Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

1. Praksis i lærerutdanningen – et historisk tilbakeblikk
1.1 Utviklingstrekk
14
For å få en forståelse for behovet for fornying av praksis kan det være nyttig å se nærmere på
hvordan praksisopplæringen over tid har blitt endret i norsk allmennlærerutdanning, og hvilke
avveininger og begrunnelser som har vært lagt til grunn for dette. Dette har jeg forsøkt
framstilt ved å vise til noen sentrale utviklingstrekk. Synet på praksis har utviklet seg fra hva
vi kan kalle en ureflektert mester-svenn tenkning i lærerseminartiden fram mot dagens
praksisideologi basert på handling, refleksjon og veiledning.
I dette arbeidet har jeg hatt stor nytte av Åsmund Lønning Strømnes sin studie:
Praksisopplæringa i grunnskolens lærarutdanning – eit historisk oversyn (Strømnes 1999).
Framstillingen i dette første kapitlet bygger vesentlig på denne studie.
Et gjennomgående trekk ved de fleste profesjonsutdanninger er at teoristudiene står i fokus.
Det blir brukt til dels betydelig mer tid på disse enn på praksis. Et annet typisk trekk er at
teoretisk og praktisk opplæring er atskilt – de finner sted innenfor organisasjoner som
lokaliseringsmessig og forvaltningsmessig til vanlig har lite med hverandre å gjøre. Dette
gjelder også allmennlærerutdanningen. Det har hele tiden vært et hovedmål å få til god
sammenheng mellom teoristudiene og skolepraksis. Dette har vist seg å være en stor
utfordring gjennom hele allmennlærerutdanningens historie.
1.2. Forvaltning av praksisopplæringen
1.2.1 Kommunale eller statlige øvingsskoler
Allerede ved opprettelsen av de første seminarene oppsto det et motsetningsforhold mellom
de statlige seminarene og de kommunalt drevne praksisskolene. Hvem bestemmer? Hva skal
være i fokus: Seminarlærernes faglige forståelse eller praksisskolenes skolehverdag? Hvor
skulle ansvaret for praksisopplæringen ligge – i seminaret eller i øvingsskolen? Hvem skulle
betale for øvingsopplæringen - staten ved seminarene eller kommunene ved øvingsskolen?
Disse motsetningene førte til at foreldrene og kommunene ofte ikke ville ha noe med
øvingsskolen å gjøre. Samtidig ønsket både allmueskolenes lærere og seminarlærerne å ha
Fredrikke nr. 8, 2005
Organ for FoU-publikasjoner - Høgskolen i Nesna