Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

51
vektlagt negative erfaringer, mens 11 % av kommentarsvarene er mer generelle og nøytrale i
forhold til positiv/negativ.
Konklusjon
Elevene har trivdes meget bra/bra. Ingen har trivdes dårlig. Læringsutbyttet er godt/meget
godt. Arbeidsinnsatsen har vært god- ingen sier den har vært dårlig. . Særlig på små skoler har
det vært fint å oppleve nye lærere. Generelt må en på bakgrunn av de avgitte svar kunne si at
foreldrene er godt tilfreds med barnas trivsel på skolen i adopsjonsperioden. Svaret som kom
fra en av foreldrene omhandler i sum det mange av kommentarene dreier seg om: ”Jeg tror det
er positivt for en periode, at lærerne får luft under vingene/ny inspirasjon, at elevene lærer å
forholde seg til nye system og ikke minst at studentene får realistiske forhold/praksis i sin
utdannelse.”
4.3.3 Lærernes vurdering av adopsjonspraksis
Lærerne er stilt 4 hovedspørsmål, med fra 2 til 7 underspørsmål: Om forberedelsene (1), om
Gjennomføringen (2),om lærernes etterutdanningsdel (3) og om måloppnåelse for
adopsjonspraksis (4). Data her er både kvalitative og kvantitative. Antall årsverk ved de 4
adopsjonsskolene (1992) er ca. 30. Det er samlet inn materiale fra 16 lærere (N=16). De er
bedt om å uttale seg om forberedelser, gjennomføring og vurdering/forslag til forbedringer.
Kun spørsmål 1 og 2 i spørreskjemaet er tatt med her, da disse er de mest relevante for
undersøkelsen.
Spørsmål 1: Hvordan vurderes forberedelsene?
Resultat:
16 svar omtaler hva som har fungert godt:
- 10 framhever god kontakt og samarbeid med studentene
- 3 svar omtaler studentenes teamarbeid
- 2 svar nevner kommunal tilrettelegging og lokalt nettverk
- 1 svar omtaler studentenes motivasjon
11 svar omtaler hva som ikke har fungert godt:
Fredrikke nr. 8, 2005
Organ for FoU-publikasjoner - Høgskolen i Nesna