Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

29
1. Vi henter fram og undersøker det som skjedde.
2. Vi gjenoppvekker de følelsene dette skapte i oss, og
3. Vi revurderer opplevelsen eller erfaringen.
I all yrkesmessig refleksjon er det viktig å holde på denne strukturen. Det er ofte altfor lett å
gå til pkt 3 med en gang, fordi det er her den egentlige nylæring ligger (sette ord
på/generalisere, få erfaringen inn i allerede eksisterende kognitive strukturer, hva betyr de).
Når det gjelder 1.fase i refleksjonen kan det være naturlig å stille spørsmål som: Hva skjedde?
Hva var det som utløste diskusjonen?, Hvem gjorde hva?, Hvordan var relasjonen mellom
personene i situasjonen?
I fase 2, blir det viktig å få fram både positive og negative følelser knyttet til den erfarte
situasjon, og sette ord på dem.
I fase 3 assosierer vi rundt erfaringene. Her prøver vi å mobilisere modeller, begreper, teori og
andre følelser og erfaringer som vi kan knytte til de nye erfaringene. Hensikten er å bygge
dem inn i eller integrere dem i kognitive strukturer som vi allerede har (11:Ibid, s73). Det blir
her et spørsmål om å generalisere erfaringene – sette ord på dem: Hvilken mening har de?
Hva betyr de for meg i min yrkesutøvelse? Refleksjon skal føre til handlingsendring i lys av
ny erfaring.
2.1.3. Komplementær modell.
De to teoriene lærlingemodellen og handling og refleksjonsmodellen representerer 2
forskjellige forståelsesmåter for hvordan yrkes-og profesjonslæring skjer. Innenfor
lærerutdanningen har begge modellene kommet i fokus i det siste etter at handling-og
refleksjonsmodellen på 1980-og 90 tallet var den dominerende. Hver for seg gir begge
modellene ulike forklaringer på hvordan læring skjer. Lærlingemodellen vektlegger læring i
et sosialt fellesskap under ledelse av en mester, og der det er ganske klart hva som er ”riktig”
utførelse ut fra sosiale konvensjoner om kvalitet eller håndverksmessig utførelse.. Handling
og refleksjonsmodellen tar mer utgangspunkt i det uferdige. Den lærende planlegger selv sine
praksishandlinger, utfører disse og observerer hva som skjer. Senere taes praksishandlingene
fram og analyseres sammen med for eksempel en kompetent veileder eller innenfor en
Fredrikke nr. 8, 2005
Organ for FoU-publikasjoner - Høgskolen i Nesna