Julens mat og måltider - SIFO

6 Julematens rituelle betydninger og
orienteringer: ”Julen er veldig sånn spesiell for
meg”
”Jeg er et veldig sånn julemenneske. I jula er jeg veldig sånn at da
skal det være ribbe og pølse, og det skal være de og de kakeslagene,
liksom. Det er fordi det er noe jeg er vokst opp med. Julen er veldig
sånn spesiell for meg” (Marianne, 35 år).
Uttrykket ”det lukter jul i huset” henspiller i stor grad på matlukter; pepperkaker,
clementiner, risengrynsgrøt eller ribbe. Slike matprodukter bidrar til å
skape et sosialt univers: Hva passer å spise når? Hvordan tilberedes juleretter?
Når og hvordan spiser man de ulike julerettene? Hvem spiser man sammen
med?
6.1 Julemat som symbol på materiell overflod
”Kosten på julebordet skulle være rikelig, av aller beste slag og i samsvar
med tradisjonen: Hev du ikkje noko godt til jol, so er det lite med
det gode heile året” (Hodne 1999: 74).
Et trekk ved det norske matvanemønsteret de siste tiårene er en økende opptatthet
av helseriktig kosthold. Et sentralt tema er de mange bivirkningene av
den overdådige vestlige dietten (Bugge 2005). Når man kommer til julen, synes
de reglene som gjelder for utforming av matvaner resten av året på mange
måter å bli snudd på hodet. Det er nærmest forventet at dette skal være en tid
preget av fråtsing og overspising. Det er svært få som oppgir at det er viktig at
julematen er sunn (4 prosent). For de fleste har dette liten eller ingen betydning
(72 prosent). I den sammenheng bør det nevnes at nærmere halvparten av
den norske befolkning mener helse er svært eller ganske viktig når det gjelder