Julens mat og måltider - SIFO

Julebord, førjul, romjul, nyttårsaften 47
I beskrivelsene av julens måltider i Den rutete kokeboken (Hovig 1982) fremkommer
det at øl er egnet å servere både til julekveldens middag og 1. juledagsfrokost.
Når det gjelder romjulens måltider og nyttårsmiddagen, blir det
foreslått både øl, vin (rød og hvit) og dessertvin (portvin). Gløgg – med og
uten vin – beskrives som en egnet velkomstdrikk til selskaper vinterstid. Denne
drikken inneholder i likhet med matrettene, typiske juleingredienser som,
kanel, kryddernellik, ingefær, rosiner og mandler.
Julemiddag med venner og kolleger i førjulstiden synes å være nokså utbredt.
Dette gjelder særlig i aldersgruppen 25-39 år. Det bør i denne sammenhengen
nevnes at Statistisk sentralbyrås (2000) Tidsbruksundersøkelser viser at tidsbruken
på restaurant før jul har økt de siste 20 årene.
På spørsmål om hvilke tradisjonelle juleretter man har spist i tiden før jul i
forbindelse med julebord på jobb eller privat, fremkommer det at foruten de
tradisjonelle julerettene er også julens koldtbord eller juletallerken nokså vanlig.
Kjøtt er mer brukt en fisk (tabell 4-2-1).
Tabell 4-2-1 Julebordsrett (privat eller jobb) (jan. 2004)
Førjulsrett Prosent
Juletallerken/koldtbord 23
Ribbe 23
Pinnekjøtt 20
Lutefisk 14
Torsk 11
Annet 9
100
(994)
Førjulsmiddager med venner er mindre tradisjonelle enn (stor-)familiens middager
i julehelgen. Sammenlignet med valg av julekvelds-, romjuls- og nyttårsmeny
er det langt flere som oppgir at de ”ikke vet” hva de vanligvis spiser
”i festlig lag før jul” (30 prosent). Pizza, biff og taco er eksempler på retter
som nevnes som matretter i denne type anledninger.
Av de kvalitative materialene fremkommer det at folk er betydelig mer åpne
for å eksperimentere med nye og uvante retter i førjulstiden enn i selve julehøytiden.
Det er typisk at kvinnene beskriver både førjulsdagene og romjulsdagene
som ”litt mindre høytidelige dager” eller ”det er lettere å velge noe
annet, liksom”.