26.09.2013 Views

Les mer - Basiskmat

Les mer - Basiskmat

Les mer - Basiskmat

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

16<br />

Urtene som gir<br />

Cecilies<br />

URTE-<br />

GUIDE<br />

▴ NYTTIGE: Selv om det<br />

er langt på høst, har Cecilie<br />

Jensen fortsatt frodiggrønne<br />

urter. Her er det<br />

potter med salvie, rosmarin<br />

og hjertensfryd, brukt til<br />

te, mat og medisin.<br />

Urtehagen på Domkirkeodden<br />

Urtespesialist Cecilie Jensen (73)<br />

har jobbet med urter helt siden hun<br />

vekket til live den middelalderske<br />

klosterhagen ved Domkirkeodden<br />

på Hamar i 1975. Nå deler hun sine<br />

kunnskaper om hvilken effekt urter<br />

kan ha på helsen vår.<br />

HJEMMET NR. 4/12


deg bedre helse<br />

Hjemmetreportasje<br />

Tekst: Jartrud Høstmælingen Foto: Rolv Hjelmstad og Jørn Grønlund<br />

■Det er ventetid i urtehagen til Cecilie Jensen<br />

på Hamar. Men om noen måneder bugner<br />

det av planter, busker, urter og grønnsaker igjen<br />

i den imponerende hagen ved bredden av Mjøsa.<br />

Vi drikker urtete, og spiser deilige urtevafler<br />

med spansk kjørvel og ektemannen Arnes<br />

hjemmelagede frysetøy av solbær og mandariner.<br />

Det er ikke rart at urtene setter sitt preg på det<br />

hun serverer, for i flere tiår har Cecilie drevet med<br />

urter, både privat og profesjonelt. De siste 30 årene<br />

av sitt yrkesaktive liv var hun nemlig primus motor<br />

bak Urtehagen hun opprettet på Domkirkeodden<br />

ved Hedmarksmuseet i Hamar. Den var hennes<br />

bidrag til Kvinneåret 1975.<br />

Nå består hagen av rundt 400 ulike urter.<br />

Da hun fikk ideen og de første spadetakene<br />

ble tatt, var eneste overlevende urt fra<br />

middelalderens klostertid to planter<br />

isop. De er blitt tatt godt vare på, og<br />

har fått en god og solfylt vokseplass<br />

i den nye klosterhagen.<br />

– En urt er en ettårig eller flerårig<br />

plante som kom<strong>mer</strong> opp om<br />

våren og visner helt ned om<br />

høsten, forklarer Cecilie.<br />

– Urter ble brukt og brukes<br />

fortsatt til medisin, mat, drikke,<br />

kosmetikk og plantefarging av<br />

tekstiler, oljepressing og pryd.<br />

Jeg har stor respekt for urter,<br />

og er varsom med dagens naturmedisinske<br />

bruk. De skal<br />

ikke brukes ukritisk, mener hun,<br />

og gir oss en innføring i noen<br />

utvalgte urter, med spesiell gagn<br />

for kvinner og barn. ◆<br />

hjemmet@egmonthm.no<br />

Humle<br />

(Humulus lupulus)<br />

Det er mye planteøstrogen<br />

i humlekonglene, og humle<br />

har vært brukt for å dempe<br />

den mannlige kjønnsdriften.<br />

Effekt: Humle virker beroligende,<br />

og er en av årsakene<br />

til ølets søvndyssende<br />

virkning. Humlete var også<br />

god sovemedisin.<br />

Fin ved klimakteriebesvær, depresjoner, hodepine<br />

og migrene.<br />

Om våren kan unge humleskudd spises som asparges.<br />

Ta noen av de nye skuddene, høye som asparges,<br />

fortrinnsvis fra en gammel plante som har<br />

mange skudd, kok i lettsaltet vann og spis med<br />

smør.<br />

Humle vokser vilt over det meste av landet, og er<br />

lett å dyrke. Den bør vannes. Hvis den blir for tørr,<br />

kan den utsettes for luseangrep.<br />

HJEMMET NR. 4/12<br />

Kamille/<br />

kamilleblom<br />

(Chamomilla<br />

recutita)<br />

Kalt «kvinnenes urt». Finnes<br />

viltvoksende, lett å så,<br />

siden sår den seg selv.<br />

Mest brukt som te.<br />

Effekt: Beroligende og fin<br />

mot søvnvansker. Lett<br />

s<strong>mer</strong>testillende, bakteriedrepende,<br />

krampeløsende,<br />

betennelseshemmende,<br />

svette- og urindrivende.<br />

Brukt som grøtomslag på<br />

byller, sår og kviser, eller i<br />

sittebad mot hemoroider.<br />

Bleker blondt hår.<br />

Kamille er velegnet til barn<br />

på grunn av sin milde<br />

smak. Fin mot mageknip.<br />

Styrker den fine huden<br />

rundt trette øyne ved<br />

å legge på kompresser<br />

fuktet med kamillete.<br />

Bergmynte/kung<br />

(Origanum vulgare)<br />

Urten skulle virke beskyttende på kvinner, særlig<br />

når de var mest utsatt for overnaturlige krefter:<br />

Som brud og i barsel.<br />

Effekt: Sterkt antiseptisk og fin mot bronkitt<br />

og astma. Menstruasjonsdrivende, krampestillende,<br />

oppkvikkende og appetittvekkende. Ble<br />

knust og blandet med honning mot hoste og<br />

gulsott. Den er lett å dyrke, og er viltvoksende<br />

langs kysten og i det indre Østlands-området.<br />

Bergmynte er samme plante som oregano,<br />

men har en mildere smak enn den som vok-<br />

ser på sydligere breddegrader.<br />

Den er oppkvikkende som morgente, og fin å bruke sammen med <strong>mer</strong>ian,<br />

rosmarin og basilikum som krydder på pizza og i pastasaus. Er en av de<br />

fire såkalte pølseurtene, sammen med sar, timian og <strong>mer</strong>ian, fordi den er<br />

blitt mye brukt som krydder i pølser og blodmat.<br />

17


Agurkurt<br />

(Borago<br />

officinalis)<br />

«Agurkurt jager<br />

mismotet<br />

på flukt og<br />

gir deg livsgledentilbake»,<br />

heter<br />

det fra gammelt av. Den vakre, blå<br />

blomsten er fin å pynte salater, kaker,<br />

desserter og drinker med, og smaker<br />

mildt slangeagurk. Har du først sådd<br />

den i hagen, kom<strong>mer</strong> den tilbake<br />

hvert år.<br />

Effekt: Agurkurt styrker og stimulerer<br />

binyrene og er kjent for å gi mot. Frøene<br />

inneholder en fet olje som er rik<br />

på gammalinolensyre. Oljen kan bidra<br />

til å regulere hormonene, senke blodtrykk<br />

og kolesterolverdier, styrke immunforsvaret,<br />

motvirke allergier og<br />

premenstruelle plager.<br />

Salvie<br />

(Salvia officinalis)<br />

Salvie er fra tidlige tider kjent som<br />

et så bra universalmiddel at det ved<br />

den berømte middelalderske legeskolen<br />

i Salerno i Italia het: «Hvorfor<br />

skal mennesket dø når det vokser<br />

salvie i hagen?» Den er brukt mot<br />

nesten alle slags medisinske plager.<br />

Effekt: Salvie er fordøyelsesfremmende,<br />

leverstyrkende, krampeløsende,<br />

avslappende, antirevmatisk,<br />

blodstillende, s<strong>mer</strong>testillende, antiseptisk,<br />

rensende, blodsukkersenkende,<br />

urindrivende, menstruasjonsfremmende<br />

og<br />

svettedempende.<br />

Salviete med melk og honning er<br />

et gammelt råd mot hoste og forkjølelse.<br />

Salvie er god til okse, lam og svinekjøtt,<br />

gjerne med løk og timian.<br />

Passer også til kjøtt med kraftig<br />

Matrem<br />

(Tanacetum<br />

parthenium)<br />

Matrem er en urt<br />

som forskning<br />

bekrefter har<br />

gode resultater<br />

ved migrene.<br />

Effekt: Den virker<br />

utvidende på<br />

blodkar og hindrer<br />

sammentrekningen av de tynne blodkarene<br />

i hjernen som fører til migrene.<br />

Den virker også krampeløsende, avførende,<br />

livmorstimulerende og menstruasjonsregulerende.<br />

Den skal ha god effekt<br />

ved feber, revmatiske plager, depresjoner,<br />

svimmelhet, hevelser og s<strong>mer</strong>tefulle menstruasjoner.<br />

Dessuten lindrer den om du<br />

gnir den på kløende insektstikk.<br />

Matrem er ikke en krydderurt, den smaker<br />

bittert. Og man skal være forsiktig med<br />

doseringen, for planten kan gi bivirkninger.<br />

Gravide og ammende skal forhøre<br />

seg med lege før de bruker den.<br />

smak, som innmat, lever og nyrer.<br />

Salvie er ofte brukt i leverpostei<br />

sammen med <strong>mer</strong>ian.<br />

OBS! Ikke innta medisinske doser<br />

salvie om du er gravid, har diabetes<br />

eller har epilepsi. Urten bør ikke<br />

brukes av ammende kvinner, da<br />

den virker hemmende på melke-<br />

sekresjonen. Bivirkninger kan forekomme<br />

ved bruk av <strong>mer</strong> enn 15<br />

gram salvieblad pr. dose, eller ved<br />

lengre tids bruk. Det anbefales at<br />

man ikke drikker salviete i <strong>mer</strong> enn<br />

én til to uker sammenhengende.<br />

Sitronmelisse<br />

(Melissa officinalis)<br />

Beroligende urt som før ble kalt<br />

hjertensfryd. Den skulle styrke og<br />

berolige hjertet. Planten er ett- til<br />

flerårig, avhengig av hvor i landet<br />

den vokser. Det er mest smak i bladene<br />

det første året.<br />

Effekt: Urten kan brukes ved nervøsitet,<br />

utmattelse, lettere depresjoner<br />

og søvnproble<strong>mer</strong>. Fin mot hodepine, migrene, svangerskapskvalme, s<strong>mer</strong>tefull<br />

menstruasjon, hoste, forkjølelse, forkjølelsessår (herpes simplex), insektstikk<br />

og feber.<br />

Alle urteteer blir bedre om de tilsettes sitronmelisse, spesielt friske blader.<br />

Den passer i alle retter der det smaker godt med sitron; i kaker og desserter,<br />

og til fjærkre og fisk. Den kan gjerne fylles i buken før fisken ovnsbakes,<br />

eller has i smøret eller sausen ved siden av. Ferske blader frisker<br />

opp i vannmuggen og i kalde drikker.<br />

Karve<br />

(Carum carvi)<br />

Karve er en urt<br />

i skjermplante-<br />

familien, og<br />

sammen med dill,<br />

fennikel og anis<br />

brukes den i<br />

amme-te.<br />

Effekt: Den gjør<br />

godt for både<br />

mor og barn,<br />

fordi den er både melkedrivende og fin<br />

mot spedbarnskolikk. Noen steder i Norge<br />

har det vært tradisjon å gi barselkvinner<br />

grøt med karve som første måltid etter<br />

fødselen, for å fremme melkesekresjon.<br />

Karvete kan motvirke uregelmessig hjerteaktivitet<br />

som skyldes for mye tarmluft.<br />

Ta 1 bs (barneskje) karve i ¼ liter kokende<br />

vann, og la det trekke ½ time. Drikk på<br />

fastende hjerte om morgenen.<br />

Hovedkrydderet i akevitt er karvefrø, og<br />

den er kjent for å fremme fordøyelsen.<br />

En norsk delikatesse er karvekålsuppe:<br />

Om du ikke tør å sanke viltvoksende karveplanter<br />

om våren, kan du så en pose<br />

karvefrø i hagen. Neste vår tas den grønne<br />

rosetten opp sammen med roten. Roten<br />

vaskes, hakkes og stekes lett i smør med<br />

salt og pepper. La den koke noen minutter<br />

i buljong til den er mør, ha i det grønne finhakket<br />

til slutt. La ikke suppen koke for<br />

lenge, den skal beholde sin friske grønnfarge.<br />

Suppen kan jevnes. Server sammen<br />

med forlorent eller hardkokt egg.<br />

Slik brygger du god urtete<br />

Regn 1 ss friske urter eller 1 ts tørkede urter<br />

pr. kopp. Hell over kokende vann. La trekke<br />

i 10 minutter, helst under lokk, så ikke de eteriske<br />

virkestoffene forsvinner.<br />

GODLUKT: – Lavendel er<br />

en flott urt som egner seg<br />

spesielt godt som duftplante,<br />

sier Cecilie.<br />

18 HJEMMET NR. 4/12


Urtehagen på<br />

Domkirkeodden<br />

Dette storslåtte hageanlegget<br />

inneholder 400 forskjellige<br />

planteslag, og her finner<br />

du en oversikt over tidligere<br />

tiders utvalg i klosterhagene.<br />

I avdelingen for krydderurter<br />

kan du teste både smak og<br />

lukt, og i en kjøkkenhage basert<br />

på Hanna Winsnes oppskrifter<br />

får du vite hvordan<br />

de gamle grønnsaksortene<br />

ble brukt. Hagen har planter<br />

som ble brukt som smakstilsetning<br />

i øl, og i avdelingen<br />

for giftplanter finner du planter<br />

som kunne brukes både<br />

som mordvåpen og medisin,<br />

avhengig av doseringen.<br />

Plantene i «spa-avdelingen»<br />

har til alle tider vært brukt til<br />

lindring og velvære. Urtehagen<br />

har også et felt for gamle<br />

prydvekster, der eldre stauder<br />

søkes bevart i sin opprinnelige<br />

form. Du kan lese <strong>mer</strong><br />

om den unike hagen på<br />

Internett: www.hedmarks-<br />

museet.no<br />

Ringblomst<br />

(Calendula officinalis)<br />

Ringblomst er kalt «Nordens<br />

safran» på grunn av dens vakre<br />

oransje farge. De gule/oransje<br />

randkronbladene er appetittvekkende<br />

og fine å pynte salat, kaker<br />

og desserter med. Den kan has i<br />

gjærbakst, eller du kan lage kryddersmør:<br />

Bland ferske, hakkede<br />

ringblomster sammen med fransk<br />

estragon og sitron i temperert<br />

smør. Lag en pølse, rull i plastfolie og frys ned. God på bakte<br />

poteter. Eller bland inn sitron, dill og fennikel sammen med<br />

ringblomst og bruk kryddersmøret til fisk. Eller sammen med<br />

hvitløk, gressløk og persille til baguetter.<br />

Effekt: Den er varmende, antiseptisk og sårhelende, og brukes<br />

ofte i salver og oljer. Fin til sprukken og tørr hud og såre<br />

barnerumper. Den kan stoppe diaré, senke blodtrykket og<br />

styrke immunforsvaret. Fin ved hjertebank og søvnløshet.<br />

Åkersnelle/kjerringrokk<br />

(Equisetum arvense)<br />

Viltvoksende plante.<br />

Effekt: Betennelsesdempendeegenskaper.<br />

En av bestselgerne<br />

på<br />

apotekene, den har i<br />

hundrevis av år vært<br />

brukt mot blære- og<br />

tarmkatarr på grunn<br />

av det høye silisiuminnholdet.<br />

Teen kokes i 10 minutter,<br />

før den trekker<br />

en stund.<br />

HJEMMET NR. 4/12<br />

Urter på<br />

nettet<br />

Urtekilden – medisinplanter<br />

og helsebringende<br />

vekster fra<br />

både norsk natur og<br />

utlandet. På nettsiden<br />

finner du et stort urteleksikon<br />

som også er<br />

en av kildene til<br />

denne artikkelen:<br />

www.urtekilden.no<br />

Nordgard Aukrust –<br />

stort utvalg norske og<br />

utenlandske økologiske<br />

urter: www.aukrust-nordgard.no<br />

Spennende bok om urter<br />

Til våren utgir Gyldendal forlag boken<br />

«Medisinplanter i Norge – helsebringende<br />

vekster i naturen» av Rolv Hjelmstad. Den<br />

tar for seg 130 norske urter, tradisjonell og<br />

nåværende bruk. Hvordan urtene høstes,<br />

tørkes og oppbevares, og hvilke egenskaper<br />

og innholdsstoffer de har.<br />

Isop<br />

(Hyssopus officinalis)<br />

Isop er en reliktplante, som trolig er rester<br />

fra den opprinnelige urtehagen ved middelalderens<br />

St. Olavskloster.<br />

Effekt: Isop er fin ved hoste, astma og<br />

forkjølelse. Kok en kjele vann med like<br />

deler isop, salvie og timian, la det trekke<br />

10 minutter før det drikkes.<br />

Isop virker antiseptisk, svakt krampeløsende<br />

og menstruasjonsfremmende. Den<br />

er svettehemmende, lett urindrivende og<br />

febersenkende. Den virker fordøyelsesfremmende,<br />

blodtrykksøkende, allment<br />

styrkende, luftdrivende, beroligende og virushemmende.<br />

Isop ble sammen med salvie brukt for å skjule eller forhindre at<br />

fet mat ble harsk. Den kan med forsiktighet brukes som krydder.<br />

Smaken er ganske sterk og litt bitter.<br />

Isop er fin å bruke som kantplante i urtehagen på grunn av sin<br />

frodige vekst og de vakre blå blomstene.<br />

Lavendel<br />

(Lavandula angustifolia)<br />

Lavendel er en solelskende<br />

halvbusk, med usikker overvintring<br />

i Norge. Den har vært<br />

mye brukt som kantplante,<br />

og klippes ned om våren.<br />

Den er først og fremst en<br />

duftplante, men kan også<br />

drikkes som te. Den har vært<br />

brukt i duftpute blant lintøy<br />

og undertøy, og i potpourriblandinger,<br />

såper, kre<strong>mer</strong> og<br />

oljer.<br />

Effekt: Virker beroligende og avbalanserende ved<br />

PMS, menstruasjonss<strong>mer</strong>ter, sparsom menstruasjon,<br />

utflod og klimakterieplager. Det kan hjelpe å massere<br />

noen dråper lavendelolje i tinningene ved hodepine.<br />

19

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!