Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

å forbedre studieopplegg, undervisning og læring ved universiteter og høyskoler slik at
tiltakene bidrar både til et kvalitativt bedre utdanningsresultat og til bedre student-
33
gjennomstrømning”(Innstillingens mandat, s 2). Utvalget drøfter ikke praksisstudier og deres
eventuelle tilknytning til teoristudiene ved høyskoler og universitet. Alle drøftinger,
vurderinger og forslag til tiltak er knyttet til det som foregår innenfor utdanningsinstitusjonens
vegger. Utvalget gir ingen klar definisjon av studiekvalitetsbegrepet, men nøyer seg med å
drøfte ulike syn på kvalitet innen høyere utdanning, og dets avhengighet av studiekultur. ”Det
er utvalgets oppfatning at vi neppe kan påregne særlig store forbedringer i studiekvalitet i
høyere utdanning, uten en kulturell endring dels i holdning til utdanningsoppgavene og dels i
kompetansen for å løse disse” (s 65). Studienes yrkesrelevans trekkes ikke inn i drøftingene.
Under drøfting av studiekvalitetsbegrepet (kap.5) siterer utvalget forskerne Bergquist og
Armstrong. Blant 5 kriterier som karakteriserer studiekvalitet sier disse at studiet må være
”Funksjonelt: At det gir den enkelte student mulighet til intellektuell, personlig og etisk
utvikling i forhold til de funksjoner utdanningen skal kvalifisere for ”. Et annet kriterium er at
studiet må være ”Attraktivt: at det møter de behovene potensielle studenter måtte ha, dvs. at
det rekrutterer.”
2.3.1 Studiekvalitetsundersøkelse blant studentene ved Høgskolen i Nesna
(1993)
Denne undersøkelsen hadde til hensikt først og fremst å vurdere studiekvaliteten ved selve
institusjonen. Noen spørsmål berører forholdet til praksisfeltet. Ett av disse går på ”yrkesrettet
undervisning” og et annet på ”samarbeid og sammenheng fagstudier/praksis”. Spørsmålene er
rettet til studentene.
Disse påpeker i sine svar mangel på sammenheng og ikke godt nok samarbeid mellom
fagundervisningen/faglærerne på den ene siden og praksis/øvingslærerne på den annen.
Faglærerne oppfordres til å holde seg bedre orientert om behov og utfordringer i grunnskolen
ved oftere å besøke studentene i praksis og å ha bedre kontakt med øvingslærerne.
Studentenes svar understreker klart behovet for å gjøre lærerutdanningen mer yrkesrettet ved
å knytte teoriundervisningen sterkere til utfordringer og oppgaver innenfor praksisfeltet.
Fredrikke nr. 8, 2005
Organ for FoU-publikasjoner - Høgskolen i Nesna