Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

28
I hele denne prosessen står handling sentralt, og standardene for arbeidet og vurderingen av
lærlingens arbeid er synlige i arbeidsmiljøet. Lærlingen deltar i et praksisfellesskap av
yrkesutøvere med ulik kompetanse/kunnskap i en rolle som beveger seg fra ”legitim perifer
deltakelse” til ”full deltakelse” som et kompetent medlem av yrkeskulturen (Collins 1991).
Filosofien bak denne tenkningen er at novisen/svennen skal trenes opp i mesterens håndverk.
Mesteren vet hvordan arbeidet skal utføres, og er i stand til å vise det i praksis. Novisens
oppdrag er å utføre arbeidet så nært opp til mesterens som mulig. Mesteren besitter
vurderingskriteriene.. Det er novisens holdninger og ferdigheter som skal formes av mesteren.
Mesterens totale definisjonsmakt ligger i bunnen. (11:Lauvås & Handal. 2000)
2.1.2 Handling og refleksjonsmodellen
Denne modellen for yrkesopplæring er i Norge utviklet av Handal & Lauvås, med bakgrunn i
deres arbeid med veiledning av lærerstudenter.
”Veiledning som refleksjon over handling går ut på å hjelpe yrkesutøvere (eller studenter) til å
bli klar over det grunnlaget av kunnskap, erfaring og verdier som yrkesvirksomheten deres
hviler på, mer enn på å formidle hvordan den ”riktige” yrkesutøvelsen eller det nødvendige
kunnskapsgrunnlaget skal være. Ved å bli mer klar over egen yrkeskunnskap, øker
mulighetene for å endre og utvikle kunnskapsbasen. Veiledning innebærer også utfordring av
den eksisterende kunnskapsbasen og impulser til videre utvikling av den.”(11: ibid. S 65).
Hovedutfordringen i veiledning innenfor handling - og refleksjonsmodellen ligger i å finne
fram til det stedet der den lærende er, og starte der. I stedet for å ta utgangspunkt i
yrkeskravene og målene for yrkesutøvelsen, må vi finne ut av forholdet mellom det stedet der
den lærende befinner seg og den kompetanse den lærende skal skaffe seg. Det er i dette
spenningsfeltet yrkesveiledningen skal foregå. For veilederen (”mesteren”) betyr dette at en
må være mer opptatt av å finne ut av hva den lærende forstår og hvordan hun forstår enn av
egne tanker og yrkeserfaringer.(11:Ibid.s.67)
Refleksjon er et redskap for å skaffe mening i det som skjer rundt oss, og å utvikle eller endre
denne ”meningen” eller forståelsen. Refleksjon innebærer at vi gjenerobrer våre opplevelser,
grunner over dem og vurderer dem. Strukturelt og for analysens del kan det være
hensiktsmessig å dele refleksjonene i 3 faser:
Fredrikke nr. 8, 2005
Organ for FoU-publikasjoner - Høgskolen i Nesna