Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
66<br />
På bakgrunn av de kvalitative beskrivelsene er det nettopp mye som tyder på<br />
at yngre kvinner bruker mødrene som rådgivere i tilberedning av tradisjonelle<br />
norske <strong>mat</strong>retter – det være seg kjøttkaker, fårikål, lapskaus, fersk suppe eller<br />
juleretter. Det er derfor litt overraskende at det kvantitative <strong>mat</strong>erialet viser at<br />
det å søke personlige råd ved tilberedning av julemiddagen er relativt lite utbredt.<br />
Det var henholdsvis 5 prosent som søkte råd ved tilberedning av ribbe<br />
<strong>og</strong> 4 prosent ved tilberedning av pinnekjøtt. Det var <strong>og</strong>så svært få som søkte i<br />
skriftlige kilder som kokebøker, brosjyrer, reklame; pinnekjøtt (2 prosent) <strong>og</strong><br />
ribbe (6 prosent). De fleste hadde ikke søkt råd <strong>og</strong> hjelp. Dette gjaldt i noe<br />
større grad pinnekjøtt (33 prosent) enn ribbe (27 prosent).<br />
Det bør avslutningsvis nevnes under dette punktet om jule<strong>mat</strong> <strong>og</strong> sosial tilhørighet,<br />
at produsenter <strong>og</strong> markedsførere av jule<strong>mat</strong>produkter nettopp bruker<br />
nostalgi for å kommunisere særegne rituelle <strong>og</strong> emosjonelle betydninger til<br />
forbrukerne; ”god <strong>og</strong> gammeldags”, ”tradisjonell”, ”hjemmelaget” osv.<br />
6.3 Jule<strong>mat</strong> som symbol på sosial samhørighet<br />
Det er tydelig at julen assosieres med en tid for familiesamhold. På spørsmål<br />
om hva som er viktigst ved julen, svarer svært mange nettopp at sosial samhørighet<br />
er det viktigste ved julen (71 prosent). Selv om julen beskrives som en<br />
av de store norske <strong>mat</strong>helgene, er det likevel få som mener at <strong>mat</strong>en er det<br />
viktigste ved julen (5 prosent). Det bør i denne sammenheng nevnes at det<br />
<strong>og</strong>så er få som oppgir julebudskapet som det viktigste (11 prosent).<br />
Det er imidlertid mye som tyder på at julens <strong>måltider</strong> har en sentral rolle i det<br />
å praktisere familiesamhold. De fleste har spist julekveldsmiddagen sammen<br />
med egen familie (93 prosent). Det er kun 4 prosent som har spist middagen<br />
sammen med venner. Julekveldsmiddagen kan betegnes som et storfamiliemåltid.<br />
Det mest utbredte er mellom 5-10 måltidsdeltaker (62 prosent). Videre<br />
er det om lag 23 prosent som har vært færre enn 4 måltidsdeltakere, <strong>og</strong> 15<br />
prosent som har vært flere enn 10 måltidsdeltakere ved sist julekveldsmiddag.<br />
Statistisk sentralbyrås Tidsbruksundersøkelser (2004) viser at den tiden nordmenn<br />
bruker i julen hjemme eller hjemme hos andre har økt med nesten én<br />
time fra 1980 til 2000. Familie<strong>måltider</strong> har en svært sentral posisjon i julen,<br />
<strong>og</strong> dette synes <strong>og</strong>så å ha styrket seg de siste 20 årene. Fra 1980 har tiden til<br />
jule<strong>måltider</strong> økt med 18 minutter per dag. Når vi ser på de tre helligdagene<br />
julaften, 1. <strong>og</strong> 2. juledag, øker tiden vi bruker på <strong>måltider</strong> til 1 time <strong>og</strong> 43 minutter<br />
i gjennomsnitt per dag. Dette er en økning på nesten tre kvarter i for-
Change language