigvis feil: Noen kan ha fått<br />
med seg verdifull kunnskap underveis<br />
som gjør dem skikket til å velge<br />
høyskolestudier innenfor sykepleie<br />
eller handelsledelse – for å nevne<br />
naturlige utdanningsveier innenfor<br />
fagområdene denne artikkelen er<br />
mest opptatt av. Men mange strever.<br />
De klarer ikke gjennomføre, eller<br />
de hangler seg så vidt gjennom. En<br />
god del faller fra siden de jo nettopp<br />
ble veiledet bort fra studiespesialiserende<br />
i utgangspunktet og derfor<br />
naturlig nok har problemer med<br />
å håndtere et teoritungt tredje år.<br />
Samtidig vet vi at av de som faktisk<br />
velger læretid innenfor det tidligere<br />
butikkfaget består nesten samtlige<br />
fagprøven.<br />
behov for folk med rett kompetanse<br />
Hvorfor mase med dette? Jo, fordi<br />
mine eksempler handler om bransjer<br />
og sektorer som trenger folk og folk<br />
med rett kompetanse. Det er innenfor<br />
handel og service at sysselsettingen<br />
øker mest. Helsesektoren har<br />
behov for nærmere 30 % av ungdomskullene<br />
framover, også på fagarbeidernivå.<br />
Det betyr at vi trenger<br />
motiverte, egnede elever, vi trenger<br />
ditto virksomheter – og vi trenger<br />
en god kopling mellom dem. Her<br />
er noen forslag til hvordan vi kan<br />
komme nærmere en slik lykksalig<br />
situasjon:<br />
Se til Aksjon Helsefagarbeider – det<br />
er et godt eksempel på beste praksis.<br />
HSH var en av initiativtakerne til<br />
dette samarbeidet, og vi er fornøyd<br />
med det vi kan se så langt. Arbeidet<br />
er organisert som et nasjonalt<br />
prosjekt i regi av tre arbeidsgiverorganisasjorer<br />
og med støtte fra to<br />
direktorat. Satsningen er flerårig med<br />
toleddet fokus; – rekruttere elever og<br />
sikre tilgang på lærebedrifter. Ulike<br />
virkemidler er tatt i bruk, som lokale<br />
rekrutteringspatruljer med unge<br />
faglærte i jobben som rolle-modeller<br />
og informatører, arbeidsgrupper<br />
i fylkene der ulike potensielle<br />
lærebedrifter er med, markedsføring<br />
og synliggjøring gjennom å etablere<br />
helsefag som NM-gren, for å nevne<br />
noe.<br />
HSH har over år arbeidet målrettet<br />
for å engasjere handelsvirksomheter<br />
til å bli lærebedrifter og støttet opprettelse<br />
av opplæringskontorer m.v.<br />
Stadig flere innser at dette er en<br />
klok måte å sørge for rekruttering til<br />
egen bedrift, men samtidig uteblir<br />
lærlingene. I et stort fylke meldes<br />
det om kun 17 søkere til læreplass<br />
i salgsfaget i år. HSH gjennomfører<br />
fra høsten et toårig prosjekt for å<br />
sette fokus på læreplasser i våre<br />
medlemsbedrifter og bidra til at de<br />
deltar aktivt i samarbeidsprosjekter<br />
med skoleverket. Men vi trenger<br />
drahjelp fra myndigheter, både nasjonalt<br />
og regionalt, også i de fylkene<br />
der HSH ikke har fått representasjon<br />
i yrkesopplæringsnemnda. La oss<br />
eksempelvis prøve et eget hospiteringsprosjekt<br />
– for å få flere lærere<br />
ut i varehandelsbedrifter, vise dem<br />
kompleksiteten og mangfoldet innenfor<br />
bransjen. Myndigheter og<br />
sentrale aktører innen handel bør<br />
satse sammen for å styrke omdømmet<br />
til bransjen og endre holdninger<br />
i skolen. Er det noen som tar opp<br />
hansken?<br />
YRKE - juni 2008 • 29<br />
utdanningspris<br />
til<br />
“Y-veien”<br />
Høgskolen i telemark har fått<br />
utdanningskvalitetsprisen 2008 for<br />
deres arbeid med prosjekt Y-veien,<br />
som er en yrkesfaglig vei til å bli<br />
ingeniør. dette melder NHo på sine<br />
nettsider.<br />
Prisen ble delt ut av statssekretær Jens<br />
Revold i Kunnskapsdepartementet under<br />
den nasjonale NOKUT-konferansen<br />
på Hamar denne uken.<br />
Prisen, som ble delt ut for åttende gang,<br />
går til høyere utdanningsinstitusjoner<br />
som har arbeidet med å utvikle kvaliteten<br />
på egen utdanning. Førsteprisen,<br />
som høgskolen fikk, er et pengebeløp på<br />
500.000 kr.<br />
Statssekretæren fremhevet at prisen<br />
ble utdelt til HiT for deres gode samarbeid<br />
med bransjeorganisasjonene og<br />
næringslivet i sin alminnelighet med<br />
å utvikle et tilbud først for elektrofaget,<br />
men nå også for kjemi-, bygg- og<br />
maskinfag. Det har vært en stadig<br />
økende interesse for å ta denne utdanningsveien<br />
etter fagprøven.<br />
Dekan Ole Ringdal og professor Svein<br />
Thore Hagen, drivkraften bak tilbudet,<br />
mottok prisen på vegne av høgskolen.<br />
De viste til at sist var det 200 søkere til<br />
75 studieplasser, noe som de oppfatter<br />
som en gledelig økning i interessen for<br />
denne utdanningsveien. De oppfatter<br />
prisen som en anerkjennelse av Y-veien<br />
som tilbud til søkere med yrkesfaglig<br />
bakgrunn.<br />
I første rekke Norsk Teknologi og<br />
NELFO har sammen med høgskolen i<br />
mange år arbeidet aktivt for å etablere<br />
denne utdanningsveien. Etter hvert har<br />
andre bransjer sluttet seg til. Uten et<br />
målbevisst samarbeid mellom HiT og<br />
bransjene ville et slikt prosjekt ha hatt<br />
en langt trangere fødsel. Fra Telemark<br />
har tilbudet nå spredd seg til flere andre<br />
høgskoler, som etter hvert vil komme<br />
med det samme, gjeldende for flere fag.<br />
NHO oppfatter prisen også som en viktig<br />
milepæl på veien mot å akseptere yrkesfaglig<br />
utdanning som et godt utgangspunkt<br />
for høyere utdanning.
30 • YRKE - juni 2008<br />
Mer yrkesfag<br />
Jessheim videregående skole, avdeling Ullersmo satser<br />
bevisst på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Men sikkerhetstiltakene<br />
i fengselet gjør ofte praksisdelen vanskelig.<br />
tekst og Foto jaCob WesteRsuNd<br />
stortingsmelding nr. 27 2004-2005<br />
som handlet om fengselsundervisning,<br />
hadde en klar konklusjon:<br />
Yrkesfagene må styrkes, og det må<br />
tilrettelegges bedre for minoritetsspråklige<br />
elever.<br />
- Tidligere hadde vi mye allmennfag/<br />
studiespesialisering. Ja, vi hadde<br />
faktisk prosentvis en større andel<br />
elevplasser på studiespesialisering<br />
enn gjennomsnittet for videregående<br />
skole. Og med vårt elevgrunnlag, der<br />
mange av elevene både er teorisvake<br />
og ofte har lese- og skriveproblemer,<br />
blir jo det temmelig feil. Forskningsmaterialet<br />
som Stortingsmeldingen<br />
bygger på, viser at de innsatte først<br />
og fremst er interessert i yrkesfaglig<br />
utdanning. Så derfor har vi bevisst<br />
økt antallet yrkesfaglige studieplasser<br />
de siste fire årene, sier studieinspektør<br />
ved skolen på Ullersmo Asbjørn<br />
Støverud.<br />
sikkerhetstiltak hemmer<br />
En av de store utfordringene for<br />
yrkesfagene på Ullersmo er praksisdelen<br />
av utdanningen. Utplassering<br />
i bedrift er av gode grunner ikke aktuelt<br />
for elever som soner en straff i<br />
et lukket fengsel. Men også innenfor<br />
studietilbudet ved ullersmo fengsel:<br />
Yrkesfag:<br />
Vg1 – Teknikk og industriell<br />
produksjon<br />
Vg1 – Bygg- og anleggsteknikk<br />
Vg2 – Overflateteknikk<br />
Vg2 – Klima, energi og miljø<br />
Vg2 – Kjøretøy<br />
andre utdanningsprogrammer<br />
• Studiespesialisering<br />
• Innføringklasse for elever som ikke<br />
har fullført grunnskole<br />
• Fremmedspråksklasse, for elever<br />
med lite norskkunnskaper<br />
murene kunne ha ting ha gått bedre<br />
hvis skolemyndighetene og justismyndighetene<br />
hadde dratt litt mer i<br />
samme retning.<br />
- Skolen har fått en betydelig økning<br />
av midler de siste årene, altså penger<br />
over Kunnskapsdepartementets budsjett.<br />
Men fengselet, som får midler<br />
over Justisdepartementets budsjett,<br />
kan ikke tilby lokaler som er egnet<br />
for yrkesfagspraksis og samtidig<br />
ivaretar kravene til sikkerhet. Og i en<br />
slik situasjon går alltid sikkerheten<br />
foran.<br />
Så det er ikke tvil om at skolen<br />
kunne ha utdannet flere hvis bevilgningene<br />
hadde vært bedre samkjørt,<br />
fastslår studieinspektøren.<br />
oljefyr i klasserommet<br />
Morten Garborg Kirkemo underviser<br />
på flere av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene<br />
på Ullersmo. På vg1<br />
bygg- og anleggsteknikk er mangelen<br />
på relevante praksismuligheter svært<br />
merkbar.<br />
- Vi skulle gjerne latt elevene prøve<br />
seg på reelle byggoppdrag, men det<br />
lar seg ikke gjøre inne i skolebygningen<br />
vår, og utendørs byggeaktivitet<br />
blokkeres av kravene til sikkerhet.<br />
Fordi alt må foregå innefor murene, blir<br />
det ofte vanskelig å få til relevant praksis<br />
i yrkesfagutdanningen, fastslår studieinspektør<br />
Asbjørn Støverud ved Ullersmo<br />
fengsel.<br />
Manglende praksismuligheter føles<br />
også som et enda større problem etter<br />
innføringen av Kunnskapsløftet.<br />
De nye fagplanene inneholder i<br />
større grad enn tidligere praktiske<br />
kompetansemål på vg1 og vg2, og det<br />
sliter vi med å tilrettelegge for. Ofte<br />
må vi gjennomgå tingene teoretisk i<br />
stedet for å gjøre dem i praksis, sier<br />
Kirkemo<br />
- Men praksisproblematikken er ikke<br />
like akutt på alle utdanningsprogrammer.<br />
På vg2-KEM (Klima, energi<br />
og miljø – som kan føre fram mot<br />
rørlegger, taktekker og blikkenslager)<br />
har vi montert både sentralvarmeanlegg,<br />
sisterne, servant og toalett<br />
i klasserommet. Så der går det mye<br />
greiere i forhold til de praktiske kompetansemålene,<br />
sier Kirkemo.<br />
Kirkemo deltar også i det såkalte<br />
”Min-pro” som er arbeidstittelen på<br />
et prosjekt der det jobbes for bedre<br />
tilrettelegging for minoritetsspråklige
elever. Prosjektet er et samarbeid<br />
mellom to fengselsskoler og Nasjonalt<br />
senter for flerkulturell opplæring,<br />
og Kirkemo holder på å utarbeide<br />
en begrepsdatabase for minoritetsspråklige<br />
til bruk i yrkesfagene.<br />
Én ukedag på verksted<br />
Vg2-kjøretøy får benytte fengslets<br />
bilverksted én dag i uka. I snaueste<br />
laget, mener Svein ViKtor Haugen,<br />
faglærer i kjøretøyfag.<br />
- Vi klarer oss noenlunde, men vi<br />
skulle gjerne hatt verksted flere<br />
dager. Problemet er det samme som<br />
for byggfag; vi må ut av skolebygning<br />
og det er sikkerhetsmessig problematisk<br />
sett med fengselsledelsens øyne.<br />
Hadde vi hatt bilverksted i skolens<br />
eget lokale, kunne vi økt kapasiteten<br />
betraktelig, sier Haugen som også<br />
underviser på vg1-Teknikk og industriell<br />
produksjon.<br />
Bilverkstedet er for øvrig ganske godt<br />
En dag i uka får faglærer Svein Viktor Haugen(øverst) og elevene hans bruke fengselets bilverksted<br />
utstyrt, blant annet med datadiagnosemaskin,<br />
så vg2-kjøretøy var<br />
derfor et naturlig valg når skolen<br />
skulle øke antallet studieplasser på<br />
yrkesfag.<br />
tilbake til samfunnet<br />
Studieinspektør Asbjørn Støverud<br />
skulle ønske at skolen på Ullersmo<br />
kunne utnytte kapasiteten og den<br />
relativt romslige økonomien på en<br />
bedre måte.<br />
- Jeg tror vi kunne oppnå mye ved<br />
en bedre samkjøring mellom skolen,<br />
Kriminalomsorgen og NAV.<br />
Sistnevnte instans er svært viktig i<br />
de tilfellene hvor innsatte slipper ut<br />
av fengselet før de er ferdig med en<br />
utdanning.<br />
Støverud har lagt merke til at utdanning<br />
i fengsel er noe mange ser på<br />
med ikke helt blide øyne.<br />
- Noen tenker nok at vi ikke bør<br />
bruke ressurser på utdanning av<br />
mennesker som kanskje allerede har<br />
kostet samfunnet ”nok.” Men det<br />
tror jeg blir temmelig korttenkt både<br />
økonomisk og menneskelig. For vi<br />
vet at alle som soner ordinære fengselsstraffer<br />
skal tilbake til det vanlige<br />
samfunnet før eller senere. Vi vet<br />
også at tilbakefallsprosenten til ny<br />
kriminalitet er temmelig høy. Og det<br />
er nettopp i denne sammenhengen<br />
utdanning er så viktig: De som har<br />
fått utdanning i fengselet klarer seg<br />
nemlig langt bedre når de slipper<br />
ut. Vi vet at utdanning, er med på å<br />
hindre tilbakefall til ny kriminalitet<br />
og det må jo både være god samfunnsøkonomi<br />
og til beste for den enkelte<br />
som greier å komme tilbake til<br />
et lovlydig og normalt liv etter endt<br />
soning, avslutter studieinspektør<br />
Asbjørn Støverud ved Jessheim videregående<br />
skole, avdeling Ullersmo.
32 • YRKE - juni 2008<br />
TIP-koordinator for fylket<br />
- Det nye TIP-faget stiller svært store krav til lærernes endringsvilje.<br />
Her er det både nye materialer, nye teknikker og nye arbeidsmetoder.<br />
Å lime sammen plastbokser er ikke helt tingen for en gammel mekaniker.<br />
Og når faget dessuten inkluderer å lage godteriet som skal være oppe i<br />
boksen, da synes nok mange at grensen er nådd.<br />
tekst og Foto PetteR oPPeRud<br />
Heine kristiansen er lærer på Glemmen<br />
Videregående skole i Fredrikstad.<br />
Han har bakgrunn som verktøymaker<br />
og dreier. I 20 % av stillingen<br />
er han frikjøpt av Østfold fylkeskommune<br />
for å lede arbeidet med TIPfagene<br />
i fylket. Stillingsbetegnelsen<br />
er fagkoordinator.<br />
- Dette er 2. året jeg har denne funksjonen,<br />
sier Kristiansen. – Stillingen<br />
er oppretta som resultat av Kunnskapsløftet.<br />
Vi hadde noen samlinger<br />
for mekaniske fag tidligere også, men<br />
aldri på samme nivå som nå.<br />
Fagkoordinatoren er kontaktperson<br />
for fylkesdirektøren for opplæring<br />
og leder arbeidet i fylkets fagseksjon<br />
for TIP. Fagkoordinatoren skal ha<br />
fagleder/hovedlærer på de aktuelle<br />
skolene som kontaktpersoner og<br />
innkaller disse til møte minst en<br />
gang per semester. Kristiansen holder<br />
også kontakt med faglederne mellom<br />
møtene via Fronter. Han skal også<br />
kvalitetssikre undervisningsopplegg.<br />
Kristiansen er selv fagleder (tidligere:<br />
Hovedlærer) på egen skole i 60 %<br />
stilling, så det blir bare 20 % igjen<br />
til egen undervisning. Han har vært<br />
med på å lage læreplanen for Vg2<br />
TIP, så han kjenner stoffet godt. I<br />
den forbindelse var han i en 20 %<br />
stilling i Utdanningsdirektoratet ett<br />
år.<br />
6 tiP-skoler<br />
I Østfold er det 6 skoler som tilbyr<br />
TIP, nemlig Halden (Porsnes), Askim,<br />
Heine Kristiansen<br />
Mysen, Borg, Glemmen og Malakoff.<br />
- I praksis har jeg møter med faglederne<br />
hver 6. uke, forteller Heine<br />
Kristiansen. Vi diskuterer alle delene<br />
av faget, Kjemi/prosess, kjøretøy,<br />
produksjon, industriell teknikk.<br />
Møtene kan dreie seg om tolking<br />
av nye læreplaner, kurs og kompetanseheving<br />
eller faglig oppdatering<br />
av faglærerne. Et aktuelt tema er<br />
gjennomføringen av den nye 5-timers<br />
praktisk eksamen.<br />
- CNC er kommet inn for fullt.<br />
Mange skoler har ikke kompetansen<br />
på dette området. Her må det mye<br />
kursing til for å venne folk til å tegne<br />
på PC, samt programmering.<br />
- Jeg har ikke eget budsjett, men jeg<br />
undersøker behov og muligheter og<br />
kommer med forslag til fylket. Stort<br />
sett henter vi foreleserne til skolene<br />
og holder kursene der. Foreleserne<br />
kommer svært ofte fra firmaer/leverandører.<br />
Men det hender også at vi<br />
melder lærerne på eksterne kurs.<br />
Som eksempel på teknikker og materialer<br />
som er nye for mange, nevner<br />
Kristiansen temaet ”sammenføying”<br />
som nå er kommet inn der det før<br />
het sveising/lodding. Sammenføying<br />
inkluderer blant annet liming. Og i<br />
den sammenheng er det kommet en<br />
lang rekke nye materialer som plast<br />
og aluminium som lærerne må lære<br />
seg å behandle. Fra kjemi/prosess er<br />
det selvsagt kommet masse som er<br />
helt nytt for gamle mekanikere som<br />
f eks galvanisering, eloksering. På<br />
samme måte er det selvsagt masse<br />
som er nytt for de gamle k/p lærerne.<br />
- Derfor er det stor interesse for<br />
etterutdanning blant lærerne, sier<br />
Kristiansen. Han forteller at man i<br />
mai-07 hadde en TIP-dag, da man<br />
oppsummerte erfaringer. Det kom<br />
fram at mye gikk i gamle spor. Da<br />
ble først rektorene innkalt til samling<br />
for å diskutere tiltak og så ble det<br />
nedsatt en arbeidsgruppe blant lær-<br />
3 dyser sprøyter kjøleveske under boring<br />
erne som skulle komme med forslag<br />
til hvordan man kunne oppdatere<br />
praksisopplæringen. – Men det er en<br />
utfordring at det er mange godt voksne<br />
lærere, og totalt sett er det ikke<br />
mye penger til oppdatering per lærer,<br />
sier Kristiansen.<br />
elevene og næringslivet<br />
Da vi spør hva elevene synes om<br />
det nye faget, svarer Kristiansen at<br />
elevene aldri har opplevet noe annet<br />
fag og tar det for gitt at det er slik det<br />
skal være. Skolene i området forsøker<br />
å samarbeide om undervisningen,<br />
og det hender at elevene blir fraktet<br />
litt rundt for å utnytte spesiell kompetanse<br />
eller utstyr på enkeltskoler,<br />
f eks kjemi/prosessverksted på Borg.<br />
Næringslivet i området arbeider<br />
hardt for å få elevene til å søke på<br />
de ”riktige” programmene, for det er<br />
stor mangel på fagarbeidere og lærlinger.<br />
Særlig er det stor etterspørsel<br />
etter CNC-operatører og industrimekanikere.<br />
Båtbransjen og bilbransjen<br />
har skrikende behov for motormekanikere,<br />
så det er ikke arbeidsløshet<br />
som vil bli det største problemet for<br />
dagens TIP-elever når de er ferdige<br />
med sine to år på skolen.
”Hockeypulver”<br />
ammoniakk er noe man oftest forbinder med sterke<br />
vaskemidler og godt brukte joggesko. saltsyre har<br />
jeg kun brukt til å fjerne sementrester fra naturstein.<br />
så viser det seg altså at man i tiP-faget lærer å lage<br />
godterier ved å blande disse to ekle ingrediensene med<br />
sukker! er det noe rart at gamle mekanikerlærere ikke<br />
synes faget er helt det samme lengre?<br />
Målet med oppgaven:<br />
• Eleven skal kunne lage hockeypulver.<br />
• Eleven ivareta HMS<br />
• Eleven skal ha en grunnleggende forståelse for en syrebase<br />
reaksjon.<br />
• Eleven skal kunne dokumentere arbeidet sitt.<br />
• Eleven skal kjenne til begrepet nøytral løsning.<br />
oppgaven:<br />
Ved å blande ammoniakk (NH 3 ) og saltsyre (HCl) dannes saltet<br />
ammonmiumklorid (NH 4 Cl). Dette saltet er basisen for hockeypulver.<br />
Videre tilsettes sukker (melis) og sukker-kulør for å få<br />
den rette smaken.<br />
gjennomføring:<br />
Kjemikalier:<br />
1M HCl, 1M NH 3<br />
Utstyr:<br />
3 stk. begerglass<br />
1 stk. 100mL målesylinder<br />
1 stk. porselensskål<br />
1 stk. morter<br />
1 stk. trefot.<br />
1 stk. trådnett<br />
Fremgangsåte:<br />
1. Fyll et begerglass med ca. 60 mL 1M saltsyre og et<br />
begerglass meg ca. 60 mL 1M NH 3 .<br />
2. Mål ut 50ML saltsyre og ammoniakk med målesylinder og<br />
bland dette i det siste begerglasset. Rør litt i blandingen.<br />
3. Blandingen helles over til en porselenskål.<br />
4. Sett porselenskålen på en trefot med trådnett.<br />
5. Kok inn løsningen så du sitter igjen med saltet.<br />
6. La saltet få avkjøle seg.<br />
7. Overfør saltet til en morter<br />
8. Mal saltet fint i morteren.<br />
9. Smak til sukker/melis så du får en fin smak.<br />
10. Tilsett litt sukkerkulør så du får den riktige fargen.<br />
dokumentasjon:<br />
• En laboratorierapport etter gjeldende standard.<br />
• Et bilde av produktet og en beskrivelse av smaksopplevelsen.<br />
YRKE - juni 2008 • 33<br />
Gourmetkantine<br />
på Glemmen<br />
glemmen vgs i Fredrikstad hadde tidligere en relativt<br />
nedslitt kantine. Nå er lokalene totalombygd og er blitt til<br />
et flott elevsenter med møtefasisliteter og matservering i<br />
gourmetklassen. I tillegg til flott lunsjtilbud, kan elevene<br />
også få frokost her, og faglærer Ketil Johansen forteller<br />
at hele 150 elever benytter dette tilbudet hver dag. Hvis<br />
dette er 150 elever som ellers ikke ville spist frokost, er<br />
det sikkert skapt et godt grunnlag for bedre læring på<br />
skolen.<br />
YRKEs utsendte spiste lunsj på elevsenteret en rå dag<br />
i mars måned og det føltes som om våren umiddelbart<br />
foldet seg ut. Retten het Pasta med bacon, sopp og ostesaus,<br />
og i tillegg var det spedd på med litt kjøttsaus. Det<br />
var helt fantastisk. Soppen og baconen var nøyaktig riktig<br />
stekt og ostesausen var perfekt. Og så var ikke porsjonene<br />
direkte små heller. Jeg var mett i 2 dager. Pris: Kr 25!!!<br />
Min bordkamerat Heine Kristiansen bestilte bakt potet og<br />
om den retten er det bare å si at den riktignok inneholdt<br />
en bakt potet, men i tillegg var garnityret så overveldende<br />
at retten så ut som et lite festmåltid.<br />
Bilen gjorde at drikkevarene ble begrenset til vann. Alternativer<br />
kunne sikkert ha hevet totalopplevelsen ytterligere,<br />
så hvis du skal til Glemmen, så kom i arbeidstida,<br />
vær sulten og kjør for all del ikke bil.<br />
Bakt potet a la Glemmen<br />
Ketil Johansen
34 • YRKE - juni 2008<br />
Studiespesialiserende<br />
utdanningsprogram<br />
med formgiving<br />
av karin Løvgren stenersen<br />
det var stor skepsis i mange utdanningsmiljøer<br />
ved innføringen av<br />
Kunnskapsløftet og ny struktur for<br />
formgivingsfagene. Det ble et tydelig<br />
skille mellom den yrkesfaglige veien,<br />
design og håndverk og de som skulle<br />
satse på en mer kunstfaglig retning<br />
med studiekompetanse.<br />
Et av argumentene for å skille fagområdet<br />
var at Tegning , form og farge<br />
i den gamle strukturen var for lite<br />
hensiktsmessig og fagrettet for håndverksområdene<br />
på VG 2, f eks for å<br />
bli frisør eller blomsterdekoratør.<br />
Et annet argument var at formgivingsfagene<br />
ønsket å bli rendyrket<br />
som et allmenndannende<br />
tilbud, med<br />
studiekompetanse og<br />
med fordypning innen<br />
kunst og design som<br />
grunnlag for utdanning på høyskolenivå<br />
Resultatet ble programområdet:<br />
Studiespesialiserende utdanningsprogram,<br />
med formgiving. Effekten<br />
kom umiddelbart etter omleggingen.<br />
Søkertallene stupte og den negative<br />
utviklingen fortsetter. Som en<br />
konsekvens av lavere søkertall, har<br />
dette gitt diverse utslag i overtallighet<br />
i fagmiljøer landet over. Dette<br />
er urovekkende og vil i tillegg kunne<br />
utarme et viktig kompetansemiljø for<br />
fremtiden.<br />
Hva er så årsaken til frafallet?<br />
Spørsmålene er mange og flere har<br />
i den senere tiden kommet med<br />
ulike argumenter og forklaringer på<br />
situasjonen. Jeg velger her å stille<br />
meg i rekken av spørsmålsstillere og<br />
reflektere over temaet, samt mulig<br />
antyde alternative valgmuligheter.<br />
Noen mener fagtilbudet er blitt for<br />
usynlig og for lite kjent ved å plassere<br />
det innenfor studiespesialiserende<br />
utdanningsprogram. På tross<br />
av god markedsføring, opplæring av<br />
rådgivere og informasjon til alternative<br />
søkere, velger ikke elevene dette<br />
løpet slik som antatt forventet.<br />
Flere ønsker å løfte tilbudet tydeligere<br />
fram som et eget programområde<br />
innen studieforberedende utdanningsprogram:<br />
Utdanningsprogram<br />
for design, arkitektur og visuelle<br />
kunstfag. Det vil si på lik linje med<br />
musikk, dans og drama og idrettsfag.<br />
Dette kan være veien å gå, men vil<br />
vi få søkere av den grunn? Har vi et<br />
stort nok elevgrunnlag til å kunne ha<br />
to ulike retninger innen formgiving i<br />
vg skole - både håndverks retningen<br />
og det kunstfaglige utdanningsløpet?<br />
Det er ikke til å unngå at en legger<br />
merke til at i de områdene der<br />
fylkeskommunen velger å etablere<br />
kun det ene utdanningsprogrammet,<br />
f eks studiespesialiserende utdanningsprogram,<br />
så er det der søkningen<br />
kommer. Der det er konkurranse<br />
i forhold til andre utdanningsprogram<br />
som, design og håndverk, har<br />
tilbud blitt lagt ned<br />
og kun design og<br />
håndverk opprettholdt.<br />
Det er en utfordring<br />
at grunnskolen også gjennom<br />
mange år har utarmet formgivingsfagene<br />
ved å ha for dårlig<br />
fagkunnskap hos lærerne. I tillegg<br />
ble det ved innføringen av Kunnskapsløftet<br />
heller ikke valgt å satse på<br />
estetikk som en av de grunnleggende<br />
ferdighetene i grunnopplæringen.<br />
Er så det nye studiespesialiserende<br />
utdanningsprogrammet, med<br />
hovedtyngde på fellesfag første året,<br />
for krevende og umotiverende for en<br />
del av våre elevgrupper? Mange av<br />
elevene som tidligere søkte Tegning,<br />
form og farge ønsket et alternativ<br />
vei til studiekompetanse, og gjerne<br />
fordi det var en begrenset mengde<br />
med fellesfag. Mange av våre elever<br />
gir uttrykk for at de strever med<br />
fellesfagene og at fokuset deres er<br />
på det kunstfaglige området. Min<br />
erfaring så langt er at dette kan ha en<br />
medvirkende årsak til at flere elever<br />
også slutter det første året. Har vi<br />
gjennom Kunnskapsløftet laget en<br />
struktur som faktisk lager det mer<br />
krevende for disse elevene å utdanne<br />
seg innen visuelle kunstfag?<br />
Tidligere lå Tegning, form og farge<br />
under yrkesfaglig programområde.<br />
Det innebar at ressursgrunnlaget var<br />
gitt på bakgrunn av en elevgruppe på<br />
15 elever. Studiespesialiserende utdanningsprogram<br />
har elevgrupper på<br />
30. Fylkeskommunen tildeler ikke en<br />
Karin Løvgren Stenersen – Fagråd for<br />
estetiske fag i <strong>Utdanningsforbundet</strong><br />
ressursramme som gjør deling mulig<br />
på de samme vilkår i programfagene,<br />
og dette innebærer at tilbudet blir<br />
svært ressurskrevende for de skoler<br />
som gjennomfører dette. Slike vilkår<br />
har gitt oss som jobber med disse<br />
fagområdene, og våre elevgrupper, en<br />
ekstra utfordring.<br />
Burde vi derfor ha et tilbud i visuelle<br />
kunstfag og arkitektur innen det<br />
yrkesfaglige programområdet med<br />
utgangspunkt i den gamle strukturen<br />
hvor hovedtyngden på fellesfagene<br />
var lagt til det tredje året? I tråd med<br />
strukturen innenfor media og kommunikasjon?<br />
Og vil det være tjenlig<br />
med et siste år hvor også elever fra<br />
design og håndverk vil kunne ta<br />
studiekompetanse som et avsluttende<br />
alternativ? Flere av disse elevene endrer<br />
jo planer underveis og søker seg<br />
til 3. år påbygging for å få studiekompetanse.<br />
I tillegg vil vi kunne kombinere<br />
fag fra både media og kommunikasjon<br />
og visuelle kunstfag som<br />
alternative valgmuligheter. Dette vil<br />
kunne gi større fleksibilitet og gjøre<br />
oss mindre sårbare for svingninger i<br />
samfunn og arbeidsliv i fremtiden.<br />
Det er viktig å ta vare på de gamle<br />
håndverkstradisjonene, og lage en<br />
god og aktuell yrkesutdannelse for<br />
fag som hører til dette programområdet.<br />
Samtidig er det like viktig å<br />
fokusere på utdanning innen design<br />
og arkitektur og visuelle kunstfag<br />
som grunnlag for yrker i samfunnet<br />
vårt med behov for kunnskap<br />
omkunst og kultur. Vi trenger begge<br />
alternativene, men vi er avhengig<br />
av at det skapes et attraktivt utdanningsløp<br />
for elevene og som sikrer<br />
fortsatt søkere.<br />
La oss få innspill fra de mange fagmiljøene<br />
rundt om i landet, slik at vi<br />
kan få til endringer som er gode på<br />
lang sikt.
Ros av norsk fag- og yrkesopplæring,<br />
eksempler på gode modeller<br />
og entusiasme i forhold til å forbedre<br />
et allerede bra utviklet system preget<br />
Yrkesfagkonferansen som ble holdt i<br />
Folkets Hus i Oslo.<br />
Per Aahlin, nestleder i <strong>Utdanningsforbundet</strong>,<br />
pekte på noen av de utfordringene<br />
dagens fag- og yrkesopplæring<br />
står ovenfor:integrere stadig<br />
ny teknologi, balansere mellom<br />
behovet for bredde og spesialisering,<br />
tilpasse seg internasjonale trender og<br />
motivere for å få elever til å fullføre<br />
opplæringa.<br />
- Frafallet fra fag- og yrkesopplæringen<br />
er et problem. Vi har stor tro<br />
på at dersom opplæringen i skole og<br />
bedrift blir bedre integrert, vil frafallet<br />
kunne reduseres fordi overgangene<br />
ikke blir så kritiske, sa Aahlin i<br />
åpningstalen.<br />
Felles internasjonal agenda<br />
Tormod Skjerve kom fra CEDEFOPs<br />
hovedkontor i Hellas kom for å<br />
fortelle om internasjonale trender i<br />
fag- og yrkesopplæringen. Skjerve<br />
benyttet også anledningen til å skryte<br />
av norsk skole på dette området.<br />
- Norge har kommet langt sammenlignet<br />
med andre europeiske land.<br />
Arbeidsliv, myndigheter og utdanningsinstitusjoner<br />
snakker godt sammen,<br />
sa Skjerve.<br />
Han mener at den internasjonale<br />
trenden er at alle land i større og<br />
større grad har samme agenda, men<br />
at de finner ulike måter å løse opplæringen<br />
på.<br />
- EU er opptatt av nasjonale helhetlige<br />
opplæringsmodeller, men<br />
foreløpig er det bare åtte land som<br />
har dette. Norge er en av dem. Det<br />
er viktig at yrkesopplæringens bidrag<br />
og fordeler blir gjort godt synlig i<br />
disse modellene, sa Skjerve.<br />
balanse mellom teori og praksis<br />
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet,<br />
Lisbeth Rugtvedt, skrøt også<br />
av fag- og yrkesopplæringen som hun<br />
mener får ufortjent liten oppmerksomhet.<br />
- Men det bekymringsfullt at mange<br />
av elevene på fag- og yrkesopplæringen<br />
ikke fullfører videregående<br />
skole. Noe av frafallet kan forklares<br />
med økt teoretisering, og vi er åpne<br />
for innspill når det gjelder å finne en<br />
god balanse mellom teori og prakis,<br />
understreket Rugtvedt.<br />
kunnskapsløftet<br />
Hovedtema for Yrkesfagkonferanse<br />
var hvordan Kunnskapsløftet påvirker<br />
fag- og yrkesopplæringen.<br />
Anna Hagen fra Fafo orienterte om<br />
det forsknings- og analysearbeidet<br />
YRKE - juni 2008 • 35<br />
Ros til fag- og yrkesopplæringen<br />
- Strukturen ligger nydelig<br />
på plass i Norge, sa Tormod<br />
Skjerve fra det europeiske<br />
senteret for utvikling av<br />
yrkesopplæringen da han<br />
besøkte Yrkesfagkonferansen<br />
2008.<br />
tekst MaRit kLePPe egge<br />
Foto PetteR oPPeRud<br />
Tormod Skjerve er Nasjonal ekspert i CEDEFOP<br />
som pågår når det gjelder å vurdere<br />
prosjekt til fordypning, som er<br />
en av nyhetene i Kunnskapsløftet.<br />
Uviklingsleder ved Bjørnholt skole,<br />
Elisabeth Edding, viste hvilke<br />
muligheter som ligger i den nye<br />
ordningen. Bjørnholt-elevene har et<br />
svært åpent og tett samarbeid med<br />
næringslivet, og de får internasjonal<br />
skolering ved å gjennomføre deler av<br />
praksisen i utlandet.<br />
Helge Bjørneby fra Borregaard har<br />
tro på at prosjekt til fordypning vil<br />
være et viktig fag for å lette overgangen<br />
fra vg2 til bedrift. Han ønsker at<br />
skoleeiere i større grad signaliserer<br />
behovene sine til politikerne, og at<br />
politikerne sørger for at strategiske<br />
behov overstyrer de økonomiske.<br />
De om lag 250 konferansedeltakerne<br />
deltok også i parallelle sesjoner der<br />
de diskuterte læreplaner, vurdering<br />
og dokumentasjon og kravene til<br />
morgendagens yrkesfaglærer.
36 • YRKE - juni 2008<br />
Voksenopplæring<br />
– et virkemiddel i<br />
kompetansepolitikken<br />
utdanningsforbundets sentralstyre har nettopp behandlet<br />
en sak om voksenopplæringsfeltet. i vedtaket sies det at<br />
utdanningsforbundet vil at myndighetene tar et større<br />
ansvar for at voksne får det opplæringstilbudet de har krav<br />
på i grunnskolen og videregående opplæring. utdanningsforbundet<br />
vil være en pådriver for dette arbeidet.<br />
av Marianne Løkholm Lewin<br />
voksenopplæring er ikke et entydig<br />
begrep. Voksenopplæring kan være<br />
uformell og brukes om læring i<br />
arbeidslivet eller studieforbund, eller<br />
gi formell kompetanse i regi av det<br />
offentlige utdanningssystemet. Voksenopplæringen<br />
skal imøtekomme:<br />
• individuelle opplærings- og utviklingsbehov<br />
• samfunnets – og næringslivets<br />
kompetansebehov<br />
• regionale utviklingsbehov<br />
Voksenopplæringen har gått fra å<br />
være et mangfoldig tilbud til den<br />
enkelte voksne til å bli et virkemiddel<br />
for statens kompetansepolitikk.<br />
Samfunnets kompetansekrav øker<br />
behovet for statlig styring av voksenopplæringen,<br />
for utvikling av nasjonale<br />
og internasjonale godkjenningsordninger.<br />
Fylkeskommunene er forpliktet<br />
til å tilby voksne realkompetansevurdering<br />
og tilpasset, avkortet<br />
opplæring. Det er store forskjeller i<br />
hvordan voksenopplæringstilbudet er<br />
organisert og praktisert.<br />
samarbeid om voksne<br />
Voksenopplæringen i kommuner og<br />
fylkeskommuner forutsetter samarbeid<br />
mellom utdanningsinstitusjoner<br />
på forskjellige nivåer, andre aktører<br />
som partene i arbeidslivet, bedrifter<br />
og offentlige instanser som NAV. God<br />
kjennskap til fagopplæring, godkjenning<br />
av utenlandske utdanninger og<br />
realkompetansevurderinger er en<br />
forutsetning for alle som jobber med<br />
voksenopplæring i grunnopplæringen.<br />
Kjennskap til rolle- og ansvars-<br />
fordeling i utdanning og arbeidsliv<br />
er av avgjørende betydning for å yte<br />
voksne relevant rådgiving, veiledning<br />
og opplæring.<br />
Voksne fra andre land utgjør en<br />
stadig voksende del av elevmassen i<br />
voksenopplæringen. Arbeidsinnvandringen<br />
medfører at alle deler av<br />
befolkningen må kunne tilegne seg<br />
kunnskaper og dokumentere formell<br />
kompetanse.<br />
Utviklingen setter nye krav til de<br />
ansattes arbeidsmåter, rammebetingelser<br />
og arbeidsvilkår endres. At<br />
voksenopplæringen er et virkemiddel<br />
i kompetansepolitikken får konsekvenser<br />
for den formelle voksenopplæringen,<br />
men kan også påvirke<br />
nasjonal utdanningspolitikk. Større<br />
mobilitet i arbeidsliv og utdanningssystem<br />
øker behovet for godkjenningsordninger<br />
når kompetansen<br />
skal dokumenteres i eget land og<br />
over landegrenser. Godkjenningsordninger<br />
bør vurderes og sees i sammenheng<br />
med nasjonale læreplaner<br />
og styringsdokumenter, fordi sentrale<br />
begreper og systemer må tilpasses<br />
nasjonale forhold. Vi har i dag en<br />
rekke dokumentasjonsordninger som<br />
realkompetansevurdering, praksiskandidatordningen,<br />
det europeiske<br />
kvalifikasjonsrammeverket. Kunnskapsdepartementet<br />
vil vurdere<br />
behovet for et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.<br />
Kan for eksempel<br />
programmet for grunnleggende<br />
ferdigheter erstatte undervisningen<br />
i fag?<br />
Det vil alltid være et visst spennings-<br />
Seniorkonsulent i <strong>Utdanningsforbundet</strong><br />
Marianne Løkholm Lewin<br />
forhold mellom næringslivsinteresser<br />
og det samfunnsmandatet som<br />
grunnopplæringen har. Det formelle<br />
utdanningssystemets rolle omfatter<br />
mer enn å kvalifisere til arbeidslivet.<br />
Formell utdanning skal kvalifisere<br />
for arbeid, men også gi grunnlag for<br />
videre læring og aktiv deltakelse i<br />
samfunnet.<br />
Så lenge realkompetansen vurderes<br />
opp mot læreplanenes kompetansemål,<br />
er det det formelle utdanningssystemet<br />
som har sertifiseringsretten<br />
og ansvaret for kvalitet og tillit til<br />
systemet. Rettighetene til realkompetansevurdering<br />
kombinert med<br />
avkortet tilpasset opplæring er sikret<br />
i lovverket. Det er myndighetenes<br />
ansvar å styre videreutviklingen og<br />
koordineringen av voksenopplæringstilbudet<br />
i fylkeskommunene.<br />
Ferske tall og rapporter<br />
Nasjonalt senter for voksnes læring<br />
i arbeidslivet har nettopp gitt ut en<br />
rapport om status for voksenopplæringsfeltet.<br />
Rapporten presentere<br />
ferske tall for omfaget av opplæring<br />
på de forskjellige områdene. For<br />
eksempel søkte 13 523 voksne om<br />
opplæring i videregående skole i<br />
rapporteringsåret 2006. 6033 av disse<br />
er realkompetansevurdert. I 2006<br />
var det registrert 36 832 voksne i<br />
videregående opplæring. Tallet vitner<br />
om at vi har et system som er bruk<br />
og er nyttig for den enkelte voksne,<br />
men det er store forskjeller i antall<br />
deltakere fylkene i mellom.<br />
Det er flest kvinner innen helse-
fagene som har benyttet seg av ordningen<br />
med å få godkjent arbeidserfaringer,<br />
og få et avkortet opplæringsløp<br />
før fagbrevet tas. Når færre ungdommer<br />
søker helefaglige utdanninger,<br />
er voksenopplæringa viktig for<br />
kommunene og for den enkelte voksne.<br />
Kommunene får lettere tilgang<br />
på faglært arbeidskraft og som faglært<br />
har kvinnene større muligheter til å<br />
styre arbeidsdagen.<br />
oeCd har vurdert det nasjonale<br />
systemet for vurdering av real<br />
kompetanse og mulighetene for<br />
opplæring<br />
Rapporten fra OECD ble utgitt i april<br />
08. Norge har kommet langt i arbeidet<br />
med å tilby dokumentasjon og verdsetting<br />
av realkompetanse. OECDs<br />
eksperter mener at Norge har et solid<br />
grunnlag for videre utvikling på feltet,<br />
fordi de nasjonale ordningene er godt<br />
forankret i opplæringsloven og lov om<br />
høyere utdanning. Det er likevel ikke<br />
et entydig positivt bilde som tegnes av<br />
situasjonen i Norge.<br />
OECD mener voksenopplæringen<br />
burde styres sterkere for å sikre at<br />
voksne får et mer likeverdig tilbud i<br />
fylkene, og ikke minst for å opprettholde<br />
legitimiteten i arbeidsliv og<br />
utdanningssystem.<br />
Det er i dag store forskjeller mellom<br />
fylkene i hvordan tilbudet til voksne<br />
ivaretas. Det er store variasjoner i den<br />
økonomiske satsingen på voksenopplæringstilbudet.Kunnskapsdepartementet,<br />
Vox og Utdanningsdirektoratet<br />
har et delt ansvar for styring,<br />
utvikling og koordinering av voksenopplæringsfeltet.<br />
OECD har blant andre disse<br />
anbefalingene:<br />
• målretting av innsats overfor brukergrupper,<br />
sektorer og bransjer<br />
• utvikling av et bedre kunnskapsgrunnlag<br />
• utvikling av mer enhetlig praksis<br />
og mer konsistente prosedyrer både<br />
på grunnopplæringens område og<br />
innenfor høyere utdanning<br />
• forbedring av prosesser for<br />
kunnskapsdeling og informasjonsflyt<br />
på alle nivåer<br />
• vurdering av hvorfor yrkesprøving<br />
i liten grad benyttes overfor innvandrere,<br />
og hvordan bruken av<br />
ordningen kan økes<br />
• vurdering av behov for evaluering<br />
av kompetanseutvikling i arbeidslivet<br />
YRKE - juni 2008 • 37<br />
Bli mer kravstore!<br />
utdanningsforbundets nestleder Per aahlin er skuffet over<br />
myndighetenes innsats for yrkesfagene i skolen. en ny<br />
rapport viser at yrkesfaglærerne kommer dårlig ut av<br />
kompetansehevinga som fulgte med kunnskapsløftet.<br />
Han mener yrkesfaglærerne må heve røsten!<br />
-Yrkesfaglærerne står nå midt oppe<br />
i en reform der mange av studieprogrammene<br />
er blitt bredere. De skal<br />
undervise i fag eller emner der de<br />
mangler kompetanse innenfor noen<br />
eller mange av kompetansemålene<br />
etter at tidligere studieretninger og<br />
fag er blitt slått sammen. Lærernes<br />
egen utdanning og yrkeserfaring<br />
dekker ikke lenger hele fagfeltet.<br />
- Mye tyder på at den store kompetansehevingen<br />
som lærerne ble lovet,<br />
har vært svært lite målretta mot<br />
yrkesfaglærerne, enda det kanskje<br />
er her endringene har vært størst<br />
og behovene for kompetanseheving<br />
dermed sterkest.<br />
- Vi må få en helt annen styring på<br />
bruken av disse midlene, sier Aahlin.<br />
–De må styres dit behovene er sterkest<br />
og ikke følge tilfeldig forgodtbefinnende<br />
ute i fylkeskommunene.<br />
- Samtidig ser vi at lærebøker og<br />
andre læremidler ofte mangler.<br />
Riktignok er noen av yrkesfagene<br />
små, men læremidlene er likevel like<br />
viktige her som i andre fag. Verken<br />
sentrale eller lokale myndigheter tar<br />
ansvar på disse områdene. Mange<br />
vil ha ned frafallsprosenten, men<br />
innsatsviljen strekker seg ikke til å<br />
ville tilby den faglige oppdateringa<br />
lærerne etterlyser. Aahlin mener at<br />
<strong>Utdanningsforbundet</strong> advarte mot<br />
dette, men at poenget nå ikke er å<br />
være etterpåklok, men å få gjennomført<br />
tiltak.<br />
- Som en tredje faktor kommer at det<br />
nå skal foretas en ny gjennomgang av<br />
lærerutdanningene, men heller ikke<br />
denne gangen ser det ut til at yrkesfaglærerutdanninga<br />
er sentral.<br />
Aahlin er heller ikke fornøyd med<br />
næringslivets innsats. – De er nok<br />
interessert i fag- og yrkesopplæring,<br />
men står lite på for fagenes og lærernes<br />
vilkår i skolen, sier han.<br />
bli mer kravstore!<br />
- <strong>Utdanningsforbundet</strong> tar opp disse<br />
Per Aahlin<br />
spørsmålene både med Utdanningsdirektoratet<br />
og Samarbeidsutvalget<br />
for yrkesopplæringa, samt i det<br />
regjeringsoppnevnte utvalget, men<br />
det er viktig at yrkesfaglærerne selv<br />
hever røsten, mener Per Aahlin<br />
- Kanskje disse lærerne er for<br />
beskjedne. De må engasjere seg<br />
både innad i forbundet og mot<br />
myndighetene, gjerne i media, for å<br />
få satt søkelyset på de vilkårene de<br />
tilbys. Mange videregående skoler<br />
er nå i en kritisk situasjon, fordi<br />
lønnsnivået i en del bransjer er vesentlig<br />
høyere enn i skolen. Da kan<br />
det være fristende å gå tilbake til sitt<br />
gamle yrke, dersom man føler at man<br />
ikke blir satt pris på i skoleverket.<br />
Per Aahlin vil gjerne avslutte med<br />
å peke på et eksempel på at det<br />
nytter å stå på. – Se på Blakstad<br />
videregående i Aust Agder, sier han.<br />
– Deres kamp for å bevare landslinja<br />
innen tunge kjøretøy/anleggsmaskiner<br />
har en stor del av æren for at<br />
dette tilbudet fortsatt finnes. Her tok<br />
lærerne og de tillitsvalgte kontakt<br />
med både stortingspolitikere, fylkespolitikere,<br />
<strong>Utdanningsforbundet</strong> og<br />
media gjennom flere år. Og de vant<br />
fram. Slik må flere gjøre, mener nestleder<br />
Per Aahlin.
38 • YRKE - juni 2008<br />
Yrkesopplæringsnemnda<br />
og representasjon av lærere<br />
av sylvi berg isaksen<br />
Per aahlin tok for seg saken om<br />
Yrkesopplæringsnemnda i forrige<br />
nr av Yrke, nr. 1/08. I kommentaren<br />
redegjorde han om bakgrunn<br />
for lovendringen i Opplæringsloven,<br />
og hvorfor lærerorganisasjonene<br />
ikke har fått<br />
lovfestet rett til representasjon<br />
i nemndene.<br />
I januar var jeg så heldig<br />
å få representere <strong>Utdanningsforbundet</strong><br />
på et seminar<br />
for yrkesopplæringsnemndene<br />
i Stjørdal.<br />
Seminaret var et samarbeid<br />
mellom Utdanningsdirektoratet,<br />
samarbeidsrådet<br />
for yrkesopplæring (SRY)<br />
og KS. Fire begreper var<br />
gjennomgående i de ulike<br />
presentasjonene; kvalitet,<br />
regionalt utviklingsarbeid,<br />
dimensjonering og<br />
yrkes- og karriereveiledning<br />
som sentrale områderyrkesopplæringsnemndene<br />
skal arbeide<br />
med.<br />
De relativt store endringene<br />
i ”makt og<br />
myndighet” sett i forhold til<br />
fylkeskommunen skapte tydeligvis<br />
uro blant medlemmene som har<br />
sittet i de tidligere nemndene,<br />
og KS ble under seminaret bedt<br />
om å gi klare tilbakemeldinger til<br />
fylkeskommunen om den fortsatte<br />
viktige posisjon disse må<br />
ha. Yrkesopplæringsnemndene er<br />
nå bare rådgivende i forhold til<br />
fylkeskommunen, mot tidligere<br />
bestemmende vedtak.<br />
Av 19 fylkeskommuner var det pr<br />
januar bare 5 som hadde invitert<br />
representanter fra lærerorganisasjonene<br />
som fullverdige medlemmer.<br />
4 hadde lærerorganisasjonene<br />
representert med møte-, forslags-<br />
og talerett, 7 fylkeskommuner<br />
hadde avvist lærerrepresentasjon<br />
og 2-3 hadde ikke bestemt seg.<br />
Dette ble utgangspunktet for<br />
meg når jeg deltok som <strong>Utdanningsforbundet</strong><br />
sin representant<br />
i paneldebatten. Her var også<br />
representanter fra NHO, LO, KS<br />
Utdanning, Spekter, HSH, YS og<br />
Elevorganisasjonen.<br />
Sylvi Berg Isaksen<br />
Jeg har problemer med å forstå<br />
hvorfor yrkesfaglæreren skal<br />
nektes å representere sin organisasjon<br />
i viktige saker som omhandler<br />
hele fag- og yrkesopplæringen.<br />
Her ønsker man å ha<br />
fokus på yrkesopplæring<br />
i skole og bedrift, og da<br />
er det jo greit å spørre<br />
seg om hvem som har<br />
innsikt og kunnskap<br />
om fagopplæringen i<br />
skole. Det er ut fra dette<br />
naturlig og nødvendig at<br />
lærerne er deltagende i<br />
debatten. Det er viktig<br />
å anerkjenne verdien av<br />
ulik kompetanse, og de 5<br />
fylkeskommunene som<br />
har representasjon fra<br />
lærerorganisasjonene har<br />
forstått at det er viktig å<br />
være opptatt av bredden i<br />
kompetansen ved sammensetning<br />
av yrkesopplæringsnemndene.<br />
Jeg vil på det sterkeste<br />
oppfordre yrkesfaglærere<br />
til å engasjere seg i debatten<br />
omkring fag- og<br />
yrkesopplæringen i den<br />
enkelte fylkeskommune, og gjerne<br />
by frem sin kunnskap og kompetanse<br />
til y-nemndene.<br />
Eva Lian fra KS Utdanning avsluttet<br />
paneldebatten på seminaret<br />
med å oppfordre den enkelte<br />
fylkeskommune til å invitere<br />
lærere til møter i y-nemndene,<br />
uavhengig av om man oppnevnte<br />
lærerrepresentanter eller ikke.<br />
Uansett er det viktig at vi kommer<br />
på banen i denne viktige debatten!
systematisk yrkesopplæring i Kina<br />
kan spores tilbake til den industrielle<br />
revolusjon rundt 1860. Da dreide<br />
mye seg om å studere vestlig teknologi<br />
og innøving av praktiske ferdigheter<br />
for enkelt manuelt arbeid.<br />
Det kom reformer i 1902 og 1917,<br />
men fram til 1949 ble yrkesopplæringen<br />
ikke tatt alvorlig nok og var en<br />
bremse for utviklingen. I 1949 var<br />
det 561 videregående yrkesskoler og<br />
3 skoler som utdannet ferdige fagarbeidere.<br />
Etter revolusjonen i 1949 skjøt<br />
utviklingen fart. I 1980 ble dagens<br />
system innført og har senere videreutviklet<br />
seg til dagens 17700 videregående<br />
yrkesskoler med 11.642.300<br />
elever og en rekruttering på nesten<br />
4 mill hvert år.<br />
I Kina består det yrkesfaglige opplæringssystemet<br />
av yrkesskoler og<br />
trening i yrkeslivet. Det finnes ikke<br />
noe egentlig lærlingsystem ennå.<br />
Yrkesopplæringen kan starte på det<br />
vi i Norge kaller ungdomstrinnet<br />
(Kina har 9-årig grunnskole), fortset-<br />
ter med 3-4 år på videregående, og<br />
kan eventuelt videreføres i høyskolesystemet.<br />
Det finnes også en ”høyere” yrkesopplæring<br />
på videregående trinn.<br />
Denne forutsetter ett år på allmennfag<br />
først og leder etter 2 år fram til<br />
kvalifikasjoner for teknisk avansert<br />
industri.<br />
Yrkesopplæring på ungdomstrinnet<br />
er særlig utbredt i de store landbruksområdene<br />
der store byer og industri<br />
er sjeldenheter.<br />
Høyere utdanning og rekruttering<br />
Yrkesutdanning på høyere nivå tar<br />
fra 2 til 5 år og foregår på 4 forskjellige<br />
typer institusjoner. Deler av<br />
denne utdanningen karakteriseres<br />
som voksenopplæring. Utdanningen<br />
kan foregå på spesialiserte videregående<br />
skoler, på egne høyskoler<br />
eller i tilknytning til industrianlegg<br />
for avansert teknologi.<br />
Videreutdanning på jobb er også<br />
stort I Kina. I 2001 ble 100 millioner<br />
dagsverk brukt til slik opplæring.<br />
YRKE - juni 2008 • 39<br />
Yrkesopplæring i Kina<br />
det kinesiske systemet for yrkesopplæring likner en del på vårt, men<br />
dimensjonene er fra en annen verden. Fra 1980 til 2001 ble det uteksaminert<br />
50 millioner elever med en eller annen form for yrkeskvalifikasjon. kina har ikke<br />
en entydig definisjon av fagarbeider, så tallet inkluderer alle som har tatt<br />
avsluttende prøve med godkjent vitnemål fra en yrkesfaglig opplæringsinstitusjon<br />
tekst PetteR oPPeRud<br />
I løpet av årene fra 1980 til 2001<br />
har andelen som tar en yrkesfaglig<br />
videregående opplæring økt fra 19 %<br />
til 45,3 % Samtidig har andelen<br />
elever på allmennfag minsket fra<br />
81 % til 54,7 %. Kinesiske myndigheter<br />
karakteriserer dette som et<br />
stort og viktig framskritt.<br />
Yrkesfaglærerne kommer oftest fra<br />
høyskolesektoren, der man nå er i<br />
ferd med å bygge opp spesialiserte<br />
yrkesfaglærerinstitusjoner.<br />
I de seinere åra har også kinesiske<br />
myndigheter vurdert andre lands<br />
systemer for fag- og yrkesopplæring<br />
og den tyske modellen skal prøves<br />
ut sammen med bl a den australske.<br />
Dermed vil man altså forsøke å innføre<br />
et lærlingsystem.<br />
Samtidig har det grodd opp egne<br />
forskningsprogrammer som har<br />
egnet seg til yrkesopplæring. Med<br />
de enorme ressursene Kina kan sette<br />
bak sine tiltak, kan vi nok snart<br />
vente oss interessante resultater<br />
herfra.
40 • YRKE - juni 2008<br />
Elektronikk for<br />
dedikerte<br />
-du velger ikke elektro hvis du ikke<br />
er glad i å skru. Og det er det få<br />
jenter som er. Derfor er det få jenter<br />
her, faktisk ingen, sier faglærer Jahn<br />
Irgens. Selv er han ingeniør i dataelektronikk,<br />
spesialist innen telekom<br />
og med en del tilleggsutdanninger.<br />
Men han legger skyndsomt til at<br />
de få jentene han har sett i elektrofaget,<br />
har gjort det svært godt og<br />
nesten uten unntak gått videre til<br />
ingeniørstudier. Og når man kommer<br />
til ingeniørstudentnivået, da stiger<br />
andelen jenter brått.<br />
Det er sterk konkurranse om å<br />
komme inn på elektrofag og videre<br />
på data og elektronikk og det gjør at<br />
lærelysten er stor hos de som kommer<br />
inn. De vet hvorfor de er her.<br />
I en slik<br />
boks kommer<br />
fiberoptikken<br />
inn på kundenes<br />
kontor<br />
Fra vg1 elektro kan du søke deg til vg2 data og elektronikk.<br />
derfra kan du ta vg3 Romteknologi eller dataelektronikerfaget<br />
og får en ferdig utdannelse. Men du kan også gå i 2 år<br />
i lære som Produksjonselektroniker eller 3 år i lære som<br />
telekommunikasjonsmontør. et alternativ til det siste er å ta<br />
vg3 telekommunikasjon og deretter 1, 5 år i lære i faget.<br />
De vet også at de uten problemer vil<br />
få læreplass og godt betalte jobber.<br />
Sånt kan fort virke stimulerende på<br />
innsatsviljen.<br />
Blant guttene i Vg2 Data og elektronikk<br />
på Elvebakken videregående<br />
skole var framtidsplanene svært<br />
ulike. Rett ved siden av hverandre<br />
sitter Bendik S. Søvegjarto og<br />
Even Opheim. I utplasseringstida<br />
i skoleåret har de laget hvert sitt<br />
produkt som vekker stor beundring<br />
hos lærer Torfinn Sæbø.<br />
bilelektroniker og fysiker<br />
Even har laget en forsterker som<br />
f eks kan forsterke lyden av musikk<br />
fra en mobiltelefon til et vanlig<br />
stereoanlegg. Selve forsterkeren<br />
vil bli svært varm, og er derfor<br />
skrudd opp mot et ”kjøleanlegg”<br />
som er eksempel på<br />
bruk av elektromekanikk.<br />
Uten dette ville hele<br />
anlegget gå i stykker.<br />
Even kan tenke seg å<br />
bli bilelektroniker<br />
og ser for seg 2<br />
fagbrev, nemlig<br />
dataelektroniker<br />
og bilmekaniker<br />
Bendik har planer om å bli<br />
fysiker eller sivilingeniør, men valgte<br />
å gå elektrofag i stedet for studiespesialiserende<br />
for å få praksis. Han<br />
var utplassert på Fysisk institutt på<br />
Universitetet på Blindern og laget<br />
der et programmerbart kretskort som
Sæbø mener hører<br />
hjemme godt oppe i<br />
ingeniørstudiet. Han har designet det<br />
ved hjelp av programmet Cad-star og<br />
programmerte gjennom c-programmering.<br />
Han tar nå R1 (matematikk) i<br />
Prosjekt til fordyp-ning og<br />
må skjøte på med R2 før<br />
han kan komme inn<br />
på ingeniørstudiet.<br />
Dette må han ta<br />
som privatist,<br />
fordi Elvebakken<br />
ikke lenger<br />
tilbyr allmenn<br />
påbygning.<br />
Bendik sier han<br />
tente på elektronikk<br />
Torfinn Sæbø, Bendik S. Søvegjarto og Even Opheim<br />
allerede i 7. klasse. Han synes det<br />
er gøy å skru og koble sammen ting<br />
som gjør noe. F eks lagde han tidlig<br />
et alarmsystem på gutte-rommet.<br />
Faget<br />
Jahn Irgens underviser klassen i<br />
elektronisk infrastruktur, nettverksstruktur<br />
når vi er på besøk. Emnene<br />
inkluderer overføringsmedia, f eks<br />
fiberoptikk som kan velges i PTF,<br />
transmisjon, datanettverk, alarrmer/<br />
sikkerhet/overvåking. Neste år håper<br />
han på å kunne få bruke utsytyr til å<br />
undervise i satelittkommunikasjon,<br />
digitalt bakkenett og navigasjon.<br />
Han er i sitt første år som lærer, men<br />
trives veldig godt med jobben.
42 • YRKE - juni 2008<br />
Fiberoptikk<br />
Fiberoptikk er basert på høyteknologi.<br />
Grunnlaget er signaler av lys som<br />
sendes gjennom fibertråder av rent<br />
glass. Dette glasset er så rent at du<br />
ville kunne se gjennom en blokk som<br />
er 40 km tykk! Fibrenes tykkelse<br />
måles vanligvis i enheten ”my” som<br />
er 1/1000 med mer. Men oppgitt i<br />
mm er de vanligste fibertykkelsene<br />
fra 0,009mm til 0,062mm.<br />
Lyssignalene kommer enten fra en<br />
LED-kilde eller en laser. Det benyttes<br />
vanligvis infrarødt lys, fordi dette lettere<br />
passerer gjennom fibrene. Lyset<br />
fra en LED-kilde går i sikk-sakk<br />
gjennom fiberen og reflekteres hele<br />
veien fra veggene. Laserlyset går rett<br />
fram, og ledes uproblematisk rundt<br />
svinger og hjørner. Siden glasset er så<br />
rent, kan signaler i teorien sendes på<br />
avstander som Oslo-Trondheim uten<br />
å ødelegges. I praksis legges det inn<br />
forsterkere underveis.<br />
Opplæringskontoret for<br />
Tele og data har mye av<br />
aktiviteten knyttet til Elvebakken<br />
videregående skole<br />
i Oslo. Dataelektronikk og<br />
telekommunikasjon er<br />
hovedarbeidsområdene. Og<br />
aktiviteten knyttet til utbygging<br />
av bredbåndssamband<br />
har ført til sterk etterspørsel<br />
etter fagarbeidere.<br />
terje enersen har vært leder for<br />
opplæringskontoret siden starten i<br />
1999. Han forteller at Televerkets<br />
telemontører var de opprinnelige<br />
fagarbeiderne i faget. De satte opp<br />
Signalene sendes i tre forskjellige<br />
bølgelengder og det kan gå store<br />
datamengder gjennom fibrene. F eks<br />
kan det sendes massevis av telefonsamtaler<br />
samtidig gjennom en enkelt<br />
fiber.<br />
Signalene går med lysets hastighet.<br />
Fordelene med fiberoptikk i forhold<br />
til elektriske signaler er mange:<br />
Fiberoptikk kan vanskelig avlyttes<br />
eller tappes, råvarene er lett<br />
tilgjengelig i store mengder, ekstremt<br />
stor båndbreddekapasitet, det er<br />
ingen farlig elektrisk strøm, fibrene<br />
er lette og bøyelige når de er inne i<br />
silikon og plastikkapper. Det eneste<br />
farlige med en tilsluttet fiber er at du<br />
ikke må rette den mot øyet, for selv<br />
om det infrarøde lyset er usynlig,<br />
kan det svært raskt bli brannskader<br />
i øyet.<br />
Tele og data<br />
stolper, la inn<br />
telefoner og jobba<br />
på sentraler. I<br />
private elektrikerfirmaer<br />
fantes det<br />
fagarbeidere som<br />
hadde tittel svakstrømsmontør.<br />
Så kom<br />
Reform 94 og de to<br />
fagene ble slått sammen til Telekommunikasjonsmontør.<br />
Viktige arbeidsområder for en telekommunikasjonsmontør<br />
er telefoni,<br />
Kabel-TV, Strukturert kabling, alarmsikkerhet-overvåkning,<br />
fiberoptikk,<br />
lydanlegg, sykehusanlegg, transmisjon/fjernsamband.<br />
Man starter faget<br />
med å ta Vg1 Elektro, så Vg2 Data<br />
og elektronikk og Vg3 Telekommunikasjon.<br />
Så er det 1,5 år som lærling.<br />
Man kan også droppe Vg3 og ta 2,5<br />
års læretid, men de fleste bedriftene<br />
ønsker folk som har valgt 3 år på<br />
skole.<br />
Opplæringskontoret har lokaler i et<br />
kontorfellesskap med en del andre<br />
opplæringskontorer på Kløfta ca<br />
2,5 mil nord for Oslo, men Enersen<br />
underviser også på Elvebakken for<br />
de som har valgt dataelektronikk<br />
som Prosjekt til fordypning. På<br />
Opplæringskontoret har han med<br />
seg Anne-Britt Myrvold. Hun har
hånd om regnskap og oppfølging av<br />
lærlingene i bedrift. Dessuten er hun<br />
prøvesensor.<br />
Opplæringskontoret har i øyeblikket<br />
ca 80 løpende lærekontrakter i Oslo,<br />
Akershus, Østfold og Vestfold. I de<br />
to første fylkene er det inngått 20<br />
nye lærekontrakter nå. Det er sterk<br />
konkurranse om læreplassene og alle<br />
med fagbrev får jobb.<br />
voksenopplæring<br />
Fiberoptikk er såpass nytt at mange<br />
som jobber i bransjen ikke har fått<br />
opplæring i temaet. Derfor har<br />
opplæringskontoret startet ”Fiberskolen”.<br />
Her arrangeres kurs av<br />
forskjellig varighet, de fleste varer<br />
fra 3-5 dager. Alle bedrifter må ha<br />
en autorisert installatør for å kunne<br />
utføre installasjoner. Opplæringskontoret<br />
gir slik autorisasjon i samarbeid<br />
YRKE - juni 2008 • 43<br />
Her har fotoet fanget en lyspuls på vei ut av en optisk fiber Anne-Britt Myrvold og Terje Enersen<br />
med Post- og Teletilsynet. Denne<br />
videreutdanningen er både faglig og<br />
administrativ med mye vekt på lover<br />
og regelverk.<br />
Opplæringskontoret har også etter-<br />
og videreutdanning for folk<br />
som har jobbet lenge i faget uten<br />
fagbrev. Disse kan gå opp til fagprøven<br />
som såkalte § 3.5-kandidater.<br />
Disse kursene har samlinger etter<br />
arbeidstid.
44 • YRKE - juni 2008<br />
Mat & Vinspalten<br />
Sommermat<br />
Hva er egentlig sommermat for ola Nordmann?<br />
For mange er det antagelig grillmat<br />
man først forbinder med sommer, for andre<br />
er det makrell eller kanskje spekemat?<br />
Når jeg tenker på sommermat er det først<br />
og fremst laks og jordbær som er favorittene.<br />
Laks på grillen er heller ikke å forakte.<br />
tekst og Foto jaNNe HvitsaNd soLstad<br />
Norsk laks er verdensberømt og oppdrettlaks er en av<br />
våre største eksportartikler. Når man titter tilbake i<br />
tiden så var laks forbeholdt de «velkondisjonerte» og en<br />
selvfølgelig rett på supeèr i de kongelige rekker. Allmuen<br />
derimot måtte nøye seg med sild og makrell. Friske jordbær<br />
fant man også hos de rike. I dag har vi alle tilgang på<br />
disse godsakene, takket være oppdrett av laks og utbredt<br />
dyrking av jordbær.<br />
Et måltid med kald villaks, frisk agurksalat, rømme og<br />
kokte poteter med friske røde jordbær med fløte til dessert<br />
bør man unne seg i løpet av sesongen.<br />
Laks og jordbær hører litt sammen i så måte, sesongen er<br />
sammenfallende. Jordbæra begynner bli moden i begynnelsen<br />
av juni, avhengig av hvor i landet du befinner deg<br />
og omtrent samtidig åpnes sesongen for fiske av vill laks i<br />
sjø og elver. Enkelte vassdrag har restriksjoner og avkortet<br />
sesong for å bevare fiskestammen.<br />
Verdens beste jordbær kommer kanskje fra Lensvik i Sør<br />
Trøndelag og laksen fra elva Namsen i Nord Trøndelag<br />
er i verdensklasse. Når sant skal sies så blir bær bedre<br />
dess lenger nord i landet du kommer, der modnes de noe<br />
senere men har mer tilgang på lys og dette er med på å<br />
gi saftige og meget smakfulle bær. Helt ærlig så glemmer<br />
jeg aldri jordbærene jeg spiste på Hamarøy i Nordland, og<br />
villaksen i Sagfjorden, fisket av Helge Nilsen, er noe helt<br />
for seg selv. Sommerdrømmer og lengsel til det himmelske<br />
matkammer i nord...<br />
Riktig god sommer!<br />
janne Hvitsand solstad<br />
Faglærer<br />
Restaurant og matfag<br />
Vestby videregående skole.<br />
www.vestby.vgs.no<br />
oppskrifter<br />
kokt laks<br />
Ingredienser (4 pers)<br />
1 laks 1–1,5 kg<br />
1½ ss salt pr. l vann<br />
1 bit purreløk<br />
noen persillestilker<br />
½ sitron<br />
Framgangsmåte<br />
1. Vask laksen og fjern fiskeskjellene ved å skrape med en skarp<br />
kniv<br />
(Dette må gjerne gjøres under vann da det vil sprute en del.)<br />
2. Ta bort hodet og klipp av alle finnene<br />
3. Skjær laksen i fingertykke skiver<br />
4. La skivene ligge i kaldt rennende vann til fisken skal kokes<br />
5. Kok opp vann, salt, persillestilker, purre og sitron<br />
6. Legg lakseskivene i og la alt trekke på ca. 90 °C ca. 10 minutter<br />
eller til fiskekjøttet slipper beina<br />
7. Avkjøl laksen i laken og sett i kjøleskap til neste dag.<br />
agurksalat<br />
Ingredienser<br />
1 agurk, skrelt og delt i to på langs<br />
2 ss kokende vann<br />
2 ss eddik, 7 %<br />
2 ss sukker<br />
salt og pepper<br />
Framgangsmåte<br />
Skrap ut frøene av agurken og skjær den i tynne skiver<br />
Bland ingrediensene til dressingen<br />
Smak til med salt og pepper<br />
Hell dressingen over agurkskivene i en skål og sett det kaldt et<br />
par timer<br />
Serveres med rømme og kokte poteter.<br />
Vintips: J.L. Wolf Wachenheimer Riesling Kabinett 2006
jordbær med fløte<br />
Hvilken dessert er mer sommerlig enn jordbær med fløte?<br />
Noen foretrekker å blande fløten med melk – men skal det være,<br />
så skal det være, og da bruker vi ordentlig på fløte på denne<br />
nydelige sommerdesserten.<br />
Et godt vintips er: Recioto di Soave fra Veneto<br />
Laks på grillen<br />
Det er også en av sommerens høydepunkter i matveien. Da pleier<br />
jeg å gjøre det ganske enkelt, så enkelt at selv far kan få det til<br />
(for da er han grillmester).<br />
Ingredienser, pr porsjon:<br />
1 porsjonsstykke av laksefilet (og gjerne et stykke av hvit fisk som<br />
steinbit)<br />
Ca 2 dl skiva grønnsaker, her kan du bruke hva du liker. Jeg<br />
foretrekker squash, vårløk, smakspaprika, cherrytomater (selv<br />
om tomater og fisk egentlig ikke hører sammen) og sjampinjong.<br />
Til variasjon kan jeg bruke broccolli, blomkål og gulrot, disse<br />
forvelles før bruk.<br />
Bland en saus av rømme/creme fraiche og matfløte tilsatt friske<br />
urter, pepper og salt.<br />
Framgangsmåte:<br />
1. Smør inn et stykke aluminiumsfolie med fett, gjerne olivenolje<br />
2. Legg grønnsakene midt på folien<br />
3. Legg fiskestykket oppå grønnsakene<br />
4. Pakk godt inn og pass på at skjøtene blir oppå «pakken», ellers<br />
renner sausen i grillen.<br />
5. Hvor lenge fisken skal ligge på grillen vil være avhengig av type<br />
grill og hvor varm den er.<br />
6. Sjekk etter 12 -15 minutter, da deler du laksen på midten for å<br />
se om den er gjennomstekt.<br />
7. Legg pakken på en tallerken<br />
8. Åpne, hell på saus og nyt....<br />
9. Server med en aromatisk kald hvitvin og sommerfølelsen er<br />
komplett.<br />
Til et jubileum<br />
av PetteR oPPeRud<br />
YRKE - juni 2008 • 45<br />
En gang i blant dumper man over en vin som blir en<br />
opplevelse. Jeg skal droppe den lange forklaringen på<br />
hvorfor jeg en gang hadde en flaske Portet Shiraz 2005<br />
hjemme på arbeidsrommet. Til gjengjeld skal jeg forsøke<br />
å skildre opplevelsen.<br />
Flasken med Portet Shiraz hadde stått noen dager i<br />
bokhylla og var godt temperert. Jeg var klar over at dette<br />
var en relativt dyr vin, kr 234 for en flaske, så jeg hadde<br />
noen forventninger, men til gjengjeld har jeg hatt to gedigne<br />
skuffelser med like dyre viner, så jeg hadde også en<br />
viss skepsis.<br />
Da jeg fikk trukket opp korken, skjønte jeg med en gang<br />
at dette gikk i retning en god opplevelse. Arbeidsrommet<br />
ble fylt av en aldeles herlig, intens, bærduft. Vinmonopolet<br />
skriver om aromaen at den er preget av mørke bær,<br />
eik og kaffe, innslag av lakris, pepper og eukalyptus.<br />
Den første slurken er jo alltid den beste, og denne var<br />
fantastisk. Svært fyldig, men likevel meget frisk. Fruktig<br />
som en neve med fullmodne blåbær.<br />
Når man smaker en slik vin, så lurer man virkelig på<br />
hvorfor man kaster bort pengene og livet på billigere<br />
varer. Men så er altså virkeligheten slik for meg, som<br />
for de fleste, at dette blir for dyrt til hverdags. Da bør<br />
man altså, i stedet for å kjøpe billig vin til dyre priser på<br />
restauranter, unne seg denne hjemme til et eller annet<br />
jubileum. Og jubileer kan man jo alltid finne på, at det er<br />
11,5 år siden man sist malte huset f eks...<br />
vinmonopolets fakta:<br />
Portet Shiraz 2005<br />
varenummer: 10281<br />
varetype: Rødvin<br />
utvalg: BESTILLINGSUTVALG<br />
karakteristikk: Fylde: Garvestoffer: Fruktighet:<br />
Passer til:<br />
Land/distrikt: AUSTRALIA, VICTORIA<br />
Råstoff: 97,5% SHIRAZ, 2,5% VIOGNIER<br />
Lagring: 14 MD. FATLAGRING, 6 MD. FLASKEMODNING<br />
FØR SALG<br />
innhold: Alkohol 14,50% Sukker: 2,00 g/l Syre: 6,20 g/l<br />
Lagringsgrad:KONSUMFERDIG, MEN KAN FORTSATT<br />
OPPBEVARES<br />
Produsent: Dominique Portet<br />
grossist: Trans Nordic Selections AS<br />
distributør: Vsd Logistics As
<strong>Utdanningsforbundet</strong>s kurs og konferanser høsten 2008<br />
Hvordan forebygge og redusere problematferd<br />
Tid og sted: 25.–26. august, Oslo, Hausmanns gate 17<br />
Foredragsholdere: Terje Overland og May Brith Drugli<br />
Målgruppe: Medlemmer av spesialiseringsutdanningen i pedagogisk-psykologisk rådgivning<br />
Arrangør: Utdanningsakademiet<br />
uRo-konferansen 2008 – Fra feilfinning til mestring<br />
Tid og sted: 5.–16. september, Kristiansand<br />
Foredragsholdere: Paul Chaffey, Torbjørn Urfjell, Birte Simonsen, Ida Hydle, Kristine Hasund, Espen M. Foss,<br />
Anne Brita Thorød, Aslak Brekke, Eystein Ellingsen, Agnes Rabbe, Svein Lie, Svein Sjøberg,<br />
Finn Skårderud<br />
Målgruppe: Lærere på ungdomsskolen og i videregående skole, sosiallærere, rådgivere, tillitsvalgte,<br />
studenter og ansatte i PP-tjenesten<br />
Arrangør: URO-konferansen 2008 er et samarbeid mellom Utdanningsakademiet, Vest-Agder fylkeskommune,<br />
Kristiansand Katedralskole Gimle, Sørlandet Sykehus, Universitetet i Agder, Fønix Kino og Stiftelsen<br />
Arkivet<br />
skolelederkonferansen 2008<br />
Tid og sted: 20.–21. oktober, Bergen<br />
Foredragsholdere: Bård Vegar Solhjell, Helga Hjetland, Tove Marie Børresen, Jorunn Møller, Kjell Arne Røvik,<br />
Stein Aabø, Ivar Skjelten, Ingunn Alver, Kjellbjørg Lunde, Inger Berit E. Mjølund, Bente Kraugerud,<br />
Frank Aarebrot, Jens E. Kjeldsen<br />
Målgruppe: Skoleledere, tillitsvalgte, skolepolitikere<br />
Arrangør: <strong>Utdanningsforbundet</strong><br />
den utfordrende samtalen<br />
Tid og sted: 14. november, Oslo Kongressenter<br />
Foredragsholdere: Helga Hjetland, Loveleen Rihel Brenna, Anne Storrusten, Magne Raundalen, Thomas Nordahl,<br />
Hanne Pedersen, Aina Skjefstad Andersen<br />
Målgruppe: Lærere, skoleledere, tillitsvalgte, foreldre<br />
Arrangør: <strong>Utdanningsforbundet</strong> og Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)<br />
glød, inspirasjon og arbeidsglede<br />
Tid og sted: 4.–5. desember<br />
Foredragsholdere: Kari Lossius, Morten Jostad, Frank Aarebrot, Terje Overland, Kjell Skogen, Halvor Bjørnsrud,<br />
Erik Hillestad, Trond Berg Eriksen<br />
Målgruppe: Lærere, skoleledere, førskolelærere, styrere, tillitsvalgte, ansatte i helse- og sosialsektoren,<br />
Arrangør: Utdanningsakademiet og KLM Lahnstein<br />
Polarår<br />
Tid og sted: 25.–26. september<br />
Foredragsholder: Karl Torstein Hetland (kontaktperson)<br />
Målgruppe: Lærere, skoleledere, tillitsvalgte, studenter<br />
Arrangør: Utdanningsakademiet og Naturfagsenteret<br />
tilpasset opplæring og skoleutvikling<br />
Tid og sted: 27. oktober, Oslo<br />
Foredragsholdere: Finn Daniel Raaen, Knut Roar Engh, Eli Kari Høihilder, Erling Lars Dale, Sven Nilsen, Kjell Skogen,<br />
Jorunn Buli-Holmberg, Halvor Bjørnsrud<br />
Målgruppe: Lærere, skoleledere, tillitsvalgte, studenter<br />
Arrangører: Utdanningsakademiet og Gyldendal Akademisk<br />
vurdering i videregående opplæring<br />
Tid og sted: 17. november<br />
Foredragsholdere: Therese Hopfenbeck, Unn Leirvåg<br />
Målgruppe: Lærere og skoleledere i videregående opplæring, tillitsvalgte, studenter<br />
Arrangør: Utdanningsakademiet og Naturfagsenteret<br />
Profesjonelle dialoger – coaching og relasjonstenkning i skolen<br />
Foredragsholder: Pål Riis<br />
Målgruppe: Skoleledere, tillitsvalgte, studenter<br />
Arrangør: Utdanningsakademiet
Faglige råd<br />
utdanningsforbundets forslag på medlemmer til utdanningsdirektoratets faglige råd<br />
Faglig råd Medlem adresse/e-post<br />
elektrofag<br />
service og samferdsel<br />
design og håndverk<br />
tiP<br />
Naturbruk<br />
Restaurant og matfag<br />
bygg og anlegg<br />
Medier og<br />
kommunikasjon<br />
Helse og sosialfag<br />
arild skjølsvold<br />
Meldal videregående skole<br />
Helge strømme<br />
Skogmo videregående skole<br />
ellinor tande<br />
Stangnes videregående skole<br />
Nils Petter johnsrud<br />
Malakof videregående skole<br />
Marianne Monsrud<br />
Skedsmo videregående skole<br />
Roar aune<br />
Årstad videregående skole<br />
jon ingar Holtet<br />
Sørumstrand videregående skole<br />
terje Haukedal<br />
Hjalmar Johansen videregående<br />
skole<br />
trine Merethe Paulsen<br />
Ytre Namdal videregående skole<br />
kim unstad<br />
Vest-Lofoten videregående skole,<br />
avdeling Gravdal<br />
eldbjørg M. schön<br />
Sørumsand videregående skole/<br />
Høgskolen i Akershus<br />
geir-Rune Larsen<br />
Ladejarlen videregående skole<br />
Leif johan Mandelid<br />
Voss videregående skole<br />
Leif Ødegård<br />
Ole Vig videregående skole<br />
sylvi berg isaksen<br />
Sjøvegan videregående skole<br />
torun augland<br />
Kvadraturen skolesenter,<br />
Kristiansand<br />
Løkken Verk<br />
7332 Løkken<br />
arild.skjolsvold@stfk.no<br />
Gimsøy plass 3<br />
3730 Skien<br />
helge.stromme@t-fk.no<br />
Gullhaugen alle 17 B<br />
9406 Harstad<br />
ellinor.tande@stangnes.vgs.no<br />
Øredalen 1<br />
1521 Moss<br />
niljoh@malakoff.vgs.no<br />
Monsrudveien 114,<br />
1925 Blaker<br />
marianne.monsrud@skedsmo.vgs.no<br />
Bjørndalen 19<br />
5009 Bergen<br />
roar.aune@boadpark.no<br />
Holtervegen 5<br />
1920 Sørumsand<br />
jon.ingar.holtet@sorumsand.vgs.no<br />
Zoarbakken 32<br />
1350 Brevik<br />
terje.haukedal@telemark-f.kommune.no<br />
Hauglandsvegen 9<br />
7900 Rørvik<br />
trine-merethe.paulsen@ntfk.no<br />
Langhaugen 33<br />
8370 Leknes<br />
kim.unstad@Nfk.no<br />
Bakke Søndre 24<br />
2040 Kløfta<br />
lektor@online.no<br />
John Bjørgums veg 23<br />
7092 Tiller<br />
geir-rune.larsen@stfk.no<br />
Gullfjordungsvegen 35<br />
5700 Voss<br />
leiman@hfk.no<br />
Skiferåsen 2<br />
7500 Stjørdal<br />
leifodegaard@hotmail.com<br />
Lensmannsjordet 15<br />
9350 Sjøvegan<br />
sylvi.berg.isaksen@utdanningsforbundet.no<br />
Kuholmsveien 27,<br />
4631 Kristiansand S<br />
toso2@isyd.no
YRke blir gratis!<br />
er du yrkesfaglærer og medlem av utdanningsforbundet<br />
har du noe å glede deg til: snart får du YRke gratis<br />
– fordi du som et interessert og engasjert fagmenneske<br />
fortjener det! Her er ingen påmelding, du får det rett i<br />
postkassen når tiden er inne!<br />
b-bLad Returadresse:<br />
<strong>Utdanningsforbundet</strong><br />
Postboks 9191 Grønland<br />
NO-0134 Oslo<br />
ordningen iverksettes fra nr 1/09, men alle som ikke<br />
abonnerer i dag, får nr 4/08 som prøvenummer.<br />
siden vi er klar over at mange yrkesfaglærere også<br />
leser spesialpedagogikk, har vi gjort utdanningsforbundets<br />
tilbud til deg enda bedre:<br />
For kr. 150 kan du abonnere på spesialpedagogikk i tillegg!<br />
send din bestilling til post@spesialpedagogikk.no<br />
Få 10 utgaver i året hjem til deg fra nr. 1/2009!