Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

1. Sagene lærerhøgskoles prosjekt i 1988/89 med en alternativ praksisorganisering (19.
Storhaug 1989).
Hovedmålet med prosjektet var å gi studentene en alternativ praksismodell i tråd med
22
utviklingen i grunnskolen. Studentene skulle erfare teamarbeid og få innblikk i utfordringer
med å organisere undervisningen etter prinsippene om elevtilpasset opplæring og ansvars-
læring. Prosjektet er en kombinasjon av mer tradisjonell praksis og adopsjonspraksis
(”klasseovertakelse”). Studentene fulgte en grunnskoleklasse i et halvt år, der første del besto
av 4 observasjonsdager og fire dager tradisjonell praksis. Siste del ble avsluttet med 1 uke
overtakelse av den samme klassen. I evalueringen ga studentene uttrykk for at de følte seg
tryggere i overtakelsespraksisen enn i noen annen praksis. De lærte mye av å ha eget ansvar.
Flere uttrykte ønske om mer veiledning. Alle var enige om at gode forhåndskunnskaper om
elevene (klassen) ga økt utbytte. Øvingslærerne ga uttrykk for at studentene kom gjennom
egenpraksisuka på en meget tilfredsstillende måte. For dem selv hadde erfaringene vært
bevisstgjørende for eget pedagogisk ståsted, fordi en måtte begrunne, vurdere og diskutere
egen praksis med studentene.
2. Undersøkelse av studentenes syn på adopsjonspraksis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 2002
(28. Harald Lauglo 2003).
Forventninger: Studentene ga i forkant uttrykk for forventninger om større ansvar, om
utprøving av egne opplegg, og om mer realistisk praksis nært opp til den reelle yrkessituasjon.
De hadde sterk tro på kollegaveiledning i vid betydning – primært rettet mot medstudenter og
mot etterveiledning.
Erfaringer underveis: Klasseledelse er viktig. Lærer må kunne være både støttende og
grensesettende. Betydningen av et godt personalsamarbeid understrekes av mange.
Kollegaveiledning blir praktisert i mindre grad enn forventet.
Vurderinger i etterkant. Etter gjennomført adopsjonspraksis ble studentene bedt om å vurdere
hvor god deres læring hadde vært i adopsjonspraksis sammenliknet med om de i stedet skulle
gjennomført vanlig praksis hos en av Høgskolens øvingslærere. Svarene viste at hele 85 % av
studentene opplevde læringen som bedre i adopsjonspraksis.
Fokus i svarene: En realistisk praksis. En mer helhetlig praksis. Den enkelte students
individuelle læring ble i sterkere grad fokusert enn den kollektive læring.
Fredrikke nr. 8, 2005
Organ for FoU-publikasjoner - Høgskolen i Nesna