Les Tørst 1/2012 her (pdf) - Areopagos

SPINAT MED HJEMMELAGET OST
Denne retten kan lages med alle slags spiselige grønne blader,
selvdyrkede eller ville. Osten lages av to liter melk som kokes
opp. Deretter tilsettes 2–3 dl kulturmelk, eller noen spiseskjeer
sitronsaft, slik at ostemassen skilles fra resten. Hell alt gjennom
en sikt eller et klede og la dryppe av en halvtime. Mysen som blir
til overs, kan gjemmes og brukes i supper eller til å koke ris i.
Ingredienser:
300 g ost
800 g fersk spinat eller andre grønne blader
2 ss olje (f.eks. oliven eller raps)
2 ts malt koriander
3/4 ts gurkemeie
½ ts kajennepepper
½ dl vann
1½ ts salt
1½ dl crème fraîche eller kremfløte
Spinaten eller bladene vaskes grundig i en skål med vann og
løftes opp av vannet, så jord og sand blir igjen i vannet. Ikke
hell vannet ut når bladene er i skålen. Gjenta et par ganger, og
skjær så bladene i strimler. Varm oljen i en gryte på middels
varme. Surr krydderet i oljen et øyeblikk under omrøring. Tilsett
spinaten og fres et øyeblikk. Tilsett ½ dl vann, legg lokket på og
la spinaten koke i rundt 10 minutter på lav varme, til bladene er
gjennomkokt. Skjær osten i terninger. Tilsett ostebitene, salt og
crème fraîche eller kremfløte. Server med salat, brød eller ris.
Fra kokeboken Hellige kalorier av Dorte Asmark Jensen.
Idet han sier «vær så god», forteller Leif at
gjestfrihet regnes som gudstilbedelse i
Hare Krishna-bevegelsen:
– Særlig å ta imot en uinvitert gjest.
– Det gjør det også i kristne sammenhenger.
Å være gjestfri og dele med den
fremmede er en måte at realisere Guds
rike på. Poenget er å se Kristus i den
fremmede, sier Lars.
MÅLTIDSRITUALER. I Hare Krishna spiller
måltidet en sentral rolle. Ved alle samlinger
spiser man sammen, og bevegelsen deler
gjerne ute mat til andre. I India står de
daglig for maten til en million barn. I både
Danmark og Norge driver bevegelsen
vegetarrestauranter.
– Maten er ofret til Krishna. Dermed er det
Guds mat vi deler ut til andre. Guds nåde
og velsignelse, forklarer Leif, som i unge år
gikk fra å være ateist til å bli gudsbevisst.
Etter å ha lest Swami Prabhupadas skrifter,
fant han for 30 år siden sitt religiøse
tilhørighet hos guddommen Krishna.
– I de fleste kristne sammenhenger er
måltidet ikke så ritualisert som her. For
meg er den daglige tilberedningen av
maten oftest bare noe som gjøres. Jeg
hadde likt å se at matlaging kunne være en
gudstjeneste. Det kunne jeg lært av, sier
Lars, og fortsetter:
– Men det mest sentrale ritualet i
kristendommen er et måltid, nemlig
nattverden. Nattverden har rot i Jesu siste
måltid med disiplene, som igjen stammer
fra det jødiske påskemåltidet. For de første
kristne var nattverden et kjærlighetsmåltid,
ikke bare et symbolsk ritual med oblater og
et lite glass vin. I mange kirker er fellesskapsmåltidet
redusert til kirkekaffen efter
gudstjenesten.
DYREDRAP. Mens måltidet er uttrykk for
verdier som takknemlighet, fellesskap og
gjestfrihet i begge tradisjoner, er det stor
forskjell på hva man spiser. Som tilhenger
av Hare Krishna-bevegelsen, er man per
definisjon vegetarianer. Leif spiste heller
ikke kjøtt i tiden før han ble munk.
– Jeg reiste rundt i verden og levde av
veldig lite. Og jeg fant ut at det var billigere
å være vegetarianer. Senere har jeg blitt bevisst på
den sunne siden ved kostholdet. Jeg ble også
veldig miljøbevisst. Kjøttproduksjon tar store
ressurser som går ut over klima og miljø. Da jeg
møtte Hare Krishna, fikk jeg også med det etiske
aspektet – at det er galt å drepe. Nå er det min
viktigste motivasjon for å være vegetarianer.
– Hva med grønnsakene og plantene? Slår dere
ikke dem ihjel? spør Lars.
– Vi anser plantene som levende vesener. Så jo,
vi dreper plantene. Men der er forskjell på å drepe
et dyr og på å plukke en brennenesle.
OFFERKJØTT. Lars forteller at det ikke finnes noe
åndelig krav om hva man skal og ikke skal spise i
kristendommen.
– Jesus spiste for eksempel lammekjøtt og fisk
mens han levde. De første kristne diskuterte om
man kunne spise kjøtt som før salg hadde blitt
ofret til avgudene, men Paulus slo fast at «alt er
rent for de rene». Det kan likevel stadig være et
diskusjonstema blant kristne. Noen synes for
eksempel det er vanskelig med halalkjøtt, fordi det
er velsignet av en imam. Det har jeg ikke selv et
problem med å spise, sier Lars.
– Men det er forskjell på kristne. Syvendedagsadventister
er vegetarianere og drikker heller ikke
alkohol og kaffe, skyter Leif inn.
Lars er enig og fortsetter:
– I noen kristne tradisjoner lar man være å
spise kjøtt, for eksempel i den førti dager lange
fastetiden før påske. Når man faster fra kjøtt, er det
ikke fordi det er galt å spise det, men for å leve
nøysomt og fokusere på det vesentlige – den
åndelige maten, forklarer Lars.
Selv droppet han alkohol, godteri og kaffe før
påsken.
– Det gjorde jeg for å minne meg selv om at jeg
ønsker å være avhengig av Gud og ikke av
stimulanser.
GUDSTJENESTE: Siden maten er ofret til Krishna, mener Leif Asmark Jensen at
maten formidler guddommens nåde og velsignelse til alle som spiser den. Kristne
Lars Mollerup-Degn hadde likt å se at matlaging kan være en gudstjeneste.
SLAVE ELLER FRI. Desserten står for tur; yoghurt
rørt sammen med honning og solbær, med små
daddelkuler rullet i peanøttsmør og kokos. Ved
siden av serveres kornkaffe brygget på ristet og
malt rug og bygg.
– Jeg beundrer kristnes medfølelse med andre.
Men jeg har problem med at de spiser kjøtt, sier
Leif. Han mener at kristne på denne måten bryter
budet om ikke å drepe.
– Det budet tolker jeg som at man ikke må
drepe mennesker, svarer Lars.
Lars beundrer Hare Krishna-munken og hans
kone for selvdisiplinen i hvordan de praktiserer sin
religion, men er også kritisk.
– Det er en balanse. Selvdisiplinen må ikke bli
for stram, for slik kan man også bli en slave av
den. Disiplinen er viktig for å holde friheten og
gudsrelasjonen levende. Men den må balanseres
med friheten til at vite at man er elsket av Gud
med alt man er – inkludert svakhetene sine.
– Samtidig må det at man er elsket ikke bli ei
sovepute. Det kan det være en tendens til i den
danske kirken, der budskapet om at Gud elsker oss
alle sammen, kan gjøre oss likegyldige til hvordan
vi lever.
Poenget er å se Kristus
i den fremmede.
Lars Mollerup-Degn
LARS MOLLERUP-DEGN
(48)
• Dialogsekretær og
konstituert leder i
Areopagos Danmark,
og glødende opptatt
av religionsdialog.
• Kommentator på
www.religion.dk
• Bor i København med
kona Ellen og deres
fire barn.
MÅLTIDET
• En salat av selvdyrkede
rødbeter og pepperrot
rørt ut med crème fraîche
• Rotgrønnsaker trykkokt
og tilsatt urtesalt og chili
• Hjemmelaget ost i
terninger er stekt,
blandet med spinatstuing
av skvallerkål og servert
med brun ris og
eplechutney
26 tørst 01:2012 tørst 01:2012 27