Les mer - Basiskmat
Les mer - Basiskmat
Les mer - Basiskmat
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
16<br />
Urtene som gir<br />
Cecilies<br />
URTE-<br />
GUIDE<br />
▴ NYTTIGE: Selv om det<br />
er langt på høst, har Cecilie<br />
Jensen fortsatt frodiggrønne<br />
urter. Her er det<br />
potter med salvie, rosmarin<br />
og hjertensfryd, brukt til<br />
te, mat og medisin.<br />
Urtehagen på Domkirkeodden<br />
Urtespesialist Cecilie Jensen (73)<br />
har jobbet med urter helt siden hun<br />
vekket til live den middelalderske<br />
klosterhagen ved Domkirkeodden<br />
på Hamar i 1975. Nå deler hun sine<br />
kunnskaper om hvilken effekt urter<br />
kan ha på helsen vår.<br />
HJEMMET NR. 4/12
deg bedre helse<br />
Hjemmetreportasje<br />
Tekst: Jartrud Høstmælingen Foto: Rolv Hjelmstad og Jørn Grønlund<br />
■Det er ventetid i urtehagen til Cecilie Jensen<br />
på Hamar. Men om noen måneder bugner<br />
det av planter, busker, urter og grønnsaker igjen<br />
i den imponerende hagen ved bredden av Mjøsa.<br />
Vi drikker urtete, og spiser deilige urtevafler<br />
med spansk kjørvel og ektemannen Arnes<br />
hjemmelagede frysetøy av solbær og mandariner.<br />
Det er ikke rart at urtene setter sitt preg på det<br />
hun serverer, for i flere tiår har Cecilie drevet med<br />
urter, både privat og profesjonelt. De siste 30 årene<br />
av sitt yrkesaktive liv var hun nemlig primus motor<br />
bak Urtehagen hun opprettet på Domkirkeodden<br />
ved Hedmarksmuseet i Hamar. Den var hennes<br />
bidrag til Kvinneåret 1975.<br />
Nå består hagen av rundt 400 ulike urter.<br />
Da hun fikk ideen og de første spadetakene<br />
ble tatt, var eneste overlevende urt fra<br />
middelalderens klostertid to planter<br />
isop. De er blitt tatt godt vare på, og<br />
har fått en god og solfylt vokseplass<br />
i den nye klosterhagen.<br />
– En urt er en ettårig eller flerårig<br />
plante som kom<strong>mer</strong> opp om<br />
våren og visner helt ned om<br />
høsten, forklarer Cecilie.<br />
– Urter ble brukt og brukes<br />
fortsatt til medisin, mat, drikke,<br />
kosmetikk og plantefarging av<br />
tekstiler, oljepressing og pryd.<br />
Jeg har stor respekt for urter,<br />
og er varsom med dagens naturmedisinske<br />
bruk. De skal<br />
ikke brukes ukritisk, mener hun,<br />
og gir oss en innføring i noen<br />
utvalgte urter, med spesiell gagn<br />
for kvinner og barn. ◆<br />
hjemmet@egmonthm.no<br />
Humle<br />
(Humulus lupulus)<br />
Det er mye planteøstrogen<br />
i humlekonglene, og humle<br />
har vært brukt for å dempe<br />
den mannlige kjønnsdriften.<br />
Effekt: Humle virker beroligende,<br />
og er en av årsakene<br />
til ølets søvndyssende<br />
virkning. Humlete var også<br />
god sovemedisin.<br />
Fin ved klimakteriebesvær, depresjoner, hodepine<br />
og migrene.<br />
Om våren kan unge humleskudd spises som asparges.<br />
Ta noen av de nye skuddene, høye som asparges,<br />
fortrinnsvis fra en gammel plante som har<br />
mange skudd, kok i lettsaltet vann og spis med<br />
smør.<br />
Humle vokser vilt over det meste av landet, og er<br />
lett å dyrke. Den bør vannes. Hvis den blir for tørr,<br />
kan den utsettes for luseangrep.<br />
HJEMMET NR. 4/12<br />
Kamille/<br />
kamilleblom<br />
(Chamomilla<br />
recutita)<br />
Kalt «kvinnenes urt». Finnes<br />
viltvoksende, lett å så,<br />
siden sår den seg selv.<br />
Mest brukt som te.<br />
Effekt: Beroligende og fin<br />
mot søvnvansker. Lett<br />
s<strong>mer</strong>testillende, bakteriedrepende,<br />
krampeløsende,<br />
betennelseshemmende,<br />
svette- og urindrivende.<br />
Brukt som grøtomslag på<br />
byller, sår og kviser, eller i<br />
sittebad mot hemoroider.<br />
Bleker blondt hår.<br />
Kamille er velegnet til barn<br />
på grunn av sin milde<br />
smak. Fin mot mageknip.<br />
Styrker den fine huden<br />
rundt trette øyne ved<br />
å legge på kompresser<br />
fuktet med kamillete.<br />
Bergmynte/kung<br />
(Origanum vulgare)<br />
Urten skulle virke beskyttende på kvinner, særlig<br />
når de var mest utsatt for overnaturlige krefter:<br />
Som brud og i barsel.<br />
Effekt: Sterkt antiseptisk og fin mot bronkitt<br />
og astma. Menstruasjonsdrivende, krampestillende,<br />
oppkvikkende og appetittvekkende. Ble<br />
knust og blandet med honning mot hoste og<br />
gulsott. Den er lett å dyrke, og er viltvoksende<br />
langs kysten og i det indre Østlands-området.<br />
Bergmynte er samme plante som oregano,<br />
men har en mildere smak enn den som vok-<br />
ser på sydligere breddegrader.<br />
Den er oppkvikkende som morgente, og fin å bruke sammen med <strong>mer</strong>ian,<br />
rosmarin og basilikum som krydder på pizza og i pastasaus. Er en av de<br />
fire såkalte pølseurtene, sammen med sar, timian og <strong>mer</strong>ian, fordi den er<br />
blitt mye brukt som krydder i pølser og blodmat.<br />
17
Agurkurt<br />
(Borago<br />
officinalis)<br />
«Agurkurt jager<br />
mismotet<br />
på flukt og<br />
gir deg livsgledentilbake»,<br />
heter<br />
det fra gammelt av. Den vakre, blå<br />
blomsten er fin å pynte salater, kaker,<br />
desserter og drinker med, og smaker<br />
mildt slangeagurk. Har du først sådd<br />
den i hagen, kom<strong>mer</strong> den tilbake<br />
hvert år.<br />
Effekt: Agurkurt styrker og stimulerer<br />
binyrene og er kjent for å gi mot. Frøene<br />
inneholder en fet olje som er rik<br />
på gammalinolensyre. Oljen kan bidra<br />
til å regulere hormonene, senke blodtrykk<br />
og kolesterolverdier, styrke immunforsvaret,<br />
motvirke allergier og<br />
premenstruelle plager.<br />
Salvie<br />
(Salvia officinalis)<br />
Salvie er fra tidlige tider kjent som<br />
et så bra universalmiddel at det ved<br />
den berømte middelalderske legeskolen<br />
i Salerno i Italia het: «Hvorfor<br />
skal mennesket dø når det vokser<br />
salvie i hagen?» Den er brukt mot<br />
nesten alle slags medisinske plager.<br />
Effekt: Salvie er fordøyelsesfremmende,<br />
leverstyrkende, krampeløsende,<br />
avslappende, antirevmatisk,<br />
blodstillende, s<strong>mer</strong>testillende, antiseptisk,<br />
rensende, blodsukkersenkende,<br />
urindrivende, menstruasjonsfremmende<br />
og<br />
svettedempende.<br />
Salviete med melk og honning er<br />
et gammelt råd mot hoste og forkjølelse.<br />
Salvie er god til okse, lam og svinekjøtt,<br />
gjerne med løk og timian.<br />
Passer også til kjøtt med kraftig<br />
Matrem<br />
(Tanacetum<br />
parthenium)<br />
Matrem er en urt<br />
som forskning<br />
bekrefter har<br />
gode resultater<br />
ved migrene.<br />
Effekt: Den virker<br />
utvidende på<br />
blodkar og hindrer<br />
sammentrekningen av de tynne blodkarene<br />
i hjernen som fører til migrene.<br />
Den virker også krampeløsende, avførende,<br />
livmorstimulerende og menstruasjonsregulerende.<br />
Den skal ha god effekt<br />
ved feber, revmatiske plager, depresjoner,<br />
svimmelhet, hevelser og s<strong>mer</strong>tefulle menstruasjoner.<br />
Dessuten lindrer den om du<br />
gnir den på kløende insektstikk.<br />
Matrem er ikke en krydderurt, den smaker<br />
bittert. Og man skal være forsiktig med<br />
doseringen, for planten kan gi bivirkninger.<br />
Gravide og ammende skal forhøre<br />
seg med lege før de bruker den.<br />
smak, som innmat, lever og nyrer.<br />
Salvie er ofte brukt i leverpostei<br />
sammen med <strong>mer</strong>ian.<br />
OBS! Ikke innta medisinske doser<br />
salvie om du er gravid, har diabetes<br />
eller har epilepsi. Urten bør ikke<br />
brukes av ammende kvinner, da<br />
den virker hemmende på melke-<br />
sekresjonen. Bivirkninger kan forekomme<br />
ved bruk av <strong>mer</strong> enn 15<br />
gram salvieblad pr. dose, eller ved<br />
lengre tids bruk. Det anbefales at<br />
man ikke drikker salviete i <strong>mer</strong> enn<br />
én til to uker sammenhengende.<br />
Sitronmelisse<br />
(Melissa officinalis)<br />
Beroligende urt som før ble kalt<br />
hjertensfryd. Den skulle styrke og<br />
berolige hjertet. Planten er ett- til<br />
flerårig, avhengig av hvor i landet<br />
den vokser. Det er mest smak i bladene<br />
det første året.<br />
Effekt: Urten kan brukes ved nervøsitet,<br />
utmattelse, lettere depresjoner<br />
og søvnproble<strong>mer</strong>. Fin mot hodepine, migrene, svangerskapskvalme, s<strong>mer</strong>tefull<br />
menstruasjon, hoste, forkjølelse, forkjølelsessår (herpes simplex), insektstikk<br />
og feber.<br />
Alle urteteer blir bedre om de tilsettes sitronmelisse, spesielt friske blader.<br />
Den passer i alle retter der det smaker godt med sitron; i kaker og desserter,<br />
og til fjærkre og fisk. Den kan gjerne fylles i buken før fisken ovnsbakes,<br />
eller has i smøret eller sausen ved siden av. Ferske blader frisker<br />
opp i vannmuggen og i kalde drikker.<br />
Karve<br />
(Carum carvi)<br />
Karve er en urt<br />
i skjermplante-<br />
familien, og<br />
sammen med dill,<br />
fennikel og anis<br />
brukes den i<br />
amme-te.<br />
Effekt: Den gjør<br />
godt for både<br />
mor og barn,<br />
fordi den er både melkedrivende og fin<br />
mot spedbarnskolikk. Noen steder i Norge<br />
har det vært tradisjon å gi barselkvinner<br />
grøt med karve som første måltid etter<br />
fødselen, for å fremme melkesekresjon.<br />
Karvete kan motvirke uregelmessig hjerteaktivitet<br />
som skyldes for mye tarmluft.<br />
Ta 1 bs (barneskje) karve i ¼ liter kokende<br />
vann, og la det trekke ½ time. Drikk på<br />
fastende hjerte om morgenen.<br />
Hovedkrydderet i akevitt er karvefrø, og<br />
den er kjent for å fremme fordøyelsen.<br />
En norsk delikatesse er karvekålsuppe:<br />
Om du ikke tør å sanke viltvoksende karveplanter<br />
om våren, kan du så en pose<br />
karvefrø i hagen. Neste vår tas den grønne<br />
rosetten opp sammen med roten. Roten<br />
vaskes, hakkes og stekes lett i smør med<br />
salt og pepper. La den koke noen minutter<br />
i buljong til den er mør, ha i det grønne finhakket<br />
til slutt. La ikke suppen koke for<br />
lenge, den skal beholde sin friske grønnfarge.<br />
Suppen kan jevnes. Server sammen<br />
med forlorent eller hardkokt egg.<br />
Slik brygger du god urtete<br />
Regn 1 ss friske urter eller 1 ts tørkede urter<br />
pr. kopp. Hell over kokende vann. La trekke<br />
i 10 minutter, helst under lokk, så ikke de eteriske<br />
virkestoffene forsvinner.<br />
GODLUKT: – Lavendel er<br />
en flott urt som egner seg<br />
spesielt godt som duftplante,<br />
sier Cecilie.<br />
18 HJEMMET NR. 4/12
Urtehagen på<br />
Domkirkeodden<br />
Dette storslåtte hageanlegget<br />
inneholder 400 forskjellige<br />
planteslag, og her finner<br />
du en oversikt over tidligere<br />
tiders utvalg i klosterhagene.<br />
I avdelingen for krydderurter<br />
kan du teste både smak og<br />
lukt, og i en kjøkkenhage basert<br />
på Hanna Winsnes oppskrifter<br />
får du vite hvordan<br />
de gamle grønnsaksortene<br />
ble brukt. Hagen har planter<br />
som ble brukt som smakstilsetning<br />
i øl, og i avdelingen<br />
for giftplanter finner du planter<br />
som kunne brukes både<br />
som mordvåpen og medisin,<br />
avhengig av doseringen.<br />
Plantene i «spa-avdelingen»<br />
har til alle tider vært brukt til<br />
lindring og velvære. Urtehagen<br />
har også et felt for gamle<br />
prydvekster, der eldre stauder<br />
søkes bevart i sin opprinnelige<br />
form. Du kan lese <strong>mer</strong><br />
om den unike hagen på<br />
Internett: www.hedmarks-<br />
museet.no<br />
Ringblomst<br />
(Calendula officinalis)<br />
Ringblomst er kalt «Nordens<br />
safran» på grunn av dens vakre<br />
oransje farge. De gule/oransje<br />
randkronbladene er appetittvekkende<br />
og fine å pynte salat, kaker<br />
og desserter med. Den kan has i<br />
gjærbakst, eller du kan lage kryddersmør:<br />
Bland ferske, hakkede<br />
ringblomster sammen med fransk<br />
estragon og sitron i temperert<br />
smør. Lag en pølse, rull i plastfolie og frys ned. God på bakte<br />
poteter. Eller bland inn sitron, dill og fennikel sammen med<br />
ringblomst og bruk kryddersmøret til fisk. Eller sammen med<br />
hvitløk, gressløk og persille til baguetter.<br />
Effekt: Den er varmende, antiseptisk og sårhelende, og brukes<br />
ofte i salver og oljer. Fin til sprukken og tørr hud og såre<br />
barnerumper. Den kan stoppe diaré, senke blodtrykket og<br />
styrke immunforsvaret. Fin ved hjertebank og søvnløshet.<br />
Åkersnelle/kjerringrokk<br />
(Equisetum arvense)<br />
Viltvoksende plante.<br />
Effekt: Betennelsesdempendeegenskaper.<br />
En av bestselgerne<br />
på<br />
apotekene, den har i<br />
hundrevis av år vært<br />
brukt mot blære- og<br />
tarmkatarr på grunn<br />
av det høye silisiuminnholdet.<br />
Teen kokes i 10 minutter,<br />
før den trekker<br />
en stund.<br />
HJEMMET NR. 4/12<br />
Urter på<br />
nettet<br />
Urtekilden – medisinplanter<br />
og helsebringende<br />
vekster fra<br />
både norsk natur og<br />
utlandet. På nettsiden<br />
finner du et stort urteleksikon<br />
som også er<br />
en av kildene til<br />
denne artikkelen:<br />
www.urtekilden.no<br />
Nordgard Aukrust –<br />
stort utvalg norske og<br />
utenlandske økologiske<br />
urter: www.aukrust-nordgard.no<br />
Spennende bok om urter<br />
Til våren utgir Gyldendal forlag boken<br />
«Medisinplanter i Norge – helsebringende<br />
vekster i naturen» av Rolv Hjelmstad. Den<br />
tar for seg 130 norske urter, tradisjonell og<br />
nåværende bruk. Hvordan urtene høstes,<br />
tørkes og oppbevares, og hvilke egenskaper<br />
og innholdsstoffer de har.<br />
Isop<br />
(Hyssopus officinalis)<br />
Isop er en reliktplante, som trolig er rester<br />
fra den opprinnelige urtehagen ved middelalderens<br />
St. Olavskloster.<br />
Effekt: Isop er fin ved hoste, astma og<br />
forkjølelse. Kok en kjele vann med like<br />
deler isop, salvie og timian, la det trekke<br />
10 minutter før det drikkes.<br />
Isop virker antiseptisk, svakt krampeløsende<br />
og menstruasjonsfremmende. Den<br />
er svettehemmende, lett urindrivende og<br />
febersenkende. Den virker fordøyelsesfremmende,<br />
blodtrykksøkende, allment<br />
styrkende, luftdrivende, beroligende og virushemmende.<br />
Isop ble sammen med salvie brukt for å skjule eller forhindre at<br />
fet mat ble harsk. Den kan med forsiktighet brukes som krydder.<br />
Smaken er ganske sterk og litt bitter.<br />
Isop er fin å bruke som kantplante i urtehagen på grunn av sin<br />
frodige vekst og de vakre blå blomstene.<br />
Lavendel<br />
(Lavandula angustifolia)<br />
Lavendel er en solelskende<br />
halvbusk, med usikker overvintring<br />
i Norge. Den har vært<br />
mye brukt som kantplante,<br />
og klippes ned om våren.<br />
Den er først og fremst en<br />
duftplante, men kan også<br />
drikkes som te. Den har vært<br />
brukt i duftpute blant lintøy<br />
og undertøy, og i potpourriblandinger,<br />
såper, kre<strong>mer</strong> og<br />
oljer.<br />
Effekt: Virker beroligende og avbalanserende ved<br />
PMS, menstruasjonss<strong>mer</strong>ter, sparsom menstruasjon,<br />
utflod og klimakterieplager. Det kan hjelpe å massere<br />
noen dråper lavendelolje i tinningene ved hodepine.<br />
19