Julens mat og måltider - SIFO

Julematens rituelle betydninger og orienteringer: ”Julen er veldig sånn spesiell for
meg”
6.2 Julemat som symbol på tilhørighet
Våre julematvaner er ikke bare et resultat av sosiale, kulturelle og historiske
føringer, men også av de mange tankene, følelsene, drømmene, opplevelsene,
smakene og minnene som vekkes hos den enkelte. Dette kommer særlig tydelig
frem i kvalitative beskrivelser. På spørsmål om hun har sterke følelser
knyttet til hva som spises på julaften, svarer Oda følgende: ”Ja, kom igjen!
Hvis det ikke hadde vært ribbe på julaften, så hadde det vært veldig rart. Og
riskrem med mandelgave og hele pakka!” (Bugge 2005).
Julemat kan på mange måter betegnes som nostalgisk mat. Nostalgi kommer
av det greske ”nostos” (hjemreise) og ”algos” (smerte). I Bokmålsordboka
(Landrø & Wangensteen 1997) blir ordet definert som ”sterk hjemlengsel”
eller ”sentimental lengsel til en tidligere del av livet eller tidligere tider”.
Nostalgisk mat er altså å betrakte som ingredienser og matretter som kan
knyttes til bestemte tider og steder i individets egen historie. I de kvalitative
beskrivelsene blir valg av julemat nettopp begrunnet med ”det er noe jeg har
vokst opp med”. Maten blir på denne måten et middel til å gjenskape følelser
og minner fra en svunnet tid.
Denne type mat bidrar også til å opprettholde individets følelse av familiær
tilhørighet (familieidentitet). Det vil si at bestemte ingredienser og matretter
gir assosiasjoner til den type mat man har delt med signifikante andre i bestemte
situasjoner. Det å lage denne type mat senere i livet vil kunne fremkalle
gode minner og følelser om familiesamvær.
Nostalgisk mat bringer også gjerne assosiasjoner til det å få omsorg fra andre.
Maten som beskrives i denne type kontekster blir et symbol på den omsorgsfulle
mamma. Det vil si at et viktig aspekt ved tilberedning av julemat- og
måltider nettopp er å yte omsorg for de andre familiemedlemmene. Dette ønsker
gjerne de yngre kvinnene å videreføre i den familien de selv har etablert.
Blant kvinnene i intervjumaterialet var det også tydelig at tilberedning av julemat
ga assosiasjoner til ulike sosiale interaksjoner som hadde funnet sted
mellom mor og datter på kjøkkenet gjennom oppveksten. Tilberedning av bestemte
juleretter fungerte på denne måten som et imaginært sosialt bindeledd
mellom mor og datter. Flere beskrev at de i tilberedning av julens måltider
nettopp søkte råd hos sin egen mor. Et eksempel er Ingrid som fortalte at hun
gjerne hadde ”hengt på tråden til sin mor” i førjulstida. Hun beskrev videre
dette som et savn etter at moren døde.
65