Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

27
metodisk tenkning, demonstrere en måte å forholde seg til elevene på, opplære kandidaten til
bevisste handlinger og trene dem opp til å anvende visse prinsipper for god undervisning.
2.1 Yrkesopplæringsteorier
Med utgangspunkt i Ahlstrøms kritikk av praksisveiledningen vil jeg nå legge fram to
teoretiske tilnærmingsmåter som jeg mener er relevante for drøfting av lærerutdanningens
praksisopplæring?
2.1.1 Lærlingemodellen
Tradisjonen innenfor opplæring i yrkesfagene – spesielt håndverksfagene - har vært at den
lærende i en periode av opplæringstiden følger en mester i faget. Mesteren er i denne
sammenheng en person med lang erfaring og anerkjent dyktighet i faget. Arbeidsplassen er
aktivitetsområde og læringsressurs i kompetanseoppbyggingen. Innenfor denne type praksis
blir derfor skillet mellom læring og bruken av det lærte opphevet. Ved å arbeide tett sammen
med mesteren vil svennen gradvis tilegne seg den yrkeskompetanse som er nødvendig for å
kunne bli en fullverdig og godkjent yrkesutøver.
Begrepet ”apprenticeship” (”å lære som lærling” – fritt oversatt) beskriver den prosessen en
lærling gjennomgår for å tilegne seg et sett av ferdigheter under ledelse av kvalifiserte voksne.
Prosessen kan kort beskrives gjennom 4 aspekter ved opplæringen:
Modelling skjer i et praksisfellesskap hvor lærlingen kan se arbeidet og oppgavene. Mesteren
og fagarbeidere synliggjør forskjellige deler av oppgaven.
Scaffolding (støttende stillas) er den støtten mesteren og fellesskapet gir lærlingen i å utføre
oppgaven. Det innbærer alt fra direkte inngripen i oppgaven til hint og tilbakemeldinger.
Fading er prosessen hvor mesteren gradvis trekker seg tilbake og lærlingen får økt ansvar.
Coaching foregår i hele prosessen. Mesteren velger oppgaver, klargjør strategier, evaluerer
arbeid og diagnostiserer problemer. Coaching er mesterens kontroll med læringsprosessen.
Fredrikke nr. 8, 2005
Organ for FoU-publikasjoner - Høgskolen i Nesna