Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

15
hand om øvingsopplæringa.. Dette motsetningsforholdet førte til at praksis ble stående lavt i
lærerstudentenes bevissthet.
For å få større innflytelse på øvingsopplæringen og sikre sammenheng mellom studium og
praksis, ønsket de seminaransatte å få opprettet statlige øvingsskoler. Denne saken har til
ulike tider vært utredet av en rekke utvalg. Disse konkluderte med at det var ønskelig at alle
lærerseminar hadde en statlig øvingsskole knyttet til sin virksomhet. Dette ble begrunnet med
både faglige og samfunnsmessige hensyn. Det ble hevdet at kvaliteten på øvingsopplæringen
klart ville bli bedre ved en slik ordning. Samtidig ville en bedre kunne sikre en mer lik praksis
i lærerutdanningen over hele landet. Til tross for sterke og velbegrunnete tilrådinger ble
statsøvingsskoler aldri noen alminnelig og varig ordning i landet. Det hele stoppet som regel
opp i forvaltningen, der begrunnelsene for å avslå søknader var av både økonomisk og
juridisk art.
De mest kjente statsøvingsskolene ble opprettet i Tromsø og Volda. . Statsøvingsskoler har
ikke vært noe tema i lærerutdanningsdebatten etter 1986. Praksisopplæringa har etter dette
blitt regulert gjennom egne kontrakter om studentpraksis mellom utdanningsinstitusjonene og
kommunene, og der øvingslærerne har hatt delt tilsettingsforhold.
Lærerskoleloven av 1902 åpnet for at seminarlærerne kunne få noen av sine undervisnings-
timer lagt til øvingsskolen – for å sikre bedre sammenheng mellom teori og praksis. Nestoren
innen norsk lærerutdanning, Erling Kristvik, foreslo i 1923 at pedagogikklærer kunne være til
stede og følge undervisningen i en 1.klasse i øvingsskolen, mot at øvingslæreren fulgte hans
undervisning i pedagogikk og samtidig brukte noe tid til samarbeid med han. Historisk sett
var dette kanskje det første konkrete og faglig velbegrunnete forsøk på å få til en bedre
sammenheng mellom studiet og praksisfeltet. Som generell ordning ble dette forslaget
dessverre avvist av Stortinget, med begrunnelse om at det ville bli for dyrt.
Lærerskoleloven av 1938 innførte nasjonale bestemmelser om praksisopplæringa og om
samarbeidet mellom de kommunale øvingsskolene og lærerskolene. Organisasjonsmessig
betød dette en klar kvalitetsheving av allmennlærerutdanningen. Det ble imidlertid sagt lite
om hvordan dette samarbeidet burde utformes og organiseres. I 1939 ble Norsk
Fredrikke nr. 8, 2005
Organ for FoU-publikasjoner - Høgskolen i Nesna