Julens mat og måltider - SIFO
Julens mat og måltider - SIFO Julens mat og måltider - SIFO
56 Tabell 4-5-3 Hva spiste du forrige nyttårsaften? (nov. 2005) Nyttårsrett Prosent Kalkun 33 Pinnekjøtt 20 Annet 14 Vet ikke 13 Ribbe 7 Koldtbord 3 Elg-/reinsdyrstek 3 Lam-/svin-/oksestek 3 Biff 2 Lutefisk 1 Laks 1 Rype 0 100 (1 000) Når man ser nærmere på valg av nyttårsrett i ulike deler av landet, fremkommer det at det for vestlendingenes del nærmest følger regelen om at ”en god ting ikke kan gjentas for ofte”. Pinnekjøtt dominerer ikke bare på vestlendingenes juletallerken, men også nyttårstallerken (44 prosent). Når det gjelder landet for øvrig, er tallet mellom 11 og 14 prosent (p
5 Julemat og forskjellsproduksjon Som det kom frem av beskrivelsene av julekveldsmiddagen, synes det som om høytidsmat bidrar til å homogenisere de mange kjønnsmessige, aldersmessige og klassemessige distinksjonene som preger vårt matvanemønster resten av året. Når man ser nærmere på resultatene, finnes det imidlertid også noen forskjeller i bruken av julemat som det er verdt å kommentere. 5.1 Julemat og sosial klasse Når det gjelder valg av mat julekvelden er det altså lite som skiller høy og lav. Studier kan imidlertid tyde på at formen omkring høytidmåltidene varierer avhengig av sosial klasse. Dette kommer blant annet frem i en amerikansk studie av Thanksgiving (Wallendorf og Arnould 1991). Forskerne finner at folk i middelklassen synes å være mer formelle når det gjelder etikette, bordekking, antrekk og servering enn arbeiderklassen. Det er generelt større oppmerksomhet knyttet til porselen, sølv, duker, fargemønstre osv. Av det norske materialet fremkommer det at folk med høy utdanning er mer preget av individuelle preferanser i valg av julemat enn folk med lav utdanning. Det er færre i gruppen med lavest utdanning som oppgir at det er ”jeg” som er bestemmende (17 prosent) enn blant dem med høyest utdanning (25
- Page 7: Forord Hensikten med denne rapporte
- Page 10 and 11: 8 6.3 Julemat som symbol på sosial
- Page 12 and 13: 10 food contributes towards maintai
- Page 14 and 15: 12 regarded as the most important p
- Page 17 and 18: 1 Innledning ”Julen er vår mest
- Page 19 and 20: Innledning 17 Lage jul selv Det å
- Page 21 and 22: 2 Den tradisjonelle julematen: ”T
- Page 23 and 24: Den tradisjonelle julematen: ”Til
- Page 25 and 26: Den tradisjonelle julematen: ”Til
- Page 27 and 28: Den tradisjonelle julematen: ”Til
- Page 29 and 30: Den tradisjonelle julematen: ”Til
- Page 31: Den tradisjonelle julematen: ”Til
- Page 34 and 35: 32 Tabell 3-1-1 Hvem bestemmer hva
- Page 36 and 37: 34 verdier som nasjonal og familiæ
- Page 38 and 39: 36 Tabell 3-2-2 Salg av julekjøttm
- Page 40 and 41: 38 Julekveldsmiddagen består for d
- Page 42 and 43: 40 Som det kommer frem av dette kan
- Page 44 and 45: 42 Det er altså lite som tyder på
- Page 46 and 47: 44 juletiden. Hvor utbredt var det
- Page 48 and 49: 46 Døving (2002) drøfter i sin av
- Page 50 and 51: 48 En gjennomgang av medienes matsi
- Page 52 and 53: 50 Det å kjenne til den moteriktig
- Page 54 and 55: 52 Men ta det rolig, enden på denn
- Page 56 and 57: 54 Tabell 4-4-1 Hva spiser du vanli
- Page 60 and 61: 58 prosent) (ikke signifikant). Det
- Page 62 and 63: 60 5.2 Julemat og alder Julesurveye
- Page 65 and 66: 6 Julematens rituelle betydninger o
- Page 67 and 68: Julematens rituelle betydninger og
- Page 69 and 70: Julematens rituelle betydninger og
- Page 71 and 72: Julematens rituelle betydninger og
- Page 73 and 74: 7 Konklusjon I denne rapporten har
- Page 75 and 76: For det femte viser vi gjennom rapp
- Page 77: gølvet eller bært no ved, men far
- Page 80: 78 Statistisk sentralbyrå (2004):
5 Jule<strong>mat</strong> <strong>og</strong> forskjellsproduksjon<br />
Som det kom frem av beskrivelsene av julekveldsmiddagen, synes det som<br />
om høytids<strong>mat</strong> bidrar til å hom<strong>og</strong>enisere de mange kjønnsmessige, aldersmessige<br />
<strong>og</strong> klassemessige distinksjonene som preger vårt <strong>mat</strong>vanemønster resten<br />
av året. Når man ser nærmere på resultatene, finnes det imidlertid <strong>og</strong>så noen<br />
forskjeller i bruken av jule<strong>mat</strong> som det er verdt å kommentere.<br />
5.1 Jule<strong>mat</strong> <strong>og</strong> sosial klasse<br />
Når det gjelder valg av <strong>mat</strong> julekvelden er det altså lite som skiller høy <strong>og</strong> lav.<br />
Studier kan imidlertid tyde på at formen omkring høytidmåltidene varierer<br />
avhengig av sosial klasse. Dette kommer blant annet frem i en amerikansk<br />
studie av Thanksgiving (Wallendorf <strong>og</strong> Arnould 1991). Forskerne finner at<br />
folk i middelklassen synes å være mer formelle når det gjelder etikette, bordekking,<br />
antrekk <strong>og</strong> servering enn arbeiderklassen. Det er generelt større oppmerksomhet<br />
knyttet til porselen, sølv, duker, fargemønstre osv.<br />
Av det norske <strong>mat</strong>erialet fremkommer det at folk med høy utdanning er mer<br />
preget av individuelle preferanser i valg av jule<strong>mat</strong> enn folk med lav utdanning.<br />
Det er færre i gruppen med lavest utdanning som oppgir at det er ”jeg”<br />
som er bestemmende (17 prosent) enn blant dem med høyest utdanning (25
Change language