Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna
Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna
3.2. Metodevalg 37 Både i hovedundersøkelsen og i supplerende undersøkelse er spørreskjema brukt som metode. Dette er en vanlig metode når det er snakk om å innhente informasjon fra et stort antall respondenter. De spørreskjemaer som er brukt i undersøkelsene gir informasjon av både kvantitativ og kvalitativ art. Kvantitative data er av mer eksakt art og kan gis en tallstørrelse med sikte på statistisk behandling. Kvalitative data er gjerne av en slik art at de som svarer mer fritt kan gi uttrykk for hva de mener om et saksforhold. Med dette sikrer en at de som svarer selv får velge hva de ønsker å vektlegge. Hovedutfordringen i bearbeidingen av denne type data er å få svarene kategorisert under de variabler som undersøkelsen tar sikte på å finne ut noe om. Denne type data har gjerne høy gyldighet, fordi svarerne selv har fått avgjøre hva de vektlegger i forhold til de framlagte spørsmål. Påliteligheten (reliabiliteten)kan derimot være usikker ved denne type data, for eksempel når flere undersøkelser skal sammenliknes. Kvantitative data er mer eksakte og derfor også mer pålitelige.(Befring, s 140-159. Det norske samlaget. Oslo 1998). 3.3. Triangulering. Når et fenomen eller en problemstilling skal undersøkes vitenskapelig blir tilgang til data viktig. Måten data blir samlet inn på vil ha stor betydning for hvor gyldige og pålitelige informasjonene er. Samfunnsvitenskapelig metode omfatter både organisering og tolkning av data som hjelper oss til å få en bedre forståelse av samfunnet. En metode er derfor et redskap eller en framgangsmåte for å løse problemer og komme fram til ny erkjennelse (Holme & Solvang ) Tradisjonen med å belyse et fenomen fra flere synsvinkler, kalles i forskningen for triangulering. Begrepet er hentet fra sjøfarten og betyr at man bruker flere utgangspunkt for å bestemme nøyaktig posisjon. I pedagogisk forskning tas tradisjonen i bruk for å øke nøyaktigheten og kunnskapen om det som skal undersøkes. I eget studie om kvalitet i adopsjonspraksis vil viktige element bli belyst fra flere sider: - 3 undersøkelser, en hovedundersøkelse og 2 supplerende undersøkelser - Data som taes i bruk er både av kvantitativ og kvalitativ art. Fredrikke nr. 8, 2005 Organ for FoU-publikasjoner - Høgskolen i Nesna
- 4 forskjellige grupper av informanter - Teori belyst både historisk og vitenskapelig 38 - 2 metoder er brukt, spørreskjema og møtereferat 3.4 Undersøkelsene 3.4.1 Hovedundersøkelsen Materialet som danner grunnlag for hovedundersøkelsen er samlet inn i tiden 1989 til 2003, og omfatter studentene i 3. studieår på allmennlærerutdanningen. I tillegg til studentene har også lærere, elever og foreldre ved adopsjonsskolene blitt spurt om sitt syn på denne type studentpraksis. Utvalgskriteriene når det gjelder skoler har vært behovet for variert praksis for studentene og turnus mellom skoler/kommuner: Alle skolene har vært lokalisert til Ytre-eller Indre Helgeland. De fleste har vært små/fådelte, noen har vært sentrale 1-9(10)-skoler i små kommuner og noen få flerparallellers barne- eller ungdomsskoler i større kommuner. Hensynet til avstander og kommunikasjoner har ført til at studentene ofte har bodd på praksisstedet i praksisperioden. Antall tilgjengelige tilbakemeldinger fra respondentene har variert mye grunnet varierende rapporterings-og arkiveringsrutiner. Derfor har jeg valgt ut som hovedgrunnlag de årene der tilbakemeldingene har vært størst (over ca. 65 %). Jeg har valgt å bygge hoveddelen av undersøkelsen på data fra 1992. Dette fordi vi da hadde meget representative tilbakemeldinger. I dette materiale inngår en fulldelt 9-årig skole og 3 udelte skoler. I presentasjonsdelen er det også tatt med data fra noen andre år, der disse er pålitelige og representative. Dette gjelder data fra 1990 og 2003. Spørreskjemaene Spørreskjemaene som ble brukt i den årlige vurderingen av Adopsjonspraksis ble ikke laget med sikte på at data i ettertid skulle behandles vitenskapelig. Det er da også bare et utvalg av spørsmålene i skjemaet som er brukt i det foreliggende arbeid.De fleste spørsmålsstillingene har vært todelt, med en avkryssingsdel og en påfølgende del med mulighet for åpne/frie svar. Det er utarbeidet egne skjema for adopsjonsskolenes elever, foreldre, lærere og for studentene.(vedlegg) De sentrale informanter er studentene. Svarene fra disse blir supplert Fredrikke nr. 8, 2005 Organ for FoU-publikasjoner - Høgskolen i Nesna
- Page 1 and 2: Praksiskvalitet i allmennlærerutda
- Page 3 and 4: INNHOLDSFORTEGNELSE 2 Summary in En
- Page 5 and 6: Cv. Kåre Johnsen Boks 88, 8891 Lei
- Page 7 and 8: The investigation plan and methods
- Page 9 and 10: 8 Praxisqualität in der Lehrerausb
- Page 11 and 12: 2.Die Meinung der Lehrer 10 ”Unse
- Page 13 and 14: Innledning Undersøkelser om lærer
- Page 15 and 16: 1. Praksis i lærerutdanningen - et
- Page 17 and 18: øvingslærerlag som landsomfattend
- Page 19 and 20: Denne planen var den første etter
- Page 21 and 22: læreren, og de skal utvikle sin pr
- Page 23 and 24: 1. Sagene lærerhøgskoles prosjekt
- Page 25 and 26: erfaringer som er gjort med Adopsjo
- Page 27 and 28: 26 utviklet i samhandling med vikti
- Page 29 and 30: 28 I hele denne prosessen står han
- Page 31 and 32: kollegagruppe. De to modellene utel
- Page 33 and 34: 32 Dette synet på profesjonslærin
- Page 35 and 36: 2.3.2 Kvalitetskriterier 34 Vurderi
- Page 37: 3 Metoder på tvers 3.1 Undersøkel
- Page 41 and 42: 40 Metoden en velger, både for dat
- Page 43 and 44: - Vi slapp frykten for overvåking
- Page 45 and 46: 4.2.4 Svarkategorier 44 I kategoris
- Page 47 and 48: 46 - ”Tradisjonell skolepraksis e
- Page 49 and 50: Tabell 4. Arbeidsplaner og programm
- Page 51 and 52: Tabell 10. Nei Positiv - ikke begru
- Page 53 and 54: 52 - 4 omtaler behov for mer kontak
- Page 55 and 56: 7 lærere svarte på dette spørsm
- Page 57 and 58: Foreldrene 56 Foreldrene har blitt
- Page 59 and 60: 58 Med bakgrunn i dette mener jeg a
- Page 61 and 62: - ”Studentene har gitt av seg sel
- Page 63 and 64: Lærere: - ”Så vidt vi har erfar
- Page 65 and 66: Hovedansvarlig: Studieleder ved hø
- Page 67 and 68: forhindre at denne kunnskapen, som
- Page 69 and 70: individuelle entrepriser og privati
- Page 71 and 72: 70 Rammeplan for 4-årig allmennlæ
- Page 73 and 74: Oversikt utgivelser Fredrikke Hefte
- 4 forskjellige grupper av informanter<br />
- Teori belyst både historisk og vitenskapelig<br />
38<br />
- 2 metoder er brukt, spørreskjema og møtereferat<br />
3.4 Undersøkelsene<br />
3.4.1 Hovedundersøkelsen<br />
Materialet som danner grunnlag for hovedundersøkelsen er samlet inn i tiden 1989 til 2003,<br />
og omfatter studentene i 3. studieår på allmennlærerutdanningen. I tillegg til studentene har<br />
også lærere, elever og foreldre ved adopsjonsskolene blitt spurt om sitt syn på denne type<br />
studentpraksis. Utvalgskriteriene når det gjelder skoler har vært behovet for variert praksis for<br />
studentene og turnus mellom skoler/kommuner: Alle skolene har vært lokalisert til Ytre-eller<br />
Indre Helgeland. De fleste har vært små/fådelte, noen har vært sentrale 1-9(10)-skoler i små<br />
kommuner og noen få flerparallellers barne- eller ungdomsskoler i større kommuner.<br />
Hensynet til avstander og kommunikasjoner har ført til at studentene ofte har bodd på<br />
praksisstedet i praksisperioden.<br />
Antall tilgjengelige tilbakemeldinger fra respondentene har variert mye grunnet varierende<br />
rapporterings-og arkiveringsrutiner. Derfor har jeg valgt ut som hovedgrunnlag de årene der<br />
tilbakemeldingene har vært størst (over ca. 65 %). Jeg har valgt å bygge hoveddelen av<br />
undersøkelsen på data fra 1992. Dette fordi vi da hadde meget representative<br />
tilbakemeldinger. I dette materiale inngår en fulldelt 9-årig skole og 3 udelte skoler. I<br />
presentasjonsdelen er det også tatt med data fra noen andre år, der disse er pålitelige og<br />
representative. Dette gjelder data fra 1990 og 2003.<br />
Spørreskjemaene<br />
Spørreskjemaene som ble brukt i den årlige vurderingen av Adopsjonspraksis ble ikke laget<br />
med sikte på at data i ettertid skulle behandles vitenskapelig. Det er da også bare et utvalg av<br />
spørsmålene i skjemaet som er brukt i det foreliggende arbeid.De fleste spørsmålsstillingene<br />
har vært todelt, med en avkryssingsdel og en påfølgende del med mulighet for åpne/frie svar.<br />
Det er utarbeidet egne skjema for adopsjonsskolenes elever, foreldre, lærere og for<br />
studentene.(vedlegg) De sentrale informanter er studentene. Svarene fra disse blir supplert<br />
Fredrikke nr. 8, 2005<br />
Organ for FoU-publikasjoner - <strong>Høgskolen</strong> i <strong>Nesna</strong>
Change language