Julens mat og måltider - SIFO

More documents

Recommendations

Info

56 Tabell 4-5-3 Hva spiste du forrige nyttårsaften? (nov. 2005) Nyttårsrett Prosent Kalkun 33 Pinnekjøtt 20 Annet 14 Vet ikke 13 Ribbe 7 Koldtbord 3 Elg-/reinsdyrstek 3 Lam-/svin-/oksestek 3 Biff 2 Lutefisk 1 Laks 1 Rype 0 100 (1 000) Når man ser nærmere på valg av nyttårsrett i ulike deler av landet, fremkommer det at det for vestlendingenes del nærmest følger regelen om at ”en god ting ikke kan gjentas for ofte”. Pinnekjøtt dominerer ikke bare på vestlendingenes juletallerken, men også nyttårstallerken (44 prosent). Når det gjelder landet for øvrig, er tallet mellom 11 og 14 prosent (p
5 Julemat og forskjellsproduksjon Som det kom frem av beskrivelsene av julekveldsmiddagen, synes det som om høytidsmat bidrar til å homogenisere de mange kjønnsmessige, aldersmessige og klassemessige distinksjonene som preger vårt matvanemønster resten av året. Når man ser nærmere på resultatene, finnes det imidlertid også noen forskjeller i bruken av julemat som det er verdt å kommentere. 5.1 Julemat og sosial klasse Når det gjelder valg av mat julekvelden er det altså lite som skiller høy og lav. Studier kan imidlertid tyde på at formen omkring høytidmåltidene varierer avhengig av sosial klasse. Dette kommer blant annet frem i en amerikansk studie av Thanksgiving (Wallendorf og Arnould 1991). Forskerne finner at folk i middelklassen synes å være mer formelle når det gjelder etikette, bordekking, antrekk og servering enn arbeiderklassen. Det er generelt større oppmerksomhet knyttet til porselen, sølv, duker, fargemønstre osv. Av det norske materialet fremkommer det at folk med høy utdanning er mer preget av individuelle preferanser i valg av julemat enn folk med lav utdanning. Det er færre i gruppen med lavest utdanning som oppgir at det er ”jeg” som er bestemmende (17 prosent) enn blant dem med høyest utdanning (25
Page 1 and 2:
Fagrapport nr.1-2006 Annechen Bahr
Page 3:
Tittel Julens mat og måltider Titl
Page 7: Forord Hensikten med denne rapporte
Page 10 and 11: 8 6.3 Julemat som symbol på sosial
Page 12 and 13: 10 food contributes towards maintai
Page 14 and 15: 12 regarded as the most important p
Page 17 and 18: 1 Innledning ”Julen er vår mest
Page 19 and 20: Innledning 17 Lage jul selv Det å
Page 21 and 22: 2 Den tradisjonelle julematen: ”T
Page 23 and 24: Den tradisjonelle julematen: ”Til
Page 31: Den tradisjonelle julematen: ”Til
Page 34 and 35: 32 Tabell 3-1-1 Hvem bestemmer hva
Page 36 and 37: 34 verdier som nasjonal og familiæ
Page 38 and 39: 36 Tabell 3-2-2 Salg av julekjøttm
Page 40 and 41: 38 Julekveldsmiddagen består for d
Page 42 and 43: 40 Som det kommer frem av dette kan
Page 44 and 45: 42 Det er altså lite som tyder på
Page 46 and 47: 44 juletiden. Hvor utbredt var det
Page 48 and 49: 46 Døving (2002) drøfter i sin av
Page 50 and 51: 48 En gjennomgang av medienes matsi
Page 52 and 53: 50 Det å kjenne til den moteriktig
Page 54 and 55: 52 Men ta det rolig, enden på denn
Page 56 and 57: 54 Tabell 4-4-1 Hva spiser du vanli
Page 60 and 61: 58 prosent) (ikke signifikant). Det
Page 62 and 63: 60 5.2 Julemat og alder Julesurveye
Page 65 and 66: 6 Julematens rituelle betydninger o
Page 67 and 68: Julematens rituelle betydninger og
Page 73 and 74: 7 Konklusjon I denne rapporten har
Page 75 and 76: For det femte viser vi gjennom rapp
Page 77: gølvet eller bært no ved, men far
Page 80: 78 Statistisk sentralbyrå (2004):
show all

Julens mat og måltider - SIFO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?