Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

26.09.2013 Views

11 Vor dem Hintergrund der vorliegenden Untersuchung wird empfohlen, dass die letzte Hälfte der Praxis im Lehrerstudium als Schul- und Klassenadoption geplant wird. Um die Ziele der vier Qualitätskriterien zu erreichen ist eine Systemänderung in der Lehrerausbildung notwendig. Das erfordert eine gemeinsame Lehrerausbildungsdidaktik mit Fokus auf die Entwicklung der einzelnen Studenten. Weitere Forschung und Entwicklungsarbeit auf diesem Gebiet sind aber zur Ermittlung, wie eine neue Didaktik eingeführt werden kann, notwendig. Fredrikke nr. 8, 2005 Organ for FoU-publikasjoner - Høgskolen i Nesna

Innledning Undersøkelser om lærersosialisering viser at allmennlærerutdanningen i liten grad har 12 betydning for hvordan lærere utformer sin yrkesrolle. Innenfor velferdsyrkene er lærerne den yrkesgruppe som er mest utilfreds med sin utdanning, sett i forhold til de oppgaver og utfordringer de stilles overfor i yrket (Mykletun 1981). I møte med skolehverdagen forkaster også mange lærere mye av det de har lært i sin profesjonsutdanning.. Både norsk og internasjonal forskning viser at det er de første årene som praktiserende lærer som i vesentlig grad bestemmer hvordan lærere blir lærere.(Jordell 1986). Denne erkjennelsen gjør at det blir viktig å sette fokus på kvaliteten i lærerutdanningen, og da spesielt på sammenhengen mellom studiet og praksis. Et gjennomgående trekk – spesielt etter 1970 – peker klart i retning av større fokus på studentens personlige utvikling og yrkessosialisering i studiet. En sentral utfordring blir derfor å finne ut hvilken praksisordning som best fremmer en slik utvikling. Som tidligere grunnskolelærer, høgskolelektor i pedagogikk og avdelingsleder for pedagogisk teori og praksis ved Høgskolen i Nesna (HiNe) har jeg vært opptatt av betydningen av yrkespraksis i læreres profesjonsutdanning. Fra 1989 til 2003 har 3.årskull i allmennlærerutdanningen ved HiNe gjennomført adopsjons- praksis som supplement til tradisjonell praksis. Adopsjonspraksis betyr at en gruppe lærerstudenter overtar det faglige ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning ved en grunnskole for en avtalt periode. Erfaringene med Adopsjonspraksis har åpnet for nye og interessante perspektiv på praksis og begeistret både studenter og andre aktører i opplæringssystemet. I løpet av disse årene er det samlet inn og lagret materiale og foretatt løpende vurderinger av hvordan studenter, lærere ved adopsjonsskolene, elever og foreldre vurderer denne praksisformen. Disse data har vært utgangspunkt for min undersøkelse. Fredrikke nr. 8, 2005 Organ for FoU-publikasjoner - Høgskolen i Nesna

Innledning<br />

Undersøkelser om lærersosialisering viser at allmennlærerutdanningen i liten grad har<br />

12<br />

betydning for hvordan lærere utformer sin yrkesrolle. Innenfor velferdsyrkene er lærerne den<br />

yrkesgruppe som er mest utilfreds med sin utdanning, sett i forhold til de oppgaver og<br />

utfordringer de stilles overfor i yrket (Mykletun 1981). I møte med skolehverdagen forkaster<br />

også mange lærere mye av det de har lært i sin profesjonsutdanning.. Både norsk og<br />

internasjonal forskning viser at det er de første årene som praktiserende lærer som i vesentlig<br />

grad bestemmer hvordan lærere blir lærere.(Jordell 1986). Denne erkjennelsen gjør at det blir<br />

viktig å sette fokus på kvaliteten i lærerutdanningen, og da spesielt på sammenhengen mellom<br />

studiet og praksis.<br />

Et gjennomgående trekk – spesielt etter 1970 – peker klart i retning av større fokus på<br />

studentens personlige utvikling og yrkessosialisering i studiet. En sentral utfordring blir derfor<br />

å finne ut hvilken praksisordning som best fremmer en slik utvikling.<br />

Som tidligere grunnskolelærer, høgskolelektor i pedagogikk og avdelingsleder for pedagogisk<br />

teori og praksis ved <strong>Høgskolen</strong> i <strong>Nesna</strong> (HiNe) har jeg vært opptatt av betydningen av<br />

yrkespraksis i læreres profesjonsutdanning.<br />

Fra 1989 til 2003 har 3.årskull i allmennlærerutdanningen ved HiNe gjennomført adopsjons-<br />

praksis som supplement til tradisjonell praksis. Adopsjonspraksis betyr at en gruppe<br />

lærerstudenter overtar det faglige ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning<br />

ved en grunnskole for en avtalt periode. Erfaringene med Adopsjonspraksis har åpnet for nye<br />

og interessante perspektiv på praksis og begeistret både studenter og andre aktører i<br />

opplæringssystemet.<br />

I løpet av disse årene er det samlet inn og lagret materiale og foretatt løpende vurderinger av<br />

hvordan studenter, lærere ved adopsjonsskolene, elever og foreldre vurderer denne<br />

praksisformen. Disse data har vært utgangspunkt for min undersøkelse.<br />

Fredrikke nr. 8, 2005<br />

Organ for FoU-publikasjoner - <strong>Høgskolen</strong> i <strong>Nesna</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!